Polyanna sa for 17år siden:

Vi har jo diskutert det fæle barnevernet som tar ikke-skadelidende barn fra sine foreldre, her.

Eller var det foreldrevern?

Dagbladet skriver i dag om en ruset mor som fikk ta med seg et spedbarn med abstinenser hjem. Barnevernet ønsket å ta barnet, men fikk ikke.

Det sier litt, gjør det ikke?

Polyanna sa for 17år siden:

Link:
www.dagbladet.no/2009/02/07/nyheter/barn/innenriks/barnemishandling/barnevern/4726635/

Skvetten sa for 17år siden:

Desverre er det nok slik at det biologiske prinsipp står alt for sterkt i vårt land. Videre ser man at det må en omfattende omsorgssvikt til før barnevernet kan gå inn å foreta en omsorgsovertakelse. Dokumentasjonen som må til før fylkesnemden vil være villig til å godkjenne et slikt vektak ville fått noen og enhver til å svimle, imens blir barna skadelidende desverre.

Left sa for 17år siden:

Desverre skal det så utrolig mye til før Barnevernet har adgang til å gå inn med vedtak om å "ta" barnet, at det ofte har skjedd så mye traumatisk i et barnesinn, at det vil få stygge arr for livet.
Det er så man kan lure på om det er foreldrene som skal vernes ja.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Herregud så hårreisende! :(
Jeg så et intervju på nyhetene en gang, der leger og politi stod frem og var helt fortvilte fordi de fikk inn barn med helt tydelige mishandlings-skader, og de visste at disse barna sannsynligvis ble sendt hjem igjen uten at noen tok tak i det, fordi man ikke kunne bevise HVEM av foreldrene som stod bak mishandlingen. Jeg kunne ikke tro mine egne ører, er det mulig?

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Det forunderlige her var at barnevern og sykehus sammen mente at det var uforsvarlig å sende barnet hjem med moren. Legen skriver en erklæring om at russkadene på barnet var betydelige, og barnevernet stemmer i om tiltak. Men så blir det stoppet av namsmannen fordi bevisene ikke var tilstrekkelige. Hæ? Det skjønner jeg ikke. Det er jo mennesker som er partene her. De må vel kunne bruke skjønn?

Jeg mener - namsmyndighetene består jo av mennesker. Og de menneskene må vel også kjenne en diger klump i magen av å høre hva leger og barnevern sier - så hvorfor ingen drastiske tiltak? Det forbauser meg at man kjører regelrytteri i en slik akuttsituasjon. Helt fair at man må ha tilstrekkelig dokumentasjon på en varig omsorgsovertakelse, men hva med en "midlertidig forføyning", hvor man for eksempel tvinger mor og barn på institusjon slik at barnet kan passes på innenfor trygge rammer mens man jobber videre med saken? Eller noe i den duren. Man kan jo ikke slippe barnet avgårde mens man skal fortsette å sanke bevis? Det er jo snakk om et spedbarn. En holdning om at vi først må sørge for at barnet ikke blir alvorlig skadet eller dør, og deretter skal vi sørge for å ivareta mors og barns rettigheter på en forsvarlig måte må vel kunne være fornuftig? Eller?

Nin sa for 17år siden:

Tragisk. Så lenge barnet bærer preg av at det etter fødsel har vært utsatt for rus i svangerskapet bør da det være bevis nok.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg skjønner ikke hvilke beviser namsmannen mener han må ha? At barnet blir fysisk slått av moren foran ham? At moren er tydelig ruset, at barnet er skadet av rus i svangerskapet og at sykehuset kan signere på dette burde da være MER enn bevis nok? Jeg skjønner ikke?

Inagh sa for 17år siden:

Tragisk, men ikke overraskende. Ei venninne av meg som jobber i barnevernet kunne fortelle at hun en gang hadde en sak i Fylkesnemda, "du har ikke skitten nok fantasi til å forestille deg hva de barna har gått igjennom," og hun var sikker på å få omsorgsovertakelse. Neida - barna ble sendt rett hjem til far hvor overgrepene ville garantert fortsette. Venninna mi visste ikke om hun skulle le eller grine.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg klarer ikke dette! Hvordan kan barn bli sendt hjem til slike hjem igjen? Hva slags beviser må ligge til grunn? Må barna DØ for at de skal slippe unna?

