Det er normalt
Eldstejenta vår sov ikke mer enn 2 timer sammenhengende de første 6 mnd. Det er normalt sa de på helsestasjonen. Hun var tydelig plaget med magesmerter, hadde grønn avføring med spor av blod i; det er normalt sa legen på helsestasjonen da vi var til kontroll, her har dere en oppskrift på sukkervann, det vil hjelpe. Vi tok det opp med helsesøster flere ganger, og lurte på om det var noe i kosten jeg burde kuttet ut, hun fikk bare morsmelk. Det er for mye bry å kutte ut melkeprodukter sa helsesøster, og ville ikke anbefale det.
Det ble mer blod i avføringen til jenta, så en morgen tok vi henne til legevakten, etter en rektal eksplorasjon ble det påvist en sprekk i endetarmsåpningen, denne kunne komme av at jenta pressa sånn når hun skulle bæsje. Det var ikke unormalt sa de på legevakten. Jenta fikk mer og mer slim i avføringen, det er normalt sa de første gang vi var innom kveldspoliklinikken. Andre gang vi var innom sa legen at jenta reagerte ihvertfall på melkeprodukter som jeg spiste, så det måtte jeg kutte ut i min kost. Det ble gjort og jenta ble litt bedre. Da jenta var 7 mnd fikk vi endelig komme til en spesialist, da ble det påvist betennelse i tarmen. For at hun skulle bli bedre skulle hun fremdeles få morsmelk, men denne måtte være fri for melkeproteiner, fiskeproteiner, soyaproteiner, eggeproteiner og gluten. Når jenta nå er nesten to år tåler hun fremdeles ikke noen av disse tingene.
Jenta ble av spesialisten henvist til prikktesting. Da vi kom inn igjen til sykepleieren for å kontrollere resultatet fikk jeg meg en skyllebøtte. Hvorfor kom jeg der med mitt barn og brukte av hennes tid? Det var tydelig at det ikke var noen ting galt med barnet, det var helt unødvendig å utsette barnet for denne påkjenningen, og hun hadde bedre ting å gjøre. Jeg måtte trekke pusten dypt flere ganger før jeg klarte å svare rolig på det. Jeg hadde tross alt barnet sittende på fanget.
Jeg gikk tilbake til helsestasjonen etter at jeg begynte på diett, og sa at jeg syntes de kunne anbefalt meg på et tidligere tidspunkt å slutte med melkeprodukter. Det gjør vi alltid var svaret jeg fikk av de tre helsesøstrenen som var tilstede. Jeg har derimot snakket med to andre mødre som også har barn med påvist melkeintoleranse som hører til samme helsestajon som er blitt frarådet å kutte ut melkeprodukter av helsesøster.
Vi fikk et barn til, og spesialisten sa at det var stor sjans for at nestemann også ikke ville tåle melk, så jeg ble anbefalt å holde et melkefritt kosthold mens jeg ammet. Da jenta vår ikke tåler at vi har noen av de ovenfornevnte ingrediensene i hus til vanlig, var det ikke så vanskelig å gå på diett. Allikevel ble gutten dårlig. Allerede etter et par dager hadde han slimete avføring som lignet den søstera hadde. Det er normalt sa de på barselavdelingen. Det er normalt sa legen på helsestasjonen. Fastlegen vår sendte henvisning til spesialist, som ba oss ta kontakt om han ble verre. Det er nomalt sa de da jeg tok ham med til kveldspoliklinikken, men han ble lagt inn da faren tok ham med neste dag. Han hadde også betennelse i tarmen.
Så langt har jeg kommet, jeg trenger en litt kul avslutning om jeg skal sende det inn. tenkte litt på noe om hysteriske mødre som blir avvist av helsepersonell, men det blir litt klisje kanskje?
Aaah, lurt, det tenker jeg aldri på. :klask:
Jeg ville vel egentlig gi et realt spark på leggen til helsepersonellet, og BT blir vel avisen i tilfelle.
Jeg syns du trenger en knagg å henge dette på. Det har jo vært mye fokus i det siste at for mange foreldre gjør for drastiske tiltak i forhold til dietter og lignende. Det er sikkert derfor helsepersonell har begynt med et sånt mantra. Er det du ønsker å sette fokus på at selv om det kanskje finnes de som er FOR hysteriske, så må det ikke stoppe helsepersonell i å ta på alvor de som faktisk HAR et reelt problem?
Noe med å se skogen (de reelle intolerante) for bare trær (hysterikerne)?
Setningen i rødt gjør at de to avsnittene ikke henger så godt sammen, synes jeg. Du skriver kronologisk, men akkurat den setningen gjør at jeg tror du er ferdig med å skrive om sykdomshistorien hennes. Den kan stå i parantes, eller den kan flyttes lenger ut i sykdomshistorien.
