Kråka sa for 17år siden:

Tror ikke mange fp-damer er så enig med han er, men det var en interessant link.
www.bt.no/forbruker/helse/article645135.ece

Inagh sa for 17år siden:

Som småbarnspedagog har jeg sagt mitt i ganske så mange tråder her inne... Tror ikke jeg gidder å kverne på det en gang til. :knegg:

Mams sa for 17år siden:

Alle mennesker er forskjellige, ergo gjelder det for barn også.
Noen barn passer ikke i en barnehage fra de er 1 år, mens andre har det kjempeflott og trenger det tilbudet, spesielt sosialt.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Nei, så bombastisk mener jeg det ikke går an å si det. Hvor lange dager? Hvor sosial er ettåringen? Har man i det hele tatt mulighet til å bli hjemme med barna lenger? Ikke alle har det.

Jeg er ikke i tvil om at det er mange stressede småbarn i barnehagene, og synes det er trist at så mange må være 9-10 timer i barnehagen (med foreldre i 8 timers jobb + reisevei osv). Så lange dager vil jeg ikke at mine barn skal ha der noensinne. Men så har vi også muligheten til å slippe det, ikke alle har det. Men jeg må innrømme at jeg hadde strukket meg temmelig langt for å slippe.

rine sa for 17år siden:

Ja, det er jeg. Jeg har ikke levert mine i barnehage så tidlig (iallfall ikke fulldags), grunnen var nettopp at jeg ikke kunne forestille meg at de kunne ha det bedre i en barnehage (8t pr. dag, 18 barn, 4 voksne osv,) enn hjemme hos meg.
Når det er sagt, tror jeg at det finnes mange verre ting man kan utsette barna sine for enn å sende dem i barnehage før de er ett, og jeg har full forståelse for at mange ikke har noe annet valg. Sånn sett bidrar han jo bare til å gi foreldre dårlig samvittighet, noe vi ofte har nok av fra før. :nemlig:

Tjorven sa for 17år siden:

En god del små barn har for lange dager i barnehagen. Det vil jeg kunne si meg enig i, men ellers er jeg ikke enig i uttalelsene hans. Som nevnt i diskusjonen under artikkelen, så henviser han ikke til studier og forskning av noe slag.

Med snuppa hadde vi ikke noe valg. Hun måtte begynne i barnehage da hun var ett. Helsesøster tilbød seg å skrive erklæring slik at vi fikk fortrinnsrett i køen, for det barnet trengte sosial omgang med andre barn i store doser.

Knerten kunne ha ventet lenger. Men han har nå gått i barnehagen siden september, og han stortrives. Dette har blitt bekreftet av andre foreldre som driver innkjøring av andre og mindre barn. Han koser seg og deltar meget aktivt i barnehagens aktiviteter enda så liten han er.

Siden vi begge har flexitid, så er ungene i barnehagen under 7 timer hver dag. Av dette sover knerten ca 3 timer. Så oppholdstiden i våken tilstand er ikke skremmende lang.

Jeg begynte i barnehage da jeg var 5 måneder. By the way.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg er selvsagt enig, jeg tror ikke ettåringer har så veldig godt av å gå i barnehage.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tror han har et poeng og sier dermed ja takk til 18 måneders permisjon. Likevel så ser jeg at barn er ulike. Mine barn har f.eks. vært veldig, veldig sosiale fra en tidlig alder og dermed kunne dratt nytte av å være i barnehagen. Likevel er det bare ett av mine som gikk i barnehage så tidlig og hun er den eneste som har grått ved levering.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Nå får jo flere og flere barnehager spedbarnsavdelinger, en av barnehagene her nede har barn ned i 3 måneder.

Mams sa for 17år siden:

Nå er det vel litt færre barn pr voksen på småbarnsavdelinger en der der da.

rine sa for 17år siden:

Lurer på hva som er begrunnelsen for å levere en baby på 3 mnd i barnehagen? Man har jo fremdeles mye igjen av permisjonen. :undrer:

rine sa for 17år siden:

Nei, ikke i vår barnehage.

Sitron sa for 17år siden:

Ikke alle ønsker å ha permisjon.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Ikke alle får permisjon, sikkert derfor. Jeg hadde ikke permisjon med minsten, var "bare hjemmeværende". Jeg hadde lyst å begynne å jobbe igjen ganske tidlig etter fødsel, men helvete hadde selvsagt frøset over før jeg hadde levert en liten baby i barnehagen.

Tjorven sa for 17år siden:

Barnehagen til ungene har 3 voksne på 9 barn på småbarnsavdelingen og 3 voksne på 18 barn på storbarnsavdelingen. Jeg trodde det var det lovpålagte minimum av personale pr barn i de aldersgruppene.

Nettopp av den grunn vurderer bydel Grünerløkka å definere alle barn født i 2006 som 3-åringer slik at de kan flyttes til storbarnsavdeling og dermed spare personale. Noen av de barna har jo akkurat blitt 2.

Kråka sa for 17år siden:

Her tar de bort småbarnsavdelingene og har alle fra 0-6 år. Spesielt barnebygg barnehagene gjør det slikt. I storebror sin barnehage er de også 0-6 år, men de er bare 14 barn. Vi står i kø for 3 åringen vår nå i den barnehagen.

Mei sa for 17år siden:

Voksentettheten er lovpålagt også i blandede barnegrupper, og tar hensyn til antallet barn under tre år.

safran sa for 17år siden:

Jeg syns han har et poeng, og er lei av holdningen om at det er skadelig at barn ikke er i barnehage fra før de er året.