Teflona sa for 17år siden:

Signerer, det er HELT uforståelig. Barn født med russkader skal jo også "avruses" vha morfin over mange dager, ellers har har de smerter. Bare DET er alvorlig nok til å holde barnet på sykehuset i et par uker.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Helt hårreisende.

safran sa for 17år siden:

Helt forferdelig. Monsoon, barneverntjenesten kan fatte akuttvedtak, men det må godkjennes innen 48 (?) timer. Og det er det ikke barneverntjenesten som gjør. Det betyr at man kan bli nødt til å sende barnet hjem igjen til en for dårlig omsorgssituajson dersom det ikke blir godkjent.

gajamor sa for 17år siden:

I følge artikkelen har det vært en dobling av barneverssaker de siste 10 årene. Hvorfor? Har de blitt flinkere til å finne mishandlingen? Er den norske befolkningen blitt dårligere foreldre?

Irma sa for 17år siden:

Jeg orket ikke å lese hele linken akkurat nå, men jeg kan si såpass som at jeg ikke er spesielt overrasket. Barnet må mishandles først, det må kunne påvises. Man kan selvsagt diskutere om hvorvidt man allerede under svangerskapet har mishandlet barnet ved å ruse seg, men hvis man ikke har blodprøver å vise til så har man antageligvis en svak sak antar jeg. Under svangerskapet er det for øvrig sosialtjenesten som er ansvarlig for oppfølging og tiltak/tvangstiltak, da har ikke barnevernet noe ansvar. Litt snodig egentlig.

Jeg synes det er fryktelig at et alvorlig rusproblem hos foreldre ikke er nok til omsorgsovertakelse. Spørsmålet er om det er barnevernet man skal angripe, det er jo fylkesnemda som sørger for at omsorgsovertakelser som barnevernet er for ikke blir gjennomført. Et allerede presset barnevern kjører nok ikke saker i fylkesnemda som de er dømt til å tape, med tanke på tidligere erfaringer.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg har hørt om ett tilfelle der mor møtte opp på fødeavdelingen for å føde barnet og vedtak var fattet før barnet var ute av fødeavdelingen. Så det hender systemet virker - og virker fort nok også.

Karamell sa for 17år siden:

Jeg får helt vondt inni meg og orker ikke en gang å åpne linken. :(

Filifjonka sa for 17år siden:

Helt fryktelig. :(

Huldra sa for 17år siden:

:( Helt forferdelig.

Irma sa for 17år siden:

Hva synes forresten dere som jobber i barnevernet om at det er sosialtjenesten som er ansvarlige for barnets ve og vel før det fødes? Min erfaring fra de sosialtjenestene jeg har vært borti er at dette fungerer svært godt altså. Samtidig så tenker jeg litt på dette at så lenge barnet faktisk lever i magen til mor, hvorfor er ikke barnevernet riktig instans? (Ja, jeg skjønner at lovverket er sånn altså, jeg tenker mer logisk sett.) Et samarbeid med barnevernet så tidlig som mulig tenker jeg at må være i alles interesse?

Agent Scully sa for 17år siden:

Det ideelle med rusbabyer ville vært å fatte midlertidige vedtak der mor fikk være sammen med barnet på institusjon under oppsyn til endelig avklaring og oppfølging var avklart. Men sånt koster jo penger. . . Problemet er vel at det er vanskelig å fatte vedtak om mellomting mellom overtakelse og å gjøre ingenting.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Er det ikke det vi har sånt som Aline spedbarnssenter til da?

Dååris sa for 17år siden:

Jeg har ett familiemedlem på 13 år hos meg akkurat nå.. Der har det foregått omsorgsvikt i maange år, ikke direkte mishandling, men foreldre som er psykisk syke, osv. Politiet godtok at søsteren min tok vare på jenta da foreldrene sloss hjemme. Vi venter jo på hva som vil skje, men sannsynligvis, desverre, er det ikke mye som blir gjort der....
Og jenta er absolutt "skadet", hun har gått igjennom så mye at jeg har vondt i meg på vegne av henne..