"Er dette det norske helsevesen i et nøtteskall? Er det helt normalt å si 'det er helt normalt'? Jeg vet at min erfaring ikke er unik. Den er helt normal. Desverre."
Ja, dette blir litt brainstorming, men du får kanskje noen idéer i alle fall...?
Polyanna har et veldig godt poeng!
Jeg savner også litt en rød tråd. Selv om den er der, så et klarere budskap og ikke bare en nesten lyrisk fortelling.
Det er veldig godt skrevet altså! Men få frem budskapet ditt klarere. :)
Jeg blir så provosert på dine vegne av å lese dette! :klemme:
Jeg ville kanskje hatt anførselstegn rundt alle sitater av typen "Det er helt normalt" sa legen. Det vil understreke poenget med at dere ikke ble tatt alvorlig ytterligere. Tror jeg.
Mye av problemet slik jeg opplever det er at mange helsearbeidere og eksperter ikke baserer alle sine uttalelser og råd på et helsefaglig grunnlag, noe eksempler:
Vi var til legen og mistenkte at poden ikke tålte melk, vi spurte om det ville være lurt av oss å slutte med melk en periode. Hvorpå legen svarte at det ville han absolutt ikke anbefale! Iom at jeg har helsefaglig bakgrunn selv så spurte jeg om hvorfor; "Alternativet er for dyrt!" var det eneste svaret jeg fikk. Vi kuttet ut melk.
Helsearbeidere er også flinke på å si at ting er "normalt", fordi at vi som foreldre ikke skal stresse med det. Det er jo i og for seg en riktig ting å gjøre, men jeg har ihvertfall erfart at det å spørre om hvorfor er veldig viktig. I ditt tilfelle over så var det kanskje feil av helsepersonellet å "ikke stresse".
En annen uttalelse fra TV: Drevon bekrefter at opptil 30% proteiner i kosten kan ha positive helseeffekter, spesielt ifm med slanking, hvorpå han føyer til at han ikke vil anbefale noen å spise mer enn 10-15%. Journalisten spør om hvorfor, hvorpå Drevon svarer at det ikke er bærekraftig i et globalt perspektiv å spise mer; Han svarer på et helsefaglig spørsmål med landbrukspolitikk.
Jeg spør alltid om hvorfor. Ofte får jeg svar uten faglig begrunnelse …
Smarte Smelt: Vi er ihvertfall tre mødre fra samme helsestasjon som er blitt frarådet å kutte ut melk i kosten da det er for mye bry. Dette er den hesestasjonen med flest fødsler i byen, så jeg regner med at vi er mer enn tre.
Det er normalt
Eldstejenta vår sov ikke mer enn 2 timer sammenhengende de første 6 mnd. "Det er normalt" sa de på helsestasjonen. Hun var tydelig plaget med magesmerter, hadde grønn avføring med spor av blod i; "det er normalt" sa legen på helsestasjonen da vi var til kontroll. "Her har dere en oppskrift på sukkervann, det vil hjelpe". Vi tok det opp med helsesøster flere ganger, og lurte på om det var noe i kosten jeg burde kuttet ut, hun fikk bare morsmelk. "Det er for mye bry å kutte ut melkeprodukter" sa helsesøster, og ville ikke anbefale det.
Det ble mer blod i avføringen til jenta, så en morgen tok vi henne til legevakten. Etter en rektal eksplorasjon ble det påvist en sprekk i endetarmsåpningen. Denne kunne komme av at jenta pressa sånn når hun skulle bæsje. "Det er ikke unormalt" sa de på legevakten. Jenta fikk mer og mer slim i avføringen. "Det er normalt" sa de første gang vi var innom kveldspoliklinikken. Andre gang vi var innom sa legen at jenta reagerte ihvertfall på melkeprodukter som jeg spiste, så det måtte jeg kutte ut i min kost. Det ble gjort og jenta ble litt bedre. Da jenta var 7 mnd fikk vi endelig komme til en spesialist. Da ble det påvist betennelse i tarmen. For at hun skulle bli bedre skulle hun fremdeles få morsmelk, men denne måtte være fri for melkeproteiner, fiskeproteiner, soyaproteiner, eggeproteiner og gluten (Jenta er nå nesten to år og tåler fremdeles ikke noen av disse tingene).
Jenta ble av spesialisten henvist til prikktesting. Da vi kom inn igjen til sykepleieren for å kontrollere resultatet fikk jeg meg en skyllebøtte. Hvorfor kom jeg der med mitt barn og brukte av hennes tid? Det var tydelig at det ikke var noen ting galt med barnet, det var helt unødvendig å utsette barnet for denne påkjenningen, og hun hadde bedre ting å gjøre. Jeg måtte trekke pusten dypt flere ganger før jeg klarte å svare rolig på det. Jeg hadde tross alt barnet sittende på fanget.
