Leste at Yemens ambassadør uttalte seg i går om at det var vanlig å betale blodpenger for å unngå rettssak. England var visst lite villig til å flytte rettssaken til Yemen, nettopp på grunn av at det at dødsdom kunne bli resultatet.
Er det greit å unngå rettssak fordi landets rettssystem kan få et utfall man generelt ikke syns noe om i Vesten? Og i så fall, er det greit å ta imot en større sum penger i oppreisning? Er blodpenger egentlig annerledes enn å motta forsikringspenger? Blir f.eks. barnet ens kjørt ihjel, så er det jo ikke umulig at man får en erstatningssum for dette?
Er det greit å unnlate å rettsforfølge noen fordi utfallet av dommen kanskje blir uheldig?
Jeg er helt uenig i det som skjer. Jeg mener at den mistenkte har jo mulighet til å ta en rettsak i England om det er det han vil. Siden han nekter å komme til England, så får han ta rettsaken i Yemen da. Det er jo hans valg.
Håper de klarer å forhandle med Yemen slik at dødstraff ikke blir aktuelt. Men akkurat den biten er vel vanskelig.
Men for å svare på spørsmålet: Tja. Det blir jo veldig lettvint, å gjemme seg i et land med dødstraff, dersom det automatisk er hands off. Han har jo selv valgt å flykte dit, så kanskje det burde holde i forhold til risikoen for at han får dødsstraff i en Yeminittisk (?) rettsak? Han vil jo trolig kunne velge utveksling til England dersom han skulle bli stilt for retten og er redd for dødsstraff. Ja. Jeg tror jeg går for den. Smoke him out. Hvis han ikke vil stå til ansvar og forsvare seg i England, så får han ta konsekvensene av en rettsak i Yemen.
I forhold til blodpenger så tror jeg ikke jentens familien vil akseptere noe slikt. Blodpenger som erstatning er vel forsåvidt greitt nok, men det strider mot min rettferdighetssans hvis erstatningen blir eneste straff.
I så fall måtte erstatningen utmåles på en måte som gjør at det svir like mye som en fengselsstraff ville gjort, og i henhold til hvor mye penger vedkommende har tilgjengelig. Hvis ikke gir man folk med mye penger en billig billett til å bryte loven.
I dette tilfellet måtte det blitt et så svimlende beløp at det neppe er aktuelt.
Så lenge den tiltalte faktisk selv kan velge mellom England og Jemen, så syns jeg det er greit å kjøre saken i Jemen når han nekter for England. Hvordan er det - hvis jentas familie nekter å ta imot blodpengene så blir det den tilmålte straffen (muligens dødsstraff) i stedet? Det er kanskje drøyt å sette jentas familie i den situasjonen?
Slik jeg har forstått det, så kan den tiltalte tilby blodpenger og dermed ordne opp utenfor rettssystemet. Om dette ikke godtas, så går saken for retten og der er altså strengeste straff dødsdom om han blir funnet skyldig.
Er det ingen problemer, altså, med at et vestlig aktorat (heter det aktorat?) kjører sak som ender med dødsdom?
Jeg hadde syntes det hadde vært et stort problem dersom han ikke hadde fått mulighet til å prøves for en rettsak i et land hvor det ikke finnes dødsstraff. Men det gjorde han vel, om jeg ikke har misforstått helt? Så da er det jo hans eget valg da, jeg synes ikke at dette skal gjøre at han slipper en rettsak.
Poenget er jo ikke hva han velger akkurat her, poenget er jo at et vestlig rettsvesen som er strengt imot alt som heter dødsdom, har muligheten til å føre sak mot en, dog i et annet land, som kan ende med dødsdom. Jeg ser virkelig store skjær i sjøen her og hvor enn enig jeg er med tankegangen om at han har et valg, så er det valget "vi" kan ta som er det største problemet her. Heldigvis ser den engelske staten på det på samme måten og ønsker, ifølge de få uttalelsene jeg har sett, ikke å føre sak i et land der den de går til sak mot kan miste livet.