Inagh sa for 17år siden:

Og småbarnspedagogen må blande seg likevel. :humre:

Jeg syns det er fantastisk trist at fler og fler barnehager prioriterer bort småbarnsavdelinger til fordel for enten å definere 2-åringer som 3-åringer (er du født i desember er du søren ikke mer enn knappe 2 1/2 når du blir putta på stor avdeling) eller kjøre rene 0-6 årsavdelinger.

1-3 åringene har et helt annet behov enn de eldre barna, både i form av hvordan de leker, grad av omsorg og ro de behøver, og de trenger å bli sett for hvem de er som barn som leker og utvikler seg på en helt annen måte enn de største barna. Småbarna trenger rett og slett en helt annen pedagogikk enn de eldste. Men - for å spare penger og personale blir altså dette mer og mer prioritert bort.

Så... Innimellom er jeg redd jeg er enig med de som mener et-åringen ikke alltid har godt av å gå i barnehage.

:synsing:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jøss, det synes jeg ikke høres så bra ut, egentlig.

Mei sa for 17år siden:

Jeg mener det kommer an på både barnet og på barnehagen.

Irma sa for 17år siden:

Haarklou må gjerne stå fram med sine synspunkter, men dette må jeg si var rimelig nedlatende og lite gjennomtenkt. Det har så vidt meg bekjent vært en god del forskning på dette området, og selv om resultatene av forskningen ikke alltid støtter denne mannens synspunkter, behøver det ikke å bety at den ikke har barnet i fokus.

En psykolog jeg snakket med for litt siden skrev hovedoppgaven sin (eller hva man nå kaller det) om hvordan barnets alder ved barnehagestart påvirker barnet ut i fra et psykisk perspektiv. De resultatene hun fant var at barn på 10-12 måneder opplever tidlig barnehagestart som mye mindre traumatisk enn f.eks treåringene. Blant annet fordi de ikke har tidsperspektiv a la treåringer. En faktor som var viktigere enn alder, var at barnehagen hadde kompetent og trygt personale.

Benzo sa for 17år siden:

Jeg har ikke så sterke meninger om emnet, men tviler vel på at barn som hverken kan gå eller spise noe selv, har så veldig stort behov for sosialisering utover samvær med foreldre, evt. søsken og andre de møter i naturlige settinger.

rine sa for 17år siden:

Jeg synes man bør ta seg litt tid til å være sammen med babyen sin, i det minste det første året. Hvis ikke, bør man kanskje vente med å få barn til man har tid. :vetikke:

Triksing og mixing; med tall, kvadratmeter og div. annet: Vips så kan man putte inn noen ettåringer til. Det er min (dårlige) erfaring. :nemlig:

Sitron sa for 17år siden:

Det er jo forskjeller her, som med alt annet. Iben har elsket mennesker fra hun var liten. Hun har aldri vært redd eller ikke ønsket å gå til noen, hun har utforsket fra hun kunne bevege seg og alltid strukket seg mot det som er nytt. Hun hadde et soleklart behov for å utvide grensene sine. Jeg ser jo at ikke alle barn er slik. Så hvorfor skulle ikke hun kunne være slik når andre ikke er det?

Kråka sa for 17år siden:

Føler ofte barnebygg driver butikk og ikke omsorg ja. Mens de som driver barnehagene er blitt veldig rike. Barnebygg er privat barnehage.

Mei sa for 17år siden:

Dette stemte ikke for storebror. Virkelig ikke.

Niobe sa for 17år siden:

Jeg er til dels enig med ham, og jeg personlig hadde ikke vært komfortabel med å levere en ettåring i barnehage.
Samtidig så er jeg enig med Irma ang. treåringenes tidsperspektiv. Fra 2 til 3 år har podens forståelse av tid, og følelse av hva som er lenge forandret seg mye. For vår del var en rolig og myk barnehagestart på liten småbarnsavdeling perfekt da han var 2 år, men jeg hadde nok heller ventet til han var 3 år om vi ikke fikk plass i den barnehagen vi ønsket.

Joika sa for 17år siden:

Syntes dette var litt vittig jeg da.. siterer:

- Psykologer har et regnestykke for dette. Som en tommelfingerregel sier vi to år for et barn som lever sammen med mor. For et barn som har mistet sin mor, et stort traume i seg selv, dobler vi tidsrommet. Det vil si at et adoptivbarn som kommer til Norge når det er to år, må ha fire år på å bygge opp tilknytning til en ny mor. Fasit: Barnehagestart tidligst i seks års alderen.

Niobe sa for 17år siden:

Ja, jeg stusset litt på det. Et barn som da kommer hit som treåring vil jo slite med skolestarten...

rine sa for 17år siden:

Leste ikke hele artikkelen jeg da, men 6 års-aldreren var vel litt drøyt. Likevel, har man oppegående foreldre som sørger for at man får jevnlig omgang med andre barn, er det vel ingen regel som sier at man må gå i barnehage.

Sitron sa for 17år siden:

Det gjorde adoptivbarnet til noen naboer. Foreldrene er særdeles oppegående. Nå vet jo ikke jeg dyptliggende årsaker i det hele tatt og vil ikke spekulere i det, men han hadde det veldig vanskelig i relasjoner med andre.

