Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg er enig med Safran.

Jeg liker det nye forslaget som kunnskapsministeren er kommet med: skole, pause med mat, lek og gym, mer skole, hjem. Heldagsskole, rett og slett.

Maz sa for 17år siden:

Det er det jeg mener er rett også. Det oppelegget vi har nå stemmer fra den tiden der mor var hjemme, eller i det minste at det var det ideelle. Jeg mener skole bør være gratis, og da bør skole og SFO smelte sammen. Barn lærer mye av annet enn ren undervisning også.

Mange andre vestlige land får til heldagskole. Jeg kan godta betaling for maten, men jeg synes selve skoledagen skal være gratis og vare hele dagen.

safran sa for 17år siden:

:nemlig: Jeg er helt klart for forslaget fra kunnskapsministeren.

Maz sa for 17år siden:

Akkurat her tror jeg forskjellen kommer inn, og ofte tror jeg barnas innstilling til lekser kommer mye fra foreldrene. Dersom foreldrene ser på læring som et herk, eller om de ser på det som spennende betyr mye.

Da kan en vel like godt si. Kan en ikke geometri bør en få geometriopplæring. Jeg er helt enig i at man om man bor i et land bør snakke språket, men det er veldig få som får et fremmedspråk like godt som morsmålet. Jeg synes foreldre bør bestrebe seg for å forstå elementær matematikk og engelsk også, men skolen bør ikke basere seg på foreldres kunnskaper hverken i norsk eller geometri.

Blånn sa for 17år siden:

1. Ja, vi får kanskje en bedre mulighet til å kikke i bøkene. Vi klarer å følge med, men jeg har hatt foresatte på konferansetime som ikke skjønte at når man skal øve på gloser er det lurt å skrive dem opptil flere ganger på et ark... Eller kommentarer til vanlige regnestykker om at de ikke skjønte hvordan det skulle gjøres. Mange foreldre i min klasse er faktisk ikke i stand til å følge opp barna sine skolearbeid på en ok måte. Jeg kan ofte se på leksene om en voksen har sett over dem.
2. Det er tungt å sette igang med leksene når vi kommer hjem fra jobb i 17-tiden. Ofte skal vi også steder på ettermiddagen. Barnet vårt er ganske sliten når vi kommer hjem fra jobb og lekser er en kamp.
3. Vårt barn er etter 3 1/2 år på skole fremdeles dønn avhengig av at vi pusher og nærmest sitter ved siden av ham når vi gjør lekser. De to andre guttene herjer ofte rundt og det er absolutt ikke enkelt å finne et stille sted. Vi må jo følge opp de også og med bare en forelder hjemme er det et problem.
4. Hvorfor det? Det kan man også gjøre på skolen ved å jobbe mye med akkurat det. Mitt barn får oppfølging. Flere timer hver dag. Men jeg tviler på at flertallet av barna får det.

Jeg er enig i at slik det er pr i dag er det ikke nok lærerressurser til å organisere skolen anderledes. Men jeg mener at det er noe vi bør jobbe mot.

rine sa for 17år siden:

Det burde ikke være et problem, men jeg kan lett se at det kan bli det. Hva sier dere til elevene og foreldrene da? Ditt barn trenger leksehjelp på skolen fordi du ikke klarer å følge opp hjemme? Jeg ser jo fordelene med at innvandrerbarn får det, men jeg tror det kan være stigmatiserende for de som har friske foreldre som kan norsk. :vetikke:

rine sa for 17år siden:

Og når skal lærerne få tid til for- og etterarbeid hvis de skal være sammen med elevene fra 8-16? Kjenner jeg den kunnskapsløse ministeren rett, har han nok ikke tenkt så langt.... :himle:

him sa for 17år siden:

Maz sa for 17år siden:

Er det noen som har sagt at det må være samme lærer hele dagen?

De får det da vitterlig til i andre land og det er ikke snakk om undervisning hele dagen, men i økter.

