Nå kommer sikkert alle kostholdsekspertene til å le av meg, men jeg har et spørsmål. :sparke: Kan det være slik at noen lettere holder vekta hvis de (ved siden av et godt kosthold) har et stabilt inntak av - eh, la oss si pepperkaker, smågodt og sjokolade enn hvis de bare spiser sunne ting? For ca. 15 år siden, da jeg var 20 år og tynn, forsøkte jeg en måned eller to å kutte ut søtsaker helt. Resultatet var at jeg ble grassat sulten, spiste masse sunn mat - og la på meg. :mumle:
Jeg føler litt av den samme tendensen nå. Problemet er at jeg (pga amming?) på en måte trenger mer mat enn jeg har lyst på. På dager som i dag, da jeg bare suller rundt hjemme, er jeg sulten konstant. Jeg stapper innpå alt jeg orker av sunne ting, men er samtidig matlei, og det blir et ork. Hvis jeg derimot tar meg en neve bamsemums etter et måltid (for å ta et helt vilkårlig eksempel :o ) blir jeg mer fornøyd og akkurat passe mett. Ingenting tyder på at vekta går i været til tross for slike uvaner. Er det alltid skummelt når kroppen "skriker etter" søtt og tomme kalorier, eller kan det være at noen kropper faktisk "trenger" slik mat? Det sies jo at amming suger karbohydrater ut av kroppen. :hmm:
Tips til sunne og mettende ting å (små)spise tas for øvrig imot med takk.
Kjenner meg også igjen. Hvis du istedenfor noen bamsemus etter middag spiser en god morgen-jogurt, så tror jeg du er opp i flere kalorier enn med bare 2-3 bamsemums. Egentlig så er det bare å regne på kaloriantall, brødskiver har kalorier de også, selv om de er sunne.
Ellers så syns jeg rosiner og nøtter hjelper en del på søtsuget. Alternativt kan kaffe døyve sultfølelsen litt.
Takk for svar! Godt å se at det er noen som kjenner seg igjen. En god morgen-yoghurt er for øvrig et helt måltid for meg. :jupp: (Og vi snakker ikke om 2-3 bamsemums heller. :flau: )
Eg trur eg hadde prøvd å bytte ut bamsemums med mørk sjokolade, fruktjuice eller nøtter, men eg trur absolutt på at eit slikt "småsug" er kroppen sin måte å justere kaloriar på når du ikkje får i deg nok mat.
Vet hvordan det er. (spiser sjokoladeis i dette øyblikket) Når jeg er mer avslappet og spiser litt godt innomellom, så syns jeg vekta er mer stabil. Er jeg racer på mat og ikke spiser noe usunt, så ramler jeg uttpå en gedigen megasprekk, og da går vekta veldig fort opp igjen.
Velger heller å skeie litt ut istedenfor de kjempesmellene jeg vanligvis går på.
Frukt? Eller hva med nøtter som har carob på utsiden, det er deilig det!
Jeg er til vanlig litt som deg jeg også. Kan fint bryte i meg det jeg vil uten å legge på meg. Nå som jeg skal ned har jeg kun kuttet i det som ikke er bra samtidig med at hele mitt liv dreier seg om resultater for tiden da.
Eræringsmessig er det få som renger alt sukkeret i de søte sakene men godt er det da.
Joda, dere er nok satt helt annerledes sammen enn oss andre, og bør faktisk få i dere en viss mengde sjokolade hver dag for å dekke det noget spesielle næringsbehovet.
Jeg er helt enig med deg, og har funnet ut at jeg må bruke litt tid i morgen på å skaffe meg en skikkelig god, myk, saftig, melisglasurdryppende skolebolle. :nemlig:
Jeg har det og sånn bluen.
Her ligger nidar favoritter alltid på bordet, klar når jeg trenger det mest.
Og det gjør jeg et par ganger i løpet av en dag.
