Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg leste dette innspillet i Aftenposten i går og har tenkt mye på det i etterkant. Vi har ikke denne problemstillingen i vår familie. Begge foreldreparene er skilt men de inngifte besteforeldrene behandler både ste-barnebarna og biologiske barnebarn helt likt. Vi har også personer i omgangskretsen som har opplevd at foreldrene til nye partnere har tatt i mot nye barnebarn med åpne armer og har omtalt seg selv som bestemor/bestefar fra paret har flyttet sammen.
Samtidig så mener jeg at man ikke kan kreve av noen at de skal være like mye bestemor eller -far for inngifte barnebarn, som det de er for barnebarn de har kjent hele barnets livet. Å avvise dem totalt er helt klart veldig dårlig gjort, men å kreve full likestilling er (nesten) like urimelig, syns jeg. Spesielt i de tilfellene der barne allerede har to (eller flere) sett med fungerende besteforeldre syns jeg ikke det er rimelig å bli så sint som det innskriveren gir uttrykk for at hun er.
Nå er jeg litt av den skolen som mener at man kan forvente (og kreve) mer av egen slekt enn av inngiftet slekt. Ikke minst fordi jeg har sett en rekke eksempler på at man kan ha verdens beste forhold til svigerfamilien helt til det blir brudd.
Det er helt opp til besteforeldrene. Men når alle er sammen synes jeg det hadde vært vondt om de kom med en oppmerksomhet til biologisk barn og ikke til ikke biologisk dersom begge var småbarn.
Men å ta med hjem, på turer og overnatting der de har ansvaret, der må de få lov til å kun konsentrere seg om biologiske barnebarn.
Jeg leste innleggget og må si at jeg stusset litt.
Klart mammaen er sår. Det er vondt å se på forskjellsbehandling. Men samtidig skjønner jeg ikke helt problemet. Ungene har jo "ekte" farmor og farfar i livet sitt. Hadde de ikke hatt det, hadde jeg forstått sårheten til fulle.
Jeg synes mammaen blander kortene og forventer for mye av ste-besteforeldrene.
Om jeg en dag får både biologiske, og ste-barnebarn, så kommer jeg til å behandle dem helt likt. Selv når det gjelder overnatting osv. Noe annet er utenkelig for meg. Selv om ste-barnebarna har egne sett med besteforeldre, så kan det ikke være noen god følelse å se/høre at stesøsknene får en annen behandling. Stesøsken er jo søsken i praksis, og bør derfor (etter min mening) behandles likt, enten de har egne besteforeldre eller ikke.
Jeg synes det er helt greit at de ikke behandles helt likt.
Total avvisning eller total mangel på interesse ville jeg reagert på.
Mine to eldste har altfor mange sett med besteforeldre. Helt greit at de ikke får oppmerksomhet og gaver i bøtter og spann av stebesteforeldrene i tillegg til biologiske. Hadde de ikke hatt biologiske, hadde det vært noe annet.
Denne damen hadde vært sammen med mannen sin i 3 år. Hvilket for mange i besteforeldregenerasjonen ikke er veldig lenge. Kanskje har de forholdt seg til ste-barnebarn tidligere - hvem vet. Jeg forstår at det kan være vanskelig, jeg. Kanskje de er redd for å gå utover sitt mandat og trø i de biologiske besteforeldrenes bed, til og med.
Jeg er ikke for forskjellsbehandlingen som angivelig utøves her, og jeg synes nok at man burde strekke seg langt for å unngå dette (det vet jeg at jeg ville gjort), men for meg er det forståelig at prioriteringen på f eks tid blir som den blir, all den tid barna faktisk har biologiske besteforeldre som allerede er hjertelig tilstede.
Jeg synes hun overreagerer og lager et problem i forholdet som ikke trenger å være så stort. Barna hennes var ganske store når hun kom inn i bildet, og det er klart at svigerforeldrene har et annet forhold til sine ekte barnebarn som de har fulgt fra fødselen av. Barna hennes har jo egne besteforeldre som fullt ut bør fylle denne rollen, i tillegg til en far, så mannen hennes med familie har heller ikke den rollen å fylle.