Husker fra min Englandstid at flere fruer jeg kjente var frivillige i skolen. Dette var yngere pensjonister som var inne i en småbarnsklasse som hjelpere. Elevene fikk da en voksen til å drive lesetrening med. Ikke isteden for undervisning, men i tillegg til.

oslo78 sa for 17år siden:

Dere får tilbud om leksehjelp fordi vi ser at det hadde vært fint med litt ekstra oppfølging i forhold til det og det og det som vi ser kan være litt vanskelig og som vi i vanlig skoletid ikke klarer å få fulgt godt nok opp.

Skilpadda sa for 17år siden:

På Podens skole er de SFO-ansatte til stede som leksehjelp i klasserommet den første timen, eller noe sånt, etter at undervisningen er slutt (de har matpause først). Disse er jo ikke pedagoger, men de er oppegående nok til å forklare oppgavene for dem som trenger det, i alle fall, og å hjelpe til med det faglige i småskolen. Det ser ut til å fungere greit - nå er han jo bare førsteklassing enda, og leksetrykket ser for meg ut til å være ganske lite, så jeg vet ikke hvordan det blir i de høyere klassetrinnene.

Nenne sa for 17år siden:

gajamor sa for 17år siden:

Nå har han vel også sagt at lærere skal få konsenterere seg som undervisning, og så skal andre faggrupper inn i skolen for å ta seg av det vi egentlig ikke har kompetanse til men må gjøre likevel i dagens skole; spesialpedagogikk, helsesøstervirksomhet, psykologi, kokkelering osv.

safran sa for 17år siden:

Nå syns jeg du er litt snever, rine. Hva med å se muligheter og alternativer i stedet for begrensninger? Det MÅ ikke være lærere som gjør dette i midten. Dere har vel ikke så mye om matlaging og ernæring, musikk og slikt på lærerskolen, eller? Andre kan stå for dette like godt eller bedre enn en allmennlærer.

Kråka sa for 17år siden:

Hvor mange timer mener dere heldagsskolen skal være? Skal SFO da gå ut? Hvis en skal ha heldagsskole så bør jo den være fra 7-16.30. Det er jeg ikke enig i. Heldagsskole 8.30-15.00 er nok for mine barn.

Propella sa for 17år siden:

Fra kl 7! Hvorfor ikke fra rundt kl 8-9 som det er per idag? Hvorfor skulle en heldagsskole trenge å starte kl 7?

Kråka sa for 17år siden:

Hvis SFO utgår, og mange begynner på jobb 7.30, ergo SFO eller skolen må starte 7.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg regner med at SFO vil være en integrert del av denne heldagsskolen, og at den lange pausen i midten vil være noe lignende som det som heter SFO nå. Og det er vel heller ingenting i veien for at det kan være et eller annet tilbud (enten man kaller det SFO eller ikke) som er åpent fra 7 selv om undervisningen ikke starter før 8.30 eller hva det nå er. Eller at skolen kan ha et åpent tilbud frem til 17 selv om den obligatoriske delen av skoledagen er ferdig for eksempel klokken 15.

Kråka sa for 17år siden:

Heldagsskole 9-15 ville vært perfekt ja, men skal SFO utgå eller er den med også?

Propella sa for 17år siden:

Jeg skulle ønske at det ikke var så mye lekser. Det tar mye energi fra både liten og stor. Jeg tror at flesteparten av barna ville ha hatt nytte av det. Her bruker vi veldig mye tid på lekser. Med barn med spesielle behov så tar leksene mer tid enn det som er hensiktsmessig. Først har vi kasting av bøker eventuelt rive bøker istykker kombinert med høy skriking over hvor mye man hater lekser. Så reparering av bøker. Barnet må roes ned og vi setter igang. Prøver jeg å forklare leksene, så er det feil siden jeg ikke forklarer nøyaktig likt som lærer. Skam den som gir seg. Vi kjører på. Leksene blir gjort under hyl og skrik. Hva har han lært? Ingenting bortsett fra at vi aldri gir oss. Må innrømme at jeg er veldig lei lekser. :nikker:

Etter at mellomste begynte på skolen har jeg fått en litt annen opplevelse av lekser. Hun klarer å gjøre de uten å få sinnaanfall. Hun trenger litt hjelp men det holder at jeg i samme rom. Jeg trenger ikke å sitte gjete henne gjennom alt. Det var et sjokk å oppleve at det bare tok en halvtimes tid å gjøre lekser med henne. Er det sånn det kan være? Så kom minstepropell med sin uro og manglende konsentrasjon. Hun krever litt ekstra hun også. Ikke sånn som storepropell men dog ekstra mye.

Jeg tror at en heldagsskole hvor man kan slippe å ha lekser hadde vært bedre. :nikker:

Propella sa for 17år siden:

Her åpner hverken barnehager eller sfo kl 7. Her åpner det kl7.30. Så jeg kan ikke forstå at skolen skal trenge det heller. Det må selvsagt være en åpning for at man kan levere tidligere på en form for sfo som tar imot barna. Selve undervisningen trenger ikke å starte før.

Ibidelma sa for 17år siden:

Jeg syns også at barna skal få fritid når de kommer hjem fra skolen.

Avelonia sa for 17år siden:

kie sa for 17år siden:

Jeg synes det er litt rart å se hvor skeptiske mange er til f.eks. leksehjelp når jeg ser at dette har blitt innført med stort hell på en skole som verken har mer å rutte med enn andre eller færre utfordringer enn andre. Faktisk er det en skole hvor majoriteten av elevene er fremmedspråklige.

Elevene har tilbud om leksehjelp etter skolen. Pedagoger og assistenter har anledning til å melde seg på og får en ok timelønn for å være leksehjelpere etter at de er ferdige med timene. (Og nei, de jobber ikke så fryktelig lange dager. Som regel er de hjemme ca. 15:30.)

Jeg ser også at den samme skolen har satset litt annerledes når det gjelder SFO. Man kjøper kanskje færre ting, satser på kvalitet istedet. Og pengene som man da får å rutte med går til ansettelse av dyktige folk, assistenter til de som trenger det, et varmt måltid og å sørge for at utflukter ikke koster foreldrene noe. Det blir kanskje ikke så fancy utflukter bestandig, men alle barna har anledning til å delta uavhengig av foreldrenes økonomi.

Jeg ser at noen fnyser litt av "fiskepinner" lenger oppe i tråden. Skal jeg tro de jeg kjenner som har erfaring med dette, så har innføringen av matservering hatt stor innvirkning på barnas læring. Så man skal ikke kimse av mat i slike sammenhenger. Man kan velge å fokusere alt ensidig på lærerkompetansen o.l. men jeg tror det er minst like viktig med de tiltakene som gjør noe med barnas mottakelighet også.

kie sa for 17år siden:

Ja, og jeg er selvsagt mot lekser. Det samme er min pedagogfamilie. Og de er verken late eller inkompetente. Få er mer oppdatert i fagene enn de. Det er nettopp engasjementet for barns hverdag og trivsel som er argumentet for at barn skal få anledning til å avslutte arbeidsdagen sin og føle at de har fri resten av dagen, de også.

bina sa for 17år siden:

I forhold til hovedinnlegget - jeg syns det er et poeng at lekser skaper forskjeller. Det er store sosiale forskjeller i en skole klasse, og det er jo ikke noen særlig god ide at de sosiale forskjellene i tillegg skal medføre faglige forskjeller.

Det blir galt, mener jeg, at barn som kommer fra hjem hvor foreldrene av en eller annen årsak ikke kan hjelpe med leksene, skal sakke akterut faglig.

