Anneg sa for 15år siden:

JA?

Få høre, hvorfor har dere/har dere ikke husdyr? Hva er det viktigste med å ha husdyr i heimen?

leliane sa for 15år siden:

Vi har ikke husdyr og kommer heller ikke til å ha det.

Ingen allergier i familien, men vi har et par nære omgangsvenner med veldig plagsom allergi. De ville hatt vanskelig for å besøke oss. (Tviholder på det argumentet overfor ungene...:sparke: )

Vi har ikke dyr fordi vi ikke ønsker den forpliktelsen. Vi er heller ikke spesielt begeistret for verken dyr i seg selv eller tanken på husdyr i vår heim. Og akkurat der er mannen og jeg veldig, veldig enige.

Chanett sa for 15år siden:

Vi fikk vårt første husdyr i fjor. Først da var ungene store nok (eldste 12 år) til å ta ansvar. Jeg liker nemlig ikke dyr og hadde ikke noe ønske om å sitte med arbeidet. Vi har utekanin. Innedyr er ikke aktuelt. Lukt og støv. Urk.

Cascaye sa for 15år siden:

Jeg har to katter, bror og søster på snart 1 år.
De gir masse selskap og er morsomme dyr, som ikke krever all verden.
Kråkebolla er veldig glad i de.
Tror det kan være positivt for barn å ha dyr, at man lærer å behandle dyr ordentlig, samtidig at de lærer å ha ansvar for noen.

Fadese sa for 15år siden:

Da vi anskaffet oss katt, var det fordi jeg er veldig glad i katter. Nå er det en veldig viktig faktor at datteren vår er blitt innmari glad i katten.
Kattens liv henger i en tynn tråd, siden at hun i det siste har begynt å tisse i vår datters seng. Jepp, et par ganger med lukket dør inn til kattetoalettet, og hun var i gang. :grøss:
Vi prøver i det lengste å sørge for at døren inn til rommet hennes er lukket, men om det ender med at vi må ta den tunge turen for avlivning hos veterinær, så vil vi nok skaffe oss katt igjen. Fordi Lillemor er så glad i dem, koser og viser omsorg. Forhåpentligvis vil Knerten få samme glede av dyr når han blir litt eldre.

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg elsker katter og er oppvokst med det, og vi hadde to katter, men mannen utviklet allergi så vi fikk omplassert dem. Savner dem veldig. Nå går han på noen allergitabletter som er mye bedre, han reagerer ikke i det hele tatt på katter (vi er ofte hos min mor, hun har 4 katter og det er hår overalt). Men vi kommer ikke til å skaffe oss katt igjen tror jeg, for vi ønsker å bla. ha muligheten til å reise på ferieturer når vi vil, uten å måtte ta hensyn til kattepass. Dessuten har jeg litt noia for kattehår. oppvokst i et hjem der klesbørste var viktigere enn oksygen

Hund er vi altfor late til å ha, dessuten er vi kattefolk. Selv om vi sikkert aldri kommer til å ha katt heller, av overnevnte grunner.

gurgle sa for 15år siden:

Vi har hund. Vi hadde hund fra før vi fikk barn, og om vi kunne valgt om igjen så hadde vi nok ikke kombinert hund og 2 små barn. :knegg: Men, nå er nå kjøteren her, så han skal få være her han, til han tar kvelden selv, og det er vel gjerne en 5-7 år til. Da er nok barna store nok til å bli ordentlig lei seg for at den dør, men vi skal ikke ha en ny hund av den grunn. Altså.

Men. Det ER veldig koselig med dyr!

Estrella sa for 15år siden:

Vi har 2 nyyyydelige marsvinjenter. :love: Det var vel mest jeg som ville ha men alle i familien er veldig glade i de. Det er utrolig stas med de, og de er veeeldig kosete og maler nesten som en katt når vi koser med de. De har et stort fint bur som er 140 cm langt og de har god plass. Vurderer å skaffe en til. :glis:

Har veeeeldig lyst på en kattepus også da. En liten Ragdol. :glis:

Mjau sa for 15år siden:

Jeg har alltid hatt dyr.
Da jeg var lita hadde jeg hamster, kaniner, katter, og en hund. Ikke alle samtidig da, men er oppvokst med dyr.
Mannen min er oppvokst med katt og har også hatt kanin, så vi er vant til det begge to.

