Nå falt nettopp enda et fly ned fra oven, smækk-pang i bakken og ingen overlevde. Naturligvis ikke.
Du befinner deg inni en bitteliten blikkboks 30 000 fot til værs. En håndfull mennesker (med alle de feil og mangler det innebærer) styrer dette enorme monsteret og en håndfull mennesker til har ansvaret for vedlikeholdet. Jeg gjør feil i min jobb, klart mekanikerne må gjøre feil i sin jobb (det er menneskelig å feile osv.).
Så? Hvorfor føler du deg trygg der oppe? Tenker du at slikt skjer bare alle andre?
Hvorfor i all verden er man ikke livredd for å kjøre bil?? Tenk på alle de tullingene som kan sette seg bak rattet og alene styre en svær tung maskin som kan komme i mot deg når som helst. Hver eneste bil er styrt av en person. :skremt:
Ikke tidspunkt å spørre meg om det. Jeg er ikke redd for å fly selv, men jeg er veldig redd når noen jeg er glad i flyr. Venter på sms om at flyet har landet nå.
Viss ein skulle vere redd for alt som kan gå gale her i verda fekk ein ikkje gjort anna. Fly er effektivt og greit, og som regel veldig trygt. Velger å ikkje tenke på alt som kan gå gale. Det gjeld i grunn på dei fleste område i livet, men sjølvsagt kan ting skje.
Jeg har flyskrekk. På en måte. Altså, jeg flyr, men har alltid klump i magen når jeg sitter der. Det som gjør at jeg kommer gjennom det er statistikken. Det er mye farligere å kjøre til København enn å fly dit, og da foretrekker jeg det siste. Men det er ekkelt der oppe, jeg er enig i det. Og jeg lukker alltid øyne og ører for nyheter om flyulykker.
Jeg tenker som så at jeg har større sjans for å møte en idiot i bil på veien, som meier meg ned enten om jeg går til fots eller om jeg kjører bil sjøl enn å styrte når jeg flyr. Så jeg lukker øynene, tenker :lalala: og flyr, om enn ikke helt fornøyd.
Og som en fyr jeg ble kjent med en gang i livet så fint sa det, da jeg satt kvelden før og grudde meg som en hund til å fly hjem: "Men Inagh, hva er det du er redd for? Dør du, så dør du." Enkelt og greit.
Fordi du ikke befinner deg 30 000 fot oppi lufta, men har alle hjula plantet godt på bakken? Fordi det bare tar sekunder fra ulykken er ute til bilen stopper? Fordi du sitter bak rattet og derfor har mer kontroll over situasjonen? I flyet kan du sitte bortimot en halvtime og vite at dette går gæli før flyet faktisk treffer bakken og hvis du ikke dør av kræsjet, dør du hvert fall i det voldsomme jet fuel-infernoet som kommer etterpå.
Jeg synes lettingen er verst. Men etter å ha flydd en del i sør-øst Asia, med ei snill venninne ved siden av meg som forteller at alle "humpene" er normale, går det mye bedre nå. Vi kjørte til og med i et pittelite propellfly. Det gjelder bare å vite når "bumpene" kommer. Det er for eksempel alltid en litt ekkel dump helt i starten, et par sekunder etter man har lettet. Den er normal, ja det meste er normalt. Turbulens er litt som å kjøre på en ugjevn vei.
Tenk på alle de skrangleflyene som brukes hver dag. Det er sjeldent man faktisk hører om flyulykker.
Jeg er ikke redd for å fly, å fly er normalt … :mantra:
Hva er det å være redd for? Det er jo bare å se på statistikken. Som fotgjenger har jeg heller ikke kontroll over idiotene på veien. Men det hindrer meg da ikke å gå langs veien lell.
Men, når det er sagt, så foretrekker jeg større selskaper som jeg tror har de beste pilotene. Da vi landet med RA, så var det omtrent trampeklapp, den landingen var heftig. Jeg har sjeldent opplevd hårreisende flyturer med andre enn småselskaper.