Når det er sagt så må jeg si at jeg også prinsippielt er i mot lekser, fordi jeg mener at barna trenger å ha fri av og til de også. Jeg ser hos oss, i en tidvis hektisk hverdag, at leksene ender som noe man prøver å klemme innimellom fritidsaktiviteter, bursdager og kveldsmat. Leksene fremstår ikke som spesielt lystbetont når man spiser kveldsmaten samtidig. Dermed mener jeg at dette også påvirker barnas lærelyst, og altså virker mot sin hensikt.

Forøvrig syns jeg at skoledagen er mer enn lang nok, det burde ikke være nødvendig å utvide den for å få elevene til å lære tilstrekkelig, selv uten lekser. Men det krever en annen organisering av skoledagen, og min erfaring med nå to skolebarn er at det er TID nok, men det somles vekk så mye tid.

Jeg tror ikke at mengden som læres er proporsjonal med tiden som brukes. Det går en grense et sted for hvor lenge man faktisk greier å konsentrere seg og ta i mot ny lærdom. Med mange års erfaring fra skolebenk og studier må jeg konstatere at jeg lærte ikke dobbelt så mye på 12 timer som det jeg gjorde på 6. Men det er viktig med god studieteknikk - og det triste er jo at studieteknikk læres i alle fall ikke i småskolen i dag.

Den som er sliten lærer minimalt.

Lykken sa for 17år siden:

Jeg er enig i at lange dager og stor arbeidsmengde ikke skaper lærerlyst eller trigger at man lærer mer. Det er helt riktig at man ikke lærer så godt når man er sliten. Leksehjelp på SFO og skole er en god ide, det er kun det praktiske og organisatoriske og penger som setter begrensninger.
Når det gjelder studieteknikk i småskolen opplever jeg at de legger stor vekt på dette i 1 klasse hos oss, dette var noe som ble poengtert allerede på foreldremøter før de begynte, og de prøver å innprente gode lesevaner, gode læringsteknikker og at vi foreldre ikke lærer bort "feil", dvs informasjon om hva, hvordan og hvorfor til oss på møter og i infoskriv og lekseplaner, pluss opplysninger om hva som vanligvis læres bort feil.

Blånn sa for 17år siden:

Mitt barn går på leksehjelp. Ikke fordi at vi ikke kan hjelpe, men fordi han da kan gjøre leksene før vi kommer hjem slik at det ikke er så sent. Men, vi har stort sett gjort alle leksene en gang til, da det ikke er noe som helst kvalitetskontroll av arbeidet de gjør der. Selv når han har vist fram ferdig lekse har han fått godkjent noe som er fullstendig håpløst. Vi har tatt opp dette med skolen og fått som svar at de ikke har kapasitet til å gjøre noe. Trenger de konkret hjelp til å løse en oppgave får de det, men noe kontroll eller oversikt over hvordan leksene er gjort skjer ikke.

Det er forresten lærerne som har leksehjelp slik at kompetansen er absolutt til stede.

Kråka sa for 17år siden:

SFO her åpner 7, og de fleste barnehager 6.45. Barnehagen til mini åpner 7 ved behov, ellers 7.30.

Maverick sa for 17år siden:

Åh, nå har jeg vært urutinert igjen og ikke fått med meg morsom tråd.

Jeg har ikke skolebarn ennå, men han som begynner til høsten gjør allerede lekser nesten hver kveld. Det har han ikke etter sin mor. :gruble:
Jeg er ingen fan av tvungne lekser, men liker tanken på at elevene kan få en slags hjelp til å lære hvordan man gjør research på emner som skal tas opp. Studieteknikk og selvdisiplin kan man godt lære, men kanskje ikke på barnetrinnet?
Dette er vage tanker, jeg vet det. :uerfaren:

Forøvrig gjorde jeg som Ru, gjorde aldri lekser, og det gikk bra med meg også. :filer:

maggypop sa for 17år siden:

Jeg er for heldagsskole, med leksefri, lang lunsj og fysisk aktivitet hver dag. I tillegg ser jeg det som en fordel om enkelte frivillige aktiviteter (f.eks korps, speider, ballett) kan legges inn i heldagstiden.
Ideelt sett bør det da også legges til rette for at foreldre trekkes inn i skolen i større grad, slik at de kan (/må?) delta i skoleaktiviteter et par timer i uka. Dette ville sannsynligvis kreve en lovpålagt rett til mer fleksibilitet i arbeidslivet, og kommer muligens under begrepet utopi. Men det er lov å ønske seg :)

Slettet bruker sa for 17år siden:

I mitt hjem vektlegges lekser. Stort. Likevel er det faktisk ikke så lett for en alenemor å hjelp med leksene i inntil fem timer hver dag og det bare for ett av barna. De skal ha mat og klær og tak over hodet disse små også. Ergo må man ha en jobb. Og da begynner det å butte imot hvor mange timer man har til rådighet rett og slett. Enda har jeg faktisk gjennomført mange timer med lekser hver eneste dag med han som trengte det. Og sett litt på hva det faktisk trekker av ressurser slik at jeg kjenner at jeg blir litt sår av å se at noen mener at de som ikke rekker å følge opp alt sammen kanskje ikke er så opptatt av barnas utdannelse?

Jeg ser at det fungerte fint for deg å lære ulike metoder i matte. For meg har heller aldri det vært det minste problem. Men jeg håper du med å si dette ikke mener at det ikke er noe problem for noen? For mitt barn var det et betydelig problem fordi han hadde vansker med å forstå den ene metoden de brukte på skolen. Det ble ikke lettere av å introdusere en metode til for å si det sånn. Du må innse at det at du skriver at du likte å få hjelp selvom du egentlig ikke trengte den hjelpen faktisk er et relevant poeng. For de ungene vi snakker om her er de som faktisk trenger hjelp med leksene sine.

Men jeg er glad for at du likevel er for heldagsskole. :)

Det hørtes kjempefint ut!

Katta sa for 17år siden:

Heldagsskole hadde vært supert. Både jeg og mannen kan fint hjelpe med skolearbeid. Ja, vi har høyere utdanning, men det er ikke akkurat det jeg har lært på universitetet som hjelper meg når jeg skal lese lekser med ungene, det er mer det jeg selv lærte på skolen og at jeg fremdeles har tro på at jeg relativt raskt kan tilegne meg nytt stoff og nye metoder ved behov. Og lekser oppfattes som viktig her i huset. Men jeg synes det er mye lekser på en førsteklassing tross alt. En ting er selve leksene, de har ukelekser, mattelekse, leselekse, bokstaver, ukeord og penskrift. Dette bruker han kanskje et kvarter daglig på og det er helt greit. Men så skal alt farges og pyntes, og da øker vi raskt til nærmere en time enkelte dager. Og når man da kommer hjem nærmere klokken 17, skal spise middag og skal gjøre lekser før man kan få slappe av eller leke, og man helst bør være i seng innen klokka 20, er tidsklemma et faktum.

Det meste av det han gjør hjemme kunne han like godt gjort på skolen. Det eneste unntaket så langt er leseleksa, men en lesestund kunne vi jo godt tatt hjemme selv om resten av skolearbeidet er ferdig til de kommer hjem. Jeg tror også at skole med en god pause midt på dagen mens det er lyst hvor de får hvilt hodet og er i aktivitet gjør at de lærer bedre. Kanskje kunne det vært tilbud om idrettsaktiviteter eller kulturskole også?

Pusurkine sa for 17år siden:

Skrev dette innlegget tidligere, jeg er altså for lekser, og synes jeg hadde noen gode argumenter, men disse argumentene ble visst helt borte i debatten... :confused:

Derfor gjentar jeg innlegget mitt i dette innleget :riktig:

Maz sa for 17år siden:

Jeg blir skremt om dere har behov for å sitte 5 timer hver dag med lekser. Det er jo bare helt sykt og de fleste barn har ikke 5 timer fra skoleslutt til sengetid.

