Java sa for 17år siden:

I tiden etter andre verdenskrig ble det adoptert bort flere norske barn enn noen gang før eller siden. Kvinner som ble gravide utenfor ekteskap ble sviktet av barnefedre, egne foreldre og av det offentlige. Stedet er Norge, 1945-70.

Her kan og bør artikkelen leses i sin helhet. Det er sjokkerende nær vår egen tid.

Noen sitater:

Røverdatter sa for 17år siden:

Ja, sånn var det. Jentene ble sendt bort for å føde og ungene ble ofte adoptert bort mot morens vilje. Utenomekteskapelig svangerskap var noe av det mest skamfulle man kunne komme bort i. Og mennene var fratatt ethvert ansvar i godtfolks øyne. Skambyrden lå for en stor del på kvinnen. Det finnes til og med historier om kvinner som har blitt tvunget inn i ekteskap med sine egne overgripere hvis overgrepet har resultert i svangerskap. Det er bedre å leve med en voldtektsmann resten av livet fremfor å være en som har havna i uløkka. Og tenk på alle som ble lemlestet og sterile etter illegale aborter. Tenk hvor viktig det er at vi har en lov om selvbestemt abort som gir kvinner rett til å bestemme over sitt eget liv.

Og som det påpekes, så er ikke dette lenge siden, nei. Dette er Norge for ganske få år siden. Vi kvinner som lever en og to generasjoner etter dette har så inderlig mye å takke fortidens feminister for. Det har vært en enorm holdningsendring både til barn og kvinner i løpet av disse årene.

Java sa for 17år siden:

Tenk at adoptivforeldre hadde en angrefrist, og at dette ikke ble opphevet før i 1986.

Divine sa for 17år siden:

1986?!?!?!? :eek:

Dååris sa for 17år siden:

Det er nok av svarte flekker i Norsk etterkrigshistorie ja..
Det ble jo og drevet en jakt på tatere, så statlige instanser kidnappet taterbarn og satt dem på barnehjem. Lobotomi ble utført i stor grad på disse mødrene da de nektet å gi opp barnet..
Vi har heldigvis fått noen erstatningsdommer nå, men allikevel, hva mennesker kan få seg til å gjøre...

Obelix sa for 17år siden:

Ja, det er ille.

Men når det er sagt har jeg en far som har vært igjennom mølla der med sin førstefødte.
Altså han tok ansvar, mens mor nektet far å se datteren etter at de skilte lag. Hun trakk også min far for retten flere ganger fordi hun mente at han var far til de to sønnene hun fødte etter at de ble skilt.
Dette var tidlig/midten på 60-tallet.

Bare sånn apropos så var det også faktisk menn som tok ansvar, men som ikke fikk lov også.

kokosbolle sa for 17år siden:

Huff! Det gjør vondt å lese.

Røverdatter sa for 17år siden:

Både mental og fysisk sykdom var også ganske skambelagt. Det skulle ikke rare skavanken til før man var outcast.

Noen eldre i familien satt og underholdt Vesla med historier om gamle dager og en gutt på skolen som snakket så veldig i nesa. Historiene handlet primært om at en brannkonstabel ikke forsto hva han sa da han skulle si fra om at det brant i flisene på skoleloftet, og at vaktmesteren ikke forsto hva han sa da det lakk fra skolespringen. Til stor latter for tilhørerne over denne gutten som ikke kunne prate rent for 40-50 år siden.

Jeg og mannen min snakket om det da vi gikk hjem fra selskapet, at det sikkert var morsomt å være den gutten. Antagelig var det ikke ofte han åpnet munnen, og de gangene han var tvunget fordi det var en krisesituasjon så lo folk av han i over 50 år. Og helt uten tanke for at det antakelig var ganske kjipt å ha denne talefeilen, og at han var en gutt med følelser som alle andre. Jeg har inntrykk av at det var grei skuring å le av barn og voksne med skavanker, og at foreldrene til disse barna skammet seg over dem. De ble sett på som mindreverdige mennesker som ikke trengte å tas på alvor.