Rasjonelt sett så flyr jeg fordi statistisk sett er det liten risiko. Følelsesmessig er jeg ikke redd før det eventuelt skulle være problemer med flyet, jeg er jo i utgangspunktet optimistisk til at hver flight jeg er på skal gå bra.
Tror at det skal gå bra, for det pleier det å gjøre. Sånn statistisk sett. Jeg er mer engstelig for turbulens og sånt, for jeg blir så lett kvalm og dessuten kan jeg finne på å besvime om jeg blir redd :knegg:
Er mer redd for å kjøre bil faktisk. Synes det er kjemperisikabelt og skummelt.
Om vi styrter så dør jeg, og da går det så fort at jeg rekker ikke tenke over saken? Jeg tenkte faktisk over dette i dag, ironisk nok, mens jeg satt på flyet. Jeg flyr ofte både på jobb og privat, og jeg er ikke noe glad i det. Upsiden er at ulykker er sjeldne, og det er en effektiv måte å forflytte seg fra a til b på.
Pappa er flytekniker (det finnes både flymekanikere og flyteknikere, flyteknikere kan mest :nemlig:) og jeg hører på det han sier og lener meg på statistikken og tenker at det ikke vil skje meg.
Pøh, tull!
Man vet ikke at det går gæli, før man strengt tatt ikke kan vite noe mer.
Det er utrolig hvor mye et fly kan utsettes for før det går riktig galt. En pilot kan gjøre mye for å redde et fly som i utgangspunktet ser ut til å ville ned på bakken på en ikke så hyggelig måte. De kan til og med klare å lande det selv om kun en motor fungerer, deler av flyet er vrengt av. Ja, det finnes overraskende mange historier hvor alt har sett mørkt ut, men så klarer pilotene å ta kontroll slik at alt går bra på tross av motgang.
Selvfølgelig kan man velge å fokusere på historier hvor alt gikk galt, men man har utallige flere historier å velge blant om man helelr vil fokusere på da det faktisk gikk bra. Tenk hvor mange fly som har lettet i dag, hvor alt gikk som det skulle. Kunne ønske de laget programmer eller nyhetsendinger om det en gang i blant. :knegg:
Fordi jeg har så mange fobier slik det er og stresser meg opp over så mye allerede at jeg tror ikke det er plass til flyskrekk oppå alt det andre. :gal:
Og sannsynligheten for å kræsje med et vogntog er ganske mye større enn å oppleve en flystyrt, for oss vanlige som ikke flyr så hyppig.
Som nevnt over, tror jeg sjansen for å kræsje er større. Men, om jeg først skulle gjøre en av delene, tror jeg faktisk at jeg ville styrte, selv om man har et helvete på vei ned, går det fort over da. I en kræsj er sannsynligheten for mye smerte i lenger tid større, vil jeg tro.
Fordi det ikke er noe å være redd for.
Fordi jeg er oppvokst som pendlerbarn og har lang erfaring med store og små fly.
Fordi statistikken forteller meg at det er mye annet jeg burde være mye mer redd for.
Fordi det er en behagelig måte å nå over lange strekninger på kort tid.
Man kan så visst vite at det er noe galt lenge før flyet treffer bakken. Det er mange historier fra overlevende som forteller om akkurat det. (Historier hvor noen overlevde og andre døde, men også historier der alle døde, men hvor historiene kommer fra papirlapper funnet på ofre, the black box osv.)
Jeg tenker at alle de som flyr, men som dør i kræsj også tenker at det letter og lander så mange fly i verden, så selvfølgelig vil ingenting skje meg ...
Jeg er redd for å kjøre bil, har truffet så mange idioter i trafikken. Fly er jeg derimot ikke redd. Nå kan jeg jo legge til at jeg bare har fløyet med "greie" flyselskap og fly. Jeg kunne godt tenkt meg å være pilot selv. :)
Jeg er derimot redd under vann. La meg si det slik: Jeg fikk ikke akkurat valuta for pengene ved å ta dykkersertifikat.
Jeg er livredd.
Men jeg flyr likevel, noe annet ville være svært upraktisk.
Jeg overlever ved å tenke på statistikken og at for flygerne er dette bare "nok en dag på jobb", og ikke Dagen Katastrofen Skjer.
