Pingis sa for siden:
Jeg leser ei amerikansk bok om genetisk veiledning, og der står det beskrevet en del situasjoner hvor folk tenker "Pollyanna-ish". Jeg synes jo det er en ganske god beskrivelse, men er det sånn at alle vet hvem Pollyanna er?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm
Pingis sa for siden:
Jeg leser ei amerikansk bok om genetisk veiledning, og der står det beskrevet en del situasjoner hvor folk tenker "Pollyanna-ish". Jeg synes jo det er en ganske god beskrivelse, men er det sånn at alle vet hvem Pollyanna er?
annemede sa for siden:
Ja, selvfølgelig. Eller?
Bluen sa for siden:
Det blir kanskje litt som å referere til Kardemomme by i Norge? :vetikke:
Esme sa for siden:
Jeg tror det er flere her på FP som vet hvem Pollyanna er enn ellers i befolkningen. Om det er fordi vi er så hyggelige og positive eller om det er fordi vi er så eldgamle er forbudt å diskutere.
Divine sa for siden:
Nei.
Eller, rettere sagt, etter å ha vært her inne, så har jeg begynt å skjønne hva som ligger i begrepet. Men jeg kjenner ikke til boka eller romanfiguren. Og det er egentlig litt rart, for jeg leste MASSE i barne- og ungdomsårene.
Søster sa for siden:
Jeg trodde alle visste det fortsatt. :ikke eldgammel:
annemede sa for siden:
Mamma leste Pollyanna for meg da jeg var liten og hadde knekt foten, hun syntes jeg sutret for mye.
Maverick sa for siden:
Tydeligvis fordi vi er hyggelige og positive. [noparse]:datapunkt:[/noparse]
Dixie Diner sa for siden:
Jeg leste ei bok da jeg gikk på barneskolen, hadde helt glemt den ut før denne tråden. Husker nesten ingenting fra den, erindrer bare noe om musefletter.
Skilpadda sa for siden:
Ja, jeg tror det. :nikker: Skikkelsen og tankegangen er veldig velkjent i USA, og det er helt vanlig å bruke navnet som betegnelse på "over-optimistiske" personer. (Det står til og med i engelsk-/norsk-ordboken min.) Jeg har ellers aldri lest noen av bøkene; jeg har fått med meg hva uttrykket betyr ved å ha sett det i utstrakt bruk i amerikansk engelsk.
Slettet bruker sa for siden:
Polyanna ja? Er ikke hun med oss her på fp da? :ikke så belest:
Maverick sa for siden:
Det er Polyanna med en l. Pollyanna med to l'er er en figur fra bøker. Litt sånn fredrikstading. "Det årner sæ!"
allium sa for siden:
Jeg har etter hvert lært at det er mye jeg må være forsiktig med å henvise til hvis jeg vil bli forstått.
Være-glad-leken har jeg sluttet med. Jeg prøvde meg med "og forøvrig mener jeg Kartago bør ødelegges" her om dagen, det gikk ikke det heller.
Men høydepunktet var den gangen en fyr jeg såvidt hadde truffet var blitt veldig forelsket i meg, og litt vel intens, han unnskyldte seg og jeg sa det var greit så lenge han ikke kokte kaninen min. Han skjønte ikke hva jeg mente.
"Bare en liten after-dinner mint" var tydeligvis heller ikke noe alle skjønte.
Skilpadda sa for siden:
Du må ikke slutte med sånt, allium. Det gjør da ikke noe at ikke alle skjønner det - og tenk så kult det er de gangene noen faktisk gjør det! :D
Slettet bruker sa for siden:
:grineler:
Det er perler for svin per definisjon heretter!
Røverdatter sa for siden:
Jeg vet iallefall veldig godt hvem Pollyanna er og blir nesten vemodig når jeg tenker på den påsken mamma ga meg Pollyanna-bøkene for at jeg ikke skulle kjede meg. Sammen med to Nancy Drew-bøker. :hjerter:
Jeg tror også uttrykket brukes over there som kardemommeloven brukes i Norge, og at det er vanlig både i dagligtale og ellers.