Nå har vi en kjempeflott kattepus som er vår lille baby ;)
Syns det er utrogli givende å ha dyr, han er mye selskap for oss, og han krever veldig lite annet enn litt kos og lek, mat og litt pelsstell.
Jeg kunne godt hatt en katt til, men mannen er jeger og vil ha en dachs, så da blir det nok det. Gleder meg til å få hund. De er alltid glade når du kommer hjem, og de drar deg med ut på tur om du vil aldri så lite :)

Det jeg ser er at vi er veldig heldige og har folk rundt oss som mer enn gjerne passer på katten, og den fremtidlige hunden når vi måtte trenge det. Vår nærmeste familie har erfaring både med hund og katt så det er ikke noe problem i det hele tatt.
Og dette er jo utrolig viktig å tenke på når man anskaffer seg dyr, slik at det ikke blir slitsomt å skulle reise bort om man skulle få lyst til det.

Annet enn det ser jeg bare positive ting med å ha kjæledyr :)

Travolta sa for 15år siden:

Jeg vil gjerne ha husdyr, men først når barna er blitt eldre (de er 4 år + 5 mnd.). Fordelen er at det er ufattelig koselig, dyret blir som et familiemedlem, man får kos, glede og trøst, barna lærer å behandle dyr pent og forhåpentligvis ta ansvar.

Bakdelen er nettopp ansvaret som man blir bundet av. Derfor vil vi også vente til barna er større. Akkurat nå føler vi at vi har nok med små barn. En annen bakdel er eventuell allergi.

Jeg er desidert mest positiv til husdyr enn mannen min. Han legger dessverre stor vekt på at vi blir bundet av ansvaret, og er usikker på om han ønsker å ta det.

Jeg ønsker katt, eventuelt en undulat. Har hatt begge deler før. Jeg ble utrolig overrasket over at en fugl kan bli så tam og husvarm! Jeg liker også hunder, men ønsker katt da denne kan lufte seg selv. Jeg orker ikke tanken på å måtte ut i all slags vær, morgen som kveld. Fisker gjør seg pent i akvarium, men jeg ønsker dyr som jeg kan kjæle med.

Jeg synes det er viktig at man velger husdyr som passer for seg, og at valget er godt gjennomtenkt. Hundeeiere bør lufte hunden sin, ta opp møkka etc. Barn må læres at katter ikke liker å bli dratt i halen, tolke dyrets kroppssignaler etc. Jeg har også liten sans for folk som reiser i fra katten en uke med forklaring om at "katter greier seg selv".

I det hele tatt bør man har lyst på dyr, behandle det med respekt og dekke de behov som dyret fordrer. Og selvsagt gi masse kjærlighet!!

Mjau sa for 15år siden:

Alle katteeieres store skrekk dette med tissing inne!!! :nemlig:

Det kan være en ide for dere å kjøpe inn en Feliway tror jeg det heter. Sånn for å sette i stikk-kontakten med kattaferomoner sånn at katten blir veldig rolig. mange katter begynner å skvette inne om de er urolige for noe. Kan være et forsøk verdt. :riktig: Får kjøpt slike på apoteket om jeg ikke tar helt feil.
Vi kjøpte en spray med det samme da vi flyttet inn i nytt hus, og katten slo seg veldig fort til ro.

Aminta sa for 15år siden:

Vi har ingen og vil heller aldri ha det.
For det første har vi et barn som ikke hadde tålt det. Men om det skulle endre seg i fremtiden vil vi fortsatt ikke ha.
Det er noe med forpliktelsen, som leliane nevner. Noe med å aldri være helt fri til å bare gjøre som vi selv vil. Skal man bort så må man ha pass osv., det vil vi ikke trives med.
Jeg har selv hatt katt og likt det veldig godt, og kan få veldig lyst på når jeg ser små kattunger, men når jeg tenker over forpliktelsene så er det uaktuelt igjen. Mannen og jeg er helt enige i det. (Og katt er det eneste jeg kunne hatt lyst på, ingen andre dyr hadde vært aktuelle.)

Tåtti sa for 15år siden:

Både mannen og jeg er vokst opp med hund i familien, og vi kommer nok til å skaffe oss en ny når Knotten er blitt litt større og skjønner hva det dreier seg om.

Klart det er mye ansvar og arbeid (og ikke helt ulikt å ha små barn oppdragelsesmessig), men det er enda mer kos - og garantert fritt for smuler under kjøkkenbordet!

