Carrera sa for 17år siden:

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, AP, ønsker alternative skoler for problemelever...

www.tv2nyhetene.no/ntb_innenriks ... 512265.ece

Er dette noen god løsning, eller vil slike skoler bli en oppsamlingsplass med elever som sliter og dermed blir betraktet som problemelever, slik at de flinke blir "spart"?

Det må jo være bedre å tilrettelegge og hjelpe de aktuelle elevene i den ordinære skolen vel...?

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tror ærlig talt at mange "problem"elever har det bedre på en skole der de får hverdagen tilrettelagt for seg selv. Mange blomstrer når de kommer på slike skoler.

Nenne sa for 17år siden:

I storesøsters klasse var det store problemer det første året og litt ut på høsten i andre klasse. Problemet fikk heldigvis en diagnose og med diagnosen fulgte en fulltids vernepleierstilling. Nå får gutten med diagnosen den hjelpen han skal ha og resten av klassen får en lærer som kan fordele tiden sin på dem alle, ikke bruk så og si all tiden på den ene gutten.

Så lenge det er nok ressurser i skolen til å sette inn når det er unger med spesielle behov av en eller annen grunn, ser jeg ingen grunn til å ha egne skoler, men får man ikke disse ekstraressursene bør jammen meg 22 ungers skolehverdag og muligheter for å lære noe telle mer enn den ene ungens rettigheter.

Katta sa for 17år siden:

Jeg tror det kan være bra for noen. Ikke for alle. Man bør vel også være litt forsiktig med å stemple noen som problemelever da det er så negativt ladet. Men at det for enkelte kan være av det gode med egne klasser/skoler er jeg overbevist om.

gajamor sa for 17år siden:

Enig.

Mams sa for 17år siden:

Jeg tror det vil bli fort til at mange barn kan få stemplet problembarn for at skolen skal slippe å ta et ansvar. Lite penger.. ungen er et problembarn få h*n på en annen skole.
I tillegg tror jeg de fleste barn har godt av å være i klasse med en som ikke er A4.
Det gir de en lærdom som jeg synes er utrolig viktig.
(mellomste gutten min blant annet hadde det de 3 første årene)

Men det er også viktig at det ikke går på bekostning av de andre barna i klassen.

ming sa for 17år siden:

Jeg tror at endel barn med enkelte diagnoser kunne profittert på å få sin undervisning i mindre grupper enn det enhetsskolen kan tilby i dag. Du skal ha et ganske stort handikap før det utløser nok ressurser til å gi undervisning i smågrupper på vanlige skoler. Enkelte elever med diagnoser innenfor autismespekteret eller med omfattende ad/hd-problematikk f.eks. opplever så ofte å komme til kort sosialt i en vanlig klasse, at det kanskje ville vært en lettelse å slippe å forholde seg til "de normales" krav, forventninger og sosiale spill. Kanskje kunne det da vært mer rom for faglig fokus?

Jeg syns tanken bak enhetsskolen er veldig fin og edel, men i virkeligheten fungerer det vel ikke helt optimalt. I min drømmeverden burde alle fått gått på sin nærskole, men da måtte skolen hatt ressurser som gjorde at man kunne lage tilfredsstillende opplegg rundt alle de ungene som ikke passer inn i A4-skolen.

Jessica sa for 17år siden:

Maa si meg enig med Ming. Dersom skolen hadde fungert slik den skulle og burde hadde jeg vaert for full integrering. I praksis ser jeg, dessverre, at de elevene som staar uten tilbud naar det er innskrenkinger, sykdom osv. er de svakeste elevene. Samtidig er det faa laerere som har kunnskap om diagnoser, syndromer osv.

Jeg har en venninne som er vernepleier. Hun jobber paa en spesialskole. Der er elevene delt inn i forhold til hva de kan klare. De tilrettelegger og der jobber flere yrkesgrupper. Det er bra voksentetthet og barna moeter likesinnede. Jeg ser ogsaa at i skolen blir enkelte foreldre daglig konfrontert med sin sorg eller tapet de opplever ved aa ha et barn som ikke er normalt. Naa snakker jeg om barn med psykiske funksjonshemninger. Disse barna kommer veldig til kort og jeg tror at disse barna ville hatt en langt bedre livskvalitet i en spesialskole enn i den vanlige skolen.

ps. tastaturet fungerer ikke som det skal derfor aa, ae osv.

Carrera sa for 17år siden:

Jeg er veldig delt her, egentlig...

