Det høyres kanskje snålt ut, men kan eg klage på fadderbarnet me har fått tildelt frå Plan? Altså me trudde me skulle få jente (kryssa av på skjema), men me har fått tildelt gut.
Det har seg sånn at storesøster i familien var i ekstase da ho fekk vite at ho skulle bli storesøster. Me sa heile vegen at det like gjerne kunne bli gut som jente. Det prella berre av. Da ultralyd viste gut, var me kjappe med å fortelle dette til henne. Det prella berre av, for det kunne jo hende legen tok feil! Etterkvart som me byrja kjøpe inn litt klær og utstyr, snakka om Lillebror i magen, diskuterte navn etc, byrja det så smått å demre for storesøster at lillebror i magen faktisk var ein bror, ein gut. Da la ho sin lit på tanta si. Det måtte jo berre vere ei jente der! Skuffelsen var stor da nevøen såg dagens lys nokre veker før Lillebror vart fødd. Igjen byrja ho å fabulere om at det kunne jo hende at det var ei jente, at legen hadde sett feil eller at babyen hadde ombestemt seg (!).
Ho var stolt og glad da Lillebror endeleg kom. Ho aksepterte det greit, men det har faktisk til den dag i dag, kome små drypp om at ho egentleg kunne tenkt seg ei søster.
Ho er veldig jentete. Veldig rart, eg var alldeles ikkje sånn, men eg synes det er flott at ho er så utruleg trygg i sin kjønnsidentitet. Ho er svært stolt over å vere jente og identifiserer seg veldig i dette.
Me har lenge hatt planar om å verve oss som Plan-fadder. For å involvere Storesøster, lot me henne ta dei vala som Plan tillet: kjønn og verdensdel. Ho enda opp på Sør-Amerika og jente (bombe!)
No har ho vore veldig opptatt, og to veker etter at me meldte oss på, kom brevet i postkassen. Ho var fra seg av begeistring, og gleda seg sånn til å få vite meir om "lillesøster". Bildet av barnet var alldeles bedårande. Ein liten pjokk frå Colombia på to og eit halvt år. Men det var gut! Og ein gut på same alder som Lillebror og nevøen.
Vedlagt ligger det ein lapp om at pga. stor pågang av fadrar, kan dei ikkje innfri ønsker om kjønn. Dette hadde vore heilt greit om me berre hadde visst det på forhånd. Det var dumt av oss å gjere eit poeng ut av å fjernadoptere eit barn av bestemt kjønn, men når Plan legger opp til dette?
Storesøster var tydeleg skuffa over å "mista" lillesøstra si, men sa det var greit. Eg har litt vondt av henne og synes det er litt dårleg av Plan å ikkje vere litt i forkant på dette.
What to do?
Betalingen er uansett den same og ein hjelper lokalsamfunnet, ikkje eitt konkret barn. Men ein får bilder og informasjon om eitt bestemt barn som ein følger opp. Eg er litt frista til å dra ein bløff om at det faktisk er ei jente i håp om at denne jentefikseringa på eitt eller anna tidspunkt roar seg ned. Eller kan me be Plan om eit bytte?
Tilgi meg om dette blir ekstremt teit, men i tillegg til å lære om andre land, andre barn, andre levekår, nestekjærlighet osb, skulle dette vere ein bitteliten kompensasjon. At ho kunne fortelle at ho hadde ei lita søster også!
Etter at vi for 10 år siden var i Kina bestemte vi oss for å fjernadoptere en jente derfra. Ringte Plan og sa vi ville ha nettop det - en jente fra Kina. Da vi fikk velkomstbrevet med bilde av barnet var det en jente fra et helt annet sted enn Kina. Jeg ringte og forklarte, og vi fikk byttet. Jeg følte meg også sånn passe teit, men det gikk i orden. :)
Etter noen år gikk det nok mye bedre i det lokalsamfunnet, så da fikk vi plutselig utdelt et nytt fadderbarn - fra et annet land en Kina...
Du kan jo ringe Plan og spørre?
