Fikk e-post fra barnehagen i ettermiddag. Er det bare jeg som blir litt oppgitt over dette? Eller måten e-posten er skrevet...
Barnehagen skal på pilketur på fredag (ikke barnet mitt, for hun har dessverre ikke barnehagedag på fredager).
Jeg har ikke snakket med noen andre MAMMAER, eller FORELDRE som det burde stå, men jeg blir ganske :himler: over at barnehagen mener å vite at mammaene blir bekymret. Jeg hadde ikke vært bekymret. :nemlig: De skal ha med en pappa som er vant med isfiske.
Føler meg stemplet litt som pysete mor, selv om jeg ikke har uttalt med noe om turen. Kunne vel ha skrevet "...noen foreldre blir litt bekymret..."
Henger jeg meg bare opp i filleting? Hadde dere tenkt noe over formuleringen?
Og selvsagt er det fint at de har funnet et alternativ, ungene bryr seg nok ikke så mye. Selv om jeg synes at Mjøsisen er litt artigere enn en liten skogtjern. Er jo ikke alltid isen legger seg så langt sør.
Jeg syntes det hørtes kjempemoro ut jeg da...:o
Er bare de "store" 2003 og 2004 barna som skal dit. Isen la seg natt til fredag nedenfor oss og søndag så vi folk ut på isen. Lenger nord (der de hadde tenkt å være) har isen ligget i ukesvis og vi har ikke hatt plussgrader på flere uker.
Jeg hadde nok holdt barnet mitt hjemme den dagen ja :sparke:, ja jeg er sikkert overhysterisk da, men da ville jeg heller gjordt det enn å anger på at jeg ikke gjorde det (av frykt for å virke paranoid) om det skulle skje noe :sparke:
begynte akkurat å lure på om jeg (og barnehagen) var fullstendig gal som synes dette var en god vinteraktivitet, men heldigvis er jeg ikke helt alene da
Har vært og pilket med barnehagen, og det var kjempemorsomt!! Dog må det nevnes at jeg slapp ingen barn ut på isen før en gammel trygg pilker hadde vært og lagd 3 hull, så jeg kunne se hvor tykk isen var. Vi hadde med skøyter og spark og hadde 2 flotte dager!!
Og formuleringen ser vel ikke så aller verst ut, jfr denne tråden:knegg:
Men, jeg skjønner tanken, hadde nok helst villet være med selv om minsten skulle på pilketur!!
Måtte spørre mannen her, for å sjekke om det bare var jeg som reagerte på et slikt opplegg.
Han tar egentlig lett på det meste, absolutt ikke "hysterisk",
men her ga han meg store øyne og sa; "Det hadde jeg aldri latt han være med på!".
Så vi ville ikke latt barna være med på isfiske med barnehagen noen av oss.
I alle dager? Hva er galt med isfiske? Kjempespennende for ungene å få vært med på. Ikke noe mer farlig enn å gå på skøyter? (Hullet i isen er lite altså :dulte: )
Nei jeg synes ikke det var så innlysende, og det er derfor jeg spør. Hva er det som gjør dere utrygge? Hullet i isen? Å være på et islagt vann? Skiller dere isåfall mellom å gå på skøyter og å isfiske der?
Det var en direkte toskete formulering synes jeg. Litt i kategorien med vingkatalogen som skrev at bredbånd på rommet ville være morsomt for fedrene, og trygge barnebasseng for hønemødrene. Eller som dama som holdt førstehjelpskurs for oss foreldre og de ansatte i barnehagen sa; "Mammaene blir jo gjerne redde når barna blir lagt inn på sykehus". Jeg valgte ikke Tante Grønn sin variant om å la det bli forbigått i stillhet.
Det er ikke pilkehullet jeg er redd for at de skal ramle i, for så store er ikke hullene. Men at det skal være noen svake punkter på isen så de går igjennom farte ofte gjennom hodet mitt da vi hadde med 18 unger for å pilke.
Det er ett kjempeansvar å ha med mange unger på steder med vann, da må jeg ha kontroll!!
Vet ikke helt, is, vann, mange barn, kanskje få voksne?:vetikke:
Det finnes ting man ikke føler seg trygg på, og da lar man heller vær.
Det er jo ikke som om barna mine ikke får være med på å pilke, vi tar de med selv om de vil.
Isfiske skremmer meg ikke, men jeg hadde typisk reagert på formuleringen. Den er som skrevet for å provosere meg. :knegg: Innenfor hjemmets fire vegger iallefall.
