For noen uker siden switchet jeg innom en dokumentar på svensk TV, om en ung gutt i Malmø, som ikke liker skolen og bare vil drive med musikk. Serien gikk over tre deler og følger Leslie fra han er 13 til han er 19. Det var en utrolig sterk historie, veldig hjerteskjærende til tider, men varm og god.
Vi får innblikk i hvordan han greier å skjerpe seg når han har sterke voksenpersoner som tror på ham, hvordan noen av disse svikter, tap og seire, sorg, sinne og glede og hvordan det går med ham til slutt. Jeg har grått og ledd og blitt litt glad i den lille gutten med det såre blikket og all poesien inne i seg.
Serien ligger på STVs sider i ca 30 dager til, og jeg anbefaler alle å se den.
Jeg kjenner jeg får klump i halsen og blir rørt bare jeg tenker på ham, jeg. Jeg har ikke fått sett alle episodene fullstendig så jeg tenker å få sett dem i sin helhet nå en kveld.
Det skal bli deilig å se dem i ett, siden jeg syns begge de to første episodene sluttet så hjerteskjærende. Etter å ha sett andre episode så trodde jeg det var den siste, og jeg måtte ringe sambo fordi jeg var så fortvilet.