Anne C sa for 15år siden:

Vi har hatt marsvin i mange år og jeg elsker de. Men etter at det siste døde for et par år siden synes vi det er godt å slippe å ha noe dyr. Tviler på at det blir noe mer med det første. Jeg vil i så fall ha katt, han hund. Hund er helt uaktuelt for min del, er ikke noe glad i de. (Les: liker ikke hunder)

Anne sa for 15år siden:

Liker generellt ikke dyr, men har noe allergi i familien, samt i nærmeste vennekrets, så skylder heller på det :)

Obelix sa for 15år siden:

Har ikke husdyr og kommer ikke til å få det heller.
Jeg er allergisk for pelsdyr, kan ikke fordra katter. Synes type hamster, marsvin osv er søtest hos andre.

Hund kunne vi hatt hadde jeg ikke vært allergisk.
Kunne også hatt utekanin hvis forholdene var de rette og ungene så store at de kunne ta vare på det.

Sambo drømmer om akvarium og det er greit. Men da skal det være så stort at det ikke ser harry ut. Gjerne veggghengt.

Kaija sa for 15år siden:

Jeg vil veldig gjerne ha kjæledyr, men JC har astma og er allergisk, så det er nok ikke aktuelt på lenge. HE prøver å overtale oss til å kjøpe akvarium, for fisker har jo ikke pels ...

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg kunne tenkt meg katt, men vi har noen potensielle allergikerbarn i nær familie og de vil vi helst ha besøk av. Det er viktigere enn katt.

Barbarella sa for 15år siden:

Vi har nettopp anskaffet oss katt. Jeg har vokst opp med katter og ungene er veldig glad i dyr og da syntes jeg det var greit å skaffe seg en katt. De er forholdsvis enkle dyr, bare maten står fremme og kattesanden blir skiftet innimellom så er hun fornøyd.

Men nå sitter jeg her med skjegget i postkassen da. Jeg fikk påvist katteallergi for lenge siden, men har aldri opplevd at jeg faktisk har reagert på katter. Jeg har jo vokst opp med katter uten å reagere på dem, og både mine foreldre og søsken har katter og vi er mye på besøk hos dem uten at jeg har merket noe til allergien.
Men tror dere ikke at jeg har blitt kjempedårlig nå som vi har fått katten vel i hus da?? Søren altså, vi var jo så fast bestemte på å skaffe oss katt og brukte lang tid på å finne den rette. Og nå som hun endelig er i hus så får jeg knapt til å puste, øynene klør og renner og astmaen min har blusset opp. Men nå har jo ungene knyttet seg til henne, og jeg vil jo gjerne ha katt jeg også. Medisinene hjelper ikke, og jeg blir bare verre og verre. Hun får ikke gå inn på soverommet vårt, så når det er for ille så må jeg sitte en stund der inne for å få igjen pusten. Men hvordan dette skal gå i lengden, det vet jeg ikke. :( Kan jo ikke kvitte oss med henne nå.

Hermine sa for 15år siden:

Vi har ikke dyr grunnet allergi i familien.

Jeg er veldig glad i hunder, og skulle gjerne hatt hund hvis det var mulig.

Maxine sa for 15år siden:

Vi lever av dyra våre, men har ingen husdyr innenfor huets fire vegger. Har fem katter som bor i stall og låve (som får lov å komme inn i sofaen når mannen ikke ser det :sparke), har hatt kaniner, høner og hester de siste årene.

Men, nå har jeg sagt at vi ikke skal ha flere dyr for ungenes skyld før de klarer å ta vare på dem selv (hjelp er greit, men de skal ha ansvaret selv). Selv vurderer jeg å kjøpe meg undulat, har "vokst" opp med det, og de er jo så trivelige når de er tamme :)

Mor til 4 sa for 15år siden:

Vi har 4 katter, en bengal og 3 maine coon. Vi elsker katter hele familien og ville ikke vært de foruten.

Enhjørning sa for 15år siden:

Jeg elsker dyr og er oppvokst med dyr rundt meg, vi har alltid hatt katt og vi hadde en vidunderlig hund som var verdens snilleste.
Dyr er terapi for meg, og i bloggen min beskrev jeg hundeholdet mitt slik:

Nesten like stolt som av å ha en fornøyd og harmonisk unge, er jeg over å ha glade hunder.
Det finnes altfor mange hunder som ikke har det bra, og jeg blir varm inni meg og veldig stolt av å se på mine tre hårdotter.
Mine deilige tre, de blide, kosete og tillitsfulle biskene, som jumper opp i fanget på alle som setter seg i sofaen.
Jeg har klart å skape et trygt og kjærlig hjem til dem, der hverdagen består i mer enn å ha nok mat og vann.
Jeg ser på jentene mine at de ikke bare er fornøyde, men at de er lykkelige.
Halene går hver gang de ser på meg, de er blanke og fine i pelsen og akkurat passe tykke, og de er vidunderlige i sin valpeaktige iver hver gang jeg tar frem lenkene og de vet vi skal gå tur.
Så gøy som vi har det når vi herjer rundt på gulvet og leker sammen, alle fire: Med tyggeknute, ball eller bare hverandres hender, labber og snuter.
Det aller beste er når jeg sitter i sofaen om kvelden, og et lite vofsedyr kommer logrende bort til sofaen, hopper opp i fanget mitt, borer snuten inn i halsgropa mi - og blir der.
Og når jeg legger meg, er det med vissheten om at ingen kan komme inn døren uten at jeg får beskjed om det, for rundt meg ligger tre stolte vakthunder.
Om jeg er syk eller har det vondt, blir vakthundene i tillegg til trøstedyr, da ligger de tett inntil meg for å få meg til å føle meg bedre.
Jeg har fra jeg skaffet meg hund vært bestemt på at de skulle være familiemedlemmer heller enn “bare kjæledyr”, jeg ville ikke ha hund bare for å ha dem, og har ønsket å skape et godt miljø for dem, med fysisk og mental stimulans, god og riktig mat og masse, masse kjærlighet.
Når jeg ser på alt de gir meg tilbake, føler jeg at jeg har lykkes.
Jeg er så inderlig glad i hundejentene mine, og det gir meg en enorm tilfredshet å se at hundene mine trives her og er glade i meg, de også.

Lykken sa for 15år siden:

Vi har ingen husdyr, og grunnen er todelt, vi er usikre på om vi ønsker/klarer å være bundet opp, og om vi har nok barnevakt i familien mtp ferier, helgeturer etc. Det er jo ikke alltid man får bilglade dyr…Så "krangler" vi mye om det skal være katt eller hund, vi er vokst opp med forskjellig, i tillegg har jeg hundeskrekk for enkelte store, "skumle" hunder.
Jeg er vokst opp med katter og undulater, og har egentlig alltid sagt at jeg synes barn skal vokse opp med dyr. Men enn så lenge har vi ingen i hus, og det irriterer meg at mannen er så anti-katt, når jeg har meldt med på gli når det gjelder hund. Katt er jo mye enklere...:sparke:

Joika sa for 15år siden:

Vi har fire marsvin som ga opp kollektivlivet i fjortissperioden, og som nå bor to og to sammen i 2 enorme bur (de er vel 70x140ca). Veldig koselige dyr som lager litt liv. Feriepasset begrenser seg til å få noen til å stikke innom annenhver dag og fylle på med mat, grønnsaker, vann og høy. Ikke så veldig vanskelig egentlig.

Jeg har lyst på hund, men det blir ikke så lenge jeg bor alene...

Bokormen sa for 15år siden:

Vi har ikke dyr, og kommer neppe til å skaffe oss det heller. Det hender at mannen har lyst på hund, sånn en dag annethvert år eller så, men slik som det er nå setter vi stor pris på å ikke være bundet hjemme/ha med dyr bort/skaffe dyrevakt.

Retz sa for 15år siden:

Hvorfor kjæledyr? Som det står i bloggen til snuppa mi:

Home is where the hamster is

Jeg har ingen hamster, men jeg har tre små nydelige marsvin.

Nina sa for 15år siden:

Har vokst opp med dyr rundt meg og kunne ikke tenke meg en tilværelse uten og har for tiden en hund og en katt. Syns egentlig Enhjørning beskrev veldig mye av det jeg føler for dyra mine også. :hjerter:
Må innrømme at tilværelsen ble litt slitsom da jeg ble alene om omsorgen for både barn og dyr, men med gode venner og familie rundt meg som også er dyreelskere, så har det gått bra på et vis det også.

Superior sa for 15år siden:

Vi har ikke dyr, men har hatt.. Datteren er veldig allergisk, men virker som hun tåler hund og katt ganske bra.
Nå har jeg en kjæreste som har hund, så det virker som om vi skal "få" det da. Vi snakker også om å få en hund til, etterhvert, siden vi vil allerede bli ganske bundet med den hunden han har.

Anneg sa for 15år siden:

Jeg kunne tenkt meg et dyr, og for min del ble hund lettest, pga at den kan være med over alt ca. Altså en liten hund (ikke miniatyr, men). Og jeg har sagt til mannen at skal vi ha dyr, må vi ha det nå, før ungene blir store. For en hund lever jo i 15 år ca, og da er ungene ca 18, og når ungene er "ute" av hus, så vil jeg være fri til å reise og ikke ha alverdens med forpliktelser.