Jeg kan heller ikke se forskjell på isfiske og skøytetur, men nå har vi barnehage rett ved et stor vann som har is om vinteren, og jeg kan ikke tenke meg at jeg hadde reagert på en isfisktur om det hadde blitt foreslått.
Er det det å ta barna ut på isen som er skremmende?
Skulle egentlig ikke diskutere OM de skulle på isfiske (men det er ikke alltid det diskuteres det hovedinnlegger egentlig vil:knegg:), men det er tydelig sterke motforestillinger mot slikt.
Som Sitron og Mei blir jeg ganske overrasket over at så mange er så negative til isfiske.
Det første året mine barn gikk i barnehagen la isen seg på Mjøsa før jul. I februar/mars pleier de å reise på skitur med barnehagen (ikke de aller minste), men det året hadde vi skidag på Mjøsa, rett nedenfor barnehagen. Jeg hadde fri den dagen og ble med. Kjempelurt i forhold til barn som måtte på do, sove osv. Eneste dumme var jo at det ikke var så gode spør på Mjøsa, så min 2 1/2 åring som kun hadde gått noen få turer på ski hadde litt problemer og ble sint på skiene sine...
I "gamle dager" (:fnis:) hadde de billøp på Mjøsa....
Jeg ble faktisk veldig overrasket over hvor mange som ikke synes noe om det. Jeg er oppvokst noen meter fra vann med is på. Og bor nå med det samme vannet. Vi har ikke vert utpå i år. Men det er fordi det ikke har vert trykt. Kommer det opp mot 15 cm så er hele familien min utpå der ihvertfall. Men isfiske driver vi ikke med. Er ikke fisk i vannet her uansett om det er is eller båt man fisker fra.
Klønete formulert, men jeg vil tro det ble skrevet i "beste mening", så jeg hadde vel ikke tatt det noe videre utover det, hvis det ikke falt seg naturlig å nevne det litt spydig humoristisk.
Forøvrig, hysteriske kjerringer. :nikker: Det høres veldig gøy ut for ungene, og et flott iniativ fra barnehagen.
Jeg er litt hysterisk sikkert. :nemlig:
Det er veldig gøy for ungene, mye som er det, men ikke alltid slike ting må gjøres sammen med barnehagen.
Man kan gjøre de samme tingene utenom barnehagens åpningstider, om man føler at det er tryggere.
Heldigvis tar jeg meg ikke så nær av å bli kalt hysterisk. :glis: Har vært alt for mye på NM til at det stikker så veldig.:knegg:
Sist jeg var med på isfiske denne vinteren gikk boret 40 cm før det traff vann. Dersom det er noen svake punkter på den isen regner jeg med at selv de er mye mer enn trygge nok. (Og det kommer fra en som synes det er mer naturstridig å gå på islagte vann enn å fly i en enorm, tung dings med motor. )
Helt på sidelinja, men lell. Da jeg studerte en periode i England var en av foreleserne våre en tur i Norge midt på svarte vinteren. Han kom tilbake til England, og på første forelesning han hadde for oss etterpå måtte han bare fortelle om noe helt vanvittig sprøtt han hadde sett mens han var i Norge:
"det gikk en mann ut på isen. Han hadde med seg stol - og et bor. Så borret han hull i isen, satte seg på stolen og begynte å fiske. Har dere noen gang hørt noe så vilt?!?" :hyper:
Akk ja - hvordan man ser på isfiske handler nok noe om hvor man er vokst opp og hvor trygt islagt vann man er vant til fra oppveksten, kanskje?
Jeg ville definitivt vært redd for å gå gjennom isen, siden jeg kjenner noen som har gjort det. Jeg ville aldri stolt på at barnehagepersonalet hadde nok kompetanse til å vurdere det.
Klønete formulering, jeg måtte lese det et par ganger før jeg skjønte hvilket vann de skulle til.
Jeg hadde heller ikke latt den passere, og hadde halvspydig kommentert det i barnehagen.
Og ja, jeg hadde helt fint, uten betenkeligheter sendt ungene mine på det med barnehage/skole.
Jeg tror - eller i det minste håper - at dersom man bor på et sted hvor det faller seg naturlig å ta barneflokken med på pilketur, så er det også voksne med som har vett på å vite hvor isen er sikker.
Som den hysteriske kommeraldritilågåpåisen-mor jeg er, hadde jeg blitt glad om ungene hadde fått anlednig til å bli med på pilketur siden det er mikroskopiske sjanser for at de blir tatt med på det av oss.