Tante Sofie sa for 17år siden:

Denne artikkelen er dessverre ikkje veldig sjokkerande! Ein får jo håpe det beste for denne babyen, men er stygt redd for at hn hamnar i ein eller annan kjip statistikk etterkvart som hn veks opp...

Tjorven sa for 17år siden:

Jeg synes vi (=FP) i veldig liten grad diskuterer saker om barnevernet som urettmessig tar barn fra foreldrene, men i langt større grad om mangel på inngripen i helt åpenlagte saker (som den omtalte).

Foreldreretten virker langt sterkere enn barnevernet, for å si det sånn.

safran sa for 17år siden:

Er det feil, mener du?
Og det er vel fordi det blir vanskelig å uttale seg om konkrete saker der man faktisk ikke aner hva som har skjedd - det blir rett og slett meningsløst så lenge man ikke sitter på alle fakta.

Irma - jeg har tenkt litt på det du sier om ufødte barn, og jeg skjønner hva du mener. Men rent praktisk så går det vel ikke an å gjøre det på noe særlig bedre måte. Sosialtjenesten har mer kunnskap om rus og behandling, og de skal jo melde til barneverntjenesten om gravide rusmisbrukere. Barnevernet får jo gjort lite konkret før barnet kommer ut.

Tjorven sa for 17år siden:

Det jeg mener er at vi på FP sjelden har innlegg av typen "barnevernet er så grusomt og tar fra uskyldige foreldre barna sine". Det er langt oftere "barnevernet griper ikke inn selv om det trengs".

Du har helt rett. Når det slås stort opp i media at noen mener at barnevernet urettmessig har tatt barnet deres, så er det som regel veldig mye ved historien som vi ikke kjenner til og som ikke blir nevnt. Så det er egentlig helt meningsløst å diskutere de sakene uten å kjenne dem fra innsiden. Men det synes jeg altså ikke at vi gjør heller.

bina sa for 17år siden:

Generelt og prinsippielt mener jeg at barnevernet MÅ ha faktiske beviser før omsorgsovertagelse. Om både barnevernets folk, namsmann og leger har "vond klump i magen" er ikke - og bør ikke være - nok. Når man overlater slikt til magefølelsen blir det helt klart rom for mange urettmessige omsorgsovertagelser.

Nå har jeg ikke satt meg inn i den konkrete saken, så den har jeg ingen mening om. Men rent prinsippielt støtter jeg at namsmannen krever bevis, og ikke dømmer etter magefølelsen og egen dagsform.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Selvfølgelig må de ha bevis før de vedtar omsorgsovertalelser. Men når alle involverte parter i saken sitter med klump i magen og skjønner at noe er feil - da mener jeg at man bør ha virkemidler for å trygge barnet mens de har tid til å utrede saken nok til å enten a) ha beviser nok for at barnet vil få et trygt liv hos foreldrene eller b) ha beviser nok til at omsorgsovertakelse er det eneste rette. Denne "enn så lenge har vi ikke nok beviser, hun har jo ikke fått prøvd seg som mor ennå" synes jeg virker farlig.

bina sa for 17år siden:

Jeg syns det blir galt å snu bevisbyrden. Jeg tipper mange av oss ville fått problemer med å fremlegge beviser for omsorgsevne. Det koker ned til subjektive vurderinger, samt at "andre sier at...". Bevisbyrden må ligge på de som skal ta barnet fra foreldrene.

teamor sa for 17år siden:

Hvis man er ansatt i barnehage, har man ikke lov å sende barna hjem med foreldre som virker ruspåvirket. Hvorfor i alle dager skal dette da være lov på sykehus, med en nyfødt? (eller leste jeg for fort? var ikke moren ruspåvirket på det gjeldende tidspunk kanskje..)

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Dersom bevismengden som kreves for å kunne beskytte barnet betyr at barnet først må skades - da fungerer ikke systemet. Det må du vel være enig i?