Jeg sier ikke at det som fungerer for meg fungerer for alle. Men jeg har selv opplevd at den måten ting ble forklart på for meg var uforståelig, og så få forklart det på en helt annet måte og så ble det klart.

Litt annet nivå kanskje, men jeg slet veldig med vektorregning, der det ble forklart som piler osv. Når jeg noen år senere satt med matriseregning ikke illustrert med piler (vansklig over 3*3) men istedet som ligninger med mange ukjente. Da gikk det opp et lys for meg.

Noen ganger er problemet at metoden ikke har knagger å henge på, mens en annen metode for den eleven er forståelig nettopp fordi forklaringen treffer noen knagger. Å pugge en metode "uten knagger" tror jeg har lite for seg, det vil sjelden sitte.

Men dette er mine erfaringer og jeg er ikke engang pedagog, jeg har bare gjort meg betraktninger om min måte å lære på. Jeg er jo ordblind så skolegang har ikke alltid vært så lett for meg.

Heldagskole har jeg vært tilhenger av i årevis. Jeg vil være en bonus for min barns læring ikke en nødvendighet for at de skal klare seg.

Jeg er forøvrig slik at om jeg ikke forstår noe selv så spør jeg.

rine sa for 17år siden:

Jo, foreldreinnsats hadde ikke vært så dumt, men jeg tror kanskje du misforsto meg litt? Jeg tenkte at mange foreldre sikkert kom til å benytte seg av leksehjelpen for de ressurssvake ( enkelte innvandrerbarn f.eks) elevene fordi de selv prioriterte andre ting. Snakket vi ikke om at baren de som trengte det mest burde å leksehjelp? Husker ikke tilbake fra i går...:o

Jeg vet egentlig ikke så mye om hva de driver med på lærerskolen, der har jeg aldri gått... Jeg tenker likevel at man må spytte utrolig mye mer midler inn i norsk skole enn det gjøres i dag hvis man skal få dette til. Har de pengene, er jo ingenting bedre enn en fungerende heldagsskole. Skolehverdagen, slik jeg opplever den, er preget av mange elever med rett på spesielle tiltak som ikke får det de har krav på fordi skolen ikke har råd, falleferdige skolebygninger og klasserom, elever som til stadighet sitter uten vikar når læreren er borte (vgs.) Så lenge disse tingene ikke er på plass, ser jeg litt mørkt på at man klarer å skaffe resurser til heldagsskolen, og hvis man gjør det, lurer jeg på om mange andre (viktigere) ting blir ofret i prosessen. :vetikke: og :skeptisk:

Det var jeg som fnøs litt av fiskepinnene :rekker opp hånden: Jeg mente ikke at jeg er imot mat på skolen, tror nok at det er viktig for elevenes læring, men det er ikke det jeg ville ha priortert først. Jeg nevnte vel også at spesielt SV har hatt et noe ensidig fokus på det med maten de siste årene, mens f.eks kompetente lærere ikke har blitt sett på som så viktig. Likevel, jeg synes forslaget deres om en spesialisering på lærerskolen vitner om at også de har begynt å skjønne hvor skoen trykker i norsk skole. Det er bra!

Propella sa for 17år siden:

Det er ikke mintt eldste barns erfaring av lekser, se innlegg lenger opp. Det er absolutt ikke en familieaktivitet. Tvert imot. For at eldste her i huset skal kunne gjøre lekser må det ikke være en lyd. Hvis søstrene går over gulvet i etg over er det nok til han mister konsentrasjonen. Å gjete et barn gjennom noe det opplever som straff er ikke lett. Det gir ingen mestring, bare nederlag. Ikke lærer han noe av det heller. Det eneste leksene her er, er en maktkamp. Hvem gir seg først? Selv om vi ikke har gitt oss men har vært bestemte på at lekser skal gjøres så har vi likevel den daglige kampen. Jeg hater lekser, kasting av bøker, rive i strykker bøker, skriking, bønn om å få slippe dette osv. Hvordan kan dette være en koselig familieaktivitet? Det gir ingen mestring, bare nederlagsfølelse.

