Og siden det er en kompis som har en teori om at det er svært få i verden som liker det, fordi han gikk og delte ut smaksprøver i Australia da han bodde der, og alle svarte "I'd rather die" eller noe i den duren når de hørte hva det var, så har han fått lage pollalternativene også. Derav engelsken.
Kjørte ufattelig langt bare for å få tak i salt lakris da jeg var ett år i USA. Måtte finne en svensk eller norsk butikk for å få tak i det. De amerikanerene som smakte syntes det var pyton.
Jeg liker ikke søt lakris noe særlig. Jeg liker salt lakris på smak veldig godt. Men jeg er ikke særlig glad i myke godis. Foretrekker definitivt drops med lakris/salmiakksmak.
I Usa er det ikke å oppdrive, så mamma måtte sende en stoooor godtepose med masse salt lakris med jevne mellomrom.
Den siste posen jeg fikk orket jeg ikke å spise opp så jeg prøvde å prakke på mine kollegaer resten, men det var noe av det mest motbydelige de hadde smakt. (Og de synes også at Hershey's Kisses er verdens beste sjokolade.) Endte med at jeg kastet masse. :what a waste:
Elsker salt lakris! Salte sild, salte dødningehoder og diverse andre typer myk, salt lakris. Og tyrkisk pepper, pulverpadder, rustne spiker. Farlig godt! :o
Men jeg har forstått at det er et skandinavisk fenomen. Jeg bodde nemlig et år i Ungarn i tenårene, og jeg fikk jevnlig tilsendt salt lakris fra venninner hjemme som kjente til min fasinasjon for slikt. Vennene mine i Ungarn mente at det var noe veldig feil med meg som i det hele tatt klarte å få det ned. "Broren" min der nede inviterte med seg venner hjem bare for å vise at jeg faktisk likte dette rare godteriet.
Svarte it's alright av den enkle grunn at for meg er det utrolig stor forskjell på lakris.
Noe er skikkelig godt mens annet smaker høgg. Det gjelder både søt og salt.
Supersalt, myk lakris, ja. Desert, here I come. Vi snakker salte halvmåner, sinte fjes og sånne lange, salte skumbananer. Jeg tror faktisk jeg levde på det, eplejuice og et par tilfeldige kneippskiver med servelat den sommeren jeg var 16, hadde sommerjobb og bodde helt alene i farmors hus i byen. :love:
Han flirte og var veldig fornøyd, for det underbygger jo teorien hans. Jeg kom på nå at jeg sa ikke noe om det, men han trodde også (som andre har nevnt) at det er et skandinavisk fenomen, det med salt lakris.
Det er veldig rart det der, jeg husker jeg tilbød det til en kompis en gang som var halvt fransk, og maken til grimase har jeg ikke sett hverken før eller siden. Han måtte faktisk spytte den ut. :sjokk:
Eksen min spiste til gjengjeld sitroner som andre spiser appelsiner. :skeptisk:
Det er det beste som finnes!
Men det må være skikkelig salt, og uten den ekle kjemiske smaken som de har ødelagt alt for mye god lakris med i det siste.