Lykken sa for 17år siden:

I dette tilfellet det er linket til har barnet kraftige abstinenser som leger utelukker kan komme av vanlig medisinbruk foreskrevet av lege (hun har også født et barn med abstinenser tidligere) og hun møter opp ruset på sykehuset for å hente spebarnet. Det vil si at hun har vært ute å ruset seg mens barnet har ligget i abstinenser på sykehuset.
Du tror ikke bevisbyrden ligger for høyt hvis det er sånn? At loven er feil/vrangbrukt?

Sitron sa for 17år siden:

Klart loven er vrangbrukt. Ja til et sterkere barnevern.

Millivilli sa for 17år siden:

Denne saken synes jeg var veldig merkelig.
Jeg har tidligere hørt om at foreldre i samme situasjon (og med mindre bevisbyrde) har blitt fratatt barna på føden.

Polyanna sa for 17år siden:

Tjorven: Det var en diskusjon nå nettopp - derfor innledningen. :)

Men en "barnevernfaglig" sak som forundrer meg: Altså, jeg er enig i at omsorgsovertagelse er et veldig drastisk inngrep, også for et barn. Forholdene SKAL være verre enn bare "ikke optimalt" før man utsetter et barn for det traumet det er å rykkes opp med roten og settes bort til fremmede. Selv om fosterhjemmet er aldri så bra.

Men: Hvis man først skal gjøre det så må det da være et mye verre traume for et større barn enn et nyfødt? Så hvorfor vente til barnet er skikkelig skadet før man griper inn??

Bokormen sa for 17år siden:

Jeg har sett en del foreldre som har fått altfor mange sjanser, og hvor barnet ikke blir flyttet før de blir ganske store. Det er ikke lett å starte på nytt om man er tenåring, har store hull i skolegangen og må flytte fra vennene sine.

Nå har jeg ikke kunnskaper om dette i det hele tatt, men jeg synes også det er rart at en del foreldre får så mange nye sjanser for hvert barn de setter til verden, selv om det har gått til h****** med alle de andre barna.

safran sa for 17år siden:

Det er dessverre sånn at lovverket fungerer slik at altfor mange blir hentet ut for sent.

Nenne sa for 17år siden:

Fryktelig trist artikkel du lenker til, Polyanna. :trist: Jeg fatter ikke hva slags bevis som egentlig kreves jeg.

Skvetten sa for 17år siden:

Det som er problemet med å fatte et slikt midlertidig akuttvedtak er at det ikke finnes plasser til denne gruppen mødre. De få plassene som er i vårt land er okkupert om du vil, de aller yngste mødrene blir naturlig nok prioritert ved sentrene.

Det mangelfulle lovveket vi har i landet vårt sørger for at barn med russkader blir født og slippes ut med sine rusede mødre. Jeg kan fortelle at den samme moren ville blitt arrestert rett etter fødselen og barnet umiddelbart etter fødselen ville fårr beredskapshjem, i USA vel og merke. Det kan selvfølgelig bli brutalt men der er det straffbart å føde et barn som har rusmidler i blodet. Barnets rett står langt sterkere om du vil.

Det må være en omsorgssvikt over tid før man kan fatte et vedtak som vil kunne gå gjennom i fylkesnemden. Desverre er det slik at barnets rettigheter i følge barnekonvensjonen og barneloven står langt svakere enn foreldrenes rettigheter.

Det finnes muligheter for samarbeid der man har en ung mor. Når mor er over en viss alder (23 år) blir det helt og holdent sosialtjenestens ansvar, her har de også ansvaret for rusmidelavhengige og desverre er dette en gruppe mennesker med meget svake rettigheter til medisinsk hjelp og plassene er få.

Selvsagt er traumet mye større jo eldre barnet er. Et spedbarn som får beredskapshjem/forsterhjem har også en større sjanse til å få et velfungerende liv dersom man titter litt på statistikken i dette også. Når barn vokser opp med rusmiddelavhengige foreldre er det som regel slik desverre at barna selv kommer i samme kategori, de blir tidlig kasteballer i systemet, de er relasjonsskadde, unndrar seg omsorg og ofte får de problemer med aggressjon eller får diagnostisert ulike personlighetsforstyrrelser. Heldigvis er det noen unntak som motbeviser disse dystre statistikkene også da.

