Skremmern sa for 16år siden:

Sett at man har omsorgsfulle og deltagende besteforeldre, da. Mange får kanskje dårlig samvittighet når man flytter fra hjemstedet og til andre deler av landet, så hvordan ligger det da an med samvittigheten hvis man flytter fra landet? Er det helt og holdent opp til foreldrene eller er det dårlig gjort fordi man "nekter" eller frarøver beste- og oldeforeldre muligheten til tettere relasjoner med sine barnebarn?

Tanker om dette, noen?

Marge sa for 16år siden:

Jeg synes ikke det er dårlig gjort, men jeg forstår jo godt at besteforeldre som engasjerer seg i barnebarna synes det er veldig trist.

Albertine sa for 16år siden:

Foreldrene mine opplevde det at jeg flyttet 200 mil unna med begge ungene som en stor sorg. De gjorde likevel alt de kunne for å komme på besøk, og de var oppe hos oss minst to ganger i året. Nå finnes det jo langt bedre flyforbindelser til de fleste steder i Europa enn de kan skilte med til den forblåste finnmarkskysten, så relasjoner kan jo bygges likevel.

Svanen sa for 16år siden:

Enig. Tror mine foreldre hadde blitt veldig triste, siden de flyttet hit i fjor sommer, nettopp for å komme nærmere barnebarna

Dronningen sa for 16år siden:

Det er ikke dårlig gjort, og behøver ikke bety mindre tid sammen enn om man bor i hver sin landsdel. Det kan være trist for besteforeldre uansett, men mange klarer jo å gjøre det beste utav ting også. Vi bor 110 mil og 220 mil fra mine foreldre og svigerforeldre, og synes ikke vi treffes så sjelden. Mine foreldre er veldig opptatt av at vi ungene ikke skal føle at vi må leve vårt liv ut fra dem og motsatt, så der er det en gjensidig forståelse. Det betyr ikke at de ikke ville blitt glade om vi hadde flyttet nordover, men i det daglige så er det nå bare sånn det er.

Kneazle sa for 16år siden:

Dårlig gjort og dårlig gjort...
Jeg ville definitivt ha følt at jeg frarøvet både datteren min og de fire meget engasjerte besteforeldrene noe fint og viktig dersom vi flyttet langt bort fra dem på permanent basis. En tidsbegrenset periode (et halvår eller år?), derimot, hadde jeg ikke hatt noen skrupler med. Men vi er en liten og "tett" familie, og Snuppa er eneste barnebarn på begge sider.

Anne C sa for 16år siden:

Før jeg ble gravid og under svangerskapet planla vi å flytte til Australia. Det ble det aldri noe av, bla pga besteforeldre. Vi fikk oss ikke til å dra av gårde med babyen vår. Og selv om jeg egentlig kunne flyttet dit på dagen så kommer vi ikke til å gjøre det med tanke på besteforeldre. Nå er det jo spesielt langt til Australia og vi ville ikke sett særlig mye til familie, de ville ikke hatt råd til å komme å besøke oss.

(Det er ingen i vår familie som bor lenger enn 20 minutter med bil fra hverandre, hverken på min side eller mannen sin side)

Siri sa for 16år siden:

Det er naturligvis helt og holdent opp til den enkelte. :nikker:

Sitron sa for 16år siden:

Det er definitivt dårlig gjort om det er slik at besteforeldrene opplever sorg. Men det er jo ikke allitd det kan tas hensyn til og av og til må man ta avgjørelser som gagner en selv men er upopulære hos andre.

Karima sa for 16år siden:

Nei, det synes jeg ikke. Men manglende kontakt med (og avlastning fra) besteforeldre står definitivt på min con-liste når jeg fabulerer om å flytte utenlands.

Vi er på en lengre ferie (6,5 uke) utenlands as we speak, og samtlige besteforeldre (inkluderte ste-utgavene) har kommet eller skal komme på besøk i løpet av den korte tida. Så jeg antar at de ville synes det var fryktelig hvis vi valgte å være lenger borte. :knegg:

Maverick sa for 16år siden:

Trist, men ikke grunn nok til å la være om det er noe man ønsker/må.