Tja, jeg har ikke tenkt så nøye over saken jeg altså, men jeg mener at så lenge man sikrer at en mistenkt har muligheten, om ønskelig, til å prøves i et land hvor det ikke er dødsstraff så er det greit. For meg så blir det som at han selv har tatt en kalkulert risiko. Og voksne folk får velge farlige ting for meg.
Altså, det er sikkert momenter som gjør at Storbritannia ikke kommer til å kjøre sak i Jemen, og det kan godt være at jeg hadde endret mening om jeg visste noe mer om det. F.eks at aktoratet ikke kan sette ned påstand om straff. Jeg aner jo absolutt diddly-squat om arabisk rettssystem.
Men i prinsippet så mener jeg at så lenge en person har mulighet til å prøves i en stat hvor han ikke hadde risikert livet, men takker nei, så er det en beslutning som står på den personens kappe.
Ja, jeg ser den og den er problematisk. Men så lenge det er selvvalgt så blir det mer i en slags eutanasibås tror jeg for meg. Jeg må tenke litt mer på den.
Men man "godtar" jo til enhvert tid at Yemen (og USA) har dødsstraff for egne innbyggere. Man lager jo ikke diplomatisk krise hver gang de kverker noen av sine egne. Man protesterer kanskje litt? Sender noen brev via ambassadørene?
I dette tilfellet kunne man kanskje anlagt sak og bedt innstendig om at det ikke ble dødsstraff. Og så protestert kraftig hvis den ble fullbyrdet. Kanskje laget en ordentlig diplomatisk krise. Eller er Faroks liv mer verdt enn en gjennomsnittlig Yemenittisk drapsmann, fordi han er tiltalt for å ha drept en utlending?
Jeg ser absolutt problemet med å stille ham for retten altså. Dødsttraff er en uting. Men når asylsøkere får varig opphold i landet fordi de har drept noen og dermed ikke kan sendes tilbake til hjemlandet fordi de risikerer dødsstraff, da er det noe som skurrer. Dette er litt i samme landet.
Hva syns dere forresten om at MI6 hadde gått inn og kidnappet ham og ført ham ut av landet og tilbake til Storbritannia? Er det en bedre løsning enn å få ham stilt for en Yemenittisk rett?
En annen greie er kanskje rettsikkerheten i Yemen. Graden av korrupsjon og sånt. Har man tiltro til rettsvesenet der? Eller blir det en farse? Klarer de å kjøpe seg fri, eller er forholdet til Storbritannia så viktig at de ville ha gjort alt de kunne får å få ham dømt?
Jeg drømmer om at Time Magazine eller People eller noe sånt tabloid blad med MEGA opplagstall setter Farouk på forsiden ifm kåringene sine. Og med digre krigstyper over fronten: "COWARD OF THE YEAR". Det hadde vært kult, det! Ære meg her og ære meg der. Ha ha, puslete lille feigingen som ikke står for egne handlinger og som må gjemme seg på fanget til pappa. Som forøvrig lyver like mye. FineFamilien. :snill:
Jeg har gått og tenkt på denne problemstillingen og kommet frem til at nei, den engelske staten bør ikke gå inn som aktivt aktorat i et land med dødsstraff. På siden er at de har nok antagelig også tenkt at han blir nok frikjent og i så fall så er han frikjent også i England.
Man bør heller slå seg til ro med at dersom kommer til England så kan han arresteres og taes ut sak mot.
