Jeg har de siste årene tatt videreutdanning, er snart i ferd med å få meg en bachelorgrad i digitale medier. Jeg har bare en eksamen igjen (som jeg strøk i :cool: ) som jeg må ta opp om igjen til høsten.
I høst tok jeg meg en jobb som kontaktlærer. Jeg tok den fordi skolen jeg skulle jobbe på var i nærheten, og så har jeg dvelt litt ved tanken på hvordan det var å være lærer, kanskje et fremtidig yrkesvalg? Det er ikke vanskelig å få jobb som lærer her hvor jeg bor i alle fall, lærermangel som det er. Men jeg var jo i tvil om dette var noe for meg. Men så kom jeg til intervju, fikk snakke med to avdelingsledere på den skolen som hadde veldig tro på at jeg var kvalifisert nok til å klare det. Dere kan si at de overtalte meg.
Som jeg har skrevet i en annen tråd, så ble dette en veldig tøff jobb for meg. For tøff for å si det mildt. Jeg orker ikke å gå inn i detaljene nå. Så det endte opp med sykemelding og oppsigelse for meg.
Men nå kommer jeg til saken. Jeg er nå arbeidssøker igjen. Jeg tror jeg gjør det greit på intervjuer, men noe plager meg. Jeg har en ganske "brokete" bakgrunn. Jeg har markedsføringsutdannelse, to år med IT på høgskole, og en ufullstendig bachelor i digitale medier som sagt. Av yrkesbakgrunn har jeg gjort mye. Jeg har jobbet på hagesenter, innen planteservice, som medisinsk sekretær, som patentsekretær, som brukerstøtte og kursholder for studenter, mange vikaroppdrag via Manpower. Og nå altså som lærer...
Flere av arbeidsgiverne har spurt hvorfor jeg har gjort alt dette, og jeg aner at de ser etter en som er mer målbevisst og stabil? Det lengste arbeidsforholdet jeg har hatt har vært på 6 år, som sekretær.
Nå er jeg altså arbeidssøker igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Jeg skriver endel søknader, og har vært på flere intervjuer. Men jeg liker ikke å være arbeidssøker og ikke ha noen jobb, for å si det sånn. Men hvis jeg skulle ta en vilkårlig jobb igjen nå, er jeg redd for at det vil virke dumt igjen. Denne gangen har jeg virkelig lyst til å jobbe med det jeg er utdannet til, og få gjennomført eksamenen jeg mangler neste høst.
Noen som har noen synspunkter på dette her? Er takknemlig for innspill :nikker:
Er det ikke bare å være ærlig på at du har prøvd litt forskjellig før du nå endelig har funnet det du har lyst til å drive med da? At du virkelig ønsker en jobb innen dette området, og at planen er å ta opp igjen eksamen til høsten.
Hadde det bare vært så enkelt. Men nei... Jeg var på et skikkelig "revolverintervju" her om dagen som varte i 2 timer. De tok for seg CV'en min skikkelig, og lurte på hvorfor jeg tok det og det valget akkurat der og da. Jeg svarte jo, at det var det valget jeg ønsket å ta akkurat da. Og så kom neste spørsmål, hvorfor jeg plutselig valgte å gjøre noe annet senere. De spurte om jeg nå var sikker på at jeg hadde gjort et riktig yrkesvalg? Jeg svarte at jeg nok hadde brukt litt tid på å finne ut hva jeg ville her i verden, men at denne gangen følte jeg at dette var riktig for meg. Men jeg var helt svett jeg! Følte at jeg måtte forsvare alle valgene mine. Fikk ingen god følelse etter det intervjuet, og tviler på at jeg kommer til å få noe tilbud derfra.
Jeg tror du kan gjøre lurt i å gå igjennom CV-en din på egenhånd og finne opp en argumentasjon for hvorfor du har gjort som du har gjort. Få pusset på begrunnelsene og forsøk å få det så logisk som mulig. Fjern ord som føler og sett inn ord som mener, vil, kan etc. Vær helt tydelig på at dette er det riktige for deg fordi sånn og sånn og sånn. Sett konkrete ord på det. Er du sterk og tydelig i din sak er det lettere for en potensiell arbeidsgiver å tro på deg.
Det er mange som har en slik CV bak seg - og det er absolutt ikke nødvendigvis noe minus når det kommer til stykket. Men det kan se litt rotete ut på papiret. Adrienne gir deg meget gode råd.
Ellers kan det også fungere bra å si på intervju at du tidligere har likt tanken på å prøve ut forskjellige ting, noe de kan se av CV'en din, men at du nå ser etter noe mer fast og stabilt innen ditt eget nyervervede fagfelt. Kan kanskje være lurt å komme dem i forkjøpet også - hvis det passer seg sånn.
Det viktige med søknader og intervjuer, er å vinkle alt over til å bli positivt.
Om arbeidsgiver ser på bakgrunnen din som ett negativt element, vis han hvor positivt det er.