Nora H sa for 17år siden:

Dette er bare trist. Håper både mor og barn får hjelp. Sykehuset burde aldri sendt dem hjem alene sammen. Stakkars liten :(

Polyanna sa for 17år siden:

Det er faen meg for jævlig!!! :gaah:

:utrolig konstruktiv:

Slettet bruker sa for 17år siden:

Jeg vil tro at det jobbes ganske intenst for å få denne babyen vekk fra moren eller å gi moren et tilbud også, slik at det neppe går mange dagene før ungen får hjelp.

Eller så er det noe jeg tror bare fordi jeg trenger å tro på at systemet virker såpass.

Tjorven sa for 17år siden:

Supert. Det er med en viss glede jeg konstaterer at det finnes diskusjoner på FP som jeg faktisk ikke får med meg. :puh:

Ekorn sa for 17år siden:

Siterer denne. En slekting kunne ha hatt en mye bedre barndom om barnevernet hadde hatt myndighet/baller til å gripe inn.
"Nei, for all del, når mor sier reis og ryk så gjør vi jo det, selv om barnet blir mishandlet på det groveste..."

Skvetten sa for 17år siden:

Men det er viktig å tenke på at de selv når det er mennesker vi kjenner og bryr oss om må ha en haug med dokumentasjon for å få dette til. Det er desverre ingen enkeltstående historie du forteller, den kunne føye seg inn i en lang, lang rekke.

Jeg tror alikevel at så lenge fokus kan holdes på ungene det gjelder, så lenge folk tør å bry seg og så lenge journalistene i Akersgata tråkker ltt varsomt i disse sakene så kan man heve folks bevissthet. Gjøre det mer akseptert både å motta hjelp og for ikke å snakke om at det kan bli lettere å melde. Det er desverre et uomtvistelig og sørgelig faktum at de nevnte journalister i Akersgata skal selge aviser, de stakkars foreldrene som blir fratatt sine barn er godt stoff og da blir barna glemt.

La oss håpe at både mor og barn i denne saken får hjelp. Tenk at dette barnet en gang kan lese denne saken, denne tråden og vite at systemet sviktet dersom det ikke får hjelp. Det skremmer meg.

Dååris sa for 17år siden:

Når man snakker om at barnevernet griper inn for sent, eller om de burde kunne gå inn tidligere, er det jo ett par viktige ting som ikke er nevnt her i det hele tatt... Bør barnevernet hente ut ett barn, når de ikke kan garantere en bedre tilværelse? Manglende ressurser, manglende beredskapshjem etc er med på å vanskeliggjøre barnevernets jobb. Også går det på prioriteringer. har barnevernet 10 utrykninger på en natt, prioriteres de groveste tilfellene..
Det skal og sies at barnevernet gjør MYE, vi bare hører ikke om det.
Min eks var narkoman. Det var barnevernet som fortalte meg det, da de tok han, med ungen på stripa for å kjøpe dop. Jeg var ikke engang klar over problemet. Jeg fikk masse hjelp fra dem, både med omskriving av omsorg, barnehage, oppfølging, hjelp til han osv.
Samtidig, jeg har en venninne som har sovet på gulvet hos barevernsvakta etter å ha blitt banket opp av faren sin, og de sendte henne rett hjem etterpå.

Svikt i systemer finnes overalt, det er vel bare at de synes så jæævla godt hos barnevernet....
Hadde de fått de pengene de trengte i tillegg, kunne de kanskje gjort mer. Men det er vel noe de fleste vet, det er ikke spes stor interesse for å bevilge penger til omsorg i dette landet, operaer og 4-feltsveier er viktigere.

Skvetten sa for 17år siden:

Når barnevernet omsider henter ut et barn er det mye dokumentasjon på omsorgsforholdene til dette barnet. Det er faktisk bedre for et barn å bo i et godt tiltak tidlig enn å bli traumatisert av sine omsorgspersoner.

Venninnen din måtte nok hjem da en voldsepisode ikke er nok grunnlag til å fatte et vedtak om omsorgsovertakelse. Går ut fra at de mente at det var tilstrekkelig omsorgsevne i hjemmet.

Det nok slik at også i andre etater må de vanskeligste sakene gå foran. Desverre er det også slik at barn og ungdom sitter på glattcelle etter å ha blitt plukket opp av politiet i vanskelige situasjoner.