En annen ting er at man bør tilstrebe lik og hyggelig oppmerksomhet i familiesammenkomster og at det er naturlig å gi julegaver og sånt, men i dette tilfellet synes jeg det er drøyt å forlange lik involvering.
Jeg er enig med alle i denne tråden, jadda, her er jenta med egne meninger. :flau:
Jeg er enig i at besteforeldrene ikke kan gjøre forskjell når både "ekte" og "ste"barnebarn er tilstede. Det er jo uhøflig om det er naboens barn også. Og så synes jeg at det er uhøflig å gjøre forskjell om det er både ekte og ste-barnebarn i samme barneflokk.
Men i dette tilfellet gjaldt det barn som ikke har halvsøsken som er ekte barnebarn. Og da synes jeg at det må være opp til besteforeldrene hvor tett de ønsker å knytte seg til barna. En annen ting er jo også at det tar tid å få følelser for barn også, besteforeldrene må få tid på seg, det kan være at det endrer seg da. Men jeg synes jo det er rart at som besteforelder så er du forventet å være like opptatt av barna til noen som sønnen akkurat har giftet seg med.
Det hadde ikke jeg vært heller tror jeg, selv om jeg antagelig ikke hadde gjort forskjell mellom et ekte barnebarn og dennes halvsøsken.
Jeg leste artikkelen og syntes at Frode Thuen svarte godt. Disse stebesteforeldrene har jo ikke fått så mange årene på å bli kjent med "barnebarna". Det er jo også et forhold som må få utvikle seg over tid. Så kanskje blir det likere på sikt.
Denne moren får ikke all verdens med sympati fra meg. Mine barn blir heller ikke helt likestilt med noen av sine søskenbarn enda dette er rett biologisk linje. Jeg synes ikke det er så rart. Vi bor veldig langt unna og dette andre barnebarnet ser besteforeldrene sine hele tiden. Da er det ikke så rart at de får et tettere forhold og dermed prioriteres litt.
Det finnes ikke et gyldig svar på dette. Min kusine på 35 ble samboer med en mann som hadde en datter på 16 som bodde hos moren. Besteforeldrene mine har møtt henne ved flere (men under 10) anledninger, men ikke på fast basis. Når alle er samlet får også hun en oppmerksomhet, men at hun ellers skal behandles som oss andre barnebarn ville blitt rart i den settingen. Synes jeg.
(Og det går tydeligvis begge veier. Nå er hun eldre og samboer, men vi har jo aldri møtt samboeren. Og når de fikk barn ble jo ikke ine besteforeldre invitert i dåpen. helt ok, har jo ikke sett henne på en del år.)
Man kan jo snu det litt på hodet også - kan man forvente at foreldrene til ens eks-mann behandler ens nye barn likt med sine biologiske barnebarn, som da er storesøsken til dette nye barnet? Her tror jeg at de aller fleste mener at svaret (i de fleste tilfeller) er "nei"?
Det er jo vanskelig å synes noe ordentlig om noen ut fra ett innlegg, men det gir jo et inntrykk likevel, og på meg virket hun som at hun er en av disse som aldri evner å se saken ut fra noen som helst annen vinkel enn sin eller barna sine. De pleier å kalle seg løvemammaer ja. :grøsser:
Mine foreldre behandler ikke min manns særkullsbarn og de mannen og jeg har sammen likt, og det syns ikke jeg er rart. Mannebarna har to sett besteforeldre , og var bare hos oss i helger, og var forholdsvis sjelden med mine foreldre. (Vi bodde langt vekke fra dem da særkullsungene var små.) Hadde særkullsbarna bodd med oss hadde selvsagt saken stilt seg annerledes. Min svigermor behandler sitt stebarnebarn på linje med de andre barnebarna, men dette barnet bodde fast hos sønnen henns fra det var fem.
Det jeg vil frem til er at det kommer an på situasjonen, på alderen til ungene og flere andre faktorer.
