Visste ikke helt hva jeg skulle skrive i overskriften... men altså. Når det gjelder avgjørelser i hjemmet, mht møbler, lamper, gardiner, duker, kjøkkenutstyr, fliser på bad, kjøkkeninnredning etc etc.
Tar dere avgjørelsen i fellesskap du og parteren? Eller er det en av dere som lik så gjerne kan ta dette alene?
Hva gjør dere felles, hva gjør dere alene? :undrer:
Ha dette endret seg litt i forhold til hvordan det var "før" ? (feks mamma min sin generasjon - hun er 52år)
Her i heimen så tar vi de aller fleste avgjørelser i fellesskap.. men det er ikke sånn at jeg IKKE kan handle duker uten å spørre han nei ;)
Men om vi skal kjøpe møbler, lamper eller store ting, så gjør vi det i fellesskap. Men ofte er dette en ting vi er enige om, for vi har ganske lik smak egentlig.
Jeg kan nok dra ut å kjøpe gardiner alene, men ikke en sofa liksom ;)
Men.. nå er det sånn at jeg har mest interesse innen interiør da..så jeg får det ofte som jeg vil uansett :knegg:
Vi tar alle avgjørelser i fellesskap. Noen ganger innebærer dette at jeg går inn i en overtale-mannen-fase som kan ta litt tid, men vi gir oss ikke før vi er enige. Husker fremdeles da vi skulle kjøpe sofa og stuebord da vi flyttet sammen på slutten av 90-tallet. Vi var minst 2 ganger på hver av møbelforretningene før vi klarte å enes om møblementet. :gal: Heldigvis ble vi enige uten å inngå kompromiss. :kry:
Han har sine meninger, men lar meg styre det meste.:)
Ja, jeg kjøper gjerne nytt spisebord helt på egenhånd. Han har alltid vært fornøyd med valgene mine.
I høst handlet vi møbler til leiligheten på Kreta, og da gjorde vi det sammen.
Jeg lot til og med han få velge treverket på senga. :storsinnet:
Store innkjøp (møbler) eller endringer ( f.eks oppussing av bad) gjøres i felleskap :nikker: Småting forøvrig tar jeg meg den frihet å ordne som jeg vil :jupp: Det er helt ok for han.
Men før, skulle vi enes om alt av større. Det fungerte ikke. Han var maksimalist, og jeg (nesten helt) minimalist. Så det ble alltid kompromisser, og ingen av oss var helt fornøyd. Nå er i alle fall jeg veldig fornøyd. :nikker:
Litt mer utfyllende: Vi avgjør naturligvis slike ting i fellesskap, men siden jeg er mest vrang og har vesentlig mer snever smak, vil det stor sett være mitt veto som får effekt. Det tok f.eks ganske lang tid før vi fant gardiner jeg kunne godta, og det etter at jeg, etter flere år, gikk med på at det kunne være greit å ha gardiner i det hele tatt (De ble fine til slutt :nikker:). Jeg kunne vel forresten kanskje finne på å kjøpe interiørting uten å spørre også, så vidt jeg kan huske er det stort sett bare meg som innimellom kjøper gaver som skal stå fremme (vaser og slikt). Det er nok større risiko forbundet med å kjøpe sånt til meg uten at jeg har godkjent det på forhånd.
Store ting til hjemmet, som møbler og sånn tar vi i felleskap, og er stort sett enige om hva vil ha.
Lampe kjøp tar vi også i felleskap.
Mindre ting som duker, lysestaker og sånn handler jeg alene.
Store ting som møbler, tv og sånne ting tar vi i fellesskap. Men andre småting som duker og pyntegjenstander kjøper jeg uten problemer alene. Det gjøre mannen også. Han liker godt å kjøpe duker og slikt han også. :)
Det er jeg som er interiørinteressert, så jeg tar mye ansvar i forhold til dette. Med årene har vel mannen min funnet ut at han liker så og si alt av mine påfunn, så jeg har ganske frie tøyler. Jeg er prinsippfast, og krever allikevel litt aktivitet fra hans side. I det minste en godkjenning. Når det gjelder rørleggerting-og-tang f.eks kjøkken, vaskerom og baderom tar han imidlertid litt ansvar. Han er rørlegger, og mener at jeg er verre å samarbeide med enn interiørdesignere. Eksempelvis var jeg veldig bestemt på at jeg ikke ville ha synlig rør under vasken på badet en gang, slik det var vist i interiørmagasinet. Han var lettere oppgitt da han konstaterte at han skulle gjøre som jeg ville, men da ville jeg ikke få tilført vann til vasken. :humre:
Jeg er altså mindre kresen og vanskelig enn mannen min (antagelig en eufemisme for "har dårligere smak enn mannen min", men det får så være :knegg: ), og dermed ikke så mye jeg skulle ha sagt i interiørspørsmål. Eller, jeg får jo sagt det jeg vil si, da, men jeg har ikke fullt så sterke meninger som han, og dessuten synes jeg han har ganske god smak, så i praksis er det han som bestemmer det meste.