Tenker du noengang at du kommer til å bli drept av en tiger? Det føles i hvert fall helt fjernt for meg, jeg er rimelig skråsikker på at det ikke kommer til å skje. Det tenkte nok helt sikkert den stakkars amerikaneren i fjor også, som satt på kafé i San Fransisco og ante fred og ingen fare. At en tiger skulle rømme fra zooen og angripe akkurat ham var nok en stor forbauselse. Shit happens, og kan skje hvem som helst. Å dø i flyulykke er vel kanskje litt mer sannsynlig enn å bli drept av tiger, men det er uansett vanvittig usannsynlig. Jeg trøster meg med det.
Fordi det statistisk sett er mye tryggere enn det meste annet jeg holder på med, og fordi jeg uansett ikke har noen påvirkning på utfallet hvis noe skulle skje. Hvorfor skal jeg da bekymre meg? Det er ingenting jeg kan gjøre fra eller til, utenom å bli hjemme, og det er ikke et alternativ ut fra kost-nytte-analysen.
Å kjøre langt når jeg er søvnig med barn i bilen, derimot … :skremt:
Jeg er mye mer bekymret for å kjøre bil, eller mest av alt hvis ungene sitter på i bil som noen andre kjører. Ikke fordi jeg sender barna mine med hvem som helst, men det er jammen mange andre idioter i trafikken man ikke har kontroll på.
Jeg har ikke flyskrekk hvis mannen, barna og jeg sitter i samme fly. Derimot har jeg ikke lyst til å dø fra barna og mannen, og kjenner derfor en liten klump i magen føpr turen hvis jeg (og/eller mannen) skal fly alene. Når turen først er i gang så er jeg ikke redd, for da kan jeg ikke gjøre noe fra eller til. Man kan gå rundt og være redd for å leve også, men det gjør en ikke noe mere forberedt hvis noe faktisk skulle skje.
Statistisk, hvor mange nordmenn har dødd i flyulykker de siste 10 år?
Ikke vet jeg, men mange er det ikke!!
Hvor mange har dødd i trafikken da? På 10 år, mellom 3-5000, usikker på statisikken før 2003. Legger vi til alvorlig skadet i trafikken de siste 3 år, er vi nok godt over 100 000...
Statistisk sett er det myye tryggere i ett fly enn i bilen ELLER i huset ditt.
Derfor er jeg ikke redd for å fly.
Fordi at med litt flaks så lander vi på en øde øy i Stillehavet som på mystisk vis ikke er inntegnet på noe kart og som mektige krefter forsøker å holde skjult, og der det skjer en hel masse spennende ting som bryter med fysikkens lover. :hyper:
Jeg flyr så lite så jeg tenker ikke så mye over det. De få gangene vi har vært på flytur så flyr vi store fly fra kjente selskap så jeg tenker vel at det går bra.. :o
Men må si at jeg ble litt skeptisk når jeg hørte at venninnen min som skal til Thailand, skal fly lokalt i landet der først til nord og så senere til syd-Thailand. :cool:
Uansett hvor mye farligere det er å kjøre bil, hoppe i fallskjerm, balanserer på takmønet, røyke, stå på taket til T-banen i fart osv osv, så er jeg ikke glad i å kjøre fly.
Tror det har noe med at jeg ikek har kontrollen og at det er det som skremmer meg.
Jeg liker heller ikke å være passasjer på lange bilturer fordi jeg ikke har kontrollen.
Fritt for å bli hun vakre, smarte, sterke som blir sjefen over alle sammen og som alle er forelsket i hele tiden og som straks innfører flermanneri på øya.
:topper catfighten:
Jeg er ikke redd når jeg flyr, men det er jo ikke fordi jeg føler meg helt trygg eller tenker at ulykker skjer alle andre.
Jeg er ikke redd for å dø, kanskje det er derfor jeg ikke er redd i fly. :vetikke:
Om man styrter med fly er man omtrent garantert å dø. Det høres ikkse så skummelt ut.