Slettet bruker sa for siden:
Pollyanna har jeg forøvrig aldri hørt om. Jeg leser ikke bøker med henvisning til så avanserte greier jeg. Eller så skjønner jeg ikke det jeg leser - er ikke godt å si egentlig. :gruble:
Maverick sa for siden:
Jo! Jeg var jo superhappy resten av dagen fordi jeg hadde lært noe nytt og kult!
Esme sa for siden:
Enig med Skilpadda, det er jo gjennom slike kommentarer at man finner de besteste kjærestene og vennene!
Aiza sa for siden:
Jeg mener å huske at jeg mislikte Pollyanna meget sterkt da jeg leste en eller to bøker en gang.
Billa sa for siden:
Min brors "morsomme" Psycho (Alf Hitchcock) parodi fallt også på stengrunn i og med at den dusjende kjæresten (nå min svigerinne)ikke hadde sett filmen med den kjente dusjscenen der den gale morderen sniker seg opp på offeret med en kniv i hånden...
Maverick sa for siden:
:visualiserer: og :grineler:
tiddelibom sa for siden:
Jeg kjenner også godt til Pollyanna, og husker jeg irriterte meg grenseløst over "være-glad-leken"
Røverdatter sa for siden:
Pilutta deg.
:humre:
Røverdatter sa for siden:
Og deg.
Bluen sa for siden:
Det var ikke den skikkelsen jeg identifiserte meg sterkest med i barndommen heller, for å si det sånn. :hehehe:
Marge sa for siden:
Kjenner til Pollyanna ja, husker jeg skulle prøve å være som henne etter å ha lest bøkene (jeg var vel 10 år eller noe), det gikk rimelig fort over. :humre:
Albertine sa for siden:
Jeg refererte til bøkene her om dagen, men min femtiårige kollega hadde aldri hørt om dem. Jeg trodde det var obligatorisk lesning jeg. :vetikke:
Aminta sa for siden:
:knegg:
Og jada, jeg kjenner til Pollyanna.
Nenne sa for siden:
Jeg leste om Polyanna som liten og det er jo en veldig populær barnebokserie, er det ikke det da?tiddelibom sa for siden:
Jo, det var vel det. Gladkristen og snill.. De første bøkene kom faktisk ut i Norge i 1914, så vi snakker historisk her, altså!
Nenne sa for siden:
Hvis det er en trøst allium, så skjønte jeg alle referansene i hvert fall. Jeg trodde bare at Kartago skulle brennes, men kanskje jeg husker feil? Eller kanskje det var foreldrene mine som husket det feil?
Skilpadda sa for siden:
Jeg har hørt det referert som "ødelegges", vanligvis, eller "legges i ruiner". Jeg kan ikke latin, men iflg. leksikonet mitt er originalen ceterum (el. praeterea) censeo Carthaginem esse delendam, og der er det oversatt med "ødelegges".
Slettet bruker sa for siden:
Gladkristen?
Hehe - det er nok det adjektivet i verden som passer dårligst på meg.
Jeg passer bedre inn i beskrivelsen neger enn i gladkristen tror jeg. :ler:
Tonjemor sa for siden:
Jeg har sett en film om Pollyanna for en del år siden. Husker filmen irriterte meg litt.
Albertine sa for siden:
Hottentott fra Zululand, smilefjes? :knegg:
Røverdatter sa for siden:
Gladkristen? :skremt:
Nå må jeg på loftet til mamma og lete dem opp tror jeg. Jeg husker ikke at de var så gladkristne.
Nenne sa for siden:
Vesle Hoa tenker jeg. :nemlig:Slettet bruker sa for siden:
Hehe - ikke akkurat. Jeg er blek som et laken jeg - likevel mer håttntått enn gladkristen.
Som en avsporing har jeg sett etter at Obama ble valgt at korrekt betegnelse på en neger i norsk presse nå er "sort". Aner ikke hvorfor - han er jo ikke sort akkurat. :gruble:
tiddelibom sa for siden:
Ja, gjør det, og meld tilbake? Jeg husker dem som VELDIG gladkristne.
Jeg har dog ikke lest dem siden barndommen.
(Utgitt på kristent forlag også.)
Slettet bruker sa for siden:
Jeg fikk forresten en bok om en gladkristen liten jente som var datter av misjonærer i Afrika somewhere en gang. Katrine på solskinnsøya het den tror jeg. Den var gladkristen rasisme på avansert plan. Jeg måtte lese den for jeg lurte jo på hva dette mennesket mente at var passende litteratur for meg.
tiddelibom sa for siden:
Haha jeg tror at det er av typen bøker som tiden har gått fra. Heldigvis. Leses i beste fall av historisk interesse i dag?
Slettet bruker sa for siden:
Jeg var vel syv-åtte eller noe sånt da jeg fikk den. Men jeg leste mest krim og skildringer fra andre verdenskrig på den tiden, så det var en solid skivebom. Jeg var sånn "Wednesday" fra Adams type småjente jeg.
Maverick sa for siden:
Dette kan du nok kjapt finne et par informerende (og til tider underholdende) tråder på FP om.
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Hepp! Tid for latinsk digresjon! (Man må få brukt sine 52 og et halvt studiepoeng til noe innimellom.)
Det virker sannsynlig at Cato den eldre kan ha ordlagt seg litt forskjellig ved forskjellige anledninger, men "Kartago bør ødelegges" er uansett en grei oversettelse av kjernen i utsagnet.
Hvis man bare skulle si "Kartago bør ødelegges" som et enkelt utsagn ville det bli Carthago delenda est (rekkefølgen på ord i latin er strengt tatt et spørsmål om estetikk heller enn gramatikk, men når man ikke hadde en god grunn til å gjøre noe annet var det vanligst å slenge verbet på slutten av enkle deklarative setninger).
Når det i det lengre utsagnet har blitt til ...Carthaginem esse delendam er det fordi det er et indirekte utsagn; hvor man på norsk ville sagt "jeg mener at $UTSAGN" eller "han fortalte at $UTSAGN" fungerer den tilsvarende konstruksjonen på latin slik at subjektet i $UTSAGN skifter fra nominativ til akkusativ (siden hele $UTSAGN på en måte er direkte objekt for "jeg mener" eller "han fortalte") mens verbet går over til en infinitivform.
"Delenda" er en gerundivform av verbet "deleo" som nettopp betyr å ødelegge/utslette/tilintetgjøre. Gerundiv er en adjektivform av et verb, som betegner egnethet, obligasjon eller nødvendighet osv. Vi har et spor av det på norsk, hyppig brukt i en del dialekter, hvor man f.eks. kan si at noe er etandes, drikkandes eller likandes. (Det er til og med det samme -nd-morfemet som i latin, det har jeg faktisk ikke tenkt over før).
Digresjon over!
Dali sa for siden:
Ja jeg vet. Men regner ikke med at mannen min vet det. :humre:
Polyanna sa for siden:
Veldig rar tråd. :skeptisk:
Polyanna sa for siden:
Og, siden noen sikkert lurer: Nicket er velvalgt, da jeg dann og vann blir beskyldt for å være litt krampeoptimistisk. Pussig nok. :vetikke: Det er imidlertid ikke særlig velstavet - det var noen år siden jeg hadde lest bøkene, så jeg trodde det var med en L.
Oppklart. :)
Røverdatter sa for siden:
Jeg har alltid trodd du bare var veldig glad i kjemi og polygoner og sånn. :blånn:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg trodde også at du var mange Anna jeg.
nolo sa for siden:
Pollyanna er litt sånn: Og Gud vil at jeg skal være ett sooolskinnsbarn.
Jeg likte bøkene da jeg var liten, men jeg tror jeg hadde gremmet meg nå, så jeg skal ikke oppsøke dem igjen.
Slettet bruker sa for siden:
Høres ut som Oslo Kristne Senter-logikk det jo.
Hvis du elsker Jesus så blir du glad og får det godt. Og hvis du ikke er glad og har det godt så elsker du ikke Jesus nok så da er du mislykket i frelsen din.
En fin oppskrift for å få folk til å gå rundt med vilt oppsperrede øyne og hysterisk latter for å vise hvor happy-happy-happy de er. :bodde på Haugenstua som goth-babe i høydesesongen til OKS:
Hønemor! sa for siden:
Lurer faktisk på om jeg har noen på loftet, men det med musefletter, er det bilde av henne på utsiden med det eller noe?
emm sa for siden:
:dulte:
Polyanna sa for siden:
Slutt å snakke stygt om Pollyanna!! :trasser:
Pingis sa for siden:
Jeg synes Pollyanna hadde et poeng, jeg. Hun var bare litt vel intens.
Nuvel. Nå skal jeg bare fnise av mine medstudenter hvis de ikke skjønner hva pollyannaish betyr.
Turban Smukk sa for siden:
Beklager, men jeg leste Pollyanna (lånt på biblioteket) som barn og syntes hun var grenseløst irriterende, dessuten et slags umulig ideal som bare skapte en følelse av at en selv var kronisk utakknemlig og vrang og burde skamme seg.
For øvrig støter jeg på Pollyannareferanser av og til og har inntrykk av at den er relativt etablert også her i landet. Jeg er riktignok ikke purung.
Skilpadda sa for siden:
Eller at noen er troende ("truandes") til litt av hvert. :jupp: (Det er samme greia, ja?)
Veldig fin digresjon. :hjerter:
Slettet bruker sa for siden:
Azzå - jeg er jo tilhenger av å tenke positivt. Og av å ta med seg det som er godt og vakkert og sånn. Men jeg får følelsen av at denne jenta var litt enkel for meg. :)
Røverdatter sa for siden:
Jeg får heller følelsen av at enkelte her i tråden fremstiller henne som litt enkel. :snurt:
Turban Smukk sa for siden:
Men egentlig var det vel synd på henne, var det ikke? Eller husker jeg feil?
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Hm, jo, tror det blir samme grammatiske fenomen som slår til igjen. Må ikke forvekslse med at noen er f.eks. troende muslim. Hvis man sier at en troende muslim er troende til å overholde Ramadan, betyr "troende" og "troende" slett ikke det samme. (Og man bør ikke finne den situasjonen truende, heller.)
Takk takk! The benefits of a classical education. Har kanskje ikke så mye praktisk nytte av de 52 og et halvt studiepoengene i dagliglivet, men det er nå kjekt å ha lell.
Maverick sa for siden:
Jeg liker innstillingen. Surprise, surprise.
Polyanna sa for siden:
:avabbonerer:
:snurt:
Maverick sa for siden:
I kombinasjonen med tittelen din er den jo helt genial, Pol(l)yanna! :haha:
Røverdatter sa for siden:
Klart det var synd på henne. Hun var foreldreløs og ble sendt til en sur gammel tante som ikke likte barn eller andre mennesker. Der måtte hun bo på loftet og være helt stille og for all del ikke snakke med den sure tanta.
Være-glad-leken var jo ren overlevelsesstrategi for henne og jeg har aldri plukket opp at det var noe kristent forbundet med det, men jeg husker ikke så godt hvordan alt egentlig var.
Jeg var iallefall veldig glad i bøkene og leste dem mange ganger.
Polyanna sa for siden:
Ikke sant?! :glis:
Turban Smukk sa for siden:
Hm. Kanskje det er mest i ettertid hun har blitt til irriterende for meg? Jeg mener å huske at jeg skulle prøve å være som henne og aldri fikk det til. Jeg har forresten heller ingen kristne assosiasjoner til henne.
Slettet bruker sa for siden:
Uffda, det hørtes ikke bra ut.
Jeg hadde Katrine på solskinssøyabrillene på meg da jeg tenkte på henne jeg. Katrine er utrolig blånn.
tiddelibom sa for siden:
Noen bør lese Pollyanna om igjen, altså! Jeg er bare SÅ sikker på at de bøkene er gladkristne så det holder, men det kan være at minnet mitt tøyser med meg.