Om Jemenittisk politi av seg selv tar ut sak og ønsker å få overført bevismateriale så tror jeg (ja jeg er vinglete i meningene mine for tiden) at jeg mener at det er prinsipielt greit. Også om familien til Martine går til sivilt søksmål om de ønsker det. Men altså ikke at en stat som ikke har dødsstraff går til sak i et land med dødsstraff. Ja. Sånn tror jeg at jeg mener det bør være. (Til noen kommer med bedre argumenter selvfølgelig. Jeg er helt oppgitt over at jeg fortsatt ikke har klart å bestemme meg i hijabsaken)
Jeg skal ikke argumentere mot deg der, Esme. Fordi jeg syns at dødsstraff er så galt som det går an å bli, i absolutt alle tilfeller (ja, også der små barn blir voldtatt, drept, torturert osv), så blir det for meg helt galt å godta at en vestlig stat der nesten alle ikke har dødsstraff, kan føre en sak som kan ende med dødsstraff i et annet land.
Det er et godt poeng, Esme: En farserettsak som ender med frifinnelse er kanskje worst case. (Gitt at han er skyldig, selvfølgelig, red. adm)
Men da er vi enige da? Skal vi møtes på tirsdag og planlegge ekstraheringsstuntet vårt?
En annen ting:
Er det rett og rimelig å oppfordre til en boikott av faren? Han har vel forretninger og interesser i England, men hva om alle (mange) forretningspartnere vedte ham ryggen på bakgrunn av det sønnen har gjort? Jeg er mot kollektiv avstraffelse, og faren skal ikke straffes for det sønnen har gjort, samtidig er det vel veldig klart at det er farens deltakelse som har gjort flukten mulig. Jeg tror jeg godt kunne ha tenkt meg å kutte alle forretninger med Farod plc Ltd for å vise avsky.
Det vi burde hatt nå er en politistyrke med hijabkledde kvinner (eller menn, vi diskriminerer ikke) som kunne ha infiltrert jemenittisk politi og rappet med seg feigingen. :mhmm:
Jeg har lurt på om en del av grunnen til at Storbritannia ikke vil kjøre sak i Jemen, er at den mistenktes far er venn med presidenten eller noe sånt som jeg hørte på nyhetene. Hvis jeg hadde vært familien til jenta, eller britisk politi, ville jeg vært redd for at fyren plutselig ville sitte der med "vanntett alibi" litt etter at bevis var utlevert til jemenittiske myndigheter.
Det blir for meg feil å droppe en rettsak mot en person fordi landet han oppholder seg i har dødsstraff. Dette fordi han faktisk har et valg og kan dra til England og ta rettsaken der.
Å betale seg unna en rettsak er helt sykt spør du meg.
I dette tilfellet blir det for meg å sette en pris på et menneskes liv, og jeg klarer ikke se at det finnes et beløp som kan oppveie tapet.
Jeg synes at det er uproblematisk om et vestlig land velger å kjøre en rettssak mot ham i Jemen. Fordi han selv kan velge om han vil komme til et land der det ikke er dødsstraff.
Og forståelig om de lar være og heller venter til han stikker et lit nesehår utenfor Jemen neste gang, pågriper ham og tar ham til en grei rettssak i England.
At han skal få betale blodpenger og slippe straff er jeg ekstrem motstander av.
Så hvorfor er det greit at et vestlig land da tar et prinsipielt standpunkt om at dødsstraff er greit, så lenge de ikke putter renneløkka rundt halsen på vedkommende, noe de forøvrig deltar i ved å gå til sak?
Fordi han kan velge seg ut av situasjonen selv.
Da er det hans eget ansvar mener jeg at han velger å ta saken sin i et land med dødsstraff. Hadde vi praktisert dødsstraff her hadde ikke en lovbryter kunnet velge seg vekk fra den straffen.
Jeg synes ikke det å løpe til et land med dødsstraff skal være fribillett til å slippe unna.
Vi gjør ikke det med å be denne mannen straffeforfulgt i Jemen mener jeg. Ikke så lenge vi ber ham komme til oss og bli straffet her - uten risiko for dødsstraff. Men jeg anerkjenner at resten av verden ikke er enig med meg da.