Syntes ikke dere skal "reklamere" på dette. Blir litt "rike pike" syndromet dette, noe jeg syntes blir å være fadder av feil årsaker. Syntes uansett det er merkelig å skulle kompensere for at søskenet er av feil kjønn. Slik er livets realiteter. Man får ikke velge kjønn på søsken, og har man ønske om å hjelpe et vanskelig stilt barn, så bør vel det være noe av "driven", og ikke om barnet er gutt eller jente??
Nei, det er meget mulig det er det som er grunnen.
Ja, eg er enig i at det er litt teit (og det vart enda teitare når eg formulerte det skriftleg), men eg synes det er så dumt at Plan har gitt oss muligheten til å velge! Hadde dei latt vere å gi oss den muligheten, hadde me jo berre førebudd henne på at det (som i andre svangerskap) kan bli ei jente eller ein gut.
Det er ingen vits i å klage uansett. Plutselig får man et nytt fadderbarn. Selv opplevde jeg dette med å være Plan fadder som litt absurd, som du sier går pengene til lokalsamfunnet og ikke til et spesielt barn, så da opplevdes det for meg som bare rart å få bilder i posten.
Åh, det er jo litt dumt. Grunnen til at me valgte Plan og ikkje SOS Barnebyer, var jo nettopp dette at det skulle vere på eit litt meir personleg nivå sånn kontaktmessig.
Litt rik-pike-syndromaktig tankegang synes jeg... tenk litt på hva dere signaliserer til henne. Og til lillebror.
At hun må akseptere dette fordi det var en liten gutt som trengte hjelpen mest og ikke en liten jente, tror jeg ikke vil gjøre henne noe vondt. Tvert imot. Hun hjelper han fordi han trenger det og ikke fordi hun skal ha et fadderbarn.
Den var litt urettferdig! Det høyres ut som om ho er ein bortskjemt drittunge. Ho er ei særdeles empatisk og omsorgsfull jente! Det var me og Plan som gav henne inntrykk av at ho kunne velge kjønn.
Aner ikke hvordan det er med SOS Barnebyer, men hos Plan får du bilder og oppdateringer om "ditt" barn. Du blir oppmuntret (men ingen tvang) til å sende brev og tegninger og en liten oppmerksomhet til jul eller ellers. Så personlig blir det jo. Og jeg regner med at når du har fått tildelt et fadderbarn tar det en god stund før det blir bytte. Vi hadde vår kinesiske fadderbarn i flere år før fikk nytt fadderbarn.
Jeg er litt enig med AC. En ting er at man får velge, men når man ikke får valget sitt, så syntes jeg det blir merkelig å klage. Man gjør dette tross alt for å hjelpe noen, man kjøper jo ikke en vare.. ser ikke helt at kjønnet skal ha noe å si?
Ja, hvis man skal ha med barna vil jeg tro at en slik personifisering er fint. (Personlig gir jeg helst penger til leger uten grenser og røde kors, altså organisasjoner hvor man ikke aner hvor pengene havner. Jeg føler ikke noe behov for å få en detaljert forklaring på hva pengene går til.)
Jeg synes det går an å ta en telefon og forklare problemstillingen jeg. Forklare hvor engasjert storesøster var i dette og at hun veldig stor grad så for seg en av samme kjønn som henne selv siden dere hadde forespeilet det. Det er jo bare å være høflig, man trenger ikke formulere det som en klage.
Enig med aC. Sorry, prøver å legge godviljen til men kjernen i saken er å hjelpe fattige barn så blir kjønn en grunn til å klage fordi man skal tilfredsstille forventingene til barnet sitt her hjemme? :(
Best jeg ikke skriver mer tror jeg.
Me skal sjølvsagt vinkle det positivt for henne. Me skal sjølvsagt engasjere og involvere henne nøyaktig på same måte. Me spurte om ho var lei seg pga. at det ikkje var jente og ho sa nei, men eg ser jo at det stikker litt! Eg er sikker på at når me får tid til å sette oss ned med dette i måro, så vil ho vere like oppslukt som om det skulle vere jente.
Det irriterer meg berre at me gav henne inntrykk av at det var eit valg, at ho fekk forventningar. Me skal sjølvsagt gi pengar og engasjere oss åkkesom!