Du har bredde. DU har erfaring. Du har lært deg å jobbe i mange ulike situasjoner, og under flere ulike forhold, og mestrer forandringer, og ustabilitet. Via vikartjeneste har du lært deg å komme raskt inn i nye og varierende oppgaver.
Du vet hva du vil, og er ikke redd for nye utfordringer, eller satse på en ny vei. Samtidig er du ikke redd for å snu, om du ser at den veien ike er den rette.
Finn mange gode argumenter for hvert eneste valg du har tatt, og arbeidsgiveren din ser at du mener det, og liker deg!
Det er veldig bra! :riktig: Karrieresenteret hjelper deg også å sette opp cv-en på nytt, hvis du vil det. De er kjempeflinke og har mange gode råd til hvprdan man kan dra frem det positive i hver erfaring og utdanning. :ja:
Jeg har CV'en som Karriéresenteret har hjulpet meg med. Det er intervjuet som er problemet nå. Jeg kom til det siste intervjuet via Manpower. Og Manpower sin CV på meg tok for seg ALLE små fillevikariater jeg har hatt via dem. Ikke bra :niks: Jeg har prøvd å si det til Manpower, at det ser litt rart ut på CV'en min når de setter opp 14-dagers vikariater og sånt. Men han jeg snakket med ville ikke gjøre noe med det. Så jeg prøvde å si det på intervjuet, at det var en periode mellom to jobber at jeg tok noen småvikariater, men HR-sjefen stusset veldig over det altså :nemlig:
Generelt sett syns jeg det er viktig å unngå "hull" i CV-en. Dernest må jeg si at 14-dagers vikariater blir litt rart å spesifisere, med mindre de er relevante for jobben du søker. Hvis du har jobbet som Manpower-vikar, syns jeg det er bedre å skrive akkurat det - og dermed få et lengre tidsrom (fordi du du samler alle jobber du har fått via Manpower i en bolk).
Når det gjelder intervju er jeg av følgende enkle oppfatning: intervjuet skal avklare om jobben og arbeidsgiver passer for deg - og om du passer for jobben og arbeidsgiver. Kommer du til et intervju hvor du føler at de vektlegger ting som for deg er uvesentlig - så er det bare å konstatere at dette var ikke noe for meg.
Intervjuet forteller ofte en god del om "kulturen" på arbeidsplassen. Noen steder er det mye småprat. Hvem er du, hva gjør du på fritiden. Andre steder er det mye karriereprat. Hvor er du om fem år, hva er dine mål, hvorfor har du gjort slik og sånn. Andre steder igjen er fokuset på prestasjoner. Hva har du oppnådd, hvorfor oppnådde du ikke mer. Og atter andre igjen har fokus på konkret kompetanse. Kan du bruke dette programmet, kjenner du dette systemet.
Og så videre, og selvsagt i alle kombinasjoner. Jeg var på et "revolverintervju" en gang, hvor fokuset på karriere og prestasjoner var svært stort. Dette gjenspeilet åpenbart en kultur i bedriften på at her er det "vinn eller forsvinn", og nest best er en taper. Det er en kultur jeg ikke liker, enkelt og greit, så da jeg gradvis skjønte det gjennom intervjuet, så skjønte jeg også at dette ikke var en interessant jobb for meg. Og jeg tror også arbeidsgiver skjønte at prestasjoner, karriere og "vinnerkultur" var uinteressant for meg. Så vi avsluttet intervjuet høflig og med håndtrykk, og dagen etter ble jeg oppringt av en av de som intervjuet meg, som nærmest spurte om jeg egentlig var interessert i jobb. Jeg var ærlig og sa at jeg tror ikke dette vil fungere for noen av partene - og det var han enig i.
Bruk intervjuet for alt det er verdt, ikke bare for å selge deg selv, men for å vurdere om du ønsker å selge deg til DEN arbeidsgiveren.
I disse finanskrisetider lurer jeg på om jeg kan velge bort en arbeidsgiver... Jeg synes det er vanskelig å si "nei" hvis jeg skulle få et jobbtilbud, selv om jeg selv kanskje har en dårlig magefølelse... Det er jo bare det, at magefølelsen som oftest stemmer. Hva tenker dere om dette?
Hvis utgangspunktet når man begynner i ny jobb er en dårlig magefølelse, er det veldig store sjanser for at du kommer til å mistrives og dermed få masse kvaler og bekymringer. Hvis du har anledning til å ha litt is i magen, vil jeg absolutt si at du bør vente på en jobb som gir deg godfølelsen.
Dårlig magefølelse må imidlertid ikke forveksles med prestasjonsangst. :)
Kommer jo litt an på hvilken bransje du jobber i, noen bransjer er jo veldig rammet av nedgang og arbeidsledighet nå. Men jevnt over vil det alltid være bruk for arbeidsvillige og dyktige folk - og ja, du har "lov" til å stå over en potensiell arbeidsgiver! Du skal trives i jobben, ikke bare heve lønn. Så ikke vær redd for å være kritisk, jeg tror til og med mange arbeidsgivere vil verdsette det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