Mørk sjokolade er oppskrytt, nøtter dekker ikke akkurat det behovet, yoghurt... Er det noen som aner hvor uggen i magen man blir om man prøver å erstatte sjokoladebehovet med yoghurt? (Jeg måtte stoppe på 5 begeret for dagen, og sliter nå med å spise yoghurt. :sparke: )
Ja jeg skriver sjokoladebehov, for det er det, ingenting annet metter like bra, eller gir samme følelsen. :nemlig:
Så får man heller mumse fullkornspasta og avocado og mandler når man har behov for det.
Iløpet av mine 36 år har jeg prøvd mange varianter for å holde vekten normal, og det jeg har funnet ut passer meg, er å følge nettopp din teori, Elinblu! :nikker:
Før så var jeg helt opphengt i at jeg kunne bare ikke spise noe søtsaker bortsett fra på fredager og lørdager når kaloriene tar helg! Men det skar seg fullstendig! Da bare måtte jeg ha noe!
Men etter å ha begynt å tenke at jeg spiser om jeg har lyst på, men bare ikke i store mengder, så har jeg komt dit nå at jeg trenger det ikke!
Jeg har rett og slett lurt psyken min trill rundt! :takker:
Jeg er ikke noe kostholdsekspert, men jeg tror fast på at hvis et menneske spiser det kroppen har behov for hver dag, jevnt utover dagen, vil ikke suget etter søtt komme (på samme måten). Det psykiske suget vil nok være der innimellom, men jeg tror dette suget er kroppens måte å fortelle at den trenger mer mat.
Jeg har mye (personlig) erfaring fra overvekt, overspising, bulimi, anorexi, behandlinger, innleggelser osv, og jeg opplever med min kropp at det stemmer.
En annen ting som overrasker meg stadig, er hvor mye mat jeg faktisk trenger. Kanske mange av dere som har snopesug egentlig spiser for lite?
Bare en tanke.
Enig med Gulla, dessuten er det jo slik at "søtt avler søtt". Jo mer sukker man spiser, jo mer får man lyst på, så det blir til slutt en ond sirkel. Kroppen har jo ikke behov for hvitt sukker, det kommer jo som regel av at man spiser feil fra før av. Jeg får mer lyst på søtt i de periodene jeg spiser endel søtt, da er jeg vill og gal etter sukker. Holder jeg meg helt unna i en periode, forsvinner suget. Mye karbohydrater øker forresten suget for min del. Lite karbo = motsatt.
Jeg har samme erfaring som deg Elinblu. Jeg legger på meg av å kun spise mat, enn jeg gjør når jeg spiser en sjokolade (eller to) om dagen. Jeg velger å tolke det som at jeg faktisk trenger godteri. :dramaqueen: Sannheten er nok at jeg spiser meg nogenlunde mett på sjokoladen og derfor slipper unna med mindre kalorier totalt enn om jeg spiste mat istedetfor.
Men de gangene jeg bestemmer meg for at jeg vil gå ned de 5 kiloene som jeg alltid vil ned, så merker jeg veldig godt at godterier saboterer. Men da er jeg fra før av veldig fokusert på å spise kalorifattig og trene. Konklusjonen er kanskje at jeg spiser for usunn mat til vanlig? Men jeg synes egentlig at jeg spiser veldig vanlig mat, og er ikke veldig glad i fet mat. :vetikke:
Ja, det er nok ikke utenkelig at mitt sjokoladeinntak inngår i de kaloriene jeg trenger hver dag, slik at de ikke kommer på toppen av det jeg trenger, på et vis. Jeg er ellers nøye på 5 om dagen, spiser bare grovt, hjemmebakt brød og bruker lite fett i kosten.
Ellers er jeg jo lykkelig over å treffe forbundsfeller, da! :lykkelig:
Du har blitt En som ikke trenger å spise godteri? :applaus:
Selv trenger jeg potetgull. Ganske ofte. Og jeg har en stabil og fin vekt så lenge jeg opprettholder aktivitetsnivået mitt. (Etter en jul med gangsperre og fete kaker, derimot. :sparke: )
For min del høres det helt :gal: ut å spise fem bamsemums? Bamsemums komme i minste målbare enhet "poser". Og da mener jeg de store posene. (I tilfelle de fremdeles selger sånne små tulleposer).