Joika sa for 17år siden:

Det er vel strengt tatt litt for sent å sende en seksåring i barnehagen uansett.... :knegg:

Benzo sa for 17år siden:

Selvfølgelig er det store forskjeller, men i det store og hele, tror i hvert fall jeg at foreldre klarer å dekke den sosiale biten frem til de har passert året og vel så det. At barn tar stor skade av det, tror jeg imidlertid ikke.
Det å ikke være redd for å gå til fremmede blir ikke sett på som noe udelt positivt bestandig, i hvert fall ikke i psykologiens verden. Søskenbarnet mitt var et slikt oversosialt barn, men som voksen grenser hun til det usosiale. Så der er det også store forskjeller.

Mor til 4 sa for 17år siden:

Jeg er veldig glad for at vi har hatt muligheten til å velge for våres barn, ville ikke ha de i barnehagen som 1 åringer, så ikke noe behov for det for ungene sin del eller, de har begynt i barnehagen da de har vært mellom 2 og 3 år.

Mange foreldre har behov for barnehageplass til barnet fra 1 års alder eller før det også, fordi de ikke har noe valg, med tanke på jobb og sånt så kan barnehagen være den beste løsningen for de. men å si at barnet har behov for barnehageplass ved 1 års alder synes jeg høres litt rart ut.

Enhjørning sa for 17år siden:

I alle disse debattene er det en ting som jeg føler blir forbigått i stillhet:
Hva gjøres for dem som faktisk ønsker å være hjemme lenger med barna?
Kontantstøtten er pr i dag en vits, det er ikke noe reelt alternativ til en jobb med fast inntekt.
Hvem i alle dager kan leve på 3500 i måneden?
Ikke alle har en partner som tjener nok til at det er økonomisk forsvarlig at den andre er hjemme ett år eller to ekstra.
Jeg ønsket så inderlig å være hjemme ett år til da permisjonen gikk ut, men jeg kunne rett og slett ikke.
Siden jobben jeg hadde hatt frem til fødsel var et vikariat var jeg uten jobb, og NAV pustet meg i nakken og truet med å ta fra meg dagpengene om jeg ikke søkte på en heltidsstiling fremfor den deltidsstillingen jeg etterhvert fikk meg.
Det var ikke snakk om å høre på at denne stilingen fort kunne bli heltid fordi den aktuelle bedriften var underbemannet.
I tillegg presterte kvinnemennesket som var min saksbehandler å fortelle meg at "jeg ble jo tussete av å bare surre hjemme med den ungen hele dagen!" :snill:

Jeg tror at for mange er det ikke et valg man tar for å "sosialisere barnet" eller fordi man setter karrieren først - men rett og slett fordi det er den eneste muligheten til å holde økonomien på rett kjøl.

Mor til 4 sa for 17år siden:

Jeg vil nå tro at de fleste 1 åringer som har barnehageplass har det fordi foreldrene trenger det for å få det til å gå rundt og ikke fordi de mener at et åringen bør gå i barnehagen for å sosialiseres.

Vi har kunne velge fordi vi har hatt forskjellige arbeidstider, vi hadde ikke hatt muligheten til å velge ellers, kunne ikke ha valgt bort en inntekt for å være hjemme da de 3 eldste gikk i barnehagen i allefall.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg er ikke i tvil om at Poden hadde hatt best av å vente til han var 2 år med å begynne i barnehagen, men det hadde vi ikke råd til. Og jeg hadde nok blitt sprø = ikke en god mamma, om jeg skulle gått hjemme i to år.

Niobe sa for 17år siden:

Jeg er veldig glad for at vi hadde kontantstøtten da jeg var hjemme et år ekstra i ulønnet permisjon. Året var godt planlagt, og det gikk greit økonomisk selv om mannen min ikke har noen kjempeinntekt.
Men hvis ikke, er det statens sitt ansvar å sørge for at man har råd til å være hjemme? Er det staten sitt ansvar å yte en støtte som er et reelt inntektsalternativ? Det er jeg vel litt i tvil om, selv om jeg muligens skulle ønske det gikk an. ;)

Sitron sa for 17år siden:

Vel, er man aleneforelder og får OS, så kan man i realiteten være hjemme i 3 år. Hvor rettferdig er det, liksom.

allium sa for 17år siden:

Vel, kan man klare seg med en "lønn" på 11000 i måneden, så kan man vel være hjemme hvis man har en ektefelle med jobb også.

Sitron sa for 17år siden:

11 k + barnetrygd + bidrag + KS + bostøtte = en smule mer.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg skulle veldig gjerne vært hjemme mye lenger med begge mine da de var små. Men det var det kort og godt ikke mulighet til. De begynte i barnehage da de var halvannet år.

Om det med at noen barnehager tar inn barn som er tre måneder så tror jeg det er en fin ordning som gjør det mulig å ta i bruk tidskontoordningen?

Har man en baby som sover fire timer per dag så kan man kanskje heller jobbe litt da og heller få en lenger permisjon ut av det?

Slettet bruker sa for 17år siden:

Hvor kommer 11k fra? Er jeg helt forvirret her nå?

Og hvor mye kan forresten en aleneforelder få hvis man får alt man kan av ordninger?

Sitron sa for 17år siden:

11 er overgangsstønad, noe en aleneforelder kan få om denne ikke har vært i jobb og har krav på permisjonspenger. Pluss på dobbel barnetrygd (nesten 2 k), bidrag (ofte minst 1 k), kontantstøtte (3500), utvidet småbarnstillegg (650) og bostøtte (eksempelvis 2500). Så i realiteten har ofte personer med OS rundt 20 K når barnet er fra 1-3 år. Dette er avhengig av at barnet ikke er i barnehage. Da byttes kontantstøtten og småbarnstillegget ut med et stønad til barnetilsyn i OS, som er mindre enn kontantstøtten.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Det var faktisk ikke så aller verst. Men det faller jo ganske mye når barnet passerer tre år ser jeg.

Jeg er uansett glad jeg har muligheten til å jobbe nå når de er store og ikke trenger hu gamle mor hele tiden mer.

Tjorven sa for 17år siden:

Dette varierer fra barn til barn. Jeg har altså hatt et barn som trengte barnehagenplass da hun var 1 år. Jeg kunne selvfølgelig vært hjemme og gått med henne i åpen barnehage hver eneste dag, men da synes jeg at de faste rammene ved en fast barnehage med kjente barn var bedre.

Hvis jeg bare hadde opplevd knerten, så hadde jeg også stusset på mitt utsagn over, men noen barn trenger virkelig barnehage selv om de er helt små.

Lykken sa for 17år siden:

De regnestykkene over gjelder da bare enslige foreldre, ingen relevans for de med partnere, og som har hatt jobb.
Jeg kan til dels være enig med psykologen i artikkelen, men jeg reagerer veldig på at han skriver kun mor (eller annen hovedtilknytningsperson), hvorfor skriver han ikke mor eller far som helt likestilte?

allium sa for 17år siden:

Nei, men de med partnere har minst like mye i familieinntekt.

Det er ikke urettferdig at barn av aleneforeldre får denne muligheten, tvert imot, det gir dem den samme muligheten som barn av foreldre som bor sammen, til å være hjemme de første tre årene. Hvis foreldrene velger å prioritere det.

Lykken sa for 17år siden:

Jeg tenkte på dette:
11 er overgangsstønad, noe en aleneforelder kan få om denne ikke har vært i jobb og har krav på permisjonspenger. Pluss på dobbel barnetrygd (nesten 2 k), bidrag (ofte minst 1 k), kontantstøtte (3500), utvidet småbarnstillegg (650) og bostøtte (eksempelvis 2500). Så i realiteten har ofte personer med OS rundt 20 K når barnet er fra 1-3 år.

Gifte/samboende vil ikke få OS, dobbelt barnetrygd eller bidrag, sjelden bostøtte også (det skal vel en del til). Og jeg kjenner svært få som kan kun leve på partnerns inntekt og kun kontantstøtte og barnetrygd.

Lykken sa for 17år siden:

Ok, takker, jeg er litt treg idag. ;)
Dette med å beregne og fortelle andre hva man kan klare seg på, er litt fjernt for min del, det er mange faktorer som avgjør om man kan klare seg på en inntekt pluss litt til, i teorien går det, men i praksis har de fleste tatt opp lån etc på basis av to inntekter. Og det er ikke så lettvint å si at, ja, da kan man selge eneboligen og kjøpe seg en toroms, gjerne langt unna der det er billigere, for vil man, så kan man lizzom.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg vil påstå, som Lykken skriver, at det kan være enklere for en eneforelder som ikke er etablert med egen bolig, å være hjemme på det pengegrunnlaget som beskrevet enn to som er etablert med egen bolig.

allium sa for 17år siden:

Men da trekker dere inn andre faktorer også. Det finnes aleneforeldre som er etablert med egen bolig, det finnes par som ikke er det.

Poenget er at det aleneforeldre har å klare seg på hvis de velger å være hjemme, er mindre enn det de aller fleste par har i samme situasjon. Dermed kan man ikke si at aleneforeldre får en mulighet par ikke har.

kiki sa for 17år siden:

Jeg er enig med ham, og har alltid ment at barn har det best hjemme til de er 2-3 år. Derfor begynte Mathias i b.hage i nov, når han var rett over to år.

Jeg ser jo selvsagt at barn er forskjellige, og jeg ser og at ikke alle har et valg. Med min sosionom-lønn kom jeg likt ut når jeg jobbet 50% turnus og mottok kontantstøttte som dersom jeg hadde jobbet fullt og skulle betalt b.hage. Så da var valget lett.

De to jeg har i magen må nok i b.hage når de runder året, for da må jeg nok jobbe fullt. Jeg liker det ikke. (Dersom kontantstøtten fortsetter kan jeg nok fortsette å jobbe deltid, kontantstøtten blir jo 7000,-/mnd for tvillinger)

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg skjønner ikke at man kan uttale seg absolutt om alle barn, enten den ene eller andre veien. Noen barn har det strålende i barnehage fra tidlig alder, andre trenger mer tid i trygge hjemlige omgivelser. Ettåringer er jo like ulike som andre. Det gjelder adoptivbarn også, hvor fort de føler seg trygge vi jo henge sammen med tidligere opplevelser, personlighet og alder.

Kråka sa for 17år siden:

:::::::::::::::::)

Skremmern sa for 17år siden:

Vi klarer det ved at jeg har en halvstilling ved siden av. Vi hadde nok klart oss uten den også, men jeg synes det er greit å ha en fot innafor yrket mitt også.

Argumentet til de som er imot KS er jo at kvinner og menn ikke skal finansieres av staten for å ikke jobbe, svært få FP-ere ser samfunnsnytten og verdien i det en hjemmeværende gjør. Dessverre.