Huff, angrar på at eg lagde tråd!
Greit å få tilbakemeldingar, men eg og storesøster blir jo nærmast framstilt som idiotiske, bortskjemte, tankelause tullingar.
Jeg uttalte meg ikke om henne i det hele tatt. Poenget mitt var at dette er en fin mulighet for denslags lærdom. For meg blir det pussig å lage et poeng av å skulle velge kjønn til å begynne med.
Vi er på vårt tredje Plan-fadderbarn nå, og det er ikke vi som har byttet. Vi har fått tildelt nytt hver gang "vår" familie har flyttet ut av Plan sine områder. Dermed tror jeg ikke det er noen vits i å klage. (I tillegg til at jeg synes det er småteit :sorry: , av grunner som flere har nevnt før meg. )
Jeg forstår at det er ubehagelig å ikke levere på et løfte. Og jeg er sikker på at Plan forstår det om du forklarer.
Det man bør huske på er at fadderbarn er en ganske dyr markedsføringsmetode (for det er det det er), og et slikt bytte vil skape merkostnader. Så jeg ville gitt organisasjonen en ekstra donasjon hvis jeg ba dem om et bytte.
At de ikke kan innfri ønsker om kjønn betyr tydeligvis at de fleste vil ha jente, da.
Jeg ville aldri klagd på dette. Husker forresten at vi hadde fadderbarn da jeg var ganske liten, og at jeg hadde sett for meg at det skulle være en søt liten jente med krøller. Så var det en stor gutt, omtrent på min egen alder. Jeg lærte at han trengte hjelp og var glad for å ha faddere, selv om han ikke var liten og søt.
Man støtter ikke barn når man er fadder. Man er en fast giver som til gjengjeld får ganske dyr informasjon og en flott pedagogisk mulighet til å lære barna om andre barn i verden.
Men dette er det jo Plan, som har forspeilet? Jeg må si at jeg kan skjønne hvorfor man ønsker seg et barn fra et bestemt land og et bestemt kjønn - og for meg hadde poenget vært at mine barn lettere skulle identifisere seg med barnet. For eksempel hadde det kanskje for meg vært et poeng med et barn som kunne skrive engelsk slik at vi kunne ha kommunisert med henne/ham.
Men for min egen del så bryr jeg meg ikke spesielt om en personifiserbar hjelp. Jeg vil tro at mye hjelp vil være bedre som en generell hjelp (og det synes jo Plan også, i og med at man i realiteten ikke har et fadderbarn, men betaler inn til skolen eller til å grave brønner.)
Det er bare snakk om regnskapsføring. Prosjektene kjører jo, på sine budsjetter. Så kanaliserer man penger man får inn, dit de trengs. Heldigvis. Som sagt, et (veldig effektivt og bra) markedsføringstiltak.
Nå kjenner ikke jeg Plan i detalj, men så vidt jeg vet så foregår det sånn de fleste steder. Noe annet ville jo vært helt uansvarlig - overlate hele samfunn/familier/enkeltbarn til enkeltgiveres nåde!
Landsbyene har jo langsiktige budsjetter og planer, og må ha forutsigbarhet i pengene de får inn.
Men som sagt, det er jo snakk om regnskapsføring. Man kan jo si at "disse pengene kom herfra og går hit", men i realiteten så er det vann inn og ut av samme bøtta.
Dette kjem til å gå strålande når me får sett oss inn i "saksmappa" saman.
Eg synes berre det er så dumt at me gav inntrykk av at det skulle vere ei jente. Når eg spør om me skal velge å hjelpe ein gut eller ei jente, og ho velger jente, så er det vel ikkje rart om ho forventar at det skal vere info og bilder av ei jente i konvolutten. Og med forventningar følger faren for skuffelse. Det er sjølvsagt også ein lærdom.
Hadde aldri klaget på et fadderbarn nei.
Og er enig i at det virker teit å gjøre.
et barn er et barn som trenger hjelp uansett, og at datteren din ikke fikk innfridd sitt ønske akkurat nå, så kanskje hun får det en annen gang.
Slik er livet og det viktigste må jo være at de lærer om at andre barn i verden ikke har det så bra.