Tilrettelegging er et must ja, men hadde det ikke vært bedre å gjort denne tilretteleggingen i et miljø hvor ikke alle er problemstemplet?

Ungene mine går på en veldig ressurssterk skole. En del av skolen er spesialskole for elever med spesielle behov, og vi har mange elever med spesielle behov integrert i de ordinære klassene.

Skolen vektlegger denne integreringen sterkt, og de elevene som har noe å hente i den ordinære skolen, blir plassert der, fordi at det gir dem større mulighet for videreutvikling, fremfor å bare være med "likesinnende".

Dette er en teori og holdning jeg virkelig støtter, for jeg tror det kan være veldig destruktivt å bare være med likesinnende, om man da har evnen til å ta til seg læring.

Og dette er noe jeg også tror er viktig når det gjelder "problemelever"...

Altså; å plassere "problemelever" utelukkende sammen med andre "problemelever" kan virke destruktivt.

I fjor, da guttungen her gikk i førsteklasse, så hadde de et uromoment i gruppa hans. En gutt som var temmelig hyper, og som stadig vekk lagde uro i gruppa, og som daglig angrep de andre elevene. Jeg hadde en periode store problemer med gutten min, da han var redd denne gutten og det han gjorde.

Skolen grep fatt i dette, sammen med foreldrene, og etter at nesten hele skoleåret var omme, så var det vist en diagnose klar på gutten. Jeg vet ikke hva det var, men jeg hørte rykter om ADHD, og gutten min fortalte om medisiner, pluss at det var satt inn ekstraressurs i gruppa, så situasjonen roet seg.

Helt ro ble det ikke, og da skolen startet i høst, så var gutten min spent på hvordan dette kom til å bli.

Og første skoledag kom han hjem og fortalte at denne gutten var flyttet til en annen gruppe...

jeg stusset først på dette, men har i ettertid fått høre at det var to grunner til dette. En var det at vår gruppe allerede var sterkt belastet av elever med behov, og antall voksne i gruppa var høyt. Derfor ble dette nye tilfellet i overkant av hva som var ok i gruppa. Og grunn to var det at det var enkelte elever som de mente hadde dårlig inflytelse på gutten, og at et miljøskifte kunne være godt for han. Foreldrene var selvfølgelig involverte i denne avgjørelsen.

Nå i dag så ser vi en gutt som virker mye mer tilfreds på skolen, og gutten min forteller aldri om hendelser opp mot denne gutten lengre.

Jeg tror neppe denne gutten hadde kommet dit han er i dag, om han hadde blitt stemplet som en problemelev, og satt i en klasse med andre problemelever... Hjelpa for han var å få han i en klasse som fra før av ikke hadde så mye hensyn å ta, pluss selvfølgelig diagnose og medisin.

Jeg tror rett og slett at det er bedre å sette ressursene inn der de aktuelle elevene er, og sørge for å komme til bunns i hvorfor de er som de er, og så handle derfra.

ming sa for 17år siden:

Men det er vel ingen som snakker om å flytte elever til spesialskoler som første tiltak dersom et problem oppstår?
Jeg tenker ihvertfall at det er en løsning dersom alt er prøvd i nærskolen, og dersom en etter nøye vurdering konkluderer med at det vil være til det beste for den aktuelle eleven. Ikke at alle som bråker skal puttes i en annen skole. Fikk ikke inntrykk av at det var det denne Ap-politikeren mente heller.

Karamell sa for 17år siden:

Jeg har hatt sommerjobb på en spesialskoles SFO. Det var fint med god voksendekning, gitt. Slik er det ikke i normalskolen. :erfaren:

På ungdomstrinnet er det en del elever som får praksisplass rundt om kring og som fungerer mye bedre "på garden eller bilverkstedet" enn de gjør i klasserommet ihvertfall.

Ellers kan jeg signere ming på alle punkter.

rine sa for 17år siden:

Skolen er villig til å ta ansvar for hvem det skulle være. Når penger og ressurser mangler, blir det straks litt verre: Knut? Eller de 22 andre i klassen? Ellers er jeg enig i det meste du sier her.