Dååris sa for 17år siden:

Poenget er jo at det i mange tilfeller ikke er bedre for barnet å hentes ut.
Ett barn lever ett kjipt liv hos sine foreldre, og drømmer om å reddes, samtidig som mange barn har ett veldig irrasjonelt forhold til sine foreldre, de elsker dem jo, uansett,osv.. Så kommer barnevernet og "redder" dem, nå skal vi starte ett nytt og bedre liv.
Så skjer det noe, så barnet ikke havner hos fosterforeldre, men i beredskapshjem, la oss si i 3 uker, før det flyttes over til ett midlertidig forsterhjem, før det til slutt kan flyttes til ett permanent hjem. Erbarnet litt påvirket av oppvekstvilkårene, kan det jo være at det har problemer med tilpasning, og det fungerer dårlig mellom foreldre/barn, så det blir bestemt flytting. Sånn kan det holde på en god stund, barnet flyttes rundt. Ustabilitet og liten tilknytning til en fast skole/ hjem er med på negativ påvirkning, vel så mye som ett ustabilt hjem.
Det ka være litt av grunnen til at barn ikke hentes ut for tidlig, det er en vurderingsak, da svært mange barn faktisk VIL være hjemme, selv om det ikke er det beste for dem. I f.esk min familie. Mor er psykisk ustabil, har alltid vært det. Dette har påvirket spesielt yngste datteren svært mye. Hun har gjnnomgått mye ett barn ikke bør, samt hun lider av ekstrem overvekt, og er mye mobbet. Men. Denne jenta føler ett ansvar ovenfor moren sin. Hun tror at moren ikke klarer seg alene. Hva er da bst? Ta barnet vekk, og flytte det rundt i fosterfamilier( i verste fall) eller la det være hjemme?
Jeg vet ikke hva beste løsning er, men dere ser poenget, det er sjelden bare bare, det er så mange andre sider som gjør prosessen vanskelig. Om da barnevernet ikke kan garantere for en bedre tilværelse, er det da riktig å gi barnet håp, la barnet tro at nå ordner det seg, når det ikke gjør det?
Ja, selvfølgelig kan man si, man kan aldri garantere for noe, og man må jo prøve!
Ja, enig, men man bør isåfall vurdere hver situasjon. Og det tror jeg de gjør.

Skvetten sa for 17år siden:

Det er tydelig at du ikke har så stor kunnskap om realasjonsskader hos barn og unge som vokser opp under forhold som du beskrive. Det at en datter skal ha omsorg for sin syke mor er absurd og det er datteren som kan bli ende opp som den store taperen i et slikt avhengighetsforhold. En mor med store psykiske vansker vil mest sansynlig aldri evne å gi sin datter tilstrekkelig omsorg til at datteren utvikler seg normalt kognitivt.

Jeg avslutter her og håper du kanskje tar et dypdykk i noe av den gode litteraturen som omhandler denne tematikken.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Dååris - jeg kan bare si at jeg er enig med Skvetten.

him sa for 17år siden:

Ellers synes jeg egentlig at bina sitt innlegg er det som er mest interessant. Hvilken bevisbyrde kan man kreve. Spesielt i og med at barnevernet vil være avhengig av andre instanser (så vidt jeg vet drives det ikke med etterforskning). Barnevernet i Norge er etter min mening veldig preget av det er opprettet for å bote på "hull i loven". Da loven ble laget var ikke familevold etc noe som man anså som et problem. Kvinner og barn hadde ingen juridiske rettigheter i sitt eget hjem. Og så har man "lappet på" problemet med barnevern, krisesenter, voldsalarmer etc. Og jeg er tildels enig i at slike problemer krever andre løsninger enn bare juridiske, men dog.

Skvetten sa for 17år siden:

De juridiske aspektene er meget viktige og det er nok he ren bør starte for å kunen få et helhetlig barnevern som fungerer. Dersom barn får sterkere rettigheter rent juridisk vil det også bli lettere å fjerne dem fra uheldige omsorgssituasjoner.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Da jeg behandlet søknader om erstatning fra dem som mente seg feilbehandlet av barnevernet, så var det noen knappe prosent som mente de ikke burde blitt tatt fra foreldrene. Dette var gamle saker, gjerne 40-, 50- og 60-tallet og de var blitt tatt fra hjemmet pga etnisitet (rom/romani) politiske årsaker (tyskergreier) eller rot. (sic).