Jeg ville aldri kalt et fadderbarn en søster eller bror heller jeg da.
Er det ikke et barn de støtter?
Og jeg synes ikke det er irrelevant at de lærer at mange barn i verden trenger hjelp uansett om det er gutt eller jente.
Nei, det går ikkje til eitt enkelt barn. Men me får muligheten til å bli kjent med eit barn og dei kan bli kjent med oss om me velger å sende brev. Og det har me planar om å gjere.
Selvsagt kan de det, men var ikke spørsmålet her om de skulle reklamere fordi de fikk en gutt istedenfor en jente?
Mulig jeg uttrykker meg krøkkete, men poenget mitt er at jeg synes det viktigste her er at de velger å støtte en organisasjon uavhengig om de får en gutt eller jente som fadderbarn.
Og de SKAL jo støtte organisasjonen uavhengig om det er en gutt eller jente. Hun sier jo ingenting om at støtten skal trekkes tilbake, ergo er poenget ditt null void.
Jeg synes godt dere kan gi tilbakemelding til Plan om at det er dumt at de har mulighet til å "velge kjønn" når man registrerer seg, dersom dette ikke kan gjennomføres. Men å "reklamere" i den betydning at dere ber om å få bytte, det synes jeg ikke helt passer seg. Siden du snakker om dette fadderbarnet som et slags "søsken", synes jeg det vil virke noe usmakelig (i forhold til storesøster) å bytte ham bort mot en jente. Ikke synes det nødvendig, heller - storesøster var skuffet, men sa det var greit, sa du jo, da synes jeg dere kan la det være med det, og eventuelt snakke om det som flere nevner her, om at ting blir ikke alltid som man vil, og at det er mange som trenger hjelp, og alt det der.
Me har ikkje levert fra oss noko informasjon, så eg vil ikkje tru dei har noko forhold til oss eller fadderskapet. Prosjekta i landsbyen deira går jo som vanleg uavhengig av vårt bidrag. Eg vil tru at det er først når me skriver brev at dei får vite om oss. Dvs. eg reknar med at dei veit om Plan og Plan si fadderordning og kva det betyr for lokalsamfunnet, men dei veit ikkje om oss som familie enda.
Tvilar på om me kjem til å bytte, men eg synes ein telefon til Plan er på plass. Dei bør fjerne muligheten for å velge både verdensdel og kjønn så lenge det ikkje er eit reelt val.
Ble litt forferdet med det samme jeg leste tråden og synes det var rart at man i det hele tatt kan ønske seg kjønn...
Poenget må jo være at man hjelper noen som trenger det , samme om det er jente eller gutt eller småbarn eller tenåringer og uansett fra hvor i verden?
Det står ikke noe om at man kan få noe annet enn man har ønsket seg nei... det er litt dumt, dere er vel ikke den eneste familien som har latt barna velge. Hvis jenta deres ikke hadde visst om tildelingen, ville jeg ikke sett noe galt i å ringe dem og spørre om det var mulig å bytte heller, men det er noe med signalene dere gir henne hvis dere bytter nå etter at hun vet hvem som er fadderbarnet. Jeg vil tro barn ser på støtte til fadderbarn mer konkret enn voksne gjør. Det blir nok bra uansett. ;)
Ah, eg har oversett den første linja i rullegardina!
Eg tykte det var verre å velge verdensdel enn valget mellom jente og gut. Korleis skulle eg vite kvar behovet var størst? Pengane går til alle barn i lokalsamfunnet uansett om det er ei jente eller gut me får brev frå.
Med den infoen eg sitter med i dag, ville eg nok latt Plan velge for oss,ja:nemlig:
Ville det vore verre eller betre om det var kontinentet som vart feil i forhold til valga som me fekk mulighet til å gjere? At me td. valgte Asia og fekk eit barn frå Afrika? "Vil ikkje ha barn frå Afrika, vil hjelpe dei søte eg såg på ferie i Thailand!" (for ordens skuld; me har fadderbarn frå Sør Amerika)
Dess meir eg tenker på det, dess rarare blir det at Plan i det heile gir oss mulighet til å velge det eine framfor det andre, både i forhold til kjønn og i forhold til verdensdel.