Jeg gikk tilbake til helsestasjonen etter at jeg begynte på diett, og sa at jeg syntes de kunne anbefalt meg på et tidligere tidspunkt å slutte med melkeprodukter. "Det gjør vi alltid" var svaret jeg fikk av de tre helsesøstrenen som var tilstede. Jeg har derimot snakket med to andre mødre som også har barn med påvist melkeintoleranse som hører til samme helsestajon, og de er blitt frarådet å kutte ut melkeprodukter av helsesøster.
Vi fikk et barn til, og spesialisten sa at det var stor sjanse for at nestemann også ikke ville tåle melk, så jeg ble anbefalt å holde et melkefritt kosthold mens jeg ammet. (Da jenta vår ikke tåler at vi har noen av de ovenfornevnte ingrediensene i hus til vanlig, var det ikke så vanskelig å gå på diett.) Allikevel ble gutten dårlig. Allerede etter et par dager hadde han slimete avføring som lignet den søstera hadde. "Det er normalt" sa de på barselavdelingen. "Det er normalt" sa legen på helsestasjonen. Fastlegen vår sendte henvisning til spesialist, som ba oss ta kontakt om han ble verre. Det er nomalt sa de da jeg tok ham med til kveldspoliklinikken, men han ble lagt inn da faren tok ham med neste dag. Han hadde også betennelse i tarmen.
Her har jeg kommet med noen forslag til forandringer.
Den setningen i siste avsnitt som er satt i parentes: Jenta di tåler jo at matvarene er i hus. Jeg ville tatt bort hele setningen fremfor å forandre på den.
Jeg kunne faktisk ha skrevet det selv, for vi har opplevd det samme.
Jeg kommer ikke over den gangen da helsesøster sa at småen burde ha litt melk i kostholdet sitt for å få i seg kalsium. Da hadde vi nettopp snakket i en halvtime om at hun ikke tålte melk. :dåne:
Men siste gangen vi spiste det ble hun dårlig, av støvet eller en smule som vi ikke ble med inn i istøvsugeren rett etter måltidet. Eller den siste perioden, en liten uke vi spiste glutenholdig mat ble hun dårlig, så etter det har vi latt være. Da kan hun i det minste leke med andre.
Jeg har tenkt på dette "innlegget" i en måned nå, eller egentlig lenger. Så jeg kan finpusse på det en stund til. Har en liten historie til jeg vil legge til. Om da jenta ble innlagt på sykehus pga dehydrering, jeg spurte etter glutenfrie skiver, og fikk så ørene flagret fra en pleier om at det var unødvendig å holde en slik streng diett, og det kunne da ikke gjøre noen skade om jeg bare spiste vanlig mat en gang, jeg ammet fremdeles mye på den tiden. Jenta var innlagt på avdelingen for bl.a. matallergier, og jeg synes at pleieren i det minste kunne sett litt i journalen før hun ga meg inn. Der stod det at det var viktig at jeg fulgte dietten. Da jeg endelig kom til orde og fikk sagt navnet på legen som hadde satt meg på diett ble pleieren straks mye mer medgjørlig.
Jeg syns forresten innlegget er veldig bra, og setter fingeren på noe viktig: Det er så lett at man kaster barnet ut med badevannet, både når alt for mange setter barna på diett, og de som gjør det med god grunn ikke blir trodd fordi ANDRE er for hysteriske. NYANSER heter det. :uff:
(Kjenner en lege som jobber en del med barneallergier, og hun sier det er tre kategorier foreldre: Den første, og største, tar legen med på råd, følger anbefalingene fra spesialister og oppfører seg rasjonelt rundt barnets diagnose. Den andre INSISTERER på en diagnose samme hva, også når det er snakk om småplager eller ingen plager (litt sånn Münchhausen light). Og den tredje er helt :lalala: og nekter å tro at barnet faktisk HAR en diagnose. For det er så plagsomt. Det blir for dumt om alle foreldre skulle behandles som om de tilhørte gruppe 2, bare fordi det finnes NOEN i den gruppen (og de sikkert er j... plagsomme!)).
"Det finnes visst mange foreldre som setter barna på dietter uten grunn. De kan umulig være helt normale. Men det er vel derfor ryggmargsrefleksen til helsepersonell er å bremse mulig hysteriske foreldre. Men helsepersonell bør vel også vite at for NOEN er allergier og intoleranse helt reelt. At for de barna det gjelder er riktig behandling og diett helt kritisk. At den gode gamle leksa om å lytte først, preke etterpå fortsatt gjelder? Det hadde vært fint om DET ble normalt i helsevesenet."