Selvsagt hadde staten Norge godtatt dødsstraff om vi hadde gått til sak i et land der det sannsynlige utfallet hadde blitt av en person hadde blitt drept pga Norges tiltale. Å si noe annet blir å stikke hodet i sanden. Så igjen; hvorfor er dette greit?
Igjen - fordi han når som helst kan velge seg unna ved å komme hit.
Andre som stilles for retten i dette landet kan ikke velge det samme - det er jeg motstander av. Men denne her har et valg, ergo er ansvaret hos ham selv. Den norske staten opprettholder sin avstand til dødsstraff ved å tilby ham rettssak her isteden.
Jeg spør ikke om hans valg. Jeg nevner, som du ser, ikke hans valg. Jeg snakker om staten. Er det noen måte jeg kan skrive dette på slik at det blir klart, siden det ser ut til at det ikke kommer frem her?
Jo, jeg ser hva du mener. Jeg er bare ikke enig i synsvinkelen.
Ja, Norge medvirker til at han utsettes for dødsstraff hvis han skal straffes i Jemen. Men det å straffes der er et valg han kan ta. Dermed mener jeg Norge har ivaretatt sin motstand mot dødsstraff tilstrekkelig ved å tilby ham rettssak her.
Som sagt - jeg vet at dette ikke er gjengs oppfatning og at de fleste er uenige med meg. Men jeg mener at det er greit at Norge krever fyren straffet i Jemen hvis Jemen tilbyr seg å kjøre saken, men nekter å utlevere ham. All den tid han faktisk kan velge å komme selv - det er et absolutt krav.
Det mest ideelle hadde selvsagt vært å få ham utlevert.
Det er et stykke mellom svart og hvitt her.
Det er forskjell på å være for dødsstraff og på å avstå å straffeforfølge en som selv helt frivillig velger å ta sjansen selv.
Jeg er ikke for dødsstraff i utgangspunktet. For ordens skyld. :redd for å få tegnet hitlerbart på snømannen min:
Men i denne saken mener jeg at sålenge fyren selv kan velge straffen bort så er Norges holdning til dødsstraff ivaretatt. Så da blir vel svaret ja, i akkurat denne settingen. I andre settinger - de aller aller fleste - er svaret klart nei.
Du er jo for, du skriver det jo selv her. For, med forbehold, er likevel for uansett hvordan man vrir og vender på det. Når alt kommer til alt, så syns du det er greit at en person dør for en ugjerning, bare visse kriterier oppfylles.
Slik jeg ser det så blir det omtrent det.
En straff er jo noe man må ta - ikke noe man velger selv om man vil sone eller ikke. For denne mannen er det helt frivillig å ta sjansen på dødsdommen. Dermed blir det meget annerledes enn en som faktisk ikke kan velge den vekk.
Men - jeg merker at jeg ikke har så sterke følelser rundt dette som jeg nok burde ha for å delta i en debatt.
Eller så sterke følelser rundt dette som jeg burde ha generelt, for det er et veldig viktig tema. Dermed håper jeg det kommer noen innspill fra flere med mer tanker og engasjement rundt dette enn det jeg har. Jeg svarer bare ut fra magefølelse i denne saken kontra hva jeg tenker om den amerikanske modellen hvor forskjellen er stor på en milliardærsønn med alle muligheter kontra et system som slår ihjel enhver svart mann som hoster som ikke har råd til fancy advokat. Mulig det er derfor jeg ikke henger helt på greip i konklusjonen min også. :innrømmer:
(Ellers så har jeg jo måttet bite i det sure eplet og landet som Esme her, jeg også. Prinsipper er prinsipper. De er viktige. Særlig i menneskerettighetsspørsmål. Man bryter ikke menneskerettigheter bare "litt". Enten så gjør man det, eller ikke. Og da vil jeg helst at det er "ikke". Men det er vanskelig å oppvise de store følelsene for det i dette tilfellet, skal innrømmes)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
a.jpg)