Som dere kanskje skjønner får jeg tenning på sukker, og kan ikke spise en eneste liten minidose sukker. Da ramler jeg rett utpå galeien med en gang. Og jeg spiser ikke litt.
Men hvis jeg lever lavkarbo har jeg ikke sukkertrang i det hele tatt. Da er jeg fri. :glis:
De burde kalle bamsemoms for selvmordsbamser. Alle i posen roper så innmari høyt "Spis meg, spis meg".
Surre, jeg er imponert!
For å komme tilbake til det opprinnelige spørsmålet ditt, Elinblu. Jeg synes også det høres ut som om du sliter med å få i deg nok kalorier på en måte som fungerer for deg. Hvis du synes det går greit å kompensere for det med godteri, og ellers får i deg det du trenger, så ser jeg ikke helt det store problemet. Hvis du bruker dette som "topping" på et ellers sunt måltid påvirker det vel ikke blodsukker så negativt som hvis du spiser sjokolade "uten følge"? Dette kan jeg ikke nok om, så det var bare noen undrende betraktninger.
Eg hadde ikkje lyst på sjokolade før eg las denne tråden, men no derimot...
Eg er ellers ganske flink til å unngå å kjøpa sjokolade til meg sjølv, men på mystisk vis havnar den i heimen likevel, og til slutt i min mage. :vetikke:
Men hva spiser du da? Som er sunt?
Jeg er vel litt som deg. Og min mann som kan litt sånt sier mer proteiner som gir metthetsfølelse. Kaninfor gir ikke metthetsfølelse.
Jeg prøver å leve litt uten sukker, kaker osv nå, har igrunn vært litt som deg.
Jeg spiser omelett en gang om dagen, det gir metthetsfølelse lenge.
Knekkebrød med magert kjøttpålegg til frokost.
Middag.
Og kvelds.
Enig med bermen. Spiser man nok mat, så føler man mindre behov for snop. Vil tro at dopamin og lystsenteret i hjernen spiller inn her? Uansett så tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar, noen klarer å holde jevnt godisinntak - f.eks 2-3 bamsemums daglig. Andre raser skikkelig utpå, 2 blir fort til 10. Jeg for min del har en mye bedre hverdag når jeg lever helt godteri- og kakefritt. Jeg gjorde dette fra januar 2007 til mars 2008, da klarte jeg å spise mye mer mat enn det jeg gjorde tidligere. Da kvalmen og graviditeten var over (jula 2008) ble det litt godis og pepperkaker igjen, og matmengden sank betraktelig. Det er ikke positivt, jeg går ned i vekt hvis jeg spiser mye, eller rettere sagt nok mat.
Tror det i en god morgen yoghurt er ca 10-11 sukkerbiter. Ikke så sunt det heller sånn egentlig...
Ellers så kjenner jeg meg igjen i beskrivelsen din. Jeg bare MÅ ha noe søtt (sjokolade, kjeks e.l.) for å være fornøyd :fnise: Etter middagen tar jeg meg gjerne 2-3 maryland cookies, eller noen biter sjokolade.
Andre dager kan jeg også spise en hel sjokolade mens jeg er ute og triller, tilfører kroppen energi :knegg:
Jeg støtter teorien fullt ut. Litt mer eller mindre jevnt inntak av søtsaker forhinder at jeg "må ha" en 150-grams Stratos. Jeg tror også at desserter som mine besteforeldre alltid hadde, har samme effekt, og motvirker søthunger utover dagen.
Jeg tror at for de fleste blir et helt sunt og tilnærmet sukkerfritt kosthold en prøvelse. De fleste som lever sånn må virkelig anstrenge seg, og det ER en forsakelse i hverdagen. Etter hvert blir de vant til forsakelsen, men det er fortsatt en forsakelse.
Jeg tror dessuten at dette både er fysisk og psykisk betinget. Fysisk fordi jeg tror kroppen trenger litt "tomme kalorier" også - hjernen fungerer godt med litt sukker - og psykisk fordi det er noe med det man skal forsake, det forbudte. Se på barn, de som er vant med å få litt saft, brus, sjokopålegg, godteri eller hva det nå er sånn nå og da har oftere et mer avslappet forhold til slike ting, enn de barna som kommer fra hjem hvor slikt er forbeholdt de helt spesielle anledningene, og noe man virkelig går og venter på. Da blir det mentale fokuset stort, og når anledningen byr seg blir mange helt opphengt i det som skal spises eller drikkes, mens de som er vant med jevn tilgang ikke er så opptatt av å få i seg mest mulig, for det er ikke et begrenset gode.
Og jeg tror dette henger i oss voksne også, altså både fysisk og psykisk.
bina - jeg er enig med deg - med ett forbehold. For noen få - som meg - så går det ikke å ha et moderat inntak av sukker. Jeg er med sukker som en alkoholiker er med alkohol. Det går ikke å bruke det med måte. Men med helt sukkerfritt kosthold får jeg fred i sinnet som jeg ellers kort og godt ikke får.
Heldigvis er det ikke så mange som har det sånn. Og det jeg synes er synd er at de som faktisk ikke har noe livsstilsproblem skal gå rundt med dårlig samvittighet fordi de unner seg litt - som jo ikke er skadelig for dem.
Jeg har jo ikke dårlig samvittighet om jeg drikker ett glass vin en kveld - bare fordi det finnes noen som ikke tåler det. Jeg mener at de som ikke har noe problem med helsa ikke skal ha dårlig samvittighet om de spiser litt sjokolade og sånt - selvom jeg ikke tåler det. Det er dere meget vel unt. :)
Jeg tenker at du har helt rett i det, og at det nok er noen som er arvelig disponert eller noe sånt. Det blir vel omtrent som at noen er allergiske mot forskjellige matvarer. Samtidig kan det jo hende at ditt forhold til sukker er utløst av noe, enten for mye eller for lite. Det er jo ikke godt å vite. Men det er nok en del som har sånne problemer som du har.
Det jeg mener er at ingen er jo født "alkoholiker", man er på en måte disponert for det, men det må jo noe til for å utløse det. Og jeg tipper at for sukker som for alkohol så er det perioder med alt for mye som trigger avhengigheten. Men når man først har fått det må man jo ta hensyn til det, selvsagt.
For min del er det helt åpenbart sånn at jeg kan ikke leve helt sukkerfritt. Jeg merker at jeg blir sulten, matlei, irritabel, trøtt.... men jeg må ikke ha for mye heller. Men litt, jevnt og trutt.
Selvsagt er det en kombinasjon av gener og å utløse bomben som ligger i dem.
For min del var jeg disponert for matmisbruk og feiret det med å spise noen mengder sukker egnet til å skremme store, sterke menn med. Jeg spiste ikke mat - kun sjokolade omtrent i årevis. Og endte da opp med det forholdet jeg har til sukker i dag. Jeg pleier å si at jeg har spist min livsmengde sukker og vel så det forlengst.
Denne "skeie ut på fredag og lørdag"-greia fungerer dårlig her. Det er ikke få søndagskvelder jeg verker etter å tusle ned på Statoil etter påfyll. :flau:
Hei
Jeg er helt enig med deg - jeg har alltid spist hva jeg vil når jeg vil og hvor mye jeg vil, og har aldri gått opp masse eller er fet...
men de gangene hvor jeg har prøvd å holde meg unna det jeg vil ha så er jeg sulten konstant og legger på meg .. merkelig...
jeg regner meg selv som en livsnyter og lærer min sønn at alt er sunt og bra så lenge det er variasjon i kostholdet og man ikke spiser for mye av en sort mat..