Blondie sa for 16år siden:

Jeg tenker vel isåfall omvendt, at det er dårlig gjort mot barna å frarøve dem besteforeldrene.

Likevel så synes jeg at alle skal få lov til å være ansvarlig for ens egne liv og egne avgjørelser og de færreste foreldre vil det verste for barna sine.

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg syns ikke det nødvendigvis er dårlig gjort, men avstand til besteforeldre og deres mulighet for kontakt med barnebarnet er noe jeg ville vurdert før jeg tok en slik avgjørelse. Jeg har f. eks. unnlatt å flytte til utlandet for lengre perioder fordi jeg har hatt små søsken jeg ville ha nær kontakt med.

Hyacinth sa for 16år siden:

Enig.

Vi bor veldig nært alle besteforeldrene og ungene har hyppige og tette bånd til dem som bare blir sterkere med årene. Jeg føler faktisk at jeg vil frarøve dem noe bare ved å flytte lenger bort, selv om det ikke er langt... :sparke:

Ru sa for 16år siden:

Så lenge poden har oldeforeldre, flytter vi ikke utenlands. :nemlig:
Besteforeldrene klarer å flytte på soeg, men det gjøre ikke oldeforeldrene like lett; og jeg vil ikke frarøve poden det å ha nær og god kontakt med oldisene.

Nenne sa for 16år siden:

Jeg synes ikke det er noe verre å flytte utenlands enn internt i Norge. Det er mange plasser her til lands som ligger avsides til og er vanskeligere å nå enn mange europeiske storbyer for eksempel.

Isolde sa for 16år siden:

Svigermor prøver å gi oss dårlig samvittighet for å ha flyttet nærmere min familie. Hun ble nesten sur når vi fikk solgt huset. Det virker som det var veldig tungt for henne. Men jeg klarer ikke å ha så mye dårlig samvittighet for det. Nå har vi besteforeldre på 2 sider av huset, en oldefar og en onkel og en grandonkel andre siden av huset. Vi er omringet av familie og har mye kontakt med de. Vi har kortere vei til jobb og skole og jeg er mye mer lykkelig her. Og vi ser svigermor nesten like ofte som nå vi bodde 3km fra de som nå når vi bor 45km fra de. Hadde de ryddet gjesterommet sitt sånn at vi kunne overnattet der hadde vi sett enda mere til de.

Har veldig lyst å flytte utenlands men det tærer mer på samvittigheten enn flyttingen vi har gjort til nå.

Skremmern sa for 16år siden:

Men det er jo nå vi er unge og spreke, jeg føler det på akkurat samme måte som de aller fleste i denne tråden, men synes likevel det er litt urettferdig. Man burde i teorien få leve livet sitt den måten man ønsker, og ingen andre burde hindre oss i det. Det er hvert fall holdninger jeg kommer til å videreføre til mine barn når den tid kommer.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Mange faktorer spiller inn, men kjenner rett og slett at jeg får litt panikk ved tanken på at både mine barn og fremtidige barnebarn skal bo så langt unna. Jeg tror jeg kommer til å krepere av savn. Jeg vil selvsagt at de gjør det de føler er best for seg og sin familie og lever et godt liv, men jeg håper i all min egoisme at mine barn aldri noensinne flytter VELDIG langt unna oss ... :sparke:

Tallulah sa for 16år siden:

Man kan i teorien leve det livet man ønsker, og ingen andre kan hindre en i det. Jeg syns egentlig bare det er et sunnhetstegn at man tenker på resten av familien også når man vurderer å flytte på seg veldg langt.

Skremmern sa for 16år siden:

Jada, så absolutt, og øvrig familie vil vel neppe være til noe hinder, men som et barn av spille-på-samvittigheten-generasjonen kan det bli vanskelig å planlegge og leve det livet man ønsker hvis man skal ta hensyn til hva alle andre syns og mener hele tiden. Man må nok reise mer og kanskje lenger enn hvis man "bare" flytter til andre delen av landet, men det er positive og negative sider ved det meste. Jeg tror det er utelukkende positivt for barn å reise og oppleve verden.