INGEN av de nyere sakene fra 70-tallet og utover handlet om feilaktig omsorgsovertakelse, de handlet om:
-hvorfor gjorde ikke barnevernet noe?
-hvorfor måtte jeg fortsette å bo hjemme til tross for at det var kjent at jeg ble misbrukt/mishandlet/vanskjøttet osv.
-hvorfor måtte jeg fortsette å bo hjemme til tross for at det var kjent at mor og/eller far ruset seg, var psykisk syke osv.
-hvorfor ble ikke bekymringsmeldingene fulgt opp?

Og flere slike saker vil det bli, bare vent til de blir over 18 og kan søke om erstatning.

Les gjerne her: www.ivarjohansen.no/temaer/barn-og-unge/1696-barnevernet.html

rine sa for 17år siden:

Jeg synes det er logisk- av to grunner: For det første tror jeg det er mange flere eksempler på at barnevernet griper inn for sent/ikke griper inn, enn det er på at de urettmessig tar barn fra foreldrene.
Den andre grunnen er at vi, av naturlige grunner, bare får høre den ene siden av saken i "barnevernet stjal barna mine"- sakene.
Av samme grunn hører vi oftere om udugelige lærere og helsepersonell (f.eks) enn vi hører om ubrukelige foreldre og vanskelige pasienter. Jeg synes at man alltid bør ha dette i bakhodet i saker hvor den ene parten er underlagt taushetsplikt.

Skremmern sa for 17år siden:

Jepp. Og med Sofienbergparken friskt i minne bør folk lære seg å være litt mer kritiske til medias fremstilling av en sak.

Irma sa for 17år siden:

Ja, jeg tror også at det er årsaken. Jeg kjenner allikevel at det føles feil at barnevernet ikke har noe å gjøre med en forelder som skader barnet i magen. Etter abortgrensa synes jeg kanskje at barnevernet burde være den som utøver tvang. Jeg sier kanskje fordi jeg ikke har vært borti så mange saker hvor tvang har blitt brukt mot gravide med et rusproblem, og derfor ikke har erfaring på den fronten. Som oftest tas frivillig behandling i mot heldigvis. Jeg kjenner at jeg kanskje kan være for en lovendring som gir barnet i magen juridisk rett som menneske, eller hva man nå skal kalle det.

Dååris sa for 17år siden:

Jeg tror du misforsto meg litt.
Jeg mener da absolutt ikke at dette barnet har det bra der hun er, hun viser allerede tydelige tegn på at hun har det veldig ikkebra.
Poenget mitt var at barnets egne følelser ikke alltid samsvarer med hva som er best for det. Og da må barnevernet ta hensyn, en del barn som tas ut av en situasjon det ikke vil ut av, får andre nye omfattende problemer.
Om barnevernet ikke har ett fullgodt alternativ, er det ikke alltid best å fjerne ett barn, på det aktuelle tidspunkt, fordi det er som å gå fra røyken til ilden.

Og ett råd til deg, les hva som står skrevet, før du anbefaler litteratur:riktig:

Skvetten sa for 17år siden:

Du mener med andre ord at barn som selv mener at de har det best der de er skal høres? Det at forskning tilsier at vanskene blir større ved at barnet eksponeres for et slikt skadelig miljø og adferd må vike fordi barnet mener at det er bedre for det å bli hvor det er?
Jeg tror nok du ser tingene fra en følelsesmessig side når du kommer med slike uttalelser. Til syvende og sist ligger det meget gode og faglige vurderinger bak omsorgsovertakelser og da ut fra hva som er best for barnet på lang sikt.

polarjenta sa for 17år siden:

Jeg er ansatt i barnehage, og såvidt jeg vet så har vi ikke lov til å nekte foreldre som er ruspåvirket å hente barna sine, men vi skal ringe barnevernsvakta dersom det skjer.