Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Leste denne artikkelen og lurer på om noen lever mer i den virtuelle verden enn IRL. Er det sånn at RL nedprioriteres? Er det viktigere å oppdatere seg på bloggen, facebook og forum enn å sosialisere seg med venner? Jeg synes uansett at det er en skremmende utvikling i forhold til hva som er ok å legge ut på nett. Det er mange unge som ikke tenker over at det som legges ut blir liggende og med tilgang for alle som vil.
Nå tok jo artikkelen for seg ekstremvariantene, men jeg opplever vel heller som at RL og nettlivet konvergerer. Jeg treffer nye mennesker på nettet, men jeg har også sosial omgang med RL-venner på nettet. Jeg synes det er fint med nye møteplasser. Jeg tror gjerne man har mer sosial kontakt med (flere av) sine RL-venner bare pga. sms (jada, mobiltelefon, men det er mye av det samme som msn og Facebook), msn og Facebook for å nevne noe.
Ettersom mange kvinner har sitt første møte med internett i tiden før/under planlegging/i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel så synes jeg f.eks. det er fint at man kan få et større utvalg av likesinnede enn det kanskje helsestasjonen, familien eller nabolaget kan tilby. Jeg tør ikke tenke på hvor uvitende jeg hadde vært hvis jeg måtte forholde meg til råd fra mor, svigermor, svigerinner og nabodamer. :gal:
Jeg har vært der at datalivet mitt for en periode ble mer viktig for meg enn RL. Jeg spilte et MMORPG (online rollespill) og det ble veldig altoppslukende. Det holdt vel på et og et halvt års tid eller så, men da jeg vel var ferdig med spillet, sluttet og fikk sukaten ut av øya endret det seg. Jeg har siden spilt fler spill online, men ingen av dem har tatt over for mitt virkelige liv. Sånn er det med min generelle nettbruk også, det er en viktig, men balansert del av livet mitt.
Det var via det første spillet jeg traff Mett også, så jeg fikk da noe igjen for det. ;)
Jeg vil protestere på at nettbruk er det motsatte av "det virkelige livet".
Når jeg har kontakt med folk jeg setter pris på på FB, så er da det i aller høyseste grad å delta i "det virkelige livet", og slett ikke noe kunstig.
Bekymringen blir først framtredende om folk velger bort andre mennesker til fordel for utstrakt spilling og tidsbruk i viruelle verdener storparten av døgnet, tenker jeg.
Kontakt med andre, levende mennesker på nett er da like virkelig som alt annet i tilværelsen.