Nenne sa for 17år siden:

Det er et sjokkerende og trist bilde artikkelen tegner. Det er virkelig rart å tenke på hvor kort tid tilbake vi egentlig snakker om.

Java sa for 17år siden:

Obelix, jeg har ingen problemer med å forstå at det har vært vanskelig for din far, og sikkert også for resten av familien. Jeg tviler ikke på at det var mange menn som ønsket å ta ansvar, ei heller at det var mange kvinner som prøvde oppga feil barnefar av ulike årsaker. Allikevel vil jeg si at det er en annen sak. Artikkelen omhandler systemet norske kvinner møtte hvis de ble gravide utenfor ekteskap. Da er det ikke lenger på individnivå. Jeg synes det er skremmende å lese hvilke holdninger som rådet i forhold til kvinner og barn, helt opp til vår tid. I forhold til dagens debatt om foreldreskap synes jeg det er på sin plass å ha kjennskap til hvordan det har vært.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Da jeg var liten ble mora mi ved en anledning tvangsinnlagt på psykiatrisk.
Resten av oppveksten min opplevde jeg at de fleste mødre rundt omkring ikke ville at jeg skulle leke med barna deres. Jeg husker VELDIG godt hvor innmari jeg ønsket at spesielt en mamma skulle være hyggelig mot meg også sånn som hun var mot absolutt alle andre barn. Men hun ble aldri det.

Det var så trist at det enda hender jeg tenker at jeg skulle ringt på hos denne dama og sagt hva jeg mener om å oppføre seg sånn mot en liten unge. Det var ikke min skyld at mora mi var sprø. Men - jeg lar det være såklart. :)

Obelix sa for 17år siden:

Jeg skjønner det,men følte bare for å si det.
Og er helt enig i det du skriver.

Skvetten sa for 17år siden:

Du bringe frem noen viktige poeng som er lite fremme i offentlighetens lys. Det er ikke så mange som er klar over det som artikkelen bringer frem. En kald gysning fra det vi skulle ønske var en helt annen tid men som en del av forumbrukerne er barn av. Ikke så veldig rart at det enda er mennesker som synes det er skammelig å få barn utenfor ekteskap selv om det er forkastelig med slike holdninger.
På åttitallet var enslige mødre og fraskilte kvinner ikke ønsket i kirkeommet der jeg vokste opp, et sted i nord norge med en prest av den litt eldre skolen.

Nora H sa for 17år siden:

Hvilket nedverdigende syn på kvinner! De måtte blant annet føde uten bedøvelse og med et laken over hodet :eek: Og barnefaren gikk fri. Ingen så på ham som løsaktig :mad: Det som er mest sjokkerende er at dette er snakk om bare for få år siden.

Slettet bruker sa for 17år siden:

For ordens skyld så er det ikke utrolig lenge siden man ikke brukte bedøvelse når man opererte spedbarn heller siden man mente at de ikke kunne føle smerte. :grøss:

Nora H sa for 17år siden:

At voksne folk kan oppføre seg sånn mot et uskylig barn! Det er så trist, Smilefjes :nemlig: Får helt vondt.

Esme sa for 17år siden:

For oss så er det jo klart sjokkerende hvordan det var. Men man må huske på at de fleste av oss hadde nok ment det samme om man levde på den tiden. Og jeg prøver å tenke etter hva er det i nåtiden som vi kommer til å bli dømt for senere, hva er våre fordomsbriller?

Skvetten sa for 17år siden:

Plastisk kirurgi hvor litt eldre kvinner holde seg purunge ved hjelp av kirurgen og jevnlige injeksjoner av botox?
Behandlingen av rusmiddelavhengige?
Barnevernsbarnas behandling?

Røverdatter sa for 17år siden:

Om femti år så kommer nok etterkommerne våre til å sjokkeres av hvordan vi behandlet narkomane i 2009. Og jeg tipper at også innvandreres stilling i samfunnet kommer til endres mye. Særlig i forhold til deltakelse i arbeidslivet. Psykisk syke er også en gruppe som blir dårlig ivaretatt.