Det som skjer det skjer...... Altså, det å komme seg fra et sted til et annet med fly er jo så genialt og kjapt, at jeg ikke gidder å være redd for flyulykker. Det skjer jo sjelden. :nemlig:
Jeg er ikke redd for å fly. Som den globetrotter jeg var (og delvis er) har jeg testet ut både de stuerene og de mer frynsete selskapene. Tidligere kunne jeg more meg stort over å fly med frynsete selskap med stor variasjon og fantasi i valg av setetrekk i kabinen. Nå har jeg blitt så gammel at jeg stort sett holder meg til de mer kjendte flyselskapene.
Jeg tror det er ganske vanlig å ha et snev av fobi for å fly, men veldig uvanlig å ha det for å kjøre bil. (Jeg tenker da på fobi som irrasjonell angst; rasjonell angst kan man selvsagt ha for begge deler.) Og siden "man" ikke er redd for å kjøre bil, bruker man dette som argument for at "man" ikke trenger å være redd for å fly heller. Gjetter jeg.
Tjah, om jeg begynner å tenke på det (ombord i et fly)så kan jeg få et snev av angst, men jeg lar meg lett berolige av statistikk.
Dessuten har jeg nok irrasjonelle angster fra før. :nemlig:
Hvis en skulle være redd for alt som det er en viss fare for hadde ting blitt fryktelig vanskelig. Så jeg føler meg ikke redd for å fly, men innrømmer at det er litt ekkelt i det en tar av og lander. Men ikke noe jeg gruer meg til på forhånd.
Jeg synes det er mer skummelt å kjøre bil eller bevege seg langs veien, og kjenner flere som har vært i bilulykke, men ingen som har vært i flyulykke.
Faren for at noen ramler i trappa og dør er der (og har dessverre opplevd det på jobb), og er kanskje statistisk større enn en flykrasj. Men jeg kan ikke la være å gå i trappa, og er ikke redd for å gå i trappa.
Heldigvis tror jeg plassen for fobier generelt er ganske liten i de fleste hjerner, så vi får velge oss to, tre stykker hver :nemlig:
Jeg syns det er veldig ekkelt å reise med fly, jeg er stresset i forkant og greier ikke å slappe av før vi er trygt ned på bakken igjen. Likevel reiser jeg minimum 2 ganger i året med fly pga at det er den mest effektive måten å reise på når man skal reise langt.
Ikke sant? Det er i tillegg helt idiotisk å komme trekkende med argumentet om at det er myyyyye farligere å kjøre bil enn å ta fly. Jeg prøver hvert fall ikke å overbevise de som er redd for edderkopper at vepsen er mye farligere.
Jeg er ikke direkte redd for å fly, hadde jeg vært det hadde jeg også slitt i jobbsammenheng, men det skjer titt og ofte at hjertet slår noen ekstra slag under turbulens, når flyet svinger kraftig o.l. Jeg er derimot mye oftere nervøs når jeg kjører bil, eller sitter på bil til noen andre. Sjangsen er langt større for å bli utsatt for noe da, til tross for at sjangsen for å overleve en bilulykke nok er langt større enn en flyulykke...
Jeg er så stresset på fly at jeg nesten ikke får puste idet vi tar av og lander. Det er som en stor klo holder fast i hjertet mitt.
Likevel flyr vi med noen års mellomrom til utlandet med barna og jeg gjør mitt beste for å ikke vise nervøsiteten min til dem.
Det er nesten så jeg kunne utviklet ren flyskrekk, men jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg nekter å la meg begrense slik at vi ikke får flydd steder vi vil. Vi skal til Spania igjen i sommer og jeg gruer meg allerede til flyturen. Gemalen må ta seg av barna mens knokene mine blir hvitere og hvitere idet vi tar av. :stønn:
Først av alt så er jeg ikke særlig redd fordi at det faktisk dør langt flere i trafikken enn i flyulykker. Forskjellen er bare at det er så mange som rammes på en gang når ulykken først skjer.
Og så er jeg en type som har tatt mine valg om å rett og slett ta ting som de kommer. Jeg orker ikke gå rundt å bekymre meg for alt. I den grad man kan styre dette da.