Nenne sa for siden:
Det er ikke lenge siden jeg leste Pollyannabøkene for jentungen og det var da ikke noe gladkristent over dem. :undrer: De var fulle av utsagn av typen "pliktene først og lek etterpå" og "små barn skal ses, men ikke høres", men det handler vel om at bøkene er nærmere 100 år gamle og har ingenting med religion å gjøre.
tiddelibom sa for siden:
Det er godt mulig du har rett i det. Jeg leste dem som sagt som barn, og husker bare overtydelig kristen moral.
Dixie Diner sa for siden:
Apropos gladkristen, her må jeg trekke frem Elisabeth-bøkene. Jeg leste faktisk ut hele serien for noen dager siden (:sparke: hadde ingenting annet å lese) og ble nesten litt motvillig fascinert over den superhappy-kristne "så lenge du tar imot Jesus går alt i livet ditt bra"-tankegangen som dominerte bøkene, og ikke minst at de ELSKET hverandre og giftet seg etter en ukes bekjentskap. Og ikke minst alle disse "store, varme tårene" som alltid rant nedover Elisabeths ansikt flere ganger i hver bok.
Kaija sa for siden:
Jeg trodde alle visste hvem Pollyanna var.
Jeg likte bøkene da jeg leste dem. Syntes synd på Pollyanna med den strenge tanten, og opplevde også være glad-leken og all positiviteten som en måte å overleve. Det var vel noe kristelig der innimellom. Husker ikke helt, men var det ikke far til Pollyanna som var prest, og som pekte på at Bibelen sa veldig mye mer om å smile og le enn om å være lei og trist?
Agent Scully sa for siden:
Jeg datt av Pollyanna relativt kjapp. Så hvis noen hadde brukt Pollyannask om genetikk, ville jeg måtte ha tolket dette som "kjedelige gener". Referanser er morsomt. Finnes det noe bedre enn å slenge ut en obskur Eddie Izzard-kommentar, og så få full respons? :hjerter: "I vote we go for bird strike!
Enhjørning sa for siden:
Ja? :blond:
Eller er det bare vi over 30?
Candy Darling sa for siden:
Jeg har aldri lest Pollyanna, men jeg vet selvsagt hva hun symboliserer i grove trekk, og hva "være glad-leken" er.
Også trodde jeg at Poly hadde justert nicket sitt av en veldig veloverveid grunn. Skuffet!
Hilsen Scarlet. :flau:
Hobbes sa for siden:
Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har sett filmen. Det var en av mine favoritter da jeg var liten.
Jeg har heller aldri sett det som gladkristent, men hun refererer jo til sin far hele tiden, og han var misjonær i Stillehavet (var det det?) før han og moren døde.
Miss Norway sa for siden:
Fri oversettelse:
ceterum censeo Carthaginem esse delendam
Sett i gang og delete Kartagerne, esse!
Bokormen sa for siden:
Hmm. Var det hun som i en av bøkene gjemte et tvillingpar på rømmen? De gjemte seg i stallen, mener jeg. Eller var den en annen Elisabeth?
Ole Brumm sa for siden:
Ja det vet jeg, har lest en bok eller to.
Gremli Skremli sa for siden:
Jepp, jeg forstår hva som ligger i begrepet.
Kaktus sa for siden:
Jeg tror nok det er henne ja.
Toffskij sa for siden:
Hey, en digresjon om akkusativ med infinitiv OG gerundium som ikke er skrevet av meg?! :sjokk: Er det forresten det samme morfemet? Norske presens partisipper korresponderer vel heller med latinske presens partisipper på -ns/-ntis?
Toffskij sa for siden:
Og ja, jeg har lest min Pollyanna. Og fått fnatt forlengs og baklengs, selv om jeg er krampeoptimist av natur.
Candy Darling sa for siden:
Jeg har aldri vært krampeoptimist, selv om jeg bekymrer meg lite. Men jeg elsker å problematisere og fundere på hvahvis og dersomatte og tenkom og detblirsikkert. Arvelig belastet fra min far, seff, og merkelig nok har :gaah:-responsen gått i arv fra min mor til min mann. Pussige greier. :gruble:
Divine sa for siden:
Nei, det finnes ingenting bedre. :elsker:
Cake or Death?