Maxine sa for 16år siden:

Når vi flyttet unna hjemstedet for noen år tilbake, var egentlig eneste kriterie at det ikke skulle bli mer enn kjørbar avstand til besteforeldrene (bor på samme sted). Det er to timer en vei, og helt overkommelig med et helgebesøk da.

Vi har merket hvem av besteforeldrene som er mest ivrig på kontakt med våre barn (som er de eneste to barnebarn på begge sider), og jeg vet ikke om forskjellen hadde vært så stor om vi hadde flyttet utenlands.

Tallulah sa for 16år siden:

Ja, det syns jeg og. Men det er jo ikke det samme som å flytte et annet sted. Men opplever ikke noe særlig mer av verden hvis man bare flytter ett sted langt bort.

Jeg har heldgvis ikke familie som spiller på min drlige samvittighet, så vi kunne nok flyttet hvis det hadde passet slik. VI har vurdert det også, det har bare ikke bydd seg en mulighet. Men jeg tenker allikevel på Glitterbarnet, kanskje spesielt fordi han er enebarn, og derfor syns jeg det er viktig at han har god og nær kontakt med kusiner, fettere og andre familiemedlemmer.

Så vi prioriterer heller lange ferieopphold på nye steder nesten hver gang.

Mjau sa for 16år siden:

Jeg syns absolutt ikke man skal la være å flytte på seg om man har lyst til det, "bare" fordi besteforeldrene syns det er leit.

Jeg tror at barn kan ha et tett forhold til besteforeldre selv om man bor langt unna. Og dette har jeg sett godt når det gjelder niesene mine som har besteforeldre 40 min unna, og på andre kanten av landet. De har tett forhold til begge besteforeldrepar, og det går veldig greit. Barna reiser til de som bor langt unna og er der gjerne en uke alene osv osv.

Jeg syns også det er helt tullete å sette sitt eget liv på vent fordi besteforeldrene blir lei seg?! I dag har vi så mye mulighet til å holde kontakten selv om vi er langt unna, så jeg kan ikke se noe problem med det.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Det som er så dumt om man flytter langt ut i evigheten, er kanskje at de besteforeldrene/slekten som har best råd, får se barna og barnebarna oftere. Hadde VI flyttet til et annet land eller langt opp i nord, hadde vi aldri sett min mor (fordi hun er uføretrygdet og syk, og vi har ikke allverdens beste råd selv), mens svigers kunne reist hver helg om de ville. Litt kjipt å være den som sitter igjen med savnet og den dårlige økonomien. Men det skal jo selvsagt ikke stoppe en fra å leve livet, altså. Jeg kom bare til å tenke på det.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Men det gjelder jo ungene våre også, om barnebarna flytter betyr det jo at våre egne barn bosetter seg langt borte, og DET synes jeg er veldig trist, selv om de selvsagt har all rett til det. Jeg håper jo jeg alltid kommer til å ha barna mine i så god nærhet at jeg kan besøke dem flere ganger i året, hvertfall.

Mjau sa for 16år siden:

Ja, selvfølgelig.
Leste ikke hele tråden, og overskriften var jo i forhold til besteforeldrene. Var nok derfor jeg vinklet det slik.

Jeg syns, som et tillegg til innlegget mitt, at om man flytter så langt unna, så bør man prioritere å reise hjem med jevne mellomrom slik at barna kan treffe slekt og venner her hjemme. Det er jo kjempeviktig det og :)
Og særlig om de hjemme ikke har råd til å komme på besøk så ofte.

Men i forhold til besteforeldrenes følelser så syns jeg ikke man skal behøve å ha dårlig samvittighet. Det er voksne mennesker det er snakk om da. :ja:

Skremmern sa for 16år siden:

Man opplever mer enn hvis man bare blir boende på ett sted, og med mindre man flytter til Sverige kan man oppleve og møte mye nytt bare ved å flytte et sted med en annen kultur, et annet språk, annet klima og natur. Man vil også være innom flere steder, fordi man i utgangspunktet liker å reise og prøve noe nytt, men også rent praktisk når man flytter seg over lange avstander.