Jada, vi har absolutt våre svin på skogen i dag også.

Slettet bruker sa for 17år siden:

For å si det sånn: Hvor mange på FP kan si med hånden på hjertet at de ikke ønsker å trekke seg tusen mil tilbake hvis de finner ut at ungen deres har en venn hvor det er vold i hjemmet?

Hvor mange varsler når det kommer til stykket, uten å tenke en million ganger over at den voldelige kan komme hjem til dem?

Jeg har ikke de beste erfaringer med at alt er vel nå for tiden heller dessverre. Men jeg skjønner med årene bedre at foreldre tenker sånn. De er seg og sine egne nærmest. Det er ikke greit og ikke vakkert, men det blir lett sånn. Hun mora som var kjip mot meg var jo ikke ute etter å plage meg, det var et resultat av at hun ville ha meg og min verden vekk fra barnet sitt.

Men jeg er ikke imponert over henne likevel da. Det skal sies. Og jeg prøver å huske det og gjøre bedre selv.

Nora H sa for 17år siden:

Ja, vi er alle preget av tidsånden vi lever i. Det er viktig å være klar over. For eksempel i forhold til seksualitet er det enda mye tabuer. Denne linken dreier seg om kvinners seksualitet, løsaktighet, skam, moral osv. Bare for få år siden mente legestanden at man kunne bli psykisk syk av å onanere og at barn som viste tegn til onani måtte tas tak i før det var for sent.

Interessant og viktig å tenke gjennom hva vi i dag ser på som umoralsk som kanskje om noen år er fullt akseptabelt.

Java sa for 17år siden:

Vi har mange svin på skogen, og jeg tror garantert våre barn og barnebarn kommer til å reagere på tilsvarende måte når de får vite om dem. Jeg tror definitivt også at brorparten av oss hadde godtatt vilkåerene i artikkelen "fordi det er slik det er" om vi levde på den tiden. Det gjør kampen som ble tatt og resultatene som er oppnådd enda større.

Esme sa for 17år siden:

Ikke helt enig i det første punktet, det må være lov for voksne folk å gjøre dumme ting. Derimot er jeg veldig enig i de siste punktene.

Jeg håper at behandlingen av rusmiddelavhengige blir bedre i fremtiden og tror også at vi med rette blir dømt for hvordan vi behandler dem.

Jeg tror også at i fremtiden blir folk sjokkert over den sterke eiendomsretten som foreldre har nå til barna sine, at det i praksis er fritt frem for å banke dem, og i høyden etter noen år når ungen er fullstendig skadd, så blir de fratatt dem.

Skvetten sa for 17år siden:

Enig Esme, den første var populistisk i grunnen.

Ja, barneloven er en sak fremtiden vil henge oss for. Det tror jeg også, den er skammelig dårlig. Barnevernsloven også når jeg tenker meg litt om. Når dagens barn som lever under dårlige forhold står frem vil det nok vekke like stor vemmelse som en del andre saker vi har sett i det siste. Tenk bare på Morgenstjerne, det er nok en del barn som oppleve overgrep i dag også til tross for at vi er opplyste som bare pokker.

iana sa for 17år siden:

Jeg har lest artikkelen og tårene triller. Skulle nok ventet med å lese til jeg kom hjem fra jobb. Jeg er selv et slik barn, tatt fra mor og overlevert på barnehjem. Jeg tenker på alt den stakkars biologiske moren min måtte gjennom.:trist:

Nora H sa for 17år siden:

Men dette er samtidig ting som de fleste av oss blir opprørt over selv i vår tid, bare vi får tilstrekkelig innblikk i tingenes tilstand.

Men hva er det som vi i vår tid mener er helt akseptabelt, og som kanskje om noen år ikke er like innlysende å akseptere lenger? Interessant å tenke på.

Slettet bruker sa for 17år siden:

Kanskje at man lar mange barn vokse opp med flere hjem? Altså delt omsorg, samvær og sånt som de fleste i dag synes skal til, men som ikke har vært forsøkt før i stor skala. Jeg er ikke så sikker alltid på om sånne ordninger er de beste for alle barn selvom de er det for noen.

