Intervju kl 12. Grusomt ! Rød i tryne, svett på ryggen og snakket alt for mye og for fort.
Kl 14.30 kom jeg inn igjen på kontoret med studenten min og ble kallt inn til sjefen. Beskjeden var kort og grei :
Du er inntstillt til nr.1 på fast dagstilling hos oss. :jippi:
Det ble noen tårer og mange, mange klemmer på vaktrommet etterpå. Mine år i turnus er forbi, ungene skal ha mamman sin om kvelden igjen. :rørt:
Absolutt. Jeg har hatt permisjon fra min vanlige stilling og jobbet slik noen måndter nå som vikar, og ungene er veldig fornøyde.
Det er veldig ok å kunne gå på foreldremøter ect.
Jeg har også tatt opp igjen min spede lokalpolitikerkarriere nå som jeg har fri på kveldstid.
Nå er oppsigelsen skrevet med en tåre i øyekroken. Rart å sette strek etter 8 år på et sted jeg har hatt det utrolig bra.
Nå er jeg klar for neste kapittel. :)
Kjenner følelsen.
Jeg har vært ansatt i samme bydel i 15 år, nåværende arb.sted i 7 år og snart slutter jeg. Her jeg jobber nå har liksom vært "babyen" min i så mange år ( 11 år inkl. planlegging og oppstart)
Det er vemodig, trist og rart, men samtidig veldig godt.
Det er lurt å røre litt på seg og finne nye utfordringer.
Takk for gode ord, det blir jo mye av det samme som jeg nå må gjennom. Helt enig i at det er smart å prøve litt nytt !
Lykke til med ny jobb du også. :klem:
Jeg kjenner meg så godt igjen i følelsen du beskriver. Jeg har riktignok bare vært vikar på nåværende arbeidsplass et år. Jeg fikk tilbud om nytt vikariat, men valgte å ta den faste jobben jeg har blitt tilbudt. Naturlig nok - mer utfordrende arbeidsoppgaver og fast stilling. Jeg gleder meg veldig! Men dog, Det er vemodig å skulle forlate en arbeidsplass der jeg har lært masse og hatt mange gode kollegaer jeg har rukket å bli ordentlig glad i.
Nå har jeg vært på min gamle arbeidsplass og levert oppsigelsen. :nedfor:
Slett ikke greit å si hade til gode kolleger gjennom så mange år, er jo blitt veldig glad i dem. Samtidig er det jo godt å sette strek.