Marge sa for 16år siden:

Et utenlandsopphold, selv om det er på ett fast sted, vil gi mange verdifulle opplevelser. Som du sier må man forholde seg til en helt annen kultur, et annet språk, andre matvaner, andre levevaner osv. Personlig synes jeg det er mer forlokkende å få et et ordentlig dypdykk ned i en bestemt kultur, enn å hoppe innom mange forskjellige på kort tid.

Tallulah sa for 16år siden:

Selvfølgelig, det er en flott opplevelse, jeg måtte bare flisespikke på at jeg syns ikke det å flytte (kun) ett annet sted i verden nødvendigvis gjør at man "opplever verden". Men selvfølgelig kan det være en fin, nyttig, utviklende og på alle måter bra ting å flytte ut og oppleve en annen kultur. :nikker:

Jeg har bodd i utlandet selv, og det er en opplevelse jeg har tatt med meg videre i livet, og som jeg er veldig glad for at jeg har hatt muligheten til. Jeg håper vi som familie har muligheten til å gjøre det samme i fremtiden.

Mistral sa for 16år siden:

Jeg som er gift med en franskmann, hadde ikke så mye valg: Vi måtte enten bo langt fra mine foreldre, eller langt fra hans foreldre. Jeg skjønner at mamma og pappa syns det er fryktelig trist at vi bor så langt borte - det gjør jo jeg også - men jeg føler definitivt ikke at det er "dårlig gjort" av meg at det er blitt slik.

Olympia sa for 16år siden:

Jeg tror ikke det er dårlig gjort, men det krever mye innsats fra både den som flytter og familien som er igjen for å opprettholde en tett kontakt.

Jeg flyttet til Norge rett etter jeg giftet meg, så mine foreldre ser sine barnebarn maks. 4 ganger i året. Mine besteforeldre kun 3 ganger i året, det samme med min bror (barnets onkel) og alle andre slektningene.

Likevel kan jeg si barna mine har et like nært forhold til mine foreldre som til mine svigerforeldre som bor mindre enn en time unna. Når det gjelder oldeforeldre har de et mye tettere forhold til mine, som de ser så sjelden.

Vi er flinke til å ringe, skrive brev, snakkes på Skype, se på bøker og bilder osv. Det gjør at barna gleder seg mye mer å se den delen av familien som bor utenlands, det er rett og slett mer stas. Når man passer på å gjøre de som bor et annet sted til en del av familien likevel, så er det egentlig bare den fysiske delen (f.eks. bestemors klemmer osv) som barna ikke får. Ellers har de like tett kontakt med dem som med de som bor i nærheten.

Det er sikkert litt forskjell på hvor man flytter hen, jeg vet ikke om det jeg har opplevd ville fungert like bra om jeg hadde flyttet til New Zealand.

Kort oppsummert så tror jeg altså at det ikke er dårlig gjort å flytte utenlands, men at man da har et ansvar om å følge opp familien på en helt annen måte.

Susse sa for 16år siden:

Synes ikke det er dårlig gjort, nei, men ville ikke gjort det selv. Tenker da mest på oldemødrene som er gamle og ikke har så mange årene igjen. Særlig min farmor og barna har et svært tett forhold som ville være svært sårt å måttet reise fra.

En annen tanke datt inn i meg når jeg leste HI. Hva med alle de besteforeldrene som nå flytter utenlands ? Jeg har to venninner i slutten av 30.årene med småbarn som har foreldre som har flyttet til Spania etter førtidspensjonering. De synes ikke det er så veldig ok at foreldrene har valgt å flytte så langt unna og kun kommer hjem et par ganger i året.

Blånn sa for 16år siden:

Mine foreldre bor i utlandet i forbindelse med jobb og har gjort det de siste 7 årene. Det er selvsagt trist at vi ikke ser de oftere, men vi har god kontakt allikevel. Vi visste egentlig at de før eller senere kom til å flytte utenlands, så vi var forberedt på det (de har jobbet i utlandet i perioder siden jeg var tenåring). Heldigvis har de ofte hatt mulighet til å komme hjem på ferier og i forbindelser med møter (pappa reiser veldig mye i sin jobb, og er han i Skandinavia tar han ofte turen innom Norge og barnebarna - mine tre og broren min sin ene).