Og hva gjør man da? Dette er et stort dilemma i norsk skole. Det finnes utrolig mange barn som får undervisningen sin ødelagt hver dag av medelever med ulike atferdsvansker. Utrolig trist, for begge parter.
Klart man blir kvitt et "problem" ved å sende den ene eleven på en spesialskole, men når man vet at en del av disse skolene er rene opplæringsanstalten for rusmisbruk og kriminalitet, er det vanskelig å vite hva som er best. Flere lærere, penger og tid inn i de vanlige skolene er min løsning. :nemlig:

Jessica sa for 17år siden:

Helt enig med Rine at det beste er mer penger og laerere i normalskolen som er det beste. Slik det er i dag er problembarna taperne. For verstingene kan det bli mer eller mindre en oppbevaring. Laererne har ikke kompetanse til aa hjelpe verstinger med adferdsendring osv. Laerere har laert aa veilede elever til kunnskap. Det er det de kan.

Propella sa for 17år siden:

Jeg har veldig delte meninger om dette. Jeg står midt i problemet selv som mamma til en gutt som ikke fungerer i en klasse. Det største problemet med intergrering er at det ikke følger nok penger til å dekke behovet. Det blir gitt for lite til det enkelte barn og vedtak som blir gitt blir ikke fulgt opp.

Mor til 4 sa for 17år siden:

Det skal være nok ressurser i skolen å sette inn når det er barn med spesielle behov. Det skal IKKE gå på bekostning av de andre i klassen hvis noen i klassen har ekstra behov.
Har selv en gutt på 12 år med spesifikke språkvansker. og hans problemmer og den hjelp han har fått har vært et pluss for klassen hans, de har fått en person ekstra i flere timer i uka, han har 10 timer spes.ped i uka. noen timer alene, noen i gruppe og noen i hel klasse. Dermed så er det flere enn han som drar nytte av denne personen som er ekstra

ming sa for 17år siden:

Jeg presiserer at jeg ikke er for at alt som lukter problem skal ut av nærskolen. De aller, aller fleste har det best der. Men ikke absolutt alle. Og jeg mener vi bør være mer åpne for å gi alternative tilbud til de som virkelig trenger det.

rine sa for 17år siden:

Det er ikke elever med lærevansker vi snakker om, tror jeg. Hadde du hatt en gutt som knuste stoler, spyttet på medelevene osv, hadde de neppe dratt like mye nytte av det. Forskjell på lærevanser og atferdsvansker, selv om de i en del tilfeller henger sammen.

Joika sa for 17år siden:

Syntes det er en god ide. Barn er forskjellige og har forskjellige behov.

rine sa for 17år siden:

Det har du helt rett i. Men barn har også et stort behov for å være som de andre, de vil helst ikke skille seg ut. Spesialskoler bidrar til å sette dem i en bestemt bås i veldig tidlig alder. :nemlig:

Joika sa for 17år siden:

Om man ikke føler man passer inn med "normale" så kan man kanskje passe bedre inn med barn som er mer lik en selv. Tror man blir mer satt i bås ved å skille seg veldig ut på en vanlig skole, enn å komme i mindre grupper og lære på egne premisser og være sammen med barn som forstår deg.
Så å si at dette trenger bli et problem blir bare vill spekulasjon. Ingen saker er like.

ming sa for 17år siden:

Ja, men i gitte tilfeller føler barn med spesielle behov seg fremmedgjorte i en normalklasse. De har ingen forutsetninger for å få virkelige venner og blir ganske isolerte i en vanlig skole. Spesielt hvis det er snakk om en liten skole i et homogent miljø. Da er det vanskelig å finne noen å identifisere seg med, noen å ligne på, og dermed skiller de seg enda mer ut enn om de hadde gått på en annen skole, tror jeg.

Det er jo flere som går på andre skoler en nærskolen, ihvertfall hvis man bor i eller i nærheten av en by. Noen velger Steiner-skolen, noen Adventist-skolen, noen den internasjonale skolen osv.

Carrera sa for 17år siden:

Jo, i små skoler, og med få elever som har spesielle behov, så kan nok dette være et problem, men alikevel tror jeg at det er veldig mye opp til hvordan skolen velger å løse dette, og selvfølgelig hvor store ressurser de har til rådighet.

Som jeg sa, så har vi en skole med store ressurser, og et mangfold av elever og behov.

Gruppa til minstemann her er på 18 elever, og det er vel pr i dag 4 elever jeg vet har behov, pluss et tilfelle som jeg ikke kjenner så mye til. Dette innebærer at de til tider er 4 voksne på gruppa, og det er mange hensyn som skal taes.

Kan nevne at vi har et tilfelle av CP, to med hørselshemming, en med leddgikt, og så tror jeg det er en med ADHD. (og da er han andre jeg nevnte med ADHD flyttet ut av gruppa)

Det er som sagt mange hensyn som skal taes, og mye som skal tilrettelegges, og det kan nok høres i overkant ut for enkelte, men for oss som er i gruppa, så ser vi kun positivt på det.

Det vi ser, er at de elevene som det gjelder, blir tatt utrolig godt vare på av medelevene. Alle i gruppa lærer det å ta hensyn, og det å akseptere at ikke alle er helt A4.

Så i mine øyne trenger det ikke være negativt at det er behov i klassen, bare det legges til rette for det.

Perhonen sa for 17år siden:

Hvem skal da definere hva som er en problem elev? Jeg har en sønn med psykiske vansker, som med den hjelpen han har fått så langt (eller mangel på sådan) ikke fungerer i vanlig skole. Han har også vært forsøkt plassert i såkalt spesialskole uten at det har fungert for ham. Han trives best i det mangfoldet en vanlig skole gir. Og har venner både blant problembarna som det så fint defineres og blant de mer vellykkede.

Et barn med adhd, og som medisines, bor på landsbygda..hva med ham, skal han sendes til nærmeste by, 16 mil unna for å gå på spesialskole, og sendes hjem hver tredje helg på samvær?
Er hovedfokuset en bedre hverdag for de som sliter, eller er målet å ivareta de skoleflinke hvis hverdag blir forstyrret ?
Jeg har et barn som ganske så sikkert defineres som et problembarn, ressurskrevende som sådan, og et barn som defineres som skoleflink som sådan. Skulle den skoleflinke være mer verdifull for meg enn han som sliter? Og hvordan ville det påvirke den skoleflinke om broren ble sendt bort for å gå på spesialskole. Jeg har nemelig ingen tro på at slike skoler vil poppe opp på hvert gatehjørne.

Karamell sa for 17år siden:

Personlig tror jeg at elever båssetter hverandre allerede på 1. trinn.

Bada-Bing sa for 17år siden:

Ikke på bekostning av de andre elevene.

Sitron sa for 17år siden:

Men kommer barna på slike skoler i tidlig alder? Jeg har inntrykk av at de skolene som eksisterer i dag er fra ungdomsskolen og oppover. Der barna i større grad kan være med å bestemme selv.

Og da er vi over i en annen debatt som vi har hatt før her inne, nemlig forskjellen mellom teoretisk og praksisrettet læring. Noen barn lærer best ved praksis og har ikke nytte av det store teorikjøret som kommer oppover i skolen. Burde ikke disse (og de er jo faktisk ofte problembarna) få en mulighet til å bli noe de også? En mulighet som man ikke, selv med ressurser og god tilrettelegging i den vanlige skolen, kan gi dem i den grad de trenger?

turi sa for 17år siden:

Skoler for barn med utfordringer er vel ikke akkurat en ny tanke, og heller ikke skoler som er tilrettelagt for barn med forskjellige behov.

Og det blir forskjellige behov for barn med samme utfordring, så noen fasit er det vel vanskelig å komme opp med.

Har jobbet å en skole for barn med spesielle behov, en slags samling-skole for barn som har gått på andre skoler først, og der var det bare positive ting å se. De jeg jobbet med fikk venner med samme utfordringer, de så at det var andre typer utfordringer for andre, og de var ikke alene, og det viktigste av alt de fikk venner.

Andre som har utfordringer trenger kanskje ikke dette, og kan gå på en skole sammen med de andre i nabolaget.

Tror det blir vanskeligt å lage en fasit for alle med utfordringer, da behovene er vidt forskjelligt.

bina sa for 17år siden:

Jeg syns dette er en vanskelig problemstilling. For det første ser jeg risikoen for at toleransen for "problem-elever" blir lavere hvis man skal ekskludere dem fra vanlig skole. For det andre tror jeg det kan være stigmatiserende å være en elev som blir vurdert som så "vanskelig" at de ikke "orker" ha deg på vanlig skole. Men på den andre siden mener jeg at enkelte elever vil profittere på dette, fordi de har så store problemer at de ikke kan fungere i en vanlig klasse. Det blir et spørsmål om hva som fungerer for akkurat DET barnet.

Noen barn vil nok fungere best med å gå på nærskolen, men være i en forsterket gruppe f.eks. i enkelte fag.

Når det gjelder hensynet til de andre elevene kjenner jeg at jeg sliter litt med meg selv. På den ene siden mener jeg at selvsagt skal de andre hensyntas, men å snakke om at det går utover de som oppfører seg "skikkelig" - da kjenner jeg at jeg blir litt irritert. For det handler ikke om å oppføre seg "skikkelig" kontra å være "slem". Derimot handler det om at noen barn av ulike årsaker har en atferd som er forstyrrende for andre.

Et sterkt funksjonshemmet barn f.eks. er jo ikke "uskikkelig" selv om eleven krever mye, lager lyder og tar plass i klasserommet. Tilsvarende mener jeg gjelder barn med atferdsproblemer, det kan være forstyrrende for andre at noen er "oppe under taket" i både lydnivå og aktivitetsnivå, men det å ta hensyn er ikke noe dumt å lære.

De fleste barn med atferdsproblemer sliter med nettopp det å se, forstå, tolke og tilpasse seg. De er ikke hensynsløse av ondskap, men fordi de ikke vet bedre, eller ikke kan bedre. Dette akkurat like lite som at noen bruker briller for å være ekkel mot andre - de bruker briller fordi de har et syns-problem.

Og i all jobbing med "problem-elevene" handler det jo om å lære dem å tilpasse seg andre, fungere i samfunnet. Men hvordan skal de lære det hvis de ikke får omgås andre, ikke får en sjanse til å fungere i samfunnet? Og hvordan skal verden bli hvis vi skal luke ut alle "avvikere" og sette dem på dertil egnede steder, slik at de ikke forstyrrer alle oss "skikkelige"?

I utgangspunktet er jeg derfor i mot å luke ut problemelevene fra den offentlige skole - men HVIS man gjør det, så skal det være fordi det er viktig for det enkelte barnets utvikling - ikke for at de "skikkelige" skal få en bedre hverdag.

Sitron sa for 17år siden:

Og når elevene selv ønsker å være del av en annen skole? Burde ikke de da ha muligheten til å ha den valgmuligheten? Jeg har hørt ungdom beskrive at de eneste gangene de har hatt det bra på skolen, er når de har hatt muligheten til å lære ved en praktisk rettet skole. Dessverre blir slike ofte nedlagt, eller er et tilbud f.eks. kun en dag i uken.

Pasta sa for 17år siden:

Jeg syns skolene skal få de ressursene de trenger for å hjelpe alle elevene uavhengig av om de er såkalte problemelever, eller ikke.
Jeg har overhodet ikke tro på spesialskoler, og tror at vi i enda større grad skaper tapere.
Men ... Jeg tror ikke skolen slik den fungerer i dag er i stand til å ta seg av disse elevene i særlig stor grad.

Lykken sa for 17år siden:

Nå er det jo forskjell på barn med diagnoser og atferdsproblemer og elever som er teoretisk svake og skoleleie av den grunn. Jeg ser problematikken som folk har nevnt her, med å skape et skille og det at de ikke blir integrert, men for en del tror jeg det ville vært veldig positivt med egne skoler der man har tilrettelagte ressurser og venner på samme nivå, med samme diagnose etc. Jeg tror det kan skape vel så verdifullt samhold og motivasjon. I dagens skole ville det også vært lettere å legge opp, selvfølgelig, enn å ha 5 ekstraressurser i vanlig klasse eller spesialgrupper og spesialklasser, som jeg tror kan skape større/mer synlig skille. Når det gjelder "problemelever" som sliter med teori og almenne fag, så hadde det vært mange å "redde" på å ha egne opplegg både i og utenfor skolen, med praktisk læring som både knytter seg til teoretisk læring og mot yrkesfaglig utdannelse. Da jeg gikk på ungdomskolen hadde vi et opplegg utenfor, på et verksted, der flere gutter som falt helt utenfor i klasserommet, kunne skru og mekke og lære noe, samtidig som de også fulgte en del vanlige fag sammen oss andre. Det virket som de fikk både selvtillitsboost og inspirasjon/motivasjon til å fortsette, istedenfor å droppe helt ut med skulking.

Skvetten sa for 17år siden:

Jeg mener bestemt at det best ville være dersom vi fikk tilbake en del av spesialskolene. Slik det er i dag er det få av dem som er opprettholdt og dermed er det mange barn og unge som ikke har et godt nok skoletilbud. Det er ikke tvil om at veldig mange barn med adferdsvansker proffiterer på å være i et miljø hvor voksentettheten samt kompetansen er høyere enn i normalskolen.

Har selv arbeidet i spesialklasse på en ordinær ungdomsskole og jeg kan fortelle mange suksesshistorier derfra. Det hele handler om å finne alternative løsninger på en vanskelig situasjon.

En må også huske på at de barna og ungdommene som har så store adferdsvansker at de er til fare for seg selv og andre er krevende også rent "papir og møtemessig". Jeg har møtt lærere som sukker over nok et møte vedrørende eleven som det var et møte på for to uker også.

I denne byen finnes det til og med internatskole for adferdselever, vi har et par spesialskoler og reiselærertjeneste som er velfungerende. Ved siden av dette er det en del tilrettelagte praktiske tilbud. Det kan høres mye ut men alikevel er det alt for få plasser til de som virkelig trenger det.

Ved en spesialskole vil man også ha muligheten til å kunne gi barna og ungdommene en hverdag i terapeutiske rammer. En hverdag hvor man var i stand til å yte den omsorgen og ikke minst den sosiale læringen som er nædvendig for at disse barna skal få en normalisert hverdag. Det ville blitt mulig å å arbeide på mange flere plan da det ville være en større grad av tverrfaglighet i personalgruppen. Totalt sett ser jeg få ulemper ved å gjeninnføre spesialskolene.

Kaija sa for 17år siden:

I de aller fleste tilfeller mener jeg elever med adferdsproblematikk kan fungere ganske bra i vanlig skole, gitt at det settes inn nok ressurser til at eleven og medelevene kan følges godt opp. Det er mange hensyn å ta. Hva slags skolehverdag er den beste for eleven? Kan eleven fungere sammen med de andre elevene i klassen/skolen. Er det mulig å få et sosialt nettverk rundt eleven. Har eleven noe læringsutbytte av å gå på skolen med det tilbudet skolen kan gi ham/henne? Har skolen ressurser nok til å gi eleven det tilbudet han/hun trenger og samtidig gi resten av elevene deres rettmessige undervisning.

En MÅ også tenke dette: Er elevens adferd truende eller voldelig på en slik måte at andre elever må skjermes?

I noen tilfeller mener jeg egne skoler, eller i hvert fall andre løsninger enn den offentlige nærskolen, er en absolutt fordel at blir en mulighet for elever med store adferdsvansker. Jeg kjenner til enkelte barn som sliter så voldsomt med seg selv, og som er så utagerende, truende og voldelige at en standardklasse på en standardskole ikke fungerer. Selv ikke der man har en egen voksen sammen med barnet 100% av tiden. Jeg kjenner egentlig at jeg blir sint når jeg leser kommentarer der "problemeleven" veies opp imot de som oppfører seg "skikkelig". Og at hensynet til de "skikkeliges" hverdag ikke skal være så viktig. Det forlanges søren meg mye av toleranse og tålmodighet fra elevene noen ganger. I de vanskeligste tilfellene jeg kjenner til har man noen ganger vært nødt til å tenke hensynet til eleven med svært utagerende og voldelig adferd kontra hensynet til elevene rundt. En ting er at undervisningen forstyrres. Jaja, det kan vel tåles, tenker jeg. Men de andre elevene har faktisk rett til å ha det trygt og godt på skolen. De har rett til å slippe trusler, slag og spark, stikking med sakser og fekting med stoler. De har rett til å slippe å hele tiden være redd for hva den ene eleven vil finne på, eller hvem som vil rammes neste gang, og gangen etter der, og etter der. Det går ikke an å IKKE skulle ta hensyn til elevene rundt i slike spesielle tilfeller, og jeg vet at som mamma hadde jeg heller tatt mitt eget barn ut av klassen/skolen heller enn at det skulle måtte leve i en slik klassesituasjon.

Dessverre er det slik nå at mange steder finnes det ikke noen andre tilbud i situasjoner som dette. Og jeg skulle virkelig ønske det fantes skoles som kunne ta imot barna med slike adferdsproblemer på en god måte. Med mulighet til å kunne stille med gjerne 2-3 kompetente og empatiske voksne pr. barn. Mulighet for et undervisningstilbud tilpasset hver enkelt elev, med fokus på både faglig læring og sosial læreplan. +++

gajamor sa for 17år siden:

I slike diskusjoner tenker jeg først og fremst på enkelte unger med visse typer autisme. De som har utrolig mye å gå på faglig, men som må bruke all sin energi på å lære seg sosiale koder de ikke har noen som helst forutsetninger for å forstå. De kan lære hele grunnskolepensumet på ett år, hvis de får slippe å forholde seg til normalskolens krav. I hvor stor grad skal man holde tilbake slike barn faglig, for at de skal tilpasse seg de normale?

Dette tror jeg er en av grunnene til at Norge har så få Nobelprisvinnere. Geniene får ikke lov til å utvikle seg.

ming sa for 17år siden:

Vi må også ha i mente at spesialkompetanse ikke finnes på hver eneste skole i dette landet. Enkelte barn med uttalte vansker trenger mennesker med kompetanse på sine vansker rundt seg. Det får de på spesialskoler.

Jessica sa for 17år siden:

Karamell: Elever på 1. trinn båssetter hverandre ja. Jeg er lærer på 1 .trinn. Deres båssetting går mest på hvem som er snill og hvem som er slem...

Det som gjør det vanskelig for en del elever nå, blant mange ting, er at myndighetene forventer at alle skal gjennom det samme systemet. Alle elever skal gjennom Nasjonale prøver, eksamen osv. Jeg syns det er forferdelig at en elev som går i 5. klasse skal måtte gjennom Nasjonale prøver når den knapt kan lese. Det er bare ENDA et nederlag. Ikke rart de får adferdsproblemer. Det blir som å sette en hvilken som helst person til en avansert maskin uten noen form for opplæring. Hvem hadde ikke blitt utagerende eller frustrert da??

Mange elever som sliter vil også profitere på å få opplæring i mindre grupper. Der kan de få mer tilpasset og ikke minst de får mer ro rundt seg, og de blir "sett".

Perhonen sa for 17år siden:

Hvor skal man da få penger til disse spesialskolene?
Her i Trondheim fins en, med meget kompetente og flinke lærer, en skole som gjennom mange år kan vise til gode resultater for de elevene som har gått der.
Denne skolen blir nå nedlagt med samfunnets velsignelse. Det fins ingen penger til å drive den lenger.

Og er det virkelig slik at det er bare de barna med store adferdsvansker (vold) som defineres som "problembarn" i den norske skolen? Det er ikke det inntrykket jeg sitter igjen med, som mor til et "problembarn", hvis problem er ulike typer angst. Han har i mange år representert et problem for den norske skolen. Å sikre at elever som han får et godt skoletilbud er krevende, og den enkleste løsningen (har vært foreslått) er faktisk å plassere ham i spesialklasser med de mest voldelige elevene, da de gir størst voksen tetthet.
Jeg bare undres hvem skal definere hvilke elever som skal hvor?

Left sa for 17år siden:

I kommunen jeg jobbet i tidligere var det et tilbud for elever som trengte litt mer praksis enn teori. Jeg jobbet der sammen med en dame som hadde hatt "problemer" med sønnen sin opp gjennom hele barneskolen, og veldig mange ting hadde blitt forsøkt.
Da han fikk bli med i denne spesialgruppa som hadde lokaler et helt annet sted enn på skolen, fortalte hun at han for første gang i sitt liv gledet seg til å gå på skolen, og følte at han faktisk fikk litt utbytte av det. De var mye ute, og brukte praktiske ting for å få inn teori.
Det er noe med å legge opp til mestring på det nivået hvert enkelt barn er på. Enkelte kommer aldri til å mestre den store gangetabellen, eller gramatikk for syvende klasse, derfor må de få et tilbud hvor de også kan mestre. Jeg har derfor ingen problemer med å være positiv til "spesialskoler"

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg vil ha jatakk - begge deler jeg.

Jeg vil ha spesialklasser på de vanlige skolene istedenfor spesialskoler hvor de som tas ut blir gående bare sammen med barn med problemer. Jeg tror at de som har problemer som gjør at de ikke fungerer i vanlig klassesituasjon likevel har behov for feks friminutter sammen med de andre.

Helt separerte spesialskoler vil jo ende med at de med store adferdsvansker havner der - og antagelig ødelegger all mulighet til utdanning for de som havnet der av andre årsaker.

Men at det er som nå - hvor det sitter mange unger rundt i klasserommene og ikke får utdannelsen sin fordi klassen har en eller to elever med adferdsvansker som spiser opp alle ressursene - det funker ikke for noen.

Og jeg mener at i spesialklasser på vanlige skoler så har vi i verdens rikeste land igrunnen god råd til å spandere en gjeng ekstra lærere selvom disse kanskje bare skal undervise en eller to elever. Det må uansett være billigere det enn prisen for at en god del barn ikke får skolegang?

Sitron sa for 17år siden:

Kanskje de burde vurdere spesialskoler andre steder også, for å unngå slikt som dette. :himle:

abclocal.go.com/ktrk/story?section=news/national_world&id=6598617

Perhonen sa for 17år siden:

Skremmende historie, som igjen viser hvor viktig det er å få kompetansen om de ulike diagnosene inn dit hvor barna faktisk er. At noen kan behandle et så lite barn med så liten forståelse er uforståelig. Et barn med asperger er ikke som alle andre, og må møtes på en annen måte enn et barn uten funksjonshemninger på samme alder. Jeg syns dette mer en noe annet viser hvor uheldig det ville vært om alle barn med ulike dianoser og funksjonshemninger skulle samles i spesialskoler, i stedet for å få undervisning i samme skole som søsken, venner, stedet de faktisk bor.

Mams sa for 17år siden:

Det er ikke til å komme bort fra at noen lærere har for liten erfaring og opplæring i hvordan barn med forskjellige diagnoser "oppfører" seg.
En lærer kan se på et barn som vrang og vemmelig, faglig svak og lite lære villig, mens en annen lærer seg potensiale i samme barn, men ser også at det er andre ting som konsentrasjonsansker som er problemet.
Samme barn kan få litt hjelp og man kan se en enorm utvikling.

Karamell sa for 17år siden:

Er Dagskole 1 nedlagt?

Jessica: mine 1. klassinger visste også hvem som var flink og ikke og jeg så også at de oppfattet noen som "kul" (vil være sammen med) og ukul (lite popular lekekompis). Det siste gikk mye påhvordan barnets sosiale kompetanse var.

Perhonen sa for 17år siden:

Dagskolen er ikke nedlagt nei, såvidt jeg vet, men Granskogen blir nedlagt og det syns jeg er et tap for Trondheim kommune.

Sosial kompetanse er kjempeviktig for læringsmiljøet i skolen, og noe det må jobbes med fra barna er små. Altså alt i barnehagen. Og det jobbes aktivt med det. Kanskje dårligst i forhold til de stille og tilbaketrukne barna. Det er så mange som er mye mer synlige, og krevende.

bina sa for 17år siden:

Jeg registrerer også at min førsteklassing og min tredjeklassing hadde klare oppfatninger om slike ting allerede i første klasse - og i barnehagen for den del.

Min oppfatning er at lærere (og barnehageansatte) beklageligvis bidrar til disse oppfatningene. De lar ungene få lov til å konstatere hvem som er flinke, hvem som er slemme, og hvem som er kule. Dette helt uten at man gjør noe med det. Spesielt i forhold til snill / slem og kul / ukul syns jeg det er rått at lærere aksepterer at ungene båssetter hverandre.

Jeg vet om ei jente som av mange av de andre elevene blir definert som ukul. Nå går hun i tredje, og dette har blitt et mobbe-problem. I første klasse fikk foreldrene tilbakemelding fra skolen (når foreldrene tok opp at jenta ble utestengt) at det skyldtes jentas manglende sosiale koder, så da var det jo ikke noe rart at de andre elevene ikke ville leke med henne. Nå har altså dette blitt et mobbe-problem, og jeg mener at skolen er svært så medskyldig i at det har fått gå så langt. For da elevene stemplet hverandre så fikk de støtte av lærerne - og derigjennom var det legitimt å utestenge henne.

Inagh sa for 17år siden:

Jeg vokste opp, og gikk på skole med, sammen med en gutt i nær familie med meg. Denne gutten falt helt utenfor i vanlig skolesammenheng. I min tid "fantes ikke" ADHD ennå, men jeg vil anta denne gutten ville fått en slik diagnose i dag. Den gang var han ganske enkelt Bråkmakeren.

Da vi sluttet i barneskolen og begynte på ungdomsskolen fikk han plass ved en spesialskole. Her var alt praktisk-tilnærmet. Gjennom skoleåret bygde elevene - en bunke gutter i samme situasjon som fyren jeg kjenner - en stor båt. De lærte norsk ved å måtte bestille materialer og gjøre seg forstått når de skulle forklare for folk hva de hadde behov for. De lærte matematikk ved å regne ut hvor mye materiale de trengte, hvilke vinkler de måtte bruke for å bygge båten riktig etc etc. De lærte geografi ved å studere kart over hvor de ønsket å reise med båten når den var ferdig.

Gutta gikk ut av skolen med praktiske ferdigheter som de kunne bruke videre i livet. Jeg tror de aller fleste av dem hadde mye mer utbytte av hva de evt. ville slite med å tilegne seg i en A4-skole som vi andre havnet i.

Jeg syns det er dirkte trist dette tilbudet ikke eksisterer lenger.

Skvetten sa for 17år siden:

Det finnes noen få slike tilbud rundt om i landet, så helt borte er det ikke Imidlertid er det meget få plasser og langt mellom dem.