Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Folk som er opptatt av stil og interiørmoter elsker jo å mobbe trauste furumøbler. Nå har også Ari Behn slengt seg med i koret, ifølge VG: - Erlend Loe er et furubord.
Er dere enige i karakteristikken av Loe?
Hilsen Elinblu (innehaver av fem Erlend Loe-bøker og et 13 år gammelt sofabord i lutet furu, dekorert med rødvinsringer og barnlige kulepennstreker)
Jeg har ikke lest en eneste bok av nevnte furubord, så jeg kan ikke uttale meg. Ei heller har jeg lest noen ting av Mister Respatexbord med fire Behn. Men jeg har voksduk på eikebordet mitt da.
På radioen i dag morges sammenliknet programlederen Behn med en fake Chesterfieldsofa. "Dominerende, tar alt for stor plass i rommet og er stort sett i veien". Jeg vet ikke hvor godt furubord-sammenlikningen passer for Loe, men den fake Chesterfielden er i hvert fall spott on for Behn.
Kan noen få den mannen til å holde snavla? :rolleyes:
Jeg har aldri vært særlig begeistret for Loes bøker, men dårlige kan jeg ikke si at de er. De passer bare ikke meg. Jeg synes Ari Behn mer og mer minner om en C I Hagen-klonet sutrekopp, og lurer på hva for slags møbel han selv mener å være.
Jeg er selvfølgelig ikke enig i Ari Behns i overkant arrogante karakteristikk av Loes forfatterskap. Hva er det med den fyren nå, da? Han er jo som en løs kanon på dekk. Klarer ikke å han på alvor denne gangen heller.:niks:
Det første som slo meg er at Ari Behn er et badekar med løveføtter. Om enn et noe slitt og sprukkent badekar. Kanskje ikke fullt så elegant som det selv tror.
Her er jeg veldig enig med både Nenne og Elinblu.. Jeg syns både chesterfield og rokokkobord var treffende møbler for han. Overpompøs og grell, syns ikke han passer inn i vår tid.
Jeg syns det er lettere å være Ari-fan nå jeg! Fyren er jo rasende festlig. Nå er vi nesten tilbake der hvor han kastet hansken og utfordret til duell og man ikke visste om kurtiseringen av Märtha var et pr-stunt eller ekte. Det var vanskelig å være fan når hna kom med mislykka "morradi"-vitser til Robbie Williams. Jeg liker Ari best når han fornærmer folkesjela.
Ang. Erlend Loe som et furubord, det er jo en kjempemorsom beskrivelse! Jeg liker Erlend Loe jeg, men han har jo en plass i hjertet til de fleste nordmenn, akkurat som furubordene.
Nei, det er jo nå det er lett! Den pompøse mannen er jo kjempeunderholdende. Samtidig er det beundringsverdig at han fortsatt er som han er, og ikke har blitt knukket av jantelovenpjattet. Friskt pust.
Jeg synes også at utspillet til Behn i og for seg var morsomt, men dessverre ikke særlig treffende. Etter mitt syn varierer Erlend Loes bøker i kvalitet, men jeg synes uansett han er mer nyskapende enn et bord i omtalte materiale. Betegnelsen furubord passer kanskje bedre på en kvinnelig forfatter som er nevnt i tråden. :humre:
Jeg synes det blir helt feil. Furubordene er utdatert og de aller fleste har kvittet seg med dem. Med din begrunnelse for hvorfor beskrivelsen passer vil jeg heller si eikebord er mer passende. Det er uten den samme svungen, men jeg synes altså ikke at Erlend Loe er et furubord. Margit Sandemo, evnt Anne B. Ragde som furubord? :vetikke:
Ari Behn aka Varig Mehn, burde muligens snart ta seg en pause? Morsomt og underholdende, men litt kjedelig å høre på all drittslengingen når det pågår for lenge. At VG og Dagbladet trykker alt tilsynelatende usensurert burde vel også snart vurderes.
Ang. Erlend Loe. Jeg synes han er en glimrende forfatter og leser veldig mye heller hans bok med beina støttende til et vaglende furubord enn å kneise på sjaiselongen og være trist som faen.
Jeg liker Loe, dvs jeg likte ham veldig godt, men jeg har litt på følelsen av at enkelte av bøkene hans kanskje ikke vil stå seg like godt med tiden. Om det kvalifiserer til å være et furubord har jeg ingen formening om, men jeg har hørt at tre, furu og naturmaterialer er det nye kaffe latte eller noe sånt. Så kanskje jeg tar feil.
Nei, for eg finner ingen trøst eller humor i vårt øglie furubord (forøvrig dekorert med ringar etter brennevinsflasker, hakk etter dansing på bordet, pennestrekar og anna "særpreg").
Eg har alle Erlend Loe sine bøker, og har planar om å lese dei igjen ein dag. Eg finner framleis trøst i bankebrett:nemlig:
Bordet har vore med sidan mannen flytta for seg sjølv for omlag 17 år sidan.