Det ble ikke helt bra. Jeg er for sulten. Men noe i den gata?
Vil bare si at du har min fulle sympati. Det er forøvrig helt normalt at unger som aldri har gulpet, kaster opp en gang i døgnet når de begynner med fast føde.
Det er også helt normalt at unger som har vokst jevnt de første seks månedene av sitt liv, slutter å vokse i god tid før de fyller to år. Og så videre, og så videre. :sukk:
Innlegget ditt treffer meg så midt i magen at jeg ikke kan hjelpe deg med å språkvaske det.
Jeg synes det er flott at du setter fokus på dette.
Det er synd når det kjæreste du har skriker i flere timer hver natt pga megknip, og du går til legen gang på gang på gang for å få hjelp, og det eneste man får til svar er at "det er helt normalt, hun vokser det sikkert av seg".
Småen gikk bare opp 300 gr fra hun var 6 mnd til hun var 12 mnd, men hun så så fin og pigg ut. Hun hadde diare i 5 uker, men hun så jo så fin og pigg ut. osv,
Hadde det ikke vært for internett så hadde småen sikkert hatt vondt enda. Jeg har brukt hundrevis av timer på nett for å lære mer om melkeintolleranse, matvareintolleranse, luftproblemer, etc,- Så var vi hos ernæringsfysiolog som hjalp med å sette opp et kosthold til småen, og hun har vært i kjempeform siden.
Det jeg har savnet har vært et sted å henvende seg til når barnet har hatt mageproblemer. Et slags kompetansesenter for mage/tarmbesvær. De instansene vi har vært innom har rett og slett ikke hatt peiling på slikt, og det er jo greit nok det, kanskje man ikke kan forvente at de skal vite alt heller, men da må de jo i hvert fall kunne henvise oss videre til noen som kan. Vi ble jo henvist til barnespesialist, men da kom jeg bare hjem med en haug med astmamedisiner til et barn som ikke har astma.
Annemede: Nå kupper jeg hele tråden din. ble visst litt revet med her. :sparke: Jeg synes det er flott av deg å sette fokus på dette, og jeg håper det kan hjelpe til at andre som sliter med det samme i fremtiden kan slippe den samme kampen som vi har vært gjennom.
Du har iallefall mange i ryggen her, Annemede. Det er trist at helsepersonell ikke tar foreldre på alvor. Jeg føler meg heldig som har fått hjelp av helsevesenet både til å finne en god løsning på behandling astmatiske tendenser og at vi ble anbefalt å kutte ned på melk for å unngå diarè. Det tok laaang tid, men vi fikk hjelp.
Nå er jeg derimot lei av å stå i kø for å få tildelt time til utredning for UVI. Først tar det 3 uker før man får svar på legens henvisning. I svaret får man vite at man har rett til å få tildelt time innen 3 mnd. Nå har det gått 1,5 mnd uten at vi har hørt noe. Eneste grunnen til at Vesla er bra av UVI er at hun får daglige doser av antibiotika. Det må være en elendig løsning, men hva gjør man da? Hun blir jo så dårlig hvis ikke.
Avsporer og blåser ut frustrasjon jeg også. Det er pokker ikke lett å være syk eller ha syke barn. Man skal ha forbanna mye ståpå-vilje og evne til å tilegne seg masse kunnskaper på egenhånd. Man skal i det hele tatt helst være ganske frisk og energirik for å takle sykdom. Særlig kroniske plager som ikke er livstruende.
Hva med å lage en slags eventyrsetting ut av det? Det kunne gitt en fin snert i innlegget. Begynt med "Det var en gang...", og avsluttet med hovedpoenget - "Snipp, snapp snute, [et eller annet om at helsepersonell må bli mer lydhøre ift. foreldre/ mer samstemte i sine råd e.l.]. Så kan helsepersonellet være representert som "trollene" ("Det er normalt", sa trollet :knegg: ) som hovedpersonen møter underveis.
...og fokuser gjerne enda mer på plagene/ smertene til barna i innlegget du skal skrive. Det er noe som (naturlig nok) rører ved folk. :nemlig:
Forøvig syns jeg det er trist å lese hva dere har vært igjennom. Har dessverre en del dårlige erfaringer med helsepersonell ift. syke barn selv, så dere har all min forståelse. :klem:
Folk er forskjellige. Jeg ville ikke ha skrevet et leserinnlegg i avisen, men et brev til helsestasjonen med kopi til dem de rapporterer til. :mad: For meg hadde det vært viktig med en "smekk på lanken" til helsestasjonen.
Men hvis du vil drive med folkeopplysning er jo det flott! :) Jeg ville da ha tatt med navnet på helsestasjonen i innlegget.