Det er nå en gang slik at det er farlig å leve. Man kan faktisk dø av det...
Ingenting av det jeg sier er nytt, så hvorfor dette skulle være overraskende for noen skjønner jeg ikke. Eller, var det kanskje mange på FP som ikke var klar over at fly kan falle ned fra himmelen? Jeg vil høre hva det er som gjør at så mange ikke har et snev av frykt når man faktisk vet at flyulykker skjer. Hvis jeg har klart å "omvende" noen med mine innlegg så må frykten allerede ha vært der.
Jeg tror bare at det ER sånn. Det er jo på en måte like irrasjonelt å ikke være redd i det hele tatt som det er å ha flyskrekk. Så jeg tror det er tilfeldigheter som gjør at man får skrekk for det ene eller det andre. Selv er jeg redd veldig mye, men merkelig nok ikke så veldig redd for å fly. Men jeg kan jo ikke FORKLARE hvorfor.
Jeg vil tro det er litt den samme grunnen som gjør at mange ikke har et snev av frykt for å f.eks. reise med tog eller bil, selv om både tog- og bilulykker skjer, at mange ikke har et snev av frykt for hunder selv om det hender at folk blir bitt og til og med drept av hunder, og så videre. Du spør riktignok spesifikt om fly, men for meg er ikke det å fly vesensforskjellig fra andre relativt alminnelige og noe risikable ting jeg gjør. Det er klart det er risikabelt å fly, men jeg kan ikke si at jeg har noen annen grunn til å ikke være redd for å fly enn jeg har til å ikke være redd for å ta tog. Jeg er klar over at det er en risiko i begge tilfeller, og jeg vet hva som kan skje, så de konkrete detaljene du kom med spiller ingen særlig rolle, men dette er ikke noe jeg går rundt og "har bevissthet om" hele tiden.
Det er veldig få ting jeg går rundt og er redd for. De tingene jeg oppfatter/opplever som mest farlige tar jeg forholdsregler i forhold til (bruker bilbelte og redningsvest, har røykvarsler og passer på å vite hvor nødutgangene er), og opplever jeg dem som veldig farlige, unngår jeg dem kanskje helt, men jeg går uansett ikke rundt og er redd for dem. Jeg vet at jeg eller noen i familien min plutselig kan havne i en trafikkulykke eller få en alvorlig sykdom, men jeg har ingen følelse av redsel i forhold til dette, bare en bevissthet om at det er en mulighet, og at det kan få alvorlige konsekvenser i så fall.
Mine fobier er irrasjonelle, mens mine frykter er rasjonelle. Rasjonelt sett vet jeg at edderkopper er ufarlige, men jeg er livredd dem likevel. Jeg er helt ute av stand til å gi en god forklaring på hvorfor. Det er en irrasjonell frykt.
Jeg kan heller ikke forklare hvorfor jeg ikke er redd for å fly, eller kjøre bil for den del. Jeg ville vært redd hvis jeg hadde hatt den irrasjonelle fobien, men her er det rasjonaliteten som vinner. Jeg ville blitt redd hvis det skjedde noe på flyturen, eller hvis jeg var superhelt og satt på en av vingene, men en vanlig flytur er uproblematisk siden jeg vet at det er en rimelig sikker affære. På samme måte har jeg ikke høydeskrekk. Jeg er ikke redd for å være på et høyt, bratt fjell, men blir redd hvis jeg mister balansen on the edge eller hvis det er reell sjanse for å ramle ned.
Tja, ikke så lett å si, kanskje lettere om du sammenligner med de som er redde for å kjøre tog, eller de som er redde for å bli drept av bjørn (eksempler som jeg tenker ligger i samme sannsynlighetsområde), om du synes disse er irrasjonelt eller rasjonelt. Uansett så er det vel neppe rasjonelt å være redd når man først har gått ombord i flyet, da henger det mer på greip å bare unngå det.