Jeg hadde dog satt pris på at det var med en erfaren pilker.
Ellers synes jeg formuleringen i eposten var fjollete og hadde sikkert klart å lire av meg en fjollete tilbakemelding til svar.
Jeg har vokst opp på et sted der "ingen" gikk på skøyter og vi aldri gikk på islagte vann. Jeg synes fremdeles det er fullstendig naturstridig og kjempeskummelt, men den frykten gjør jeg mitt beste for å ikke overføre til mine barn. Vi går på skøyter på isbaner og på islagte vann men fisker bare på vann. Noe annet skulle tatt seg ut? :knegg:
Utrolig klønete formulering, med en smule sannhet. Mange mødre, inklusive meg selv, er en smule stresset over ting de ikke vet noe om. Som isfiske. Sist jeg var på isfiske var isen 30 cm tykk, og særledes trygg. Men det er isen på fjorden, og uka etter hadde den isen valgt å forflytte seg fra land. Noe annet blir fiske på et vann. Sist jeg var på en innsjø på isfiske var isen 60 cm tykk, og den brakte og knakte noe helt forferdelig. Men var naturligvis helt trygg.
Jeg tror, som noen sa her, at det er farligere å fly.
Holder du ungen hjemme når du ikke liker opplegget? Stoler du ikke på at barnahageopplegget er trygt? I så fall, altså hvis du opplever barnehagetilbudet som utrygt, er det riktigere å gi beskjed om dette til barnehage eller overordnet instans enn å holde ungen hjemme? :undrer:
Jeg er dessuten overrasket over dere som ikke vil senge ungen på noen som helst is verken på skolen eller i barnehagen. Jøss.
Her må man jo skille mellom ting som er trygt og utrygt. Utrygge ting kan man med fordel la være å bli med på. Å unngå trygge ting fordi man ikke føler seg trygg er bare hemmende.
Jeg reagerer på dette også, jeg. En ting er barnehagen, der kan man jo faktisk velge selv, skjønt jeg synes man frarøver barna sine noe.
På skolen kan man ikke uten videre ta ungene ut av undervisningen. Det er ulovlig. I læreplanen for kroppsøving står det at ungene skal på isen. Hva gjør du ta?
Jeg har sendt minste på fisketur, kanotur, fjellklatring og rapellering, tur i huler og andre ikke så kjempevanlige barnehageturer. For ikke å snakke om at de har en drøss med kniver som ungene får spikke med i tide og utide. Fantastisk mulighet for henne, som har en heller lite friluftsinteressert mot. De er tre voksne på 17 barn og jeg har ikke noe som helst å si på at det ikke står en voksen og tviholder i hvert barn.
For å si det slik; det var flere "skader" på ungene mine som har gått i vanlige barnehager, enn på denne som farter rundt ute hele dagen. Bordhjørner er farlige under lek, gitt.
Jeg stoler ikke på at de barnehageansatte med sikkerhet kan si at hele isen er trygg dit de evt skal på tur. På vann er det innløp og utløp der isen er utrygg selv når resten av isen er steinhard og trygg. Jeg stoler ikke på at de vet hvordan vannet renner under isen og hvor vannet kommer inn og går ut igjen.
Jeg hadde glatt holdt minstesnuppa hjemme fra barnehagen hvis de skulle ut på isen.
Når det gjelder skolen, hadde jeg nok heller ikke sendt med barna nei. Obligatorisk eller ei. Nå har de allerede vært på isen og gått på skøyter, men det var islagt fotballbane.
Både på skolen og i barnehagen hadde jeg sagt fra hvorfor jeg holdt barna hjemme.
Det er det minste de burde gjøre før de våger seg ut på isen med barn.
Likevel er det type 3 voksne-18 barn eller 2 voksne-44 barn som skal på tur. Det er umulig å passe på alle til enhver tid på isen. Noen steder på isen er den ikke trygg grunnet innløp eller utløp. Et par sekunders uoppmerksomhet fra de voksne er nok til at et barn går gjennom.
Her er det 13 barn på avdelingen, og jeg vet at iallefall to av de (min inkludert) har ikke dag den dagen. Så de blir max 11 barn. Det er to fra barnehagen pluss faren til et av barna (som da er kjentmannen deres) som er med. Selvsagt er ikke hele isen trygg, men det skulle jo tatt seg ut når Mjøsa er ca 100 km lang... Jeg ser på det som mye tryggere enn når de går til biblioteket fra barnehagen, det synes jeg er mer farefullt.
