Jeg leser gjennom nyttårsløftetråden og ser at flere har "gi mer faen" som et punkt på lista si.
Jeg lurer litt på hva dere legger i dette, for det kan i teorien omfatte veldig mye. Er det f.eks. "å gi mer faen" å holde kjeft i sammekomster hvor noen f.eks. kommer med total feilinformasjon eller utsagn som "svart høres mye verre ut enn neger"? Jeg kjenner mange som ikke gidder å bry seg, som tror at det hjelper ikke å si imot likevel, eller som ikke føler for å dele meningene sine i hytt og gevær. Er det bedre sånn? (Nå snakker jeg primært om saker som de to eksemplene mine, å alltid dele eller påtvinge meninga si på andre er vel bare teit uansett.)
Så er det en bra ting å ha sterke meninger, en stemme som høres og som ikke takler å la enkelte ting få bli uimotsagt? Eller bør man gi mer faen og holde kjeft i frykt for å bli omtalt som besservisser eller brautende? Mange tanker i sving her nå, men bear with me ...
Eg synest det er ein bra ting å ha sterke meiningar, og værhanementalitet kjedar og irriterer meg. Men det er som mannen min seier til meg: har ein sterke eminingar må ein tåle å møte motstand. Kor vidt ein bør ha sterke meiningar og ytre desse i tide og utide bør vel altså ha ein viss samanheng med kor vidt ein taklar at andre er usamde med ein sjølv.
Jeg tror jeg leser "gi mer faen" litt anderledes enn deg. Eksempel: Gi faen i at andre oppfatter en som "besserwisser" og derfor ikke være redd for å si ifra hvis noen sier noe kontroversielt, idiotisk osv. Skjønner?
Å gi mer f kan bety helt forskjellige (og kanskje motsatte ) ting fra person til person tror jeg.
For meg er det å gi litt meir faen eit omgrep som må definerast ut frå konteksten. Å gi faen i ting ein bør bry seg med er negativt, men å gi faen i forhold til ting som ikkje er så viktige er meir positivt.
Hvis noen sier at de skal "gi mer faen", så tenker jeg at de skal prøve å bli flinkere til å prioritere hva de engasjerer seg i, og bruke kreftene sine på ting de selv synes er viktige, ikke f.eks. på ting som folk rundt dem er opptatt av, men som de selv egentlig ikke synes er viktige, eller på småting som tar mye tid, men som man ikke får noe særlig igjen for. Jeg tror ikke jeg ville kommet på å tenke at det skulle bety at man skal være mindre engasjert i diskusjoner, eller at man planlegger å si mindre fra når man mener andre tar feil i viktige ting.
Det var kanskje egentlig to ting du spurte om? Hva vi legger i å "gi mer faen", og om det er en bra ting å ha sterke meninger? Jeg synes det er bra å ha gjennomtenkte meninger, og har man det, synes jeg det er en god egenskap å kunne hevde og argumentere for meningene sine selv om andre er uenige. Og så synes jeg det er bra å våge å la seg utfordre og tenke gjennom meningene én gang til dersom man får gode motargumenter, og en veldig god egenskap å være i stand til å forandre mening. Jeg synes dessuten det er en god egenskap å engasjere seg for å prøve å forandre på ting man mener det er viktig å forandre på ("ikke la ting stå uimotsagt", som du sier, dersom disse tingene altså er så ille at de trenger å motsies).
Uttrykket "å gi mer faen" betyr for meg å blåse i hva andre mener, dvs. ikke la andres nærvær, meninger o.l. spille inn når du skal ta en beslutning eller ta standpunkt.
Jeg synes i utgangspunktet det er bra å ha sterke meninger. Men de som ytrer egne, sterke meninger høyt i alle situasjoner, viser tegn på mangelfull sosial intelligens, etter min mening. Det er ikke sikkert det er like viktig, nøye eller passende å få frem akkurat din mening akkurat da.
Jeg synes det er fint å ha "sterke" meninger, men man trenger ikke såre andre :) .
Mamma er en person som har meninger om det meste, men hun tåler ikke motgang.. Altså hun blir sur hvis det er noen som sier henne imot
Jeg har lært at man kan ha sterke meninger og stå for dem, men det betyr ikke nødvendignvis at man må utbasunere dem i tide og utide. Det er en tid for alt, og det er ikke alltid man på død og liv må hevde sine meninger.
Forøvrig kunne jeg godt signert Hattifnatten,som sier mye klokt om dette.
Jeg synes sterke meninger er bra, så lenge meningene dine er reflekterte og gjennomtenkte.
Folk som mener veldig sterkt uten å ha giddi satt seg inn i saken er bare irriterende, de ødelegger for alle andre, som faktisk kan begrunne hvorfor de har sterke meninger.
Og så er det jo ikke sånn at man må ha like sterke meninger om alt!
Men for meg er sterke meninger = engasjement.
Folk som ikke bryr seg er .. tja.. døde liksom.. ingen sjel. Det er det jeg liker minst hos folk..
IRL har jeg sterke meninger, som ikke alltid faller i god jord.
For enkelte er det vanskelig at noen kaller en spade for en spade.
Gutter/menn er litt mer flinke til å være direkte/ ha sterke meninger enn hunkjønn.
IRL er jeg slik at før jeg sier mine meninger høyt liker å ha bakgrunn for å mene slik jeg gjør.
Da jeg deltok mest ivrig rundt islam, da leste jeg Koranen først før jeg deltok.
Det var et enkelt eksempel.
På nett blir det for travelt IRL til å virkelig 100% mene noe i endel diskusjoner.Eller å sette seg inn i diskusjoner. Da avstår jeg som oftest.
I "å gi faen" legger jeg at man ikke bryr seg så mye om hva andre mener. For meg er begrepet ikke noe jeg forbinder med sterke meninger.
For meg er "sterke meninger" en egenskap jeg ikke nødvendigvis kan gi positive eller negative fortegn. Noen mennesker har sterke meninger om det meste, i en sånn grad at det nesten er vanskelig å forholde seg til dem. Andre mener ikke en dritt, på en sånn måte at de går i ett med veggen, og er utrolig lite interessante. For meg er "sterke meninger" en fin egenskap dersom man bruker den sammen med sine sosiale antenner; ser an tid, setting og sted, og opptrer som et levende menneske.
Skyter inn:
Noen ganger oppfatter jeg at begrepet "sterke meninger" brukes om litt ekstreme meninger. Andre ganger oppfatter jeg at det brukes om de som er engasjerte.
Noen ganger må man bare si hva man mener, selv om det kanskje ikke er vel mottatt hos mottaker. F.eks om en voksen knipser en baby på hånden om den gjør noe "galt". I slike situasjoner synes jeg det er feil å "gi faen". I andre sammenhenger, om det som diskuteres ikke er big deal for meg, gidder jeg ikke presse frem mine meninger på død og liv. Dette kommer også an på hvem jeg er sammen med der og da. Så det hele er egentlig ganske situasjonsbetinget og menneskebetinget.
Mitt nyttårsforsett er å gi mer faen, men i mitt tilfelle har ikke det noen sammenheng med sterke meninger i det hele tatt. Jeg prøver rett og slett å gi mer faen i forhold til jobbsituasjoner og jobbforhold jeg ikke kan forandre. Ser selv at det er jeg nødt til om jeg ikke skal møte den berømte veggen eller brenne lyset i begge ender osv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.