Skvetten sa for 17år siden:

Ja, den er en sak vi definitivt ikke kommer til å være så stolte over om noen tiår. Tenk når vi ser hvilke traumer barn kan ha fått av disse foreldrevennlige ordningene.

Java sa for 17år siden:

Jeg vil tro de fleste også ville blitt opprørt over tingenes tilstand angående de uønskede mødrene den gang også. Men man fikk ikke tilstrekkelig innblikk, og mange ble ikke opprørt nok. Akkurat som i dag. Jeg tror Esmes parallell er veldig riktig.

Inagh sa for 17år siden:

Jeg hadde en tante som var mye inn og ut av psykiatriske sykehus da jeg var lita. En gang på midten av 70-tallet ble hun kjørt ned og hardt skadet i det hun krysset gata, ved en godt merket fotgjengerovergang. Hun var forsikret, men forsikringsselskapet utbetalte ikke noen forsikring likevel - "hun var jo gal, så hun merket ikke noe fra eller til om hun ble skadet."

En annen tante av meg ble gravid før ekteskapet. Selvsagt måtte hun gifte seg med barnefar. Da barnet ble født, døde det dessverre bare et par dager etter fødselen. Hennes svigermor kunne da fortelle tante at det var like godt, unfanget i synd som den ungen var.

Det er helt utrolig hvordan folk så på ting bare noen tiår fra nå - og om noen tiår fra nå kommer våre barn til å riste på hodet over oss og hva vi presterte å mene. Det er blitt nevnt både hvordan vi behandler mennesker med rusavhengighet, hvordan vi behandler mennesker med psykiske problemer og barn som blir utsatt for mer foreldrevern enn barnevern. Jeg håper også at barna våre i framtiden vil riste på hodet over hvordan homofile mennesker fremeles kan bli møtt i kirken, at de ble nektet å gifte seg i kirken, at det var strid om hvorvidt de skulle få adoptere barn osv.

Sitron sa for 17år siden:

I USA var det vanlig å føde med tildekket hode og i tvangstrøye bundet fast til sengen i en periode.

Inagh sa for 17år siden:

Å fytti! :skremt:

Pia sa for 17år siden:

:juhu:

Jeg er såpass naiv at jeg ikke ville vært særlig redd for at den voldelige skulle besøke meg. Og om h'n skulle gjøre det er jeg like herlig naiv at jeg tror jeg kunne ha beskyttet meg og mine. Låst dør, stor samboer, ringe politiet osv. Jeg er føler meg trygg, og har ingen planer om at et lite barn skal lide for min feighet.

Esme sa for 17år siden:

Sånt er jeg ikke redd for, jeg har anmeldt voldelige mennesker til barnevern før, og etter min erfaring er de fleste sånne voksne er ikke noe spesielt aggressive ovenfor andre voksne som kan tenkes å ta igjen.

Sitron sa for 17år siden:

Er det positivt eller negativt at man har gått så langt bort fra fokuset på adopsjon som en problemløser i forhold til vanskelige situasjoner? Snakker da altså ikke om tvang slik som før, men at det var et reelt valg.

Kråka sa for 17år siden:

Er nok mye grums fra nåtiden som vil dukke opp igjen i fremtiden.

Inagh sa for 17år siden:

Har jeg forstått det rett om jeg har forstått det slik at det er bortimot umulig å få adoptert norskfødte barn nå? I såfall syns jeg dette er trist, da jeg tror - og understreker at jeg tror - at kanskje det finnes jenter som ville velge å føde barnet og adoptere det bort framfor å ta abort. Det finnes også mange som kan gi barn et godt hjem, så jeg vil tro det ikke burde være noe problem å finne adopsjonsfamilier. Så lenge en adopsjon foregår på frivillig basis, må jo det være en god løsning?