Skulle jeg vært bekymret skulle jeg heller ikke likt at de leker på stranda 100 m fra barnehagen på sommeren.
Selvsagt kan det skje ting, men det kan det om de holder seg i barnehagen og, eller hjemme for den saks skyld. (mine eldste har vært hver sin tur på legevakta, og begge uhellene skjedde hjemme)
Har irritert meg litt over diverse ting i barnehagen, men aldri tvilt på sikkerheten til ungene.
Forøvrig regner jeg virkelig med at en barnehage ikke tar sjansen på isfiske uten å ha klarert isen som trygg først, og hadde ikke hatt noen problemer med det.
Jeg er enig i at formuleringen var litt snedig. Kan være jeg ville reagert instinktivt med et litt ironisk svar om at hjemme hos oss er det pappaen som er mest engstelig.
Forøvrig så synes jeg det mest skremmende er hvor mange engstelige/hysteriske foreldre som finnes der ute/her inne. Jeg stoler på at barnehagen satser høyt på sikkerhet og sørger for å hente inn kunnskap og ekstra ressurser til de aktivitetene som krever dette.
Jeg også. Og jeg kan faktisk tidvis være nokså "hysterisk". Barnehagen (og SFO) får f.eks. ikke min tillatelse til å kjøre med barnet mitt i privatbil.
Når det gjelder å ha barn på is så har vi som jobber med barn ganske stor sikkerhetsmargin. Hos oss har 1. klassene vært på pilketur på det nærmeste vannet. Før vi reiser opp har skolen vært i kontakt med de som sjekker isen i Oslo-marka samt at vi har vært i kontakt med lokale kjentfolk som har sjekket isen. Vi går ikke opp om det skulle være det minste tvil om isen holder. Jeg er mer redd når jeg går med klasser i byen eller langs veien.
Frarøver? Mitt barn hadde jo uansett ikke fått være med, han går ikke i barnehagen på Fredager.
Ja, mye jeg frarøver stakkaren for som slipper å gå fulltid i barnehagen.:rolleyes:
Hva med hans første tre leveår, uten barnehage.:eek:
Nei, vet du hva. Vi er forskjellige, gjør forskjellige ting med barna våre på fritiden.
Man MÅ ikke gå i barnehage for å oppleve disse tingene. Utrolig nok.
Ja det var en skikkelig fjern formulering. Ville tatt det opp jeg. Her er det forresten pappaen som hadde blitt bekymret, mens mammaen hadde sendt ungen av gårde etter å ha undersøkt litt mer om kompetansen deres til å sjekke is osv (om jeg ikke hadde visst selv at den isen var trygg da). Her er pappaen vestlending og har sikkert hatt mindre tilgang på islagte vann gjennom barndommen enn jeg som er østlending.
Nei, det var ikke akkurat det jeg mente. Du må gjerne pilke på fritiden, det er jo bare kjekt, det! Men det KAN jo hende at gutten din ville syntes det var sårt hvis han vanligvis var i barnehagen om fredagene og du holdt ham hjemme med den begrunnelsen. De fleste foreldre har vel heller ikke mulighet til å være hjemme sånn uten videre. Hva gjør man da? Tar en sykedag? Jeg mener fortsatt at hvis man er det aller minste i tvil om barnehagens sikkerhet, så bør man kontakte rette instanser.
Hva man gjør på fritiden eller ikke er irrelevant. Poenget mitt er hva de gjør i barnehagen.
Mine barn har aldri vært på pilketur. Jeg synes ikke det er krise eller at jeg frarøver dem noe. Men jeg hadde frarøvet dem opplevelsen sammen med de andre dersom jeg holdt dem utenfor barnehagefellesskapet. De jobber kanskje med opplevelsene i etterkant? Skolen lar jeg bevisst være å nevne, siden man ikke uten videre KAN holde noen hjemme av en sånn grunn.
Jeg melder meg inn blandt de hysteriske mødrene. Jeg er livredd for unger og vann, is eller ikke is. Hele isen er sjelden trygg, det er som regel råk enkelte steder og jeg syns det er skummelt. Har selv gått gjennom isen da jeg var yngre, heldigvis helt inntil land, men ekkelt og kaldt likevel.
Om jeg hadde latt ungene være med eller ikke klarer jeg ikke ta stilling til, men jeg regner med at mannen hadde overtalt meg til å gjøre det.
Du overreagerer vel ