Jeg klarte kunststykket å kjøre meg fast i dag tidlig da jeg hadde avlevert lillesøster i barnehagen. Hjulet gravde seg skikkelig ned i snøen og under var det isete ...
Men jammen var det ikke en dame som forbarmet seg over meg og tilbød først å dytte, men det skjønte vi fort at ikke kom til å gå, før hun hentet spade i bilen sin. Og vips - så kom jeg meg løs.
Uten spaden hadde jeg nok ikke kommet meg opp - så takk, for at det finnes snille og hjelpsomme mennesker i denne verden.
Det var jo ingen kjempejobb for damen, men bare det at hun tok seg bryet og spurte om jeg trengte hjelp var nok til å redde dagen min. :)
Slike mennesker er gull verdt. Og skulle mannen som for ca 10 år siden lempet min lille Opel Corsa opp fra snøhelvetet i Gjøvikgata i Oslo, tidlig en morgen jeg skulle på jobb og bilen var brøyta inne, mot formodning være her, så er jeg ennå dypt takknemlig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.