Nei, det trenger ikke det ikke nødvendigvis å være! Det er bra å stå på krava for barna sine i mange sammenhenger, men poenget mitt var at alt er relativt og at vi ser forskjellig på ting.
Jeg må innrømme at jeg skjønner stebesteforeldrene her. Hvis jeg forstår innlegget rett, har ikke paret det er snakk om felles barn, og mannen har ingen barn fra før. Dvs. at stebesteforeldrene kun har barnebarn via datteren, og ingen via sønnen. Jeg skjønner godt at de ikke går i "besteforeldremodus" da. Jeg ville nok reagert mer hvis det var biologiske barnebarn i denne nye familien og svært tydelig forskjellsbehandling, uten at jeg hadde forventet full likebehandling. Men her synes jeg egentlig ikke det er mye å reagere på.
Jeg synes damen i innlegget det var linket til er merkelig. Hun kommer med sine store barn og gifter seg inn i en familie og så skal hennes barn, som jo er fremmede i utgangspunktet, behandles likt som barna til stefarens søsken?
Det hadde vært en helt annen sak om hun fikk barn med sin nye mann. Da er det viktig å ikke gjøre forskjell innad i søskenflokken. Eller hvis mannen hennes hadde adoptert barna.
Jeg gjør forskjell på datteren til yngste broren min og på barna til kjæresten til eldste broren min. Barna til kjæresten er store, gutten er 20 år og jeg har ikke en gang møtt ham, jenta er 17 år, veldig søt og hyggelig på alle måter, men de to føles ikke som familie slik niesen min er det.
Drømmeprinsens mor har fire ekte barnebarn, også mine to som ikke er ekte. hun behandler mine annerledes enn de andre - mot mine er hun litt høflig, mens mot de andre er hun direkte ufin.
Jeg er dermed fornøyd med at det er forskjell hos oss. (Hun er noget spesiell.)
Jeg leste også innlegget og ble litt irritert. Er enig med Frode Thuen og de fleste her. Det er jo ikke særlig rettferdig overfor de ekte barnebarna heller, at noen har 3 besteforeldrepar og de kanskje bare har to. Syns uansett dette må være opp til de aktuelle (ste)besteforeldrene.
Familie er familie, gjennom blod eller ikke. Det blir som å si at besteforeldre ikke har "plikt" til å behandle adoptivbarnebarn som sine egne.
Når det er sagt, så er det gjerne lettere å 1) vise mer interesse og omsorg om barna er ganske små og 2) vise interesse om barna ikke har andre besteforeldre.
Forskjellsbehandling har jeg uansett ikke noe til overs for og etter som årene går så finner jeg det svært merkelig at ste-whatever ikke inkluderer inngiftede barn i familien.
Jeg ser også veldig godt hver gang vi kommer til svigers at de ivrer etter å se lillejenta si også forter de seg å gi største, som er bonus, klem. Men du klarer å se den lille forskjellen. Siden jeg ser de prøver er det ikke noe jeg tenker noe over, og jeg ser at størstejenta mi føler seg verdsatt der. Men det er en liten forskjell der, det har vi sett flere ganger. Og det er sikkert naturlig :vetikke:
Ang gaver så kan det bli for mye av det gode hvis man skal ha dobbelt opp av alt i like stor skala. Det får være opp til stebesteforeldrene tenker jeg. Selv hadde jeg nok ikke gjort merkbar forskjell.... det hadde jeg ikke hatt samvittighet til. Men det er ikke noe jeg krever at stebesteforeldrene til min største. Hadde muligens reagert hvis de ikke gav gave.. det hadde jo blitt litt rart... Men d er jo tanken som teller. Trenger ikke være gull og myrra.