Najade sa for 17år siden:

Jeg kjenner at denne tråden går veldig inn på meg. Jeg har en (halv) storebror som ikke lever mer (at han ikke lever har ikke noe med dette å gjøre). Mamma fikk han alene mot slutten av 60-tallet.
Et lite sted nord i Norge. Hun snakker lite om det (sikkert også pga at han døde som barn), men jeg har skjønt at det var tøft. Mye baksnakking, holdninger osv. Holdninger hun forsåvidt har kjempet mot i mange år etter at hun ble gift med min pappa også.

Gråter nesten litt nå jeg...

Divine sa for 17år siden:

Trist historie. :klemme: Men jeg tror det var veldig store forskjeller. Mamma var 21 år og alene da jeg ble født i 1969. Bestevenninnen hennes hadde også fått barn alene samme år, så det var ikke uvanlig. Jeg har aldri hørt noe om baksnakking eller holdninger. Det eneste som var trist, var at pappa ikke fikk komme i dåpen min fordi mamma og pappa ikke var gift. Men familie og omgangskrets var støttende.

Ulvefar sa for 17år siden:

Jeg holder en knapp på klima, både direkte;
"Vet dere, for 50 år siden visste at CO2, metan osv var drivhusgasser, og likevel brukte de bensin, strøm og kjøtt som om i morgen ikke fantes!"
og inndirekte;
"Når det kom folk som flyktet fra tørke, flom, krig og sykdom var det bare noen promille som fikk slippe inn i Norge og resten av Europa, og med et bistandsbudsjett på omlag en prosent BNP hylte 30% av befolkningen høyt om at de skulle slutte å være så overdrevent gavmilde. Dette til tross for at de hadde tilgang på all mulig kunnskap om hvor mange tusen som døde hver dag gjennom TV, aviser og internett. Men siden det var i et annet land brøy de seg ikke!"

Eller så kan det jo tenkes at behandlingen vår av andre sosiale dyr som hvaler, elefanter og aper neppe tåler historiens lys.

Tante Grønn sa for 17år siden:

I all verden! Hva var hensikten med det?

Sitron sa for 17år siden:

Kvinner var hysteriske når de fødte, må vite.

Sitron sa for 17år siden:

Mellom 5 og 10 barn i Norge adopteres bort pr år, ifølge tall jeg fikk for en stund tilbake. Det er heller ikke mulig å ha verken en åpen eller en delvis åpen adopsjon. I tillegg virker det som om det er mer godkjent å ta abort enn å bære frem et barn og adoptere det bort, da det er fælere å gi bort et barn man har båret i 9 måneder enn å fjerne det før man kjenner det. Total synsing fra min side, men det er nå slik jeg ser det.

Esme sa for 17år siden:

Det tror jeg du har helt rett i. Jeg tror nok min mor hadde kommet over det om jeg hadde tatt abort som ung, men hun hadde ikke godtatt at hennes barnebarn skulle blitt adoptert bort nei, det hadde blitt et totalt ramaskrik i familien.

Sitron sa for 17år siden:

Som delvis pro-lifer er det enormt vanskelig for meg å både godta og forstå den holdningen.

Esme sa for 17år siden:

Den er ikke rasjonell dersom man mener at et foster er et fullverdig menneske før abortgrensen nei.

Sitron sa for 17år siden:

Nja, potensiale til å være et fullverdig menneske, blir mer riktig for min del. Likevel så er det jeg til tider oppfatter som en bruk og kast mentalitet vanskelig å svelge. Jeg ville aldri skrevet under noe som forbød abort, da jeg ser, dessverre, nødvendighetene. Men jeg klarer bare ikke se 15000 nødvendigheter pr år.

Lykken sa for 17år siden:

:klem:

Jeg er fra utkanten av Oslo, som var bondelandet da, men langt ifra bibelbeltet og læstadianere, moren til en venninne av meg ble gravid som 15-åring i 1968, og ble stengt inne på loftet hele graviditeten, og de ville adoptere bort barnet rett etter fødsel. Farfaren til barnet nektet å skrive under, derfor unngikk de det. De fikk lov å gifte seg noen år senere, men det var stor skam og stor ståhei, mest pga hvordan foreldren til moren taklet det.