Jeg har vokst opp med all slags dyr, hatt til og med hesten på kjøkkenet :knegg:
Mens mannen ikke vil ha dyr i heletatt, så det blir vel ikke noe da :sukk:

Che sa for 15år siden:

Jeg er oppvokst med dyr, og vi hadde verdens deiligste hund fram til i mars i år. Da omplasserte vi han - rett og slett fordi 2 barn og fulltidsjobb gav oss for lite tid til hunden - slik vi så det.

Jeg håper vi kan få oss en katt med tid og stunder. Mannen vil aldri ha dyr igjen, rett og slett fordi det var så grusomt å bestemme seg for omplassering.

Det er fint å ha dyr, men de er mer krevende enn barn synes jeg. De kan jo ikke taes med overalt slik et barn kan, noen er allergiske og det er vanskelig å få noen til å passe hunden - i motsetning til barna (for vår del)

Jeg synes ikke noe om kennel, så for oss begrenset hunden endel (men han var verd det altså - fine boffen vår)

Guava sa for 15år siden:

Vi har ikke husdyr. Vi har allergier i hus og det ville uansett vært uaktuelt. Både mannen og jeg er oppvokst med katter og hunder i tillegg til dyr på gård. Vi er begge glad i dyr, men kunne virkelig ikke tenkt oss å ha det selv. Jeg hadde ikke vært villig til å prioritere et dyr slik dyret hadde fortjent og det unner jeg ikke dyr.

Honda sa for 15år siden:

Har ikke husdyr. Jeg har alergi. Snoopy har eksem. Turbo har astma. Om han er alergisk eller snoopy vet jeg ikke da ingen vi kjenner har husdyr. Eller jo et vennepar ar sånne marsvin hunder:fnis: og de tåler å være der en del timer.
Vi har alt for lite hus til å ha et akvarium, en rotte eller noe sånt.

Jeg har hatt rotte før, den reagerer jeg ikke på, så lenge det ikke brukes sagspon til dyret.Hadde sånn chinshilla sand eller hva det nå heter ;) i bunnen:)

Røverdatter sa for 15år siden:

Vi har allergi i familien, men jeg tror ikke vi ville hatt husdyr uansett. Alle burdyr er utelukket fordi jeg ikke kan se annet enn at det er meningsløst for små dyr å stå i et bur i noens stue hele livet. Hund kunne vi hatt, men når vi har et travelt familieliv der begge jobber fullt og har mange hobbyer og en aktiv fritid, så kan jeg ikke se for meg annet enn at en potensiell hun ville blitt i overkant neglisjert. Jeg syns synd på hunder som ligger inni huset hele dagen mens folk er på jobb. En times gåtur om morgenen og kvelden er da ganske stusselig for en normalt aktiv hund vil jeg tro.

Vi har altså ikke dyr av hensyn til dyrene og av hensyn til allergier.

Carrera sa for 15år siden:

Jeg har vokst opp med hund, og er det noe jeg savner fra barndommen, så er det akkurat det. Men jeg bor med en mann som har null interesse, pluss litt allergi, så det er nok utelukket å anskaffe hund.

Men vi har andre dyr, for å bøte litt på savnet...

En nydelig liten kanin, en undulat og så har jeg tre akvarier.

Både undulaten og fiskene er dyr man ikke får kost med, men det er selskap i dem alikevel. Undulaten som kvitrer henrykt når vi står opp om morgenen, og som spiser middag sammen med oss (han hopper bort til matskåla si og spiser når vi spiser), og som hele dagen lager liv på kjøkkenet. Fiskene er vel mer ro for sjela. Er utrolig avslappende å bare sitte å se inn i karet, og følge med på det livet som er inni der.

Kaninen er jentungen sin, men vi tar jo stor del i den vi også. En kjælen liten sak, men som dessverre har funnet ut at mor i huset egner seg best til å gå til angrep på...

Joika sa for 15år siden:

Dette blir jo litt hva man gjør det til da. Her får de gå løse, de har det største buret som er på markedet og vi setter nedi leker til de, de får grønnsaker hver dag, og har selskap av hverandre.

Man kan jo stille seg spørsmål om det er ok å ha dyr i det heletatt da, egentlig. Det er jo ikke dets naturlige habitat å bo sammen med mennesker uansett egentlig, er det?

Jeg tenker heller at jeg vet jeg kan gi burdyr et godt hjem, bedre enn mange, dermed så er det bedre at de havner her, enn hos andre. :D