De helt største tingene blir vi som regel enige om.
Heldigvis er vi ganske like i våre ønsker, og dersom ønskene våre er ulike, er far grei og mitt ord får veie tyngst :glad:
Gardiner, bokhyller, stoler, bord, egentlig det meste kan jeg handle på egenhånd. Men jeg bruker ikke på ti tusenvis av kroner uten at vi er enige.
Mannen min er ikke så glad i forandringer.Det vil i praksis si at jeg lufter ideene mine en periode før jeg utfører de. Da har han forhåpentligvis hatt nok tid til å venne seg til forandringen.
Vi har bodd sammen i 10, og eid dette huset i snart 5. Jeg har bare bomma på et møbel en gang, og der er jeg faktisk helt enig med han.
Det tas i felleskap. Vi har begge sterke meninger om hvordan ting skal se ut, men lik smak så vi kan fint kjøpe duker og slikt uten å spørre den andre. Nå er vi ikke akkurat dukmennesker, så den vi har er en voksduk av praktiske årsaker. Men den er fin med fargerike rundinger på. :)
Vi bestemmer stort sett sammen, min mann har klare meninger om interiør og vi koser oss over slike avgjørelser. Smaken er forholdsvis lik så vi liker stort sett det samme. Smånips kjøper vi uten å konferere med den andre. Duker ol. kjøper jeg.
Vi har på enkelte ting litt forskjellig smak, så det blir en del diskusjoner.
Men jeg er litt mer sta enn min mann, så jeg får viljen min dersom det er verdt å kjempe for...
Ellers så velger vi ennen hver gang.
Jeg bestemte farge på soverommet, han fikk velge på kjøkkenet.
Det er egentlig med farger vi er mest uenig,
med de fleste møbelkjøp har vi vært ganske enig i allefall ;)
Her tas interiøravgjørelsene i fellesskap. Det er noe som har vokst frem over tid, men nå må "alt" godkjennes av den andre. Muligens fordi jeg henger meg opp i små detaljer, og ikke ser helheten, mens mannen i alt for stor grad ser helheten, og ikke nødvendigvis de små detaljene som spriter opp litt ekstra. Når det gjelder fargevalg på vegger, så "bestemmer" jeg. Men det er fordi vi er helt enige på den fronten, og jeg er den som henger meg mest opp i nyanser. (Men jeg fikk ikke lov til å male vaskerommet turkis, så nå blir det grått... :sukk: ) Vi bruker så og si aldri duker, og har lite stæsj stående fremme, så det er egentlig møbler, lamper og gardiner vi bestemmer i fellesskap. Og det er jo egentlig veldig greit med en mann som er opptatt av hvordan vi har det hjemme, selv om jeg innimellom syter over vetoene. :knegg:
Store ting i fellesskap. Men jeg bestemmer, bare legger ordene i han liksom... han blir mer medgjørlig da :sparke: Men å pusse opp stuen nå for ei uke siden, det gjorde jeg på mitt iniativ, han mente det var viktigere å male ute. Jeg sa at male ute kan jeg gjøre nestegang, eller etter det eller no`
Alt er best 'før' i følge min mann. Dvs ikke lyd/bilde duppeditter og gitarer, de er best nye og snart nye:D .
Og jeg er ikke særlig interiøropptatt selv, så man kan trygt si at det ikke er noen gjennomført stilig heim vi bor i ... Men selv sjøvaste far har nå innsett at vi har verdens styggeste sofagruppe, og at vi kan begynne å tenke på å skifte den ut.
Hmmm, de store tingene har vi kjøpt i fellesskap. De få store tingene vi har kjøpt i lag da, vi hadde rikelig av hvert vårt fra før. Gardiner og duker og sånt er det vel jeg som har handlet helt på egen hånd, og han sier det er fint ;) Tror han mener det også, jeg så jo stilen hans da jeg traff han.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