Dixie Diner sa for siden:
Det er henne ja.
Slettet bruker sa for siden:
Hvis hun gifter seg etter ei uke fordi hun skal ta imot Jesus (går ut fra at det er en latiner - Cubaner eller noe sånt?) så er det ikke så rart at hun gråter når hun finner ut at han har elsket henne og ment sex, og hun har elsket ham og ment at han skal bekrefte henne som kvinne. Skjønner godt at hun er skuffa hvis det skjer i bok etter bok jeg asså.
Også synes jeg det er rart at sånne bokheltinner alltid gråter med bare tårer. Når jeg griner er det egentlig snørra som er det største problemet. :gruble:
Dixie Diner sa for siden:
Ikke helt. :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
Næhei - så skjønner jeg vel ikke litt'ratur dah. :snurt:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg har ikke lest utrolig mange legeromaner og denslags.
Men jeg har jo som kjent lest sagaen om isfolket da. Har den i hylla enda faktisk. :stolt:
Det jeg er fascinert av er hvor store tisser alle gutta har og at alle kvinnene har så smale midjer.
Men fremfor alt hvordan de praktiserer sexlivet sitt. Det er ikke måte på hvor kjekt og greit to stykker som aldri har hatt sex før slenger seg oppetter en vegg sammen og passerer mål helt på likt. Og uten søl. Lurer på om det er jeg som er helt amatør jeg, for sånn har det ikke vært for meg asså.
Dixie Diner sa for siden:
Sagaen om Isfolket ja. Den reddet meg gjennom uker på sykehuset da jeg ventet eldste. drømme Skyt meg, men jeg elsker den serien. Og ja, sex-scenene er særdeles heftige. :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er spesielt opptatt av da Silje føder det siste barnet. Det er såvidt hun overlever og har da antagelig revnet så livet nesten ryker. Legen sier hun er steril heretter hvorpå både hun og gubben jubler og skal ha et helt liv med orgier.
Hadde noen foreslått sex for meg etter fødselen med eldstemann hadde jeg nok muligens blitt mer enn gjennomsnittlig forbanna. :)
Men jeg har jo beholdt den da - så noe må det jo være med den. Jeg vet tilogmed hvor jeg har den - i motsetning til Kafka som jeg ikke er helt sikker på hvor har havnet.
Dixie Diner sa for siden:
:knegg:
For ikke å snakke om da Ulvhedin (med en tiss så stor som blokka her) voldtok jomfruen Ingrid på det groveste, og de deretter ble sammen og levde lykkelig alle sine dager.
Slettet bruker sa for siden:
Jah - det hadde jeg jo glemt. Han var bygget for å spjære folk han - ikke for elskov. Men jammen var ikke bittelille Ingrid i all sin uskyld akkurat det som skulle til.
Verre med Tristan da. Som ble impotent stakkar. Men jammen var han ikke heldig nok til å finne kjærligheten lell.
Også han derre homofile som bare ikke hadde møtt den rette dama.
Jeg har en homofil kamerat som stadig forelsker seg i heterofile menn. Kanskje det er der han har konverteringsidéene sine fra? :gruble:
tiddelibom sa for siden:
Iset og Smilefjes: så deilig når en tråd om snille og gode Pollyannan utvikler seg til en tråd om store tisser :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
Jo - også DP scenene med prestekona mot slutten da. Som ble utsatt for sex både i den ene og andre kroppsåprningen fra en demon. Før hun giftet seg med en prest. Og deretter såvidt jeg husker ble bærta til demonen igjen etter at presten strøk flagget. Var ikke det mora til Nataniel tro?
(Det er litt flaut at dette er så lett å huske - jeg har ikke lest serien på mer enn tyve år, så den har tydeligvis gjort et ufattelig inntrykk på en depressiv jentunge i verste svartkledde trassalder)
Slettet bruker sa for siden:
:rofl: Det ER fp vi er på, sant?
Skilpadda sa for siden:
Du vet, det hjertet er fullt av, og så videre. :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.