Jeg tror det er forholdene i flyet jeg er redd for. Hunden kan man beskytte seg mot ved å vifte den bort, regelrett sloss, beskytte fjes og hals osv. I bilen kan jeg foreta meg småjusteringer for å sikre meg mer på veien. Jeg holder god avstand til bilen foran, har på sikkerhetssele, avpasser farten etter forholdene og passer på at jeg er våken, edru og har oppmerksomheten rettet mot trafikken. Alvorlig sykdom er muligens også en av de tingene jeg frykter, for der føler jeg meg like hjelpesløs som i flyet. Fratatt kontroll og uten bakkekontakt.
Jeg tror det er lettere å unngå det hvis man bare hadde seg selv å tenke på. Jeg føler på en måte et visst ansvar overfor familien her og ønsker ikke å ødelegge ferier eller reiselysten på noe vis. Å fly er derimot en av de tingene som er lettere å holde seg unna enn f.eks. skumle edderkopper, men det kan tenkes at det er med på å gjøre frykten større også. Hadde man flydd annenhver uke hadde man kanskje blitt kurtert, men når man flyer så sjelden som det jeg gjør rekker man pinadø å kvi seg et halvt år i forveien.
Det høres for meg ut som om du har en noe irrasjonell redsel som sikkert henger mye sammen med den "tap av kontroll"-følelsen - mange med flyskrekk sier også at det er beslektet med klaustrofobi. Man kan tilsynelatende rasjonalisere frykten, på den måten du gjør, med å komme med mange argumenter for og eksempler på at det er farlig å fly. Og det er det jo til en viss grad, men den resulterende frykten er mye sterkere enn de rasjonelle grunnene egentlig skulle tilsi. :) Hadde det vært bare rent rasjonelle grunner (saklig risikoanalyse, liksom) som avgjorde hvor redd du var i ulike situasjoner, ville du ikke vært så mye reddere for å fly enn for å kjøre bil. (Og det at du selv har noe mer kontroll i den ene situasjonen er jo faktisk ikke noen garanti for at situasjonen blir tryggere - det bare føles sånn, og det er en irrasjonell grunn.)
En kompis av meg med ufattelig mange flighter i året har en særdeles god taktikk om å prøve å fly mest mulig med en annen kompis av seg som allerede hadde vært i en flyulykke. :lightning never strikes twice:
Det var godt forklart, Skilpadda! Jeg flyttet et sted hvor det skulle bli lettere for meg å ta tog i stedet for fly, og det har gjort slik at jeg bare flyr hvert skuddår hvis vi skal på ferie et sted langt unna. (Vi har brukt mye bil og båt i stedet.) Du kan tro verden min falt i grus da jeg så et program om togets historie på Discovery. De viste alt fra de første passasjertogene til togsikkerhet da og nå, og de avsluttet programmet med å si at nå har togfarten kommet så langt at det er nesten like trygt som å ta fly.
Jeg opplevde lenge at det ofte skjedde store flyulykker akkurat på det tidspunktet jeg selv var oppe i fly, og i nærheten av der jeg befant meg. Derfor var det alltid et sjokk å lese om dem i ettertid, for det ble "too close to home".
Disse flyulukkene er noen av de jeg husker skjedde samme dag som jeg fløy i (nesten) samme område selv:
For 5 år siden var jeg så redd for å fly at jeg gråt når jeg gikk ombord.
Jeg ble enig med meg selv at det var utrolig dumt at en fobi skulle hindre meg i å reise dit jeg ønsker å dra så jeg har jobbet med fobien i flere år.
Siste flytur (på onsdag med lite Widerøe-fly) så syntes jeg faktisk at det var gøy når vinden tok tak i flyet og vippet det sidelengs så jeg antar jeg kan erklære meg som kurert nå :)
Han er en gedigen mann, og har drukket masse alltid, så akkurat den miksen der kan han nok håndtere. Han holder seg nogenlunde oppegående og våken til han får dumpet ned i flysetet, også er han slått ut til noen vekker ham.
Sjarmerende.
Jeg er redd når jeg en sjelden gang flyr. Samtidig vet jeg at sannsynligheten er liten og det kan skje (andre - men ikke meg). Jeg har egentlig en sånn holdning til det meste, at jeg tror jeg selv slipper unna.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