Min første tanke er at et bytte her blir for dumt, men på den annen side så har ikke Plan holdt hva de la opp til heller. Og med tanke på at den økonmiske støttet ikke går til dette ene barnet alene, men til samfunnet rundt, så kunne jo en telefon til Plan vært en ide...
Legge frem saken, både med at du faktisk krysset av på et valg av kjønn, samt din datters forventning og reaksjon på det hele.
Men, jeg ville også spurt om hvorvidt dere er presentert for gutten. Er han klar over dere, via bilder og visshet om at dere er hans faddere, så ville jeg stoppet og sagt at det hele er greit; vi bytter ikke.
Jeg antar at denne fadderordningen betyr mye for fadderbarna også, så det vil sikkert oppfattes sårt for han om det ble et bytte.
Ja, som sagt så tvilar eg på at me ber om eit bytte, men Plan skal få tilbakemelding. Men har barnet og familien og lokalsamfunnet for den del fått vite at nettopp me, familien Bergensis, skal støtte dei, så er det klart at me ikkje trekker oss! Sjølvsagt ikkje!
Men man trenger da ikke velge kjønn? Vi fikk fadderbarn for et år siden. Da var det tre alternativer. En for jente, en for gutt og en for plan bestemmer. Jeg krysset på Plan bestemmer, og vi fikk en kjempefin gutt fra Equador.
Vi krysset av for gutt fra Afrika og fikk jente fra Sør-Amerika, det spillte ingen rolle så vi har ikke klaget. Det ville jeg heller aldri ha gjort, men jeg stusset over valgmulighetene i skjemaet?
Jeg synes forresten det er dumt hvis de plutselig bytter fadderbarn for oss, vi har brevvekslet jevnlig siden tildelelsen, og jeg tror det hadde blitt veldig trist om den kontakten bare brytes tvert? Gjør de det altså?
Jeg må innrømme at jeg blir kvalm av hele ordningen. Jeg er fadder via Misjonsalliansen og det har aldri slått meg at jeg skulle velge noe som helst. Land kunne jeg velge, men jeg sendte bare inn en generell søknad og fikk tildelt land og barn.
Jeg ville så absolutt ikke byttet, jeg ville nok prøvd å få storesøster vekk fra jentefokuseringen på en annet måte. :sparke:
Om det er plan-fadder dere er, så stemmer ikke dette. Det er et alternativ for valg, og det er et for at de skal velge. Jeg sjekket nå. fadderskap.plan-norge.no/index.php?code=FSPN-GO-ADW
Jeg syntes det er innlysende at dette ikke er noe man kan forlange i en sånn setting iom at dette handler om å gi, i utgangspunktet, ikke om å få. Jeg ville tolket det som at man kunne ønske, men ikke kreve.
Hvis vi fikk velge kjønn ville jeg gjort som deg og valgt jente fordi storesøster gjerne ønsker seg det, men tilbakemeldingen til Plan Fadder ville ikke fått meg til å "klage" eller gi de en tilbakemelding, jeg regner med at de er opptatt med langt viktigere ting, så jeg ville forklart storesøster hvorfor man ikke kan velge kjønn akkurat nå. Jeg ville på ingen måte synes synd på storesøster av den grunn, heller alle guttene som nedprioriteres til fordel for alle jentene. Men uansett, jeg tror ikke jeg ville hatt storesøsters savn etter en lillesøster som utgangspunkt når jeg skulle involvere henne i noe så viktig og omfattende som det Plan-engasjement er.
Jeg synes mange i tråden er unødvendig krasse til det å i det hele tatt "forlange" noe som helst når man velger å bli fadder. Jeg kan skjønne at man ikke har noe til overs for hele fadderkonseptet, og synes det er unødvendig å late som om folk får et eget barn å forsørge, men som Polyanna sier, er dette veldig god markedsføring og dermed en metode som skaffer flere faste givere. Og jeg synes det å la folk få muligheten til å ønske seg verdensdel eller land høres ut som en forbedring av konseptet, markedsføringsmessig sett (fordi potensielle givere av ulike grunner kan føle tilknytning til bestemte land, og dette kan være med på å skaffe flere givere). Selv om det med kjønn virker mindre relevant å kunne velge, så skjønner jeg at mange bruker fadderordningen som en måte å involvere egne barn på, og som Bergensis' tilfelle viser, kan kjønn på fadderbarnet føles relevant for noen givere. Hvis ikke Plan kan love at man får det kjønnet man har krysset av for, burde de ikke tilby det valget (noe som selvsagt ville vært helt greit).