Jeg synes ikke Loe akkurat kan sammenlignes med et furubord, nei. Ikke slik jeg tenker på furu i alle fall. Jeg tenker på Loe som litt rar og sær, jeg. :)
Men jeg synes også at Ari får vel mye kritikk for svorsken sin - som Ragde helt korrekt påpeker; de er jo tonedøve der borte.:riktig:
Jeg har lest "Trist som faen" og ble nettopp det. Jeg synes likevel lite handler om hans forfatterskap, det er jo han selv som legger fokuset over på hans person. Vittig, vulgært og noe å humre av. Han har sikkert skrevet noe litt mer vellykket enn nevnte bok. Håper jeg.
Jeg har lest Trist som faen uten å skjønne noe som helst. :flau: Og så har jeg Bakgård i bokhylla, men den har jeg ikke orket å lese. (Giverne sørget for øvrig med fullt overlegg for å skrive i boka slik at jeg ikke skulle få byttet den.)
Nå husker jeg forsåvidt ikke hva den boka jeg har lest heter, det er altså ikke Trist som Faen, men jeg likte den. Faktisk. Det er vel verdt å lese. I hvertfall før man begynner å uttale seg altfor mye om Ari.
Han sørger da selv for at man meget vel kan uttale seg om han uten å lese bøkene hans først. Jeg har iallefall ikke inntrykk av at han uttaler seg som forfatter i alle disse oppslagene nå.
Jeg har en Behn-bok et eller annet sted (ikke den første), men har aldri kommet så langt at jeg har fått lest den. Noen som vet om den er verdt å lese (jeg tror det er den boken med homsesex i Afrika i)?
Jeg har lest Entusiasme og raseri. Grei nok. Ble litt overrasket over språket, det var nokså anderledes enn det jeg hadde forestilt meg skulle komme fra den mannen. Boka var til tider underholdende, men den klarte ikke å holde meg skjerpet som leser helt til slutt. Jeg skummet mer og mer de siste 10-20 sidene. :rolleyes:
Jeg har lest mer av Erlend Loe, men ikke mer enn 4-5 bøker. Stort sett har de appellert til meg, og "L" er en av veldig få bøker jeg har lest to ganger.
Jeg er ikke enig med Behns karakteristikk av Loe. Nå har jeg riktignok bare gitt Behn én sjanse, men jeg ble ikke overbegeistret av nyskapende litteratur av det heller.
Jeg har hørt Behn selv lese "Trist som faen" på lydbok. Husker ingenting av det og det sier vel sitt.
Loe har noen blinkskudd og noen bommer. Jeg er spesielt glad i "Doppler" som var både underholdende og samfunnskritisk på samme tid. Han er ikke noe furubord for meg. Kanskje mer et IKEA Stockholm-bord?
Haha, jeg vet ikke! Jeg husker knapt å ha lest den, og siden den er ei tynn lita lefse kan det godt hende jeg leste den stående i bokhandelen. Finner jeg den skal du få låne. Jeg fant forresten ut at jeg har Thunderbolt Kid i bokhylla.
Åh, jeg virkelig haaaatet Doppler! Jeg tror jeg var for nybakt mamma til å like den boka. Jeg syntes hovedpersonen var en egoistisk sutredritt som burde kjølhales og hvertfall ikke behandles med noe som helst tålmodighet. M likte jeg derimot kjempegodt.
Jeg synes det er litt moro jeg, personlig vendetta, forfattere som hetser hverandre i avisen, hansker som kastes. Endelig begynner kunstmiljøet å ta seg opp på nivå med Kristiania bohemen. :knegg:
:sjokk: Neida. :knegg: Han er bare kjent i undergrunnskretser. Crash course: Onkelen til Angelina Jolie, og broren til Jon Voight, skrev Wild thing og Angel of the Morning i sin tid, og har gitt ut flere fine countryalbum. Har spilt på Mono og Blå.
Jeg synes det mest komiske med dette er møbelsnobberiet. Det finnes ikke noe mer patetisk enn møbelsnobberi. :har kun arvede møbler, det aller meste er furu:
Jeg er ikke spesielt begeistret over Loe, men å kalle ham et furubord er vel å ta litt hardt i.
På petre i dag tidlig ble også Ari sammenlignet med et hattestativ. En overlevning fra gamle tider, som alltid er i veien og som man aldri helt skjønner nytten med.
Det er en karakteristikk jeg kan si meg enig i.
Før var han flau på en litt underholdende måte. Han gjør meg fortsatt flau, men på en sliten og oppgitt måte. Jeg lurer også på om det har klikka litt. :nemlig:
Jeg synes det er imponerende at Ari Behn er i stand til å skrive et motsvar, uten å ta for seg noe av det han blir kritisert for. Essensen i det Ari Behn skriver er: "Mora di er stygg, og det er du også. Dessuten kan du ikke skrive bøker".
Jeg oppdaget for øvrig en grov skrivefeil i innlegget til Ari. Han har skrevet "Den dagen du og jeg snakker samme språk, ber jeg innstendig om at Fredrik Skavlan må sette meg på sterk medisinering.". Det skulle selvfølgelig stått "Den dagen du og jeg snakker samme språk, ber jeg innstendig om at Fredrik Skavlan må sette meg på sterkere medisinering."