I går ble jeg litt overasket over at dette virket å være helt normalt og ukomplisert for mange.
For meg er det å stå opp etter en fuktig aften å ta et par skarpe helt utenkelig. Er det noe jeg forbinder med alkoholproblemer er det nettopp å drikke til frokost og akkurat der har jeg en del sperrer så selv på ferie (og barnløs) kunne det ikke falle meg inn med vodka til frokost.
Jeg lurer da på hva som er gjengs oppfatning av "å reparere"?
Nei, det gjør jeg ikke. Det er sjelden jeg drikker så mye at det hadde vært behov for det heller. De få gangene jeg gjør det tar jeg en antihistamin på kvelden før jeg legger meg, og da blir sjelden dagen derpå særlig ille. Om det skyldes mest antihistaminen eller at jeg ikke har drukket SÅ mye vet jeg ikke.
Ut i fra overskrifen trodde jeg dette var en tråd om hvorvidt man reparerer eller kjøper nytt hvis noe går i stykker. Jeg vil påstå at jeg er relativt handy, og hadde derfor tenkt til å skryte av meg selv og påpeke at ja, selvfølgelig reparerer jeg. Men for å holde meg til tema så nei, selvfølgelig reparerer jeg ikke.
Nei, det kunne ikke falle meg inn engang. Sånt forbinder jeg også med alkoholproblemer faktisk. Mannen i sine glansdager kunne nok ha gjort dette. Men det var da - aldri nå.
Nei, det gjør jeg aldri. Hvis ikke litt mat, mye drikke og to paracet reparerer det, så får det heller være jævlig noen timer. Så kanskje jeg engang lærer hvor grensa går. :himle:
Å hjelpes! Nei! Den formen jeg er i dagen derpå, åpner ikke for lyst til å reparere. Verken på den ene eller andre måten. Jeg blir veldig dårlig når jeg en sjelden gang eventuelt skulle hatt behov for reparasjon, men den tar kroppen seg av i deforgiftning:cool:. Jeg klarer ikke tanken!
Jeg "reparerte" et par ganger under russefeiringen, men jeg vet ikke om det kan gå under reperasjonsbegrepet da det egentlig var en ny fest som begynte rett etter man våkna.
Jeg blir sjelden veldig bakfull, og det kan ikke falle meg inn å drikke noe med alkohol i, dagen etter et sjøslag.
Jeg er også overrasket over hvor vanlig dette virker å være. Men felles for de jeg vet av som reparerer (tar et par pils når de våkner) er at de ofte har en helt forferdelig bakrus.
Jeg kan godt drikke øl tidlig på dagen altså. Men ikke hvis jeg har drukket kvelden før.
Men når jeg er på hytta, for eksempel, jeg har inntatt en stor frokost, jeg pakker med meg fiskestanga og forlater de andre for å få litt kvalitetstid for meg selv, ja, da pakker jeg med meg et par pils og en bok. Uavhengig av om klokka er 9 eller 14.
Nei, det byr meg imot, og for meg er det alkoholisme, hvis man må reparere dagen etter. Hvis noen gjør det en gang i blant på gutte/jentefylletur tar jeg ikke så høytidelig, men jeg selv har aldri hatt behovet, jeg blir dårlig av tanken på alkohol dagen derpå.
For å si det sånn så trodde jeg at jeg skulle finne en tråd om å fikse ødelagte ting. :knegg:
Men jo - jeg har forsøkt å reparere en gang. På Roskilde i 1989 eller noe sånt. Kjempedårlig etter to dager (uttales fire dager) med festing og musikk. Våknet skammelig tidlig siden det var rundt 50 grader i teltet på grunn av sola. Tuslet ut, satte meg på bakken som det ikke var godt å sitte på etter fire dager i skredderstilling, åpnet en varm øl og forsøkte å klemme den ned for å jage formen opp igjen til et minimum. Like dårlig etter to glovarme øl, men da gikk det forbi en med en iskald cola. Det dugget på den. :hjerter:
Jeg løp i retningen han hadde kommet fra og fant Stedet Man Får Kald Cola På Roskilde og var Verdens Lykkeligste Festivalbærte.
Senere den dagen var jeg Det Eneste Edru Mennesket der som så på DAD spille på den orange scenen mens jeg så på en over-speeda fyr i rullestol som av alle mulige ting hadde kjørt seg fast i en grop med sand. Han spolte sand, stoppet og banget litt og spolte videre i en sinnssykt tempo. :mimrer:
Vi har vært ofte på hyttetur med en som MÅ ha øl til frokost, og hans kombinasjon av øl og egg får det til å vrenge seg i magen min. Jeg har aldri prøvd å reparere og tror igrunn det hadde gitt meg motsatt effekt. :grøsser:
Jeg reparerer ikke nei. Jeg har gjort det én gang som student da vi var på en tredagers tur, men aldri mer. Jeg brukte en uke på å komme meg etterpå. :grøsser:
Det skjedde en gang eller to i en litt hard russetid. :uskyldig: Det var vel like mye gimmiken som virkningen vi var på jakt etter. I senere tider har det aldri falt meg inn. :hehehe: I de virkelig senere tider (les siste 4 år) har det vel aldri vært behov heller.
Jeg blir også overrasket om dette er veldig vanlig og uproblematisk, for etter min erfaring så er det ofte starten på et problematisk forhold til alkohol, altså en grense man krysser.
Jeg har prøvd å reparere en gang, vi var på "studietur" til Uken i Bergen, utsendt fra Samfundet i Trondhjem og da drakk vi i strekk 4-5 dager, fra morgenen av. Og det funket ganske bra det altså, selv om første ølen ikke var så god.
De jeg vet av som reparerer har ikke veldig lyst på alkohol dagen derpå de heller, men de sier at ved å ta et par pils så slipper de unna den verste bakrusen.
Er sjelden bakfull, og de få gangene jeg er noe urven dagen etter er virkelig sprit/øl det siste jeg har lyst på! Egg, bacon og cola, eventuelt melk og knekkebrød er derimot fine ting.
Eller hvis noen kan finne oppskriften på en slags grå, glyen, søtlig, kinesisk suppe som serveres til frokost, så er den en mirakelkur som antakelig kunne markedsføres til sterk overpris i vesten! Den redda i alle fall skinnet mitt etter en laaang natt hvor en gjeng meget vennlige mongoler hadde bestemt seg for å drikke den tilreisende biologen solid under bordet på en blanding av vin, vodka, øl og koumiss... og det var 10 timer i jeep dagen etter....
Om jeg skulle være så uheldig (dum) å drikke så mye at jeg blir fyllesjuk, da kan jeg angre - ikke reparere!
Jeg syns det er like ubehagelig å være full som å være fyllesjuk (dette har kanskje en sammenheng ...?) at jeg prøver å unngå det.
Kan drikke litt for kosens skyld, men helst ikke for å bli full ...
:nemlig::nikker:
Melk er utrolig godt dagen derpå! :)
Jeg har aldri kunnet tenke meg å reparere ved å begynne å drikke igjen når jeg står opp. Har også alltid hatt problemer med fest 2 dager på rad - selv i den villeste studietida.
Nei, det klarer jeg ikke, og det faller meg aldri inn å prøve heller. Er som regel så dårlig etter en skikkelig fuktig fest at jeg har problemer med å få ned (og beholde) noe som helst. :rolleyes:
Ble sittende og tenke på hva jeg gjør når jeg er fyllesyk. Men jeg kan ikke huske når jeg var det sist egentlig - det er mange år siden det. Jeg har visst blitt kjedelig og edruelig med årene. :)
Det kunne aldri falle meg inn. (Uansett er jeg jo aldri full lenger, men jeg har ikke gjort det tidligere heller. Blir jeg fyllesyk, føles det så veldig fortjent, og et glass vin er det siste jeg kunne tenke meg.)
Alt kan repareres, men jeg gjør det ikke. Alkohol er egentlig det siste jeg har lyst på når jeg våkner noget redusert. Gi meg et salatblad med litt vann på, sier bare jeg. :knegg: Eventuelt med tre liter vann på.
De av mine venner som driver med utstrakt reparering har et ikke overvettes sunt forhold til alkohol fra før, og de halvliterene som trengs for å reparere gir gjerne futt nok til nok en helaften. Med påfølgende reparering. Og så er vi i gang.
Det hender innimellom at jeg drikker, men jeg har "reparert" kun en gang og det var sist sommer. Sant og si funket det ganske bra, men jeg tror ikke det er noe jeg skal gjøre til en vane.
Jeg har faktisk reparert en gang i min pure ungdom.
Var på seminar med korpset og hadde drukket med begge hender natten gjennom. Under samspilløvelsen dagen derpå var vi mange som tok en øl eller to, og det hjelp faktisk.
Men det frister ikke til gjentagelse altså.
Jeg har nok reparert i et par ekstreme tilfeller, type ekstremt fuktige turer med venninner, men aldri mer nå - en ting er at det ikke frister, en annen ting er at med barn er det ikke aktuelt å ta et par skarpe til frokost.