Mye av poenget med dette konseptet er at det er en pedagogisk mulighet for oss som foreldre. For organisasjonen (og dermed barna) hadde det vært mye billigere og mer effektivt om vi bare opprettet en "fast giver"-avtale. Men den gir jo mye, mye lavere lojalitet - man kutter ikke et fadderbarn bare pga. finanskrisen, liksom.
Så siden det "pedagogiske" er et vesentlig poeng her så syns jeg det er fint at de har mulighet til å velge for eksempel verdensdel. Kanskje et sted man har vært mye, har planer om å reise til, eller der man har slektinger. Det gjør det lettere å konkretisere for barna i familien. Og det er jo hele poenget, slik jeg ser det.
Men Vimsen, hva da om du skulle falle fra eller gå bankerott - skulle dette barnet virkelig blitt sendt på gata eller mistet skoleplassen sin? En seriøs organisasjon kan selvsagt ikke leve fra hånd til munn på den måten!
Å bygge en barneby (nå tenker jeg SOS barnebyer) er et veldig langsiktig prosjekt: Bare byggeplanleggingen kan ta et par år, men driver kontinuerlig rekruttering og skolering av "mødrene", det planlegges og bygges skoler, landsbyen skal integreres i lokalsamfunnet, man lager tiltak som gagner både lokalsamfunnet og barnebyen, man har opplegg for barna som etter hvert flytter ut. Og planleggingen etter at byen er bygget er også langsiktig: Skole, mødrerekruttering, kan vi utvide med flere hus? Planlegging av vedlikehold, når blir det behov for yrkesrettet opplæring for barna vi har her? Hva vil det koste?
Og planlegging av nye byer: Hvor er det behov? Hva vil det koste? Hvilke inntekter har vi i år, om 5 år, om 10 år?
Fadderbarnorganisasjonene er veldig heldige som har langsiktige givere - det gjør at man kan planlegge og gjennomføre virkelig langsiktige prosjekter.
Dette må drives med ordentlig budsjettplanlegging og ikke etter innfall fra villige givere. Så ser man også på fadderordningen som en fin og pedagogisk knytning mellom landsbyer og den rike verden.
Jo, det er jo ingen luring, dette. Men kommunikasjonen er jo veldig sentrert rundt fadderbarnet eller prosjektene.
Selv om ordningen koster litt å administrere så er det en veldig effektiv måte å samle inn penger på, forresten, fordi den gir så stabile givere. Så slipper man å bruke masse penger på ny-innsamling hele tiden. :)
Eg føler eg gjentar meg sjølv ein heil del her, men me betalar med glede enten det er gut eller jente, frå Afrika eller Asia eller Sør Amerika. Men eg føler litt på at Storesøster kjem å trenge litt meir ekstra push for å engasjere seg til å skrive brev og sånt. Eg trur at hadde det vore jente, ville det vore lettare for ho å identifisere seg og engasjere seg i denne saken. Og muligheten for dette engasjementet var litt av årsaken til at me valgte Plan framfor andre alternativ.
Det er altså brev og kontakt-delen for henne som er litt dum, ikkje pengane me betaler, for dei føler eg går til ei god sak uansett, brev eller ikkje brev.
At pengane går til eit heilt lokalsamfunn og ikkje til eit enkeltindivid synes eg er veldig fornuftig. Plan peikar ma. på at om pengane gjekk direkte til eit enkeltindivid, kunne det lett skape splittelse og misunnelse i lokalsamfunnet.
Eg skjønnar i ettertid at mange trur at det å fjeradoptere via Plan betyr pengar direkte til eit barn, i dette tilfellet ein nydeleg gut frå Colombia. Når eg så flåsete formulerte meg med eit ord om "reklamere" så tenker eg ikkje på det som noko personleg mot denne gutten. Han veit neppe at me eksisterer før me tar kontakt via brev.
Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig nå, Bergensis, men gjør du noe med holdningene til storesøster når det gjelder dette? Klarer du å få frem budskapet som er viktigst - nettopp et annet menneskes mangel på alt, helt uavhengig av kjønn?
Eg har ikkje formidla noko som helst til henne. Me opna konvolutten i hurten og sturten like før leggetid i går, for ho var så spent. Avtalen er at me skal sjå nærmare på det i dag. Det ho kommenterte var at han var veldig søt. Eg forklarte at akurat no var det ein gut, nett denne guten som trengte vår hjelp. Så eg har ingen dårleg samvittighet for signaleffekt ang. dette. At eg luftar dette på forum her betyr heller ikkje at eg kjem til å gjere noko med det. Eg synes det er dumt at Plan gir feilinformasjon på dette, at dei gir inntrykk av at me har eit val.
Jeg er enig med deg Bergensis. Det er dumt at de gir en et valg når det ikke er et valg alltid. I så fall burde de gjøre oppmerksom på at det ikke alltid blir innfridd. Og jeg skjønner at du føler det dumt på din datters vegne slik ting har vært for henne, og at du startet denne tråden for å lufte tankene dine. Men jeg tror ikke jeg hadde byttet. Det ville blitt et helt feil signal/lærdomt for datteren din. :klem:
Jeg har ingen problem med å forstå at du gjerne skulle ha byttet fadderbarn. Man velger jo en slik fadderordning "på gøy", hvis ikke kan man like gjerne sette opp en kjedelig autogiro til en organisasjon, ferdig me det. Og med forhistorien, at din datter selv fikk velge, og at dette skulle bli lissomsøsteren - hvorfor ikke ... Man velger da veldedige prosjekt utfra egen interesse og for egen selvtilfredshet skyld.
Jeg ser imidlertid problemet med å bytte nå etter at datteren din er involvert og har sett bildet. Siden hun tilsynelatende ikke bryr seg så veldig så er det vel ingen vits å gjøre noe med det. Hun vil sikkert lure på hva som vil skje med den lille gutten hvis dere velger et annet fadderbarn ...
Hva med å få ett fadderbarn til - og ta kontakt med Plan via e-post eller telefon i forkant av tildelingen og forklare og begrunne at dere ønsker en jente denne gangen?
Som sagt, så kjem me nok ikkje til å bytte. I dag hadde ho besøk av ei ny klasseveninne og ho var veldig ivrig etter å vise fram og fortelje om fadderbarnet vårt. Det ser ut til at eg nok ein gong har eg tatt bekymringen på forhånd:sparke:
I informasjonsmateriellet så fulgte det med eit vervekort. Der er det mulighet for å velge verdensdel, men muligheten for å velge kjønn er borte. Det sto også at innan eit par månader vil familien få informasjon om at dei har fått ein fadderfamilie.
Sjølvsagt har me formidla grunntanken bak dette med å ha eit fadderbarn. Me har saman lest på Plan sine heimesider. Me har sett på kart. Me har snakka litt om problemstillingane som barn møter i dei ulike verdensdelane og kva me kan gjere for at dei kan få ein litt betre kvardag. Men tematikken i denne diskusjonen har eg sjølvsagt ikkje drøfta med henne.
Det informasjonsmateriellet me fekk frå Plan var forresten veldig ok.
Jeg tror jeg hadde forklart at grunnen til at det ble gutt var at alle ønsket seg jenter, og så kjørt på med hvor trist det var og hvor fint det var at vi fikk hjelpe ham så slapp han å være lei seg fordi alle jentene ble valgt og ikke ham. Det ville nok ha vekket omsorgen i mine i hvert fall, de er ganske lette å manipulere på den måten:rolleyes:
Vi har også Plan-fadderbarn, en jente. Jeg husker at jeg ble litt skuffet over at hun var så mye eldre enn jentene, hadde vært greit med en på deres eller lillesøsterens alder slik at de kunne ha noe felles, men jenta er søt hun :)