Enhjørning sa for 17år siden:

Nei da.
Men jeg savner denne vinklingen i debattene, det var mitt poeng.
Mange av disse barnepsykologene raser over foreldre som "får barn for å hive dem i barnehage så fort som råd", uten at det sr ut for at de har tenkt over at mange ikke har noe valg.
Om de mener at barna burde være hjemme lenger med foreldrene, hadde det vært moro om de hadde presentert praktiske løsninger også, ikke bare fordømmelse.

Lykken sa for 17år siden:

Kråka, det er ganske relevant, hvis man skal bruke seg selv som et eksempel på hvor strålende det går an, å oppgi hvor dyrt huset deres var og hvor mye mannen din tjener. Det er selvfølgelig mange som kan gå hjemme, på dagpenger, på ingenting, på KS og andre støtter, men noen bor sentralt, noen har allerede tatt opp mye lån for hus som ikke er i gokk, noen planla ikke alt i minste detalj før et barn var på vei, noen har faktisk ikke valget etterpå, selv om de gjerne skulle gått hjemme eller jobbet deltid. Noen yrker har man ikke deltidsstillinger, og noen steder klamrer man seg til de jobbene som er.

Kråka sa for 17år siden:

Jeg har da aldri nevnt hvor mye vi tjener, eller hva huset koster. Det interesserer vel ingen. Hadde jeg jobbet så ville vi jo helt klart hatt råd til enda mer.

Enig med Enhjøring, hvis ingen 1 åringer skal i barnehage må permisjonene utvides, KS økes og sett opp barnetrygden også. Uansett er det mange flere som har et valg, etablert eller ikke etablert. Jeg ser ofte at penger er viktigst og da må poden tidlig i barnehage. Mens andre velger annerledes.

Irma sa for 17år siden:

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg ser verdien i å være hjemme med barna dersom man virkelig har lyst og motivasjon til å gjøre det. Jeg er allikevel i mot kontantstøtten og mener at det er opp til den familien som ønsker å ha en eller begge foreldre hjemme som må ta den økonomiske belastningen ved å være hjemme.

Lykken sa for 17år siden:

Nei, det var det du ikke gjorde, men da synes jeg ikke ditt eksempel blir så relevant. For alt det jeg vet, så tjener mannen din 3 mill i året, eller dere har kjøpt hus til 500 000, og da sier det seg selv at man uansett har råd til å være hjemmeværende med barn.
Poenget mitt er at veldig, veldig mange ikke har dette valget man så fint prater om. Uansett om de kniper inn, forårsaker hygge, goder og ferier.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Jeg vet vi har hatt denne debatten før, men det frister så inderlig å plukke på denne her. Hvilken samfunnsnytte mener du en hjemmeværende mor gjør? Jeg er fristet til å kalle det et luksusgode, på linje med spaopphold eller en sydenferie. :kverulant: Nå har vi i deler av landet knapphet på barnehageplass, og da stiller ting seg litt annerledes, men gitt at vi hadde full barnehagedekning da.

Sitron sa for 17år siden:

Samfunnsnytte som i at det kanskje er full dekning i bhg fordi en viss prosent ikke har barna sine der. kverulerer tilbake

Og selvsagt den soleklare samfunnsnytten det er å gi barn som faktisk har behov for det en trygg start på livet, slik at de kan bli veltilpassede A4-mennesker når de vokser opp, fremfor at man fra en tidlig alder i skolen må bruke ressurser på et barn som ikke er trygt fordi det ikke fikk den optimale starten akkurat det barnet trengte.

Å ja, for ikke å snakke om at de bidrar til å holde åpne barnehager åpne, et gode som tilfaller andre.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Det var den betingelsen jeg stilte, ved å si at vi ser på en situasjon hvor man har full barnehagedekning. Det vil si at argumentasjonen min ikke holder i Oslo og andre steder hvor det er knapphet, men mange steder i Norge er det i dag tross alt ledig kapasitet.

Hva gjelder barn som har behov for trygg start - that's my point, actually. For å hevde at å være hjemme er samfunnsnytte krever det at barnet ikke vil få et godt nok tilbud i barnehage. Siden jeg tror at et normalt fungerende barn har det godt i barnehage (som i akademisk målestokk vil si at barnet vil bli et velfungerende menneske av å gå i barnehage, og altså ikke påføres noen reduksjon i fremtidige evner til å fungere) mener jeg altså at et barn over en viss alder (la oss si halvannet - to år da) ikke vil bli et bedre menneske av å gå hjemme med foreldre enn ved å gå i barnehage. Da tilfører en hjemmeværende forelder heller ingen samfunnsnytte ved å gå hjemme med barnet. Heller det motsatte, ved at et barn i barnehage vil være mer samfunnseffektiv dersom forelderen da jobbet i stedet.

Sitron sa for 17år siden:

Men mange hjemmeværende foreldre bruker jo åpen barnehage. Jeg fikk ikke barnehageplass til sønnen min og vi gikk i åpen bhg 4-5 dager i uken. Ergo er man ikke "hjemme" med barnet, selv om barnet ikke har barnehageplass.

Forøvrig tror jeg ikke alle barn får et godt nok tilbud i barnehagen. Det er nok av ræva barnehager rundt om. Selv har jeg ikke vært borti de, men det er da nok av historier her inne om at barnehagen ikke er tilfredsstillende. Og er alternativet en hjemmeværende mor kontra en dårlig barnehage, så er vel det muligens langt mer samfunnsnyttig for barnet å være hjemme med moren, fremfor å mistrives i en barnehage.

Ulvefar sa for 17år siden:

Barn er forskjellige, så de reagerer forskjellig på å gå i barnehage.
Foreldre er forskjellige, så forholdene barna har hjemme er forskjellige.
Barnehager er forskjellige, så hvordan barna har det der er forskjellig.

Bombe.

Bombastiske uttalelser uten empiri bak forteller meg bare at jeg ikke stoler på vedkommendes som fagperson. Det er om mulig mindre imponerende enn fri synsing med egne opplevelser som allmen fasit fra de som kommenterer ham.

Skremmern sa for 17år siden:

Monsoon, ser du ikke samfunnsnytten skjønner du heller ikke at barn er forskjellige og behovene deres likeså. Jeg velger å sitere denne setningen av Sitron og henger meg på resten hun skriver. Kloke ord!

I Norge mottar alle barnetrygd. Det er en støtte du får utbetalt fra staten hver måned og som du ikke jobber for, right? Noen lar det gå med i dragsuget av utlegg man allerede har, mens andre igjen, velger kanskje å sette pengene inn på konto for så å gi det til barna når de fyller 18 år og er i etableringsfasen. Hvis vi først skal tulle oss inn på den veien om pengene man mottar og hva de brukes til, altså hvilken nytte de har, må vi nesten ta for oss samtlige støtteordninger, ikke bare de støtteordnigene du ikke velger å benytte deg av.

Anyway, nok om det. Hva med barnas rettigheter oppi alt dette? Det er ingen lov som sier at ettåringer ikke kan være ni timer i barnehagen hver eneste dag. Vi har arbeidsmiljøloven som setter begrensninger for hvor lang den daglige og ukentlige arbeidstiden kan være og i tillegg inneholder loven en generell regel om at arbeidstidsordninger ikke skal medføre uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Vi har yrkesrettet attføring, omskolering, arbeidsledighetstygd og uføre som alle mottar støtte fra NAV. Vi har altså støtte- og hjelpeordninger hvor vi mottar pengerfra staten, men som alle tjener samfunnets beste. Vi kan sykemelde oss skulle jobben være stressende nok, og blir man lei og trenger litt miljøskifte kan man skifte jobb in persuit of happyness. Kontantstøtta er halmstrået barna har å holde fast i, det som gjøre det mulig for foreldre å ivareta det enkeltes barn behov et annet sted enn i barnehagen.

Chablis sa for 17år siden:

Signerer den her bortsett fra at hun er en han. Mitt barn var veldig sosialt, vi flyttet til nytt sted hvor vi ikke kjente noen med barn å barnehagen var stor stas fra dag 1 for da fikk han vært sammen med med andre barn.

Joika sa for 17år siden:

Jeg var hjemme med poden til han var 3. Dvs han hadde parkplass fra han var 20 mnd og var der 3-4 timer om dagen.

Jeg er veldig glad for at jeg kunne gjøre dette. Dette er mitt eneste barn og tiden vi hadde da kommer aldri igjen og jeg er veldig glad for at jeg fikk tatt så stor del i utviklingen hans disse årene. Han kunne sikkert gått i barnehagen før dette, men det ble altså ikke sånn (fikk ikke plass).

Blå sa for 17år siden:

Jeg er avslappet nok på dette til at jeg tror at de fleste barn både har det bra i barnehage og hjemme med en av foreldrene/besteforeldrene whatever. For de fleste barn fra normalt ressurssterke hjem så går det bra uansett. For noen barn fra spesielt ressurssvake hjem har det større sannsynlighet for at det går bra dersom de kommer i barnehage.

Min eldste datter gikk et halvt år hos dagmamma og begynte i barnehage da hun var halvannet. Min yngste begynte da hun var et år. De har hatt det aldeles utmerket. Jeg tror at de hadde hatt det aldeles utmerket hjemme med meg eller min mann også. Kanskje litt bedre med meg fordi jeg var flinkere til å bruke åpen barnehage og hadde større nettverk med barn, men det hadde kanskje han også skaffet om han hadde vært hjemme lenger.

I bunn og grunn så tror jeg at avgjørelsen om å være hjemme eller ikke i hovedsak tas ut fra hva foreldrene har mest lyst til og har mulighet til. Jeg ville ha foretrukket å jobbe redusert og ha barnene redusert i barnehage. Det var økonomisk umulig. Jeg kunne ha vært hjemme og vært dagmamma, det ønsket jeg ikke. Derfor har jeg jobbet fullt. Det var ikke den beste løsningen for meg, men den nestbeste. Min mann har aldri ønsket eller vurdert noe annet enn å jobbe/studere på fulltid.

Jeg synes at det er litt fåfengt at vi igjen, og igjen, og igjen, skal slå hverandre i hodene med hva som er det beste og hvem som er de beste mødrene/fedrene. Våre barn har det stort sett bra uansett hva vi velger.

Jeg synes derimot ingenting om at folk får penger av staten for ikke å bruke barnehage. Jeg kunne gått med på en kontantstøtte som gikk til de som var hjemme. Jeg synes at det er en tullete måte å bruke penger på, men staten bruker penger på mange like tullete ting, så værsågod. Å dele ut masse penger til de som bruker dagmamma og har besteforeldre som gratis barnevakt synes jeg er så idiotisk at jeg har ikke ord.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Skremmeren, jeg er ikke uenig i noe som helst av det du skriver, med unntak av én ting, og det er bruken av ordet samfunnsnytte. Jeg synes ikke det er dumt at man er hjemmeværende. Men jeg tviholder på at det er et luksusgode, noe som er forbeholdt priviligerte. At de fleste i Norge kan klare å være hjemme med barn er også riktig - fordi nordmenn flest er priviligerte. Altså kan vi ta oss råd til det. For at jeg skal si at det er samfunnsnyttig å være hjemme med barn må jeg først mene at det er til det beste for samfunnet at mor eller far er hjemme. Det kan godt være til det beste for den enkelte, men det betyr ikke nødvendigvis at det er samfunnsnyttig. Det betyr ikke igjen at det er galt, eller til skade. Men altså, et luksusgode.

Kråka sa for 17år siden:

Jeg signerer sitronen og skremmeren her. Helt enig med dem.

Er også enig at KS bør heves og gis til de som virkelig er hjemme og som har tenkt å bruke på familien ( ikke lønne dagmamma )

Jeg tenker også mye på at mange jobber i barnehage, og har unger selv. Noen har ungene med seg på jobben, men i en annen avdeling da. Hva er forskjellen her, bortsett fra lønnen. Man kan tjene alt fra 200-300 000 ved å jobbe med og på andre sine barn, mens jobber man med sine barn så får man 0 kroner. Det er trist, synes jeg.

Tallulah sa for 17år siden:

Kråka, du ser forskjellen på å jobbe i barnehagen barna dine går i, og å gå hjemme med egne barn?

Kråka sa for 17år siden:

Jada, men man gjør da MYE likt. Det er liksom bedre å si at en jobber i en barnehage, enn å si at en er hjemmeværende med 4 små barn f. eks.

Eller man sender sine barn i en barnehage, og kjører selv i en annen og jobber der med andre sine barn. Vanskelig å forklare.

Irma sa for 17år siden:

Nå er barnehagearbeideryrket et av veldig mange yrker da. Jeg synes sammenligningen blir litt søkt.

Irma sa for 17år siden:

Ikke det at det er noe som heter barnehagearbeideryrke. :knegg: Gidder bare ikke ramse opp tittelene man kan ha i en barnehage.

torsk sa for 17år siden:

Du tenker på Leketante, Filletante og Førstetante, Irma?

Edit: Ja, også Tante Rød, så klart.

Irma sa for 17år siden:

Ja, nettopp. :nemlig:

Tante rød? Har du forlest deg på SG? :gruble:

Kråka sa for 17år siden:

Man har assistenter, førskolelærere, ped.ledere, styrere, barne og ungdoms arbeidere, miljøarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sykepleiere.

Irma sa for 17år siden:

I barnehagen? Det heter forresten barne- og ungdomsarbeidere.

Kråka sa for 17år siden:

Ja, beklager skriveleifen. Moren min jobber i en barnehage og de fikk nettopp sykepleier som ped.leder. De har også hjelpepleiere der og noen omsorgsarbeidere ja.

Tallulah sa for 17år siden:

Men da jobber hun jo ikke som sykepleier, men som ped.leder.

Kråka sa for 17år siden:

Ja, men hun er utdannet sykepleier :)

Tallulah sa for 17år siden:

Det er allikevel ikke en "barnehageyrketittel".

Kråka sa for 17år siden:

Nei, sant nok.

Dronningen sa for 17år siden:

Jeg mener at fra 18 mnd er det givende, men før det så ville nok mange hatt det bedre hjemme. Når jeg ser de små sitte der i snøen i barnehagen eller gå i flokk etter en ansatt som er ute, så ser det ikke alltid så veldig koselig ut. Det synes for mange til at du kan gi nok tid og omsorg til hver enkelt. Men jeg har jo hatt mine fra 1 år der selv. Jeg har det. Jeg er ikke bedre selv. Og som andre sier så finnes det verre ting å utsettes for. Men ideelt synes jeg ikke at det er. Men bedre enn i mange andre land.

Men nå med minstemor så jeg muligheten med gradert løsning og litt lengre hjemmetid. Hun vil være 16 mnd når hun starter. Hadde vi ikke trengt pengene hadde jeg nok vært hjemme noe lengre. Kjenner at jeg gruer meg noe enormt allerede. Heldigvis er hun nysgjerrig og vant med å ha barn rundt seg. De andre to var mer forsiktige av seg.

Begge de to eldste trives godt hjemme, og velger alltid å være hjemme foran barnehagen om de kan bestemme selv.

Amelie sa for 17år siden:

Har ofte sett slike tilfeller, og det gjør vondt å se. Barn som har falt og slått seg, men må vente på hjelp osv. Selv om de har det mye moro også, så tror jeg småbarn under 2 år stort sett har det bedre med 1-1 kontakt med mor eller far (eller annen nær omsorgsperson) men det fordrer at man fyller behovet for å komme seg ut og oppleve noe annet enn det som skjer innenfor husets 4 vegger. Ellers er det en reell fare for at mor/far og barn blir smårare.

Vi går på turer, i åpen barnehage, storsenteret, på kafè eller bare en liten tur på butikken - også skal det jo soves. Jeg jobber deltid og er takknemlig kontantstøttemottaker, og vet at jeg er heldig som har denne muligheten.

Uansett - ang små barn i barnehage, det er klart det er forskjell på de små, noen takler det mye bedre enn andre. Men generelt: færre barn pr voksen og helst kortere dager.

Og JA til 6-timers arbeidsdag til alle småbarnsforeldre! :nemlig:

Dronningen sa for 17år siden:

Inntil da jobber jeg 80% og lager meg kortere dager selv. Jeg jobber også 15 minutt fra barnehagen, noe som er veldig praktisk.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Angående om man gjør noe samfunnsnyttig når man går hjemme med barn.

Jeg synes jo at det er et poeng at det visstnok fødes for få barn i landet vårt til å betale pensjonene jeg skal ha når jeg blir gammel. Og jeg skal ha en stor pensjon, for mine håpefulle har pliktskyldig trådd sine år i barnehagen mens jeg har jobbet meg opp pensjonspoeng.

Fødes det for få barn så må man jo gjøre det mer attraktivt å få barn da. To års lønnet permisjon hadde vært et viktig argument for meg faktisk.
Men å gå hjemme basert på kontantstøtten er ikke noe for meg - med de utgiftene jeg trekker på så holder ikke den særlig langt.

Dronningen sa for 17år siden:

Nei det ville vært veldig vanskelig for oss også. Da måtte vi flyttet, solgt bilen, sagt opp en del forsikringer, og ikke minst lagt om forbruket til magrere levekår. Sikkert fullt mulig, men ikke aktuelt for oss. Vi lager oss heller en løsning med kortere dager i tillegg til at jeg forlenget permisjonen en del.

Kråka sa for 17år siden:

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

Dronningen sa for 17år siden:

Helt enig. :nemlig: Tror folk ville vært villige til å betale for bedre løsninger.

kiki sa for 17år siden:

Litt på siden, men: Skulle hente Mathias i barnehagen i går. De var ute og lekte, og alle utenom ham var i sandkassen. Mathias syklet alene, gikk av sykkelen og sto og så alvorlig på sykkelen mens den rant forbi ham. Lille knotten min så så ensom ut. :trist: Men jeg vet jeg er i overkant sentimental, og de liker vel å være alene litt, men jeg skulle nesten ønske det alltid kunne være en voksen ved hans side. Det hjelper ikke på at han har et skikkelig Triste Sam-uttrykk når han er alvorlig, med hengende bollekinn. :hjerter: Han er jo over 2 år og jeg tror han har godt av å være litt i barnehage (spes. nå når jeg er gravid og dårlig) men samtidg så vil jeg jo beskytte ham fra alt vondt, og jeg synes det er vanskelig å ikke vite om alt som skjer i livet hans. Men det er vel jeg som må lære meg å gi litt slipp.

Bokormen sa for 17år siden:

Begge våre begynte i barnehage da de var ett år. Eldste hadde stort utbytte av det med en gang, yngste trivdes, men har nok mer utbytte av det nå som han nærmer seg to. Det er først i den siste tiden han har lekt med de andre barna. De er aktive og sosiale begge to, og definitivt ekstroverte - de liker at det skjer litt rundt dem. :) Jeg ser jo at noen små blir veldig slitne av å gå i barnehage, og at det dermed røver veldig mye av overskuddet i hverdagen.

Det som dog irriterer meg litt er at de med rolige, forsiktige og/eller engstelige barn som trives best hjemme, og som ikke liker for mye aktiviteter eller andre mennsker, ofte later til å tro at alle barn er slik. Om vi voksne er forskjellige, og har ulike behov, hvorfor skal ikke barn være det? Frøkna vår var ikke gamle jenta da hun selv spurte slekt og venner om å få komme på besøk til dem, overnatte etc. (Jeg er klar over at det går begge veier altså - og at det er irriterende at foreldre til lykkelige barnehagebarn mener at alle burde velge som dem. ;))

Irma sa for 17år siden:

Befinner ikke barna seg i et hus når de er i barnehagen? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hva du mente her. Hvis man skulle bygge småhus med plass til tre-fire småbarn og egen hage, så ville en barnehageplass koste en formue.

Nora H sa for 17år siden:

Jeg slipper heldigvis å ha jenta mi i barnehage fordi jeg jobber deltid på natt som sykepleier. Når jeg jobber passes hun av barnefaren eller besteforeldre. Hun er snart 14 mnd og jeg hadde aldri hatt hjerte til å sende henne i barnehage. Hun er altfor liten. Hun er sosial og elsker å møte nye mennesker, men hun må vite at en av hennes nærmeste alltid er innen rekkevidde.

Irma sa for 17år siden:

Jeg har full respekt for at du velger å vente med å sende barnet i barnehage. Jeg gjorde det samme med Poden. Av ulike grunner var jeg ukomfortabel med at han skulle begynne ved tolv måneders alder - hovedsakelig fordi han var så innmari treg motorisk. Samtidig ser jeg jo at det er mine (og mannens) greier som var avgjørende for valget, for alt jeg vet så kan det hende han hadde utviklet seg mye raskere motorisk dersom han hadde begynt i barnehage tidligere, at det for ham hadde vært en bedre løsning. Slik jeg opplever det du skriver her så "tankeleser" du barnet ditt. Mulig du har masser av erfaring som tilsier at hun må vite at de nærmeste er innen rekkevidde altså, jeg undrer meg bare litt.

Kråka sa for 17år siden:

Jeg ser for meg mindre hus ja, noe mer likt en vanlig bolig. Er ikke så fan av de 4-5 avdelings barnehagene med plass til 130 unger. Jeg ønsker mer skjerming, spesielt for de aller yngste. Er klar over at det blir mye dyrere osv, men det er lov å drømme. ;)

allium sa for 17år siden:

Men er det ikke det man kaller en familiebarnehage?