Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg har ikke sett noe særlig på det, men jeg vet at et sånt liv ikke er noe for meg. Jeg syntes det ble for øde i Hakadal (Nittedal).... Er nok litt for urban av meg. Men å kunne dra til et sånt sted på sommeren er noe helt annet.
På den andre siden så presenterte de nok de beste dagene i livet deres. Hva med mørke dager, mange døgn uten å se et nytt fjes, langt til legevakt osv. Lurer på om det hadde vært noe for meg, eller om jeg hadde gitt opp etter kort tid. Men det som slår meg er hvilket lite stressende liv de har, til tross for mye hardt arbeid. Tror jeg hadde trivdes med en litt lang ferie på et lignede sted i alle fall.
Jeg ville gjerne hatt hytte et slikt sted. Fulgte med på noen episoder av det programmet i fjor og jeg blir alltid inspirert. Det er noe fritt og forlokkende med å leve uten stort forbruk. Jeg forestiller meg at man får mer ro i livet når man gir avkall på en del ting, og heller lever "i nuet". Men det er slettes ikke sikkert det er slik.
Jeg så hele programmet og konkluderte raskt med at dette ikke er noe for meg. Jeg ble overrasket over at de ikke serverte hjemmebrygget øl. Ølbokser passet liksom ikke inn i bildet. :knegg:
Jeg elsker det programmet og pleier å se gamle episoder på nett-TV når jeg skal kose meg. :fnise: Men det handler sikkert om at jeg aldri kunne ha levd på den måten selv annet enn på en ferie, for meg blir det eksotisk og spennende og jeg blir intenst og oppriktig nysgjerrig på dem som lever slik.
De klarte å fremstille det ganske idyllisk - med pent vær og greier.
Først var jeg litt provosert fordi de bor der oppe uten å la barna få omgang med andre barn, men det virka da som de hadde et kurrant nettverk.
Jeg har vel og merke ikke sett dette programmet. :knegg:
Jeg har bare kost meg med de tidligere programmene, samtidig som jeg har tenkt "gærninger" i mitt stille sinn. Men noen av programmene har gjort meg full av respekt for noen gamle kroker som har bodd i veiløse daler hele sitt liv, altså. Kan noen oppdatere meg på dagens program, kanskje?
Fascinerende at noen orker å leve slik, men det er hver sine valg. Jeg hadde nok heller cruiset rundt i en Jaguar.
Neida - men det blir i overkant ekstremt for min del. Jeg liker å ha det behagelig, og er alt for lat til å kunne taklet det i lengden.
Å leve i nuet og gi avkall på ting kan man gjøre og fremdeles leve i 2009 med alt det innebærer av teknologi. Det er egentlig bare snakk om livsinnstilling (og en viss evne til gjennomføring og å stå for egne valg).
Jeg var fascinert over behovet for å sette seg og sitt liv så langt tilbake i tid. Samtidig forsøkte de jo å ta i bruk nyere teknologi (jmfr sykkeldrevet vaskemaskin), men å ta i bruk for eksempel solenergi til belysning - nei, det gikk ikke an.
Huset mitt er til salgs snart.
6 km til nærmeste matbutikk. Vann fra egen kilde.
Låve med plass til dyr har vi også. Naust og båt, 150 meter til sjøen.
:værsågod:
Jeg så hele programmet og satt egentlig bare og tenkte huff, huff... :sparke: At de har lyst og greier å leve på denne måten er vel en ting, men jeg hadde aldri villet leve så primitivt. Jeg fikk litt vondt i magen ved tanken på den lille gutten som labbet rundt der alene med foreldrene, men vi så jo selvsagt bare en brøkdel av livet deres.
Haha, jeg syntes det sto hvor jeg skulle flytte.
Altså - jeg flytter fordi det ikke lar seg gjøre å bo der rent logistikkmessig. Ikke hvis jeg vil jobbe - og det vil jeg jo :)
Dvs - jeg vil jobbe på et sykehus, og det er umulig rent tidsmessig i forhold til barn, for pendling 5-6 mil hver vei hver dag tilsier at jeg ikke får verken levert eller hentet i bhg/SFO.
Jeg så programmet og ble imponert. De hadde en slik ro over seg, virket det som. Ville ikke likt utedusjen om vinteren, eller hva med vaskemaskinen som en måtte sykle for å få i gang. :lol: Ellers så virket hun veldig bevisst på sine valg og stod for dem. Mulig jeg kunne levd slik i noen år, men hadde ikke gått slik gammeldags kledd.
For min del er det vel det med å klare seg selv. De som lever slik har ervervet seg kunnskap om de virkelig viktige tingene, hvordan skaffe seg mat og lignede. Og så det at det virker ut til å være utrolig lavt stressnivå.
Og så har jeg sett mye Emil i Lønneberget opp gjennom årene, så jeg har nok et overdrevent romantisk bilde av hvordan det skulle være.
Jeg tror ikke jeg har behov for å være annerledes altså. Jeg tror jeg ville kjent mer på hva familien og vennene mine ville trodd om meg om vi brøt ut og startet et liv som i programmet.
Liker godt den programserien, og prøver å få med meg alle programmene.
Kunne overhodet ikke tenkt meg å leve så gammeldags og primitivt som de i kveldens program. Stakkars lille gutt som var havnet i feil århundre!
Naturen, roen og tilfredsheten. Ikke ta noe høytidlig, men leve i pakt med naturen. Jeg kunne faktisk tenke meg å levd slik, men ikke hele livet. Noen år ville vært en opplevelse.
I den grad det fristar så er det tanken på å oppleve å meistre kvardagen utan å vere avhengig av forbrukskjedet som samfunnet er bygd opp rundt. Samfunnet har jo etter kvart vorte så logistisk lagt opp at sjølv små uventa problem kan skape store konsekvensar for folk.
Jeg kunne aldri levd sånn, ikke for en uke engang anti-primitiv
Er veldig glad for at det er traktoren som ordner rankinga her og ikke meg og riva :nemlig:
Jeg elsker dette programmet og kveldens program fasinerte meg. Jeg kan godt fordtå gleden ved å skape selv. Jeg bare vet hvor tilfreds jeg er når jeg strikker, syr, hekler, lager mat med urter fra egen hage etc. Resten av familien mener at jeg er gal.
Hattifnatten: Du er inne på noe! Det ville vært vanskelig å gå fra et så (altfor) "lettvint" samfunn som vi har i dag, til denne ytterligheten, uansett hvor romantisk og naturlig det ville vært.
Især om man har barn å fø - vi er jo vant til å kunne kjøpe bleier, middagsglass, grøtpulver, Fjordland, Weleda-produkter til babyen, Reimatec til utebruk, varmt hus, multimedia og all slags ønskelig informasjon når som helst. Man kan fortsette i det uendelige å oppsummere hvor tilgjengelige ting er for oss som har penger. Og hva hadde verden vært UTEN penger? Det er en annen diskusjon...
Hva om det skjer en verdenskatastrofe slik at alt blir nullstilt? Alt forsvinner og vi står på bar bakke. Da måtte vi klart oss med primitive løsninger, da ville det handlet om å overleve. Ikke at jeg tror det skjer da, men hvis.
Jeg skulle ønske jeg kunne spinne og farge mitt eget ullgarn. Bortsett fra det hadde jeg aldri orket å leve slik. Det er alltid noe som skal gjøres. Slik jeg lever nå kan jeg av og til ta pauser og gjøre ingenting.
Deler av livet deres er slik vi har det på hytta til foreldrene mine. Vi lager ikke maten selv og noen lamper + en liten tv som får inn nrk1 går på solceller. Og det er gasskomfyr.
Men vann bæres fra brønn om vinteren og fra bekken om sommeren. Vann kokes som regel i en stor kjele på ovnen. Oppvarming er vedovn og peis. Det er noen få lamper på strøm, ellers blir det parafinlamper og stearinlys. Dusjen er en vanndunk koblet til en snor og en planke slik at vi kan pumpe ut vannet. (Dusjen er inne siden pappa bygget badstue for mange år siden.) Så det blir ikke dusjet hver dag for å si det slik.
Jeg så bare et glimt av programmet, og ser vel ikke helt paraleller med vårt eget gårdsbruk, for å si det slik. Men vi bor jo veldig på landet, vil tro mange her inne hadde blitt overrasket. Ingen naboer i sikte, men vi har da kontakt med mennesker hver dag gjennom jobb og nærmiljø, så slik kan det ikke sammenlignes. Men vi er da så moderne at vi har melkemaskiner, traktorer, vedmaskin og andre ymse "luksus"-redskaper da :lol:
Jeg skulle ønske vi hadde hatt seter, da skulle jeg veldig gjerne vært budeie på sommeren, om jeg hadde hatt to velfungerende armer. Alene til fjells et par måneder, når ungene ble mer selvhjulpne, det er en liten drøm for meg, kanskje jeg en gang gjennomfører det også ;) Men for evig og alltid? Nei, det tror jeg ikke.
Jeg har fortsatt ikke sett programmet, men jeg synes noen skrev at det var i Hakadal? Det er jo ikke akkurat verdens utpost, er ikke det rett rundt svingen utenfor Oslo? På det dere skriver, virker det som om dette programmet var om en familie som av en eller annen (for meg bisarr) grunn har valgt å leve på 1700-tallet, selv om all verdens fasiliteter ligger rett utenfor stuedøren. De programmene i serien jeg har frydet meg mest over, var om folk som måtte klatre med stige ca fem hundre meter ned til nærmeste vestlandsfjordtarm (som selvsagt ikke hadde veiforbindelse og som ble besøkt av en båt en gang i uka og det var om sommeren). Etc etc. Ikke at dét ikke er et valg, selvsagt, men det er litt annerledes å bo på en holme i Varangerfjorden uten fergeforbindelse og andre fastboende og i Hakadal? Ikke såååå fascinerende for min del. Jeg vil ha det skikkelig eksotisk! :knegg:
Jeg har bodd en kort periode på et sted som ble presentert tidligere i denne programserien. Jeg fatter ennå ikke hvordan noen kan bo der lenger enn hva jeg holdt ut. :humre:
Jeg er også fascinert av det programmet (hurra for nett-TV!), men dagens episode ble i overkant for meg. Det må da gå an å leve bærekraftig uten å gå tilbake til 1800-tallet? Mannen lurte på om hun var blitt "for moderne" da hun ville ha innlagt kaldt vann, selv om det (som hun selv presiserte) ikke på noen måte bidrar til global oppvarming. Hva er argumentet for å la være da?
Hva det er som frister med "det enkle liv"? Sannsynligvis kontrasten til tidsklemma med full jobb, lang reisevei og hektisk hverdagsliv midt i tjukkeste Paris. Egentlig er jeg ei landsens jente.
Jeg så for en gangs skyld det programmet jeg også i går og var litt fascinert. Ikke fordi jeg kunne tenke meg noe slikt, men fordi mennesker som er så forskjellige fra meg fascinerer meg.
Jeg kan tenke meg at våre formødre, som virkelig slet med vannbæring og fysisk arbeid, enten ville blitt veldig provosert, eller ristet lattermild på hodet over at noen synes at det skal være nødvendig i dag. Dersom vi har lyst til å redde verden, så tror jeg ikke at løsningen er at vi alle går tilbake til en livsstil der vi bruker absolutt alle våre ressurser på å skaffe oss et minimum av mat og varme.
Problemet, for meg, er at når noen fremstiller det som at det er det som må til for å komme over den økologiske krisen, så gjør man miljøvern og en bærekraftig livsstil så utilgjengelig at de fleste bare gir opp. Mannen og jeg diskuterte dette etterpå, og vi mener, ærlig og oppriktig at vi har en livsstil som er forholdsvis bærekraftig i vårt samfunn. Vi kjører lite bil. Vi bor slik til at vi kan velge kollektivt som hovedtransport. Når været tillater det, sykler eller går vi. Vi er flinke til å utnytte matrester og planlegger handling slik at vi kaster forholdsvis lite mat. Vi kjøper lite klær, mye brukt og "bruker opp" klærene. Vi ferierer nært hjemme og flyr lite. Det er viktigere at mange tenker på sånne ting enn at noen isolerer seg og nekter å kjøpe såpe, i mine øyne.
Ifølge min überurbane venninne fra København, er dette en trend blant enda mere überurbane folk. De velger mer og mer å "komme tilbake til naturen" igjen. På en måte kan jeg forstå det. Jeg lar meg fascinere. Skulle ønske jeg var så kreativ og dyktig at jeg faktisk var i stand til å lage alle klær, all mat etc selv. Men å leve sånn? Nei takk.
Jeg fniste litt når ho pratet om at skolesystemet var så forferdelig med 25-30 elever i hver klasse. Tror ikke klassene er av den størrelsen i Vinje. At mannen var lærer gjorde det bare mer komisk.
Akkurat det kommenterte jeg til mannen også. :knegg: Regner med at det var de besøkende som hadde med seg ølet.
Jeg så ikke programmet, men nå gikk jeg på nrk.no og leste litt om det. Og mener jeg har hørt om denne kvinnen før, fra da hun bodde i Sogn. Jeg husker at jeg reagerte den gangen på at det så ut som hun levde i en filmkulisse. Selv om man lever av det man lager selv, er det vel ikke nødvendig å la barna sine gå i attenhundretallsklær, med jenta i side kjoler? Eller å gå i side kjoler selv for den saks skyld, det må da være upraktisk, og det er ikke noe mer miljøvennlig enn å sy et par bukser av stoffet.
Næh. :knegg: Jeg kan fint gå med på simple living, men ser ikke hvorfor man skal gjøre det på gamlemåten. Hva med å bruke moderne oppfinnelser for å være miljøvennlig/sparsommelig/avslappet?
Det som virkelig fascinerte meg med gårsdagens program var at denne Jenny var så gjennomført og gjennomtenkt og bevisst. Dette var noe hun virkelig ønsket, og hun hadde mange begrunnelser. Global oppvarming, forbruk osv - hun hadde en mening med det.
Hun hadde visstnok 3 unger fra før som jeg oppfattet bodde i Frankrike til vanlig (?), og så hadde de denne lille gutten sammen. Og så vidt jeg kunne se bodde de ikke egentlig så øde, det fantes andre gårder, og ikke så innmari langt til sivilisasjonen, så det mest ekstreme her var jo måten de hadde valgt å leve på. I forhold til gutten (Gustav?) så skulle han (naturligvis) ikke gå i barnehage, og de hadde også bestemt seg for hjemmeundervisning.
Må si det fascinerte meg litt også, for også i forhold til skole hadde hun klare meninger. Hun omtalte enhetsskolen som et stort eksperiment, og mente det var unaturlig å gruppere mennesker etter alder.
Så selv om jeg aldri kunne levd sånn, så var jeg utrolig fascinert av hvor gjennomtenkt alt var. Selv om ungen får en annen oppvekst enn andre barn, så er jeg overbevist om at med såpass oppegående og ressurssterke foreldre kommer gutten til å få en god oppvekst. Ikke verre, bare annerledes. Det var jo tydelig at de også hadde et miljø (med "frie sjeler" av ymse slag) rundt seg, så det var jo ikke sånn at de satt mutters aleine oppe i skogen et sted.
En del av de andre programmene har vært om folk som ble boende igjen da alle de andre flyttet, for det var nå slik de var vant med å ha det - og det får fort en litt sånn trist undertone. Her var det derimot en ressurssterk kvinne fra et ressurssterkt miljø, som VALGTE dette levesettet.
Jo, jeg var imponert. Litt også over at tenk - det går an å leve sånn i 2009.
Mine barn har gått på skole/barnehage med de 3 eldste barna Jenny har fra et tidligere ekteskap. Barna besøker Jenny om sommeren men bor hos far resten av året. Eldstegutten her har vært på besøk på gården.
Jeg er imponert over hvor reflektert og gjennomført Jenny er. Hun er også en meget dyktig kvinne. Selv kunne jeg nok aldri levd på den måten.
Hovedgrunnen til at jeg er imponert er at hun er så gjennomtenkt. Hun har en plan, hun har meninger, og hun lever det livet hun ønsker å leve. Hun står for det hun gjør. Og så er jeg LITT imponert over at det går an å leve sånn, i Norge i dag.
Og jada, det finnes alltid noen som har det fælt i verden, og hva hadde det med saken å gjøre? Og hvis vi skal strekke det litt til, er det ikke også sånn at NOE av verdens fattigdomsproblematikk skyldes vestlige forbruksvaner og overforbruk?
Jeg tolker deg dithen at du på ett eller annet vis syns dette var en nærmest forkastelig livsstil, og jeg fatter ikke hvorfor. De har valgt det, ja. Og jo, jeg er imponert over det totale bildet. Over Jennys refleksjoner og ideologi. Ikke at det går an å leve uten nespresso i 2009.
Jenny har en livsstil som ikke gir rom for annet enn å produsere det de selv forbruker. Det høres jo fint ut i utgangspunktet, men hvis alle skulle leve sånn, hvem skal da forske frem f.eks. medisiner mot kreft?
Forsåvidt et godt poeng - men på den andre siden vil jeg påstå at flertallet av oss IKKE forsker frem kreftmedisiner, selv om vi har både strøm, internett og alt av moderne fasiliteter. Sånn som jeg, som ikke er kreftforsker, bidrar sånn sett ikke til fremskritt i samfunnet uansett. Jeg bidrar derimot til forbruk og global oppvarming. Hurra for meg, liksom.
Men hvis du hadde vært bonde, ville det vært et poeng at du klarte å dyrke litt mer enn du selv forbrukte, slik at du kunne holde liv i en kreftforsker, eller noen med et annet yrke vi faktisk føler at vi trenger. Politifolk, brannvesen, leger, lærere...
Joda. Men for å bruke programmet fra i går som eksempel - jeg tror ikke at når man bor sånn til at man egentlig har bruk for verken brannvesen eller politi. De må nok klare seg selv. Samme med lærere, dette har de valgt bort. Lege kan alle få bruk for, det er klart. Men jeg mener at det er en viss sammenheng mellom økende urbanisering i verden på den ene siden, og økt forbruk, økt kriminalitet, økt forurensning på den andre siden.
Jeg tror ikke (og ønsker ikke) at det er mulig å snu utviklingen, vekk fra urbaniseringen, og tilbake til det enkle livet på landet. Men tanken er likevel fascinerende. Om Norge hadde blitt utsatt for terrorangrep og mistet både strøm, kommunikasjon og vannforsyning, så ville fortsatt Jenny og familien greid seg.
Det synes ikke jeg. Jeg kunne definitivt ikke tenke meg livet til en 1800-tallsbonde. På den tiden ville jeg ikke engang ha overlevd å bli født. Jeg er glad min mor hadde tilgang til sykehus og leger den gangen.
Jeg så mesteparten av programmet, og joda livet deres var fascinerende. Men jeg ble så irritert at Jenny, som skulle leve og være så norsk ikke snakket språket. Jeg åpner en liten mulighet for at hun ellers gjør det, men det virket ikke slik. - Jeg snakker som en som lærte norsk i voksen alder. Vanligvis ville ikke slik brydd meg, men hun gjorde så stort nummer ut av det norske.
Jeg forstod ikke at poenget var å reise tilbake til 1800-tallet med hennes livsstil, men å spare verden for det overforbruket en 2009- livsstil medfører. Jeg ser for meg at de kjøper fisk, medisiner, går til legen, helsestasjonen o.l. selv om hun bor så kummerlig som hun gjør.
Forresten - var det bare meg som syntes det var rart at hun var motstander av skolen og skulle hjemmeuundervise ungen, mens mannen hennes er lærer? :skeptisk:
Hvis alle skulle levet sånn måtte vi vel uansett begynt å se oss ut hvem som ikke skulle få være med på leken. Jeg er ikke noen ekspert på dette, men jeg ser for meg at det blir litt liten plass og litt lite landområde på hver av oss hvis vi alle skal dyrke egen mat?
For ikke å snakke om at det kan bli litt mer sykdommer hvis vi legger ned alt av kloakkanlegg og sånn?
Jeg føler meg ikke lokket av dette, men jeg kan tenke meg at det kan være litt det samme som gjør at noen søker seg til f.eks. strengt klosterliv? En enklere tilværelse (ikke lettere, akkurat, men mindre komplisert), med strenge krav som man forsåvidt har valgt selv, men som man deretter er nødt til å holde seg innenfor hver dag, hele tiden, kan sikkert virke befriende på mange.
Jeg synes begge deler til en viss grad er å melde seg ut av samfunnet og de komplikasjonene og problemene som er en del av et moderne samfunn, og har ikke så mye "beundring" for det. Jeg synes det er helt greit at folk gjør det, jeg har ikke noe mot det, men jeg mener man gjør det for sin egen del og at det primært er en selv som har noe igjen for det. Hvis det man ønsket seg var å bruke livet sitt til å gjøre verden bedre på noe vis, tror jeg det finnes veldig mange måter å gjøre det på som er mer effektive og gagner flere.
Det er imponerende hva sånne folk får til og greier å mestre, altså, det kan jeg gjerne si selv om jeg ikke nødvendigvis beundrer dem for det valget de har tatt. :)
Det gjør de kanskje. Men er ikke det dobbeltmoral?
For hvem er det som finansierer legen deres? Og hva er det som muliggjør medisinene og legens kunnskap om sykdommer, hvis det ikke er teknologiutviklingen?
VIl vel ikke si at det virker forlokkende å snu ryggen til absolutt alt av utvikling de siste 50-100 åra, jeg nyyter internett, kaffe latte og andre "nymotens" opfinnelser...
Men jeg tro nå de fleste hadde hatt gått av å bo sånn i kortere perisoder, både psykisk og fysisk!
[quote=Dååris;1432612]VIl vel ikke si at det virker forlokkende å snu ryggen til absolutt alt av utvikling de siste 50-100 åra, jeg nyyter internett, kaffe latte og andre "nymotens" opfinnelser...
quote]
Poenget hennes var vel nettopp at jorda ikke nyter de tingene du nevner over her - og at media har forledet oss til å tro at å kjøpe mer er veien til lykken. Hun representerer et ytterpunkt, men vi må alle tenke over hva vår livsstil får å si for livet til kommende generasjoner.
VIl vel ikke si at det virker forlokkende å snu ryggen til absolutt alt av utvikling de siste 50-100 åra, jeg nyyter internett, kaffe latte og andre "nymotens" opfinnelser...
quote]
Poenget hennes var vel nettopp at jorda ikke nyter de tingene du nevner over her - og at media har forledet oss til å tro at å kjøpe mer er veien til lykken. Hun representerer et ytterpunkt, men vi må alle tenke over hva vår livsstil får å si for livet til kommende generasjoner.
Det er jeg helt enig i, derfor jeg avsluttet med å si at jeg tror alle har godt av å bo sånn i perioder, for å se at livet er MER enn kaffe latte, internett og shopping.
Men jeg tror det skal være mulig å kombinere en mer naturvennlig og meneskevennlig livsførsel med den utviklingen som er. Vi MÅ ikke tilbake til 1800-tallet for å oppnå det.
Det er greit uten vann og strøm i ett døgn, så begynner alt å klø og bli ekkelt. Kunne aldri bodd slik. De hadde kanskje vann, da, men det gjør ingen forskjell.
Dama var et arbeidsjern, men nei takk. Det der hadde jeg holdt ut i ca to fine sommerdager. Kunne påtatt meg å kjøre en vaskemaskin daglig, for trimmens skyld. :)
Jeg syns dette var en fascinerende levemåte. Så gjennomført! Og enig med Safran, FOR et arbeidsjern. Sånn blir det når man ikke sitter og surrer på FP kvelden igjennom. :knegg: Så trist at hun hadde fått dårligst karakter av alle på årskullet med årsoppgaven sin!? Er nok ei spesiell dame, ja.
Ja, jeg ble også ytterst fascinert og ganske full av beundring.
Det er forresten en liten, voksende gruppe her i Norge som lever på lignende måte. Og jeg må innrømme at dette tiltaler meg og høres spennende ut.
Jeg ble også veldig fascinert av disse menneskene, og bestemte meg for å google litt. Jeg kom over en blogg med en beretning så lang og detaljert som et vondt år, der en WWOOF-er forteller om hvordan de ble behandlet på gården og arbeidet de måtte gjøre. Jeg anbefaler alle som gidder å lese, selv om det er ganske langt.
Enig. Det er vel ikke slik at vi må gi avkall på alt, bare fordi det er moderne.
Du spør om det ikke er dobbletmoral, allium, å flykte fra alt, men likevel nyte godene av et opparbeidet helsetilbud og lignende. Det mener ikke jeg, mannen i huset jobbet jo, og jeg vil anta han får lønn og betaler skatt, som andre som benytter seg av samme tilbudet. Det er et vlg fra deres side at de lever slik de gjør, og et valg fra helsepersonellet at de lever slik de gjør, er det ikke?
Jo. :nemlig: Hun hadde til og med sydd telemarksbunad til seg selv. (Det var da 4-åringen min uttalte at hun så ut som et levende fugleskremsel :knegg: )
Jeg brukte halve natten på å lese. Veldig interessant! Jeg så programmet først på nett-TV og må si jeg ikke ble så veldig overrasket. Hun gjorde nemlig ikke spesielt godt inntrykk på meg. Jeg fikk fanatisme-vibber, og det er jeg ikke spesielt glad i.
Joda. Jeg synes jeg så noen skrev Hakadal i begynnelsen av tråden, men nå har jeg som sagt sett programmet.