Ang HI: Noen er nok mer sensitive for matsammensetning enn andre; spesielt etter et salt måltid vil man føle behov for noe søtt som "punktum", og ikke være fornøyd før dette søte er på plass. (Det kan igjen lede til en ren uvane - at man blir vant til å avslutte med søtsaker hele tiden.) Søtsuget kan avhjelpes med å være nøye på måtidets sammensetning, ved feks å ha noe søtt pålegg på siste brødskiven (syltetøy er feks et godt tips). Eller å rett å slett spise müsli med frukt og syltetøy som måltid. Da vil man sjeldnere ha søtsug umiddelbart etter måltidet.
Dette høres ut som meg! Jeg må ha noe søtt etter måltid. Og etter frokosten idag spiste jeg noen biter med Smash... og det er veldig veldig vanskelig å bare spise én smash...:nemlig: Men følte meg bra dum da jeg snek meg på boden for å spise noen smash mens jenta satt og så på barnetv:o Spiser søtt hver dag og suget blir verre. Dersom jeg fokuserer på at jeg ikke skal spise det, så blir suget verre. Rart med det... frukt er jeg ikke glad i. Syns all frukten rundt omkring er dårlig i kvalitet. Eplene er halvråtne under skallet og bananene brune under skallet. . . Appelsinene smaker bare rart og av og til på kanten til råttent...og ikke minst, druene er jo sure...(finner mange unnskyldninger for å spise søte ting):sparke:
Jeg drar fram igjen denne, jeg. Har tenkt litt på det i det siste, og noe av kjerneproblemet er nok at jeg ikke greier å få i meg nok ordentlig mat i løpet av en dag. :flau: Det er jo så vanskelig å finne på noe spise! Ikke minst er det tungt og kjedelig å drasse all denne maten hjem fra butikken. Nå når jeg går hjemme og suller i permisjon, bruker jeg store deler av dagen på å stappe inn mat. Likevel er det neppe nok. Nå tror jeg ikke egentlig jeg tar skade av litt søtt ved siden av alt det sunne, men jeg strever litt mentalt med å finne balansen.
Jeg er egentlig glad i frukt, men har dessverre hatt litt av samme erfaring som Smurfine i det siste - det er mye dårlig frukt å få kjøpt. Da frister det så lite.
Ja, der sa du det, egentlig. Det var den ammekjolen, ja ... :sparke: Må se å få laget mønster.
Jeg tror man går på en smell, når feks grov brød med ost skal dekke sjokoladebehovet.
Iallfall så er det sånn hos meg. Hvis jeg liksom skal være flink, ikke spise godis, så tar jeg en brødskive. Hva skjer, etter en halv time så spiser jeg likevel den sjokoladen. :nemlig:
Hadde jeg droppet den skiva, bare tatt sjokoladen så hadde jeg vært fornøyd med en gang. Og spart masse kcal.
Så her spiser jeg det jeg har lyst på og prøver å holde meg litt i skinnet. Bør ikke stapp liksom, for det blir jo ikke tom for godis i butikken.
Noen ganger skulle man jo tror det var siste gangen man fikk sjokolade. :o
Er riktig nok medlem hos vektklubb.no nå da, skal ned 4kg før sommeren etter 10kg ned i fjord våres. Men bytter med glede ut kveldsmaten med en sjokolade om det er det jeg har lyst på. :sparke:
Legger på meg av for mye mat jeg, ikke av sjokoladen. Elsker middag. . .:p
Jeg har allerede spist tre ganger i dag, blu, og jeg ammer ikke ennå. :p
Jeg er forøvrig litt som deg, jeg liker litt søtt innimellom. :dulte: Men når det er sagt så kan jeg klare å avhjelpe behovet med en brødskive med brunost, evt. også syltetøy. Frukt, yoghurt eller nøtter derimot, gjør ikke nytten for seg her. Har vi sjokolade i skapet forsvinner nok den til det behovet, trikset er å ikke kjøpe det inn. Jeg er nemlig altfor lat til å stikke ut igjen for en skarve sjokolade. :flau:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
