Jeg har gjenoppdaget biblioteket og har begynt på en kronolgisk gjennomlesning av Paul Auster og Siri Hustvedt. Paul Auster har jeg lest litt hist og pist før, og vært veldig begeistret for. Nå har jeg altså begynt på begynnelsen og siden jeg har lest New York Trilogy tidligere (og var ikke så veldig begeistret), så har turen kommet til In the Country of Last Things. Og den er så fæl! Ikke som dårlig, men som deprimerende. Jeg har ikke kommet å veldig langt ennå, men vet ikke om jeg orker å lese resten hvis den er like deprimerende gjennom hele.
Jeg leste "Austen" jeg og ble veldig ivrig en liten stund før jeg skjønte at det er lite sannsynlig at hun kommer til å utgi bøker jeg ikke har lest.
Jeg har heller ikke lest den Austerboken, men etter min erfaring og personlige mening så får man fort følelsen om den er verdt å lese. Sjelden jeg har endret mening utover i boken. Men det er meg, jeg fikk en overdose for noen år siden og har ikke kommet meg helt ennå.
Er du tilbake altså? På ordentlig? Jippi!! Du har vært savnet!
Men ikke for det, jeg skjønner det jeg altså, det kan ta overhånd, og jeg driver og vurderer noen måneders pause jeg også, men jeg har ikke fått driven til å gjøre det ennå.
Joda, jeg er tilbake. Men i hvor stor dose vet jeg ikke ennå.
Men tilbake til Auster - det er ikke slik at jeg tror boka er dårlig, for det har jeg ikke fått inntrykk av. Jeg syns den er godt skrevet, så godt skrevet at jeg blir grepet av et lite anslag panikk når jeg leser den faktisk. Og jeg vet ikke om jeg holder ut den følelsen gjennom hele boka. Eller, det gjør jeg sikkert, siden jeg har bestemt meg for å lese forfatterskapet hans kronologisk, parallellt med Siri Ustvedt sitt, men jeg vil være forberedt.
Jeg har ikke lest boken. Jeg har derimot lest et par av Siri Hustvedt, uten å la meg imponere. Skikkelig konstruktiv tilbakemelding fra meg i dag. :knegg:
Ja, dette var mange konstruktive tilbakemeldinger! :knegg: Men veldig hyggelig, takktakk! :klemme:
Jeg har bare lest den første hennes foreløpig, og den var grei, men ikke noe man husker i lang tid. Men det er ganske interessant å lese forfatterskapet til to som er gift, de blir jo påvirket av hverandre.
Du trodde du bare skulle kunne komme inn her og stille et alminnelig saklig spørsmål som om du aldri hadde vært borte? :humre: Du kunne nok like gjerne laget en "Juhu, jeg er tilbake!"-tråd, og fått alle hilsnene samlet på ett sted. :D
Det er 6-7 år siden jeg leste boka, så jeg må innrømme at jeg ikke husker all verden, annet enn at den var dyster, men velskrevet og fascinerende. Terningkast 4 har den fått i min liste.
Jeg har ikke lest den, men jeg tror ikke jeg hadde orket en systematisk gjennomlesning av Auster. Jeg leste tre på rappen i forfjor, og da ble jeg bare sur over at han gjentok plottene sine så mye. Og så kan jeg jo si at jeg flere ganger har lagt til side bøker fordi jeg ikke har orket stemningen i dem.
Vi får se hvor langt jeg kommer i den systematiske gjennomgangen, jeg vil nok tro jeg går lei etterhvert. Jeg begynte egentlig på Siri Hustvedt, jeg hadde ikke lest noe av henne tidliere, og fant ut at det var kult å starte med første boka, slik at jeg kan se utviklingen i forfatterskapet. Så tenkte jeg at det ville være kult å lese Auster parallelt for å se hvor mye de henter fra hverandre. Men jeg tror ikke jeg kommer til å bare lese Auster og Hustvedt til jeg er igjennom, jeg skal også lese en annen New York-bok, nemlig Manhattan av Torgrim Eggen. :knegg:
Øh, nå kom jeg på at jeg tror jeg har spurt om du kjenner ham før? Gammel traver, fornavn som rimer på fugleinfluensa, etternavn kan være øl, og mellom etternavn og andre småfjell.
Hahahaha, jeg husker fugleinfluensa-hintet, og husker at jeg slett ikke skjønte hva det kunne være. Og jeg tror vi kom frem til at jeg ikke kjente vedkommende?
Lurer på det, ja. :knegg: Du burde ha kjent ham, da. En av yndlingsfolka mine, og du har garantert sett ham her og der. Uansett, han har boka nå, du skal få den når han er ferdig. :jupp:
Auster er fantastisk.
Jeg leste ferdig hans "Leviathan" like før jul, og den hadde jeg begynt på allerede i høst.
Den virket nemlig så mørk og tragisk til å begynne med at jeg hadde problemer med å komme i gang, men den var såpass krydret med Austers herlige humor og vidunderlige formuleringer at jeg valgte å holde ut.
Det angrer jeg ikke på!
Den boken du lurer på har jeg ikke lest, men jeg vil våge påstanden om at Auster er verd det - uansett. :hjerter:
Jeg er innom igjen bare for å kose-se på avataren. :hjerter: Håper virkelig du blir litt her sammen med oss litt fremover. Ikke nødvendigvis like mye som før, men vi skal nøye oss og glede oss over å se litt til deg inimellom. :raus:
To av mine yndligsbøker er skrevet av Auster - Moon Palace og The Brooklyn Follies. Jeg kjenner igjen skrivestilen i denne, men den har en så foruroligende, underliggende oppgitthet og desperasjon i ett at jeg nesten får litt hjertebank av å lese den. Det er en ganske dyster fremtidsversjon og jeg ser selvfølgelig for meg hvordan det hadde vært å leve slik med en sønn på fire år. Når jeg i tillegg leser den nå som grusomhetene i Gaza foregår så blir det ekstra kjipt. :sukk:
