Men kan det ende opp med å bli litt stusselig? Ihvertfall om vi reiser på et typisk "familiested" i "syden". Er det noen som har erfaringer å dele?
Jeg har ikke lyst til å reise i fellesferien (dyrere, for varmt og ofte fint her hjemme). I år ser jeg at sjansen dermed er liten for å få koordinert ferietur med noen av de aktuelle turkameratene, siden vi i tillegg er flere som er litt ubesluttsomme på reisetype, økonomi og andre hensyn. Det jeg har mest lyst til er å bare avtale noen friuker med jobben og hoppe på noe som ser greit ut.
Jeg tror ikke jeg ville synes det var stusselig å reise på ferie sammen med fireåringen eller seksåringen. Jeg ville nok synes det hadde vært litt stusselig å reist alene med minstemann, men en fireåring kunne jeg virkelig kost meg sammen med på tur.
Jeg synes ikke det er stusselig å reise med mr.munndiaré, altså. Jeg er bare litt redd at de andre på tur er veldig "familieorienterte", og kanskje er mindre interesserte i å bli kjent. Jeg er nok litt engstelig for hele "sydenturkonseptet" i seg selv, normalt ville jeg ikke tenkt over dette. :knegg:
Egentlig er det vel mer reelt å bekymre seg over om det er andre barn der, siden jeg bare har med 1 stk.
Selvsagt er det ikke stusselig. Dessuten er det jo stor forskjell på å ta med seg en treåring/fireåring på interrail (som innebærer lange togreiser) og det å være på en plass der barnet kan bade og kose seg. Vil jeg tro.
Jeg ville nok unngått et isolert "sydenferieresort" hvis jeg hadde reist alene med ett barn. Jeg ville foretrukket å være i nærheten av et sentrum og på et sted hvor vi kunne gjort litt for oss selv.
Det er jo alltid andre barn tilstede. Om du reiser helt i begynnelsen av sommeren, type rett før skoleslutt, så er det nok sikkert flere aleneforeldre som er ute på tur. ;)
Vi var nettopp i syden. Mellomstepropell fikk to nye venniner. Ene venninen reiste med mor, far og søsken. Den andre venninen sammen med sin pappa. Det var ikke noe problem. Vi lærte å kjenne noen nye koselig mennesker. Alene eller ei, like hyggelig det.
Det er jo det som er så genialt med å reise med barn. De blir kjent med andre barn, og du blir mest sannsynlig kjent med foreldrene :)
Jeg har inntrykk av at det er enda lettere å bli kjent med folk på utenlandsferie enn her hjemme.
Jeg hadde ikke kvidd meg for å reise alene med storebror f.eks.
Jeg synes nå sydenturer er stusselige uansett. :knegg: Men jeg hadde ikke hatt betenkligheter med å reise alene med barna, man kommer ofte veldig lett i kontakt med andre barnefamilier i slike settinger. Barna leker sammen, man begynner å prate etc.
Jeg dro alene til Gran Canaria med minsten når han var 8 mndr. Jeg valgte et hotell for min egen sikkerhetsfølelse, og det var på et sted og område jeg kjente til. Det var helt uproblematisk å dra med han. Litt ensomt siden jeg ikke er så veldig sosial, men veldig deilig.
Jeg hadde ikke nølt et sekund på å dra på sydentur alene med en av ungene. Eller begge da - jeg ville jo ved nærmere ettertanke neppe hatt samvittighet til å sette igjen et av bøllefrøene hjemme siden jeg nå har to.
Jeg vurderer det samme, men lurer på om det hadde vært greit å reise med noen andre. Sett at man f.eks får magetrøbbel mens man er der, da slipper barnet å sitte inne og vente på at jeg skal bli frisk. (Men jeg har full forståelse for at ikke alle tenker som jeg gjør der.)
Det er kanskje ikke så dumt å tenke sånn. Man kan jo ikke gå rundt og tenke "what if" hele tiden, men når man tross alt er i et fremmed land langt borte, er det jo litt greit å tenke ut noe i tilfelle man skulle bli syk eller lignende ja.
Jeg reiser alene med jentene til Tyrkia i sommer. Vi skal være der i to uker.
Jeg har vært alene med største i syden tidligere, og i fjor sommer var jeg og begge jentene i København alene.
Den Københavntuten var kjempe deilig å dra alene på.
Vi var så godt å gjøre akurat det vi ville. Slippe å alltid stå å vente på noen andre, eller ha noen som ventet på oss fordi vi gjorde noe de ikke ville.
Jeg har tenkt på det samme som Jill da, men fant ut at jeg ikke kan gå å tenke slik.
Pakker heller ned litt ekstra idoform og paracet og håper på det beste.
Jeg drar alene med barna til Spania hver sommer. Det eneste jeg har opplevd som problematisk var de første årene, da de var så små at de måtte passes på hele tiden. Og gjerne løp i hver sin retning på stranden.
Ja, jeg er helt klar over at det er litt krisetenking fra min side. Men som jeg sier, jeg har full forståelse for at ikke alle tenker sånn.
Kanskje vi skal arrangere FP-treff for mødre og barn på et eller annet hotell på en varm plass, så har vi alle back-up om vi skulle ha behov for det. :humre:
Barnevernet? :tullerdu:
Reiste alene i fjor med poden og det var langt fra stusselig. Det var mange andre barn der som han ble kjent med, og mange hyggelige foreldre som jeg ble kjent med.
Kanskje andre uka i mars (Egypt) eller midten av mai (hvorsomhelst varmt)? :blafre:
Jeg synes det er deilig å reise på tur med Lærlingen bare oss. Det er alltid koselig å være flere også, men fordelene er annerledes. Det blir mer kompromisser og planlegging, og litt mindre rom for slentring og impulsivitet.
Blir man syk så blir man syk, slik er det hjemme også for min del. En del forholdsregler må man imidlertid ta, i tillegg til idoform og forsiktighet er det greit å ha med mobil og noen krisetelefonnr. Ellers er det som regel en beredskap på litt ok hoteller, slik at barnet kan slippe å sitte sykevakt hele tiden.
:knegg: Det høres litt slitsomt ut, ja.
Du mener at barna dine kan sove om kvelden. Jeg har et b-menneske som holder ut lenger enn meg hvis jeg ikke jobber knallhardt. Dermed er jeg ikke så mye senere i seng selv uansett. :sur:
Jeg hadde uten tvil reist på sydentur med en unge alene om jeg hadde hatt sjansen. :nikker:
Jeg var på tur med bare mellomste tulla og meg i august det året hun var 3 1/2 år. Største tulla hadde nemlig blitt bedt med bestemor midt i fellesferien, så da ville vi gjøre det likt for ungene, og jeg meldte meg mer enn gjerne frivillig. :D Og det ble ikke stusselig i det hele tatt. Vi bodde på typisk familiehotell, så hun traff venner og leke med der og vi lå rundt et litt mindre basseng hvor gjerne mange av de samme var dag etter dag siden vi bodde på et all inclusive hotell. (Noe som også var veldig behagelig når en reiste alene med et barn.) En kom i snakk sånn innimellom med noen av de andre foreldrene, og jeg nøt rett og slett litt fred og ro. For det er faktisk ferie og reise med bare ett barn, når en er vant til å ha med både mann og tre barn på ferien. :knegg: Tulla var oppe ganske sent hver kveld, for jeg fikk henne til å ta en dupp på solstolen i skyggen på ettermiddagen, så da holdt hun ut litt. Og når vi gikk på rommet i 21/22-tiden så koste jeg meg med et glass vin på terrassen med en god bok etter hun hadde lagt seg, og jeg fikk lagt meg i normal tid. Jeg hadde gjerne gjentatt det, men nå sier mannen det er han sin tur og ta med lillebror alene til neste sommer.
Og sonder terrenget litt når du har bestemt når du skal reise, er ikke utenkelig at noen du vet hvem er eller kjenner skal i nærheten. Når jeg var avgårde så var det et vennepar som var på ferie i nabobyen, så de kom til vårt hotell og spiste middag en kveld, og vi dro på en strand litt lenger unna en dag sammen med dem. Og ei i barselgruppa mi fra NM med ei jente på akkurat samme alder som min som skulle på ferie i nærheten der vi skulle, så de dro vi på hyggelig dagstur til en badepark.
Men hvor ofte får man magetrøbbel på en tradisjonell sydentur? En ting er hvis man velger Tunisia eller Egypt. Men ikke en gresk øy eller Spania? Nei det tenkte jeg ikke på i det hele tatt når jeg dro med min 8 mndrs baby. Men jeg dro til en kjent sted, og valgte et litt finere hotell.
Jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å reist til syden med LilleVenn. Overveide det faktisk for et år siden, da var hun 4, men det ble til at vi reiste sammen med min mor :) Jeg har et større behov enn LøveMannen for litt sol og varme på vinterstid, så det er ikke usannsynlig at det blir noen aleneturer på LilleVenn og meg ;)
Vi har vært på ganske mange typiske syden steder etter at vi fikk LilleVenn, som regel utenfor høysesongen, men det har alltid vært mange barn uansett. Jeg ville nok valgt en Sunving eller Blue Village resort, da er man nesten garantert å treffe andre (norske) familier med barn på samme alder.
LilleVenn er forresten også et B-menneske, så det hadde nok ikke blitt så mange, lange ensomme kvelder.....Jeg hadde tatt med lesestoff og kost meg med et glass vin på terrassen :)
Jeg hadde heller ikke engstet meg for det, syk kan man jo bli uansett hvor man er. Men hadde nok holdt meg unna de stedene sannsynligheten er høy for å få diaré o.l.
Nei, har vanskeligheter for å se at det kan bli stusselig med en sånn ferie. Var selv på ferie med eldste da vi bodde alene, og stusseligt er ikke ett ord jeg kan tenke meg å bruke på våre ferier.
Jeg reiste alene til Tyrkia med mine to jenter i fjor, og det er den beste ferien vi har hatt ever. De fikk venninner, og jeg ble kjent med andre voksne så jeg syns ikke det var stusselig nei.
Jeg er vant til å reise alene med jentene, og føler det er mer stusselig å reise 3-4 dager på fjellet om vinteren enn 14 dager i sommerferien i Syden. Det er liksom lettere å bli kjent med nye mennesker der, og mange andre som også reiser alene som ønsker selskap.
Tusen takk for mange gode innspill, Jeg tar gjerne imot flere også. Foreløpig er det ikke blitt noen tur. Den ene turen som var overkommelig i pris og til et fint reisemål glapp fordi jeg ikke fikk ta fri. Etterpå har det enten ikke passet med jobben eller ikke vært noen ok tilbud. Jeg holder på å sette opp årshjul og vakler veldig, men det blir nok den opprinnelig planlagte loffeturen i sør-Europa. Kanskje.
Jeg løste denne på en fin måte, ble oppringt av en tante av meg som lurte på om jeg fremdeles vurderte sydentur, for da ville hun hive seg med. :) Så da tar vi begge jentene med, og reiser en uke til Kreta i april. :glis:
Klart det ikke er stusselig, det virker jo som du og sønnen din har det veldig moro i hverandres selskap! Og kveldene når han sover er det jo deilig å sitte alene på terrassen med en god bok og et glass vin!
Lykke til og god tur hva du enn bestemmer deg for!!:nikker:
Takk for tipset, Sitron, men det hørtes vanvittig skremmende ut. Om det er meg eller alle andre som er sære skal jeg ikke mene noe om, men jeg ser for meg at det ender med at jeg sitter barnevakt for en som stikker ut for å drikke i baren.
Jeg kunne nok fått reist sammen med noen jeg kjenner, men tror det blir et voldsomt stress å koordinere. Det er vanskelig nok å finne rom for å ta fri fra jobb. :fremdeles ikke vært på ferie:
Når vi var på kreta i fjor sist i august så bodde vi på et hotel helt ved stranda. Ikke av de familiehotelene. Og var bare vi med så små unger. Var par der med 10og 12 åringer.
Var å gikk på stranda men turbo lekte aldri med noen andre. hotelene atmed var mere "gamling" hotel
på hva for noe?
Sånn familie hotel?
Vi bodde på leilighethotel. Helt på stranden. familie leilighethotelene lå helt opp i fjellsiden så måtte ha gått 9 km ned til stranden.hver dag.Turbo liker strand og sjø bedre en baseng.
hadde aldri kommet oss til stranden da eller hjem igjen for den saks skyld. Værtfall ikke i 30 grader :rolleyes:
.jpg)