Skremmern sa for 17år siden:

Hun gjør det, og hun er nok (med rett) stolt av utdanningen sin, men det hun skrev var i aller høyeste grad relevant for diskusjonen. Jeg er veldig flink til å dele, noe jeg bruker for alt det er verdt i barneoppdragelsediskusjonene.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Vi satt tre til fem timer per dag for å forsøke å henge med. Han hadde konsentrasjonsproblemer. Jeg er enig i at det ikke går an, men det var ikke noen andre tilgjengelige valg. Utover å la skolen skli avsted uten ham med på lasset. Det går heldigvis bra med ham nå - konsentrasjonen er helt i orden nå og har vært det i hele sjette klasse.

Det med knagge å henge kunnskapen på er viktig. Jeg har samme forhold til definisjonen på tangens som du har til vektorer. Først når jeg lærte at man kan ta sinus delt på cosinus klarte jeg å huske at det var motstående delt på hosliggende katet - inntil da var det ikke mulig å få den ene dumme lille formelen til å sitte.

Jeg har forsøkt mange ulike metoder for å lære mitt barn det han skulle. Og med dette barnet viste det seg at det eneste som fungerer er at den som skal hjelpe har full kontroll på hvordan stoffet formidles på skolen - og kan utdype ut fra akkurat den innfallsvinkelen.

Jeg kan heldigvis det. Men de fleste av mine venninner vil faktisk slite med det allerede på sjetteklassepensum.

gajamor sa for 17år siden:

Jeg har møtt flere elever som ham, som er fullstendig avhengige av at man er konsekvent, bruker samme framgangsmåte hele tiden, og går videre på stoffet ut fra denne framgangsmåten. De kan bli fryktelig frustrerte av spiralprinsippet i matematikk, hvor man tar fram igjen temaer, utdyper dem og lærer nye metoder for samme utregning. Et eksempel er prosent. Du må ikke finne på å lære ham den lange utregningsmåten for prosent (67 kr * 5 / 100), men heller så fort som mulig gå over til prosentfaktor (67 kr * 0,05). Hvis ikke kommer han til å bli kjempefortvilt på ungdomsskolen og vgs.

På samme måte har jeg også møtt elever som må forstå stoffet inngående, og utvikle sine egne metoder. Hvis de ikke skjønner hele den teoretiske bakgrunnen, så klarer de ikke å løse oppgavene. Man ha veldig god faglig kontroll for å klare å veilede eleven fram til en slik forståelse. Det er mye enklere å lære folk hva de skal gjøre, enn å få dem til å skjønne hvorfor de skal gjøre det slik.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Får ikke prikket deg. :klem:

Nettopp - unger er ulike. Etter at jeg skjønte hvordan mitt barn trenger å lære ble det mulig å hjelpe ham her hjemme. Men før det var det bare en kilde til gråt og fortvilelse når han ble enda mer forvirret.

Takk for tipset om prosentregningen forresten!

Enkelte ting ser det ut til at han får et utrolig godt tak på. For eksempel brøk er han helt rå på. Forrige dagen konkluderte han at man kan gange nevneren med den faktoren man vil redusere brølens verdi med. (Mulig det er jeg som ikke er bortskjemt med at han er flink, men jeg synes det var godt observert). Da hadde han sittet en stund og tegnet sirkler og delt en firedel inn i åttendedeler osv.

Men som sagt - det er det å skjønne hvordan ungen må ha stoffet servert og deretter å kjenne stoffet godt nok til å lunne servere det på en annen måte enn den man selv ville valgt da. Det er ikke alle som kan det. Og alle unger burde ha krav på tilgang til en som kan.