Det avhenger vel av hvor mye man ser disse stebarnebarna. Mine foreldre fikk stebarnebarn før de fikk egne barnebarn (min svogers barn), men både de og min søster med mann bodde langt unna, og de bodde ikke fast hos faren sin. De var med på ferie av og til, men det føltes over hodet ikke naturlig for mine foreldre å forholde seg til dem som barnebarn. Da de fikk egne barnebarn, ble det derfor en opplagt forskjellsbehandling. Jeg aner ikke hvordan disse barna har følt det, men jeg har aldri stusset over at dette var dårlig gjort av foreldrene mine på noe vis. Barna hadde jo en mamma og en pappa, og min søster var pappaens nye kone. At hennes foreldre ikke regnet slektskap til hans barn, er ikke så underlig.
Jeg er mest enig med nolo. Jeg tenker dette er veldig situasjonsavhengig. Alderen på barna, kontakten med barna, om barna har egne besteforeldre etc. Hvis det hadde vært meg som hadde vært i denne situasjonene så hadde jeg neppe reagert, men det er fordi disse barna har velfungerende besteforeldre og at forskjellsbehandlingen ikke er mellom søsken, men mellom søskenbarn.
Hvis barna hadde regnet ste-faren som "sin far", de hadde hatt halvsøsken hvor han hadde vært faren og ingen kontakt med sin biologiske slekt hadde jeg blitt veldig sår over forskjellsbehandling.
Ja, men da hadde du jo skapt forskjellsbehandling fordi at ste-barnebarna hadde fått ekstra fra sine biologiske besteforeldre? Det hadde vel vært vanskelig for de biologiske barnebarna?
Eg synest det bir litt søkt å blande inn adoptivbarn. Adoptivbarn er jo pr. definisjon eigne barn (her barnebarn). Det er ikkje stebarn. Stebarn har i dei fleste tilfelle to sett besteforeldre i utgangspunktet, så "stebesteforeldre" blir jo ein tilleggsbonus.
Jeg skjønner ikke problemet til denne dama for å være helt ærlig. Kanskje jeg hadde skjønt det dersom de ikke hadde noen på farssiden som stilte opp, men det har de jo. Broren min er gift med ei som hadde en sønn fra før, han var 6 når mammaen og broren min ble sammen, det har ikke vært lett å få et kjempegodt forhold til han, og for min del er det forskjell på han og tanteungen min, sånn er det bare. Jeg har ikke gjort forskjell i forhold til pakker til jul, der har det faktisk skjedd at han har fått den dyreste, men jeg har aldri han på besøk her, det har verken han eller jeg et ønske om. Han overnatter heller aldri hos mine foreldre, foreldrene mine hadde nok ikke sagt nei, men han selv har ikke villet. Så klart det blir forskjell, han får jo ting fra farens del av familien som søsteren hans ikke får, og det er jo logisk. Og tanteungen min får jo mer fra vår siden av familien enn han får, rett og slett fordi vi er mer sammen med henne. Nå er han såpass voksen at dette uansett ikke er noe problem, men han har aldri reagert verken på det ene eller det andre.
Men det finnes også mange uten og. Så lenge det her er snakk om små barn som oppdras av steforelder som sine egne, så syns jeg det er ytterst merkelig at resten av familien velger å diskvalifisere de som familiemedlemmer. Hva om disse barna blir stebarnsadoptert? Skal da de ikke-biologiske besteforeldrene komme 7 år etter og si: jah, nå er dere endelig gode nok for oss!
Jeg synes hun i dette innlegget i Aftenposten krevde veldig mye av sine svigerforeldre jeg da.
Jeg har erfaring med å komme inn i en familie med 2 barn i tilsvarende alder som hennes. Og mine erfaringer er slike:
Ved jul og andre høytider har ofte skillsmissebarn veldig mange de skal besøke, de skal være med far til hans familie og mor til hennes osv, i tillegg har de nye søsken hos far. Når barna ble litt større hadde de i tillegg egne venner de ville treffe i jula f.eks, så for å ikke beslaglegge all tiden deres med familie, har vi ofte ikke hatt de med til mine svigerforeldre.
I tillegg var de hos faren sin annenhver uke (akkurat som barna til denne damen), og det medførte at de også ofte ikke var tilstede på mer sporadiske besøk. Og når de var hos meg prøvde vi å legge inn besøk av mine foreldre, men igjen man kan ikke bruke hele helgen til familie for barn som nærmer seg tenårene, de har egne venner, håndballkamper, bursdager osv, osv, slik at å få inn besøk til svigerforeldrene mine ofte når barna var hos meg, fort kunne bli litt mye. De helgnene de var hos far var det jo hans familie de prioriterte.
Vi har vært på ferie med svigers, og da har mine barn vært med, og vi har vært der på middag en hel del ganger, og de behandler barna mine hyggelig, men ikke som barnebarn, til det er ikke relasjonen tett nok, men de blir behandlet som familie alikevel, bare ikke så nært.
Jeg synes det har vært viktig for meg å styre mine barns forventinger til mine svigerforleldre litt også, dvs jeg har prøvd å la de få fordelene av å være i familie med dem, uten å tenke på seg selv som barnebarna deres.
Jeg leste innlegget og synes dama virket som om hun hadde "hengt seg opp" i dette, og er en av disse som kun ser ting ut fra hva som er greit for hennes egne søte små. :skremt:
Det er ikke noe entydig svar på et sånt spørsmål tenker jeg. Hvis det er snakk om halvsøsken uten alt for stor aldersspredning vil det være direkte slemt å gjøre synlig forskjell på dem. Og man gjør ikke forskjell på gaver til barn i samme selskap. Men dette var vel snakk om inngiftede barn i en familie og biologiske i en annen, og det blir litt annerledes.
Jeg synes ikke svigerdatters barn og egene barbebarn kan sidestilles.
Disse barna har en farmor og farfar. Det er ikke snakk om at de er bestforeldre til barnas søsken heller. Jeg ville synes det er naturlig med en julegave og en bursdagsgave til ungene, men jeg ville ikke forventet at de likestilte disse barna med sine barnebarn
Når dem er sammen, så syns jeg det. Foreldrene til min stefar er død. Så vet ikke hvordan dem ville gjort det. Men pappaen min, har en pappa som døde når han var liten. Bestemor er gift på nytt. Og sammen med han har hun to barn. Og mannen hennes har alltid behandlet oss likt som sine biologiske barnebarn. men det blir kanskje litt anderledes, da bestefar har hvert i bilde siden min pappa var liten, Også er vi hans stesønn biologiske barn.
Mine stebesteforeldre (foreldrene til pappas nye kone) har aldri behandlet meg og mine helsøsken likt mine stesøsken. Det har aldri falt meg inn at det ikke skulle være ok. Vi ungene var 10-13 år da pappa og nye fruen flyttet sammen, da med hennes to barn. Vi hadde jo besteforeldre fra før, og forventet vel aldri å få et sett til. Stebesteforeldrene har alltid vært hyggelig og hjelpsomme, vi fikk symbolske gaver til jul, men stusset aldri over det. De var besteforeldrene til xx og yy, og aldri vår "eiendom", selv om vi spiste noen søndagsmiddager der, feiret jul med dem noen ganger osv. Jeg må si at jeg, som har vært i samme situasjon som problemstillerens barn, aldri har tenkt over at dette kan oppleves som et problem.
Jeg synes det er forskjell på stebarn som man jo bor sammen med og på stebarnebarn. Jeg forventer ikke noe som helst av min svigerfamilie til guttene mine. Det er veldig hyggelig når det kommer julegave fra ste-onkel og tante, men jeg tar det ikke som noen selvfølge. Fra stebestemor kommer det ikke noe, og det gjør ingenting.
Jeg syntes også damen i avisen tok det noe langt når hun snart river forholdet sitt i biter over dette.
Jeg synes det høres ut som storm i et vannglass. Hadde saken derimot dreid seg om biologiske besteforeldre som gjorde forskjell innad i søskenflokken hadde jeg skjønt det...
Jeg kanf orstå ste-besteforeldre som kanskje holder litt tilbake, spesielt i starten av et forhold.
Å innvolvere seg totalt i noen barn, som kanksje en dag plutselig er ute av livet deres er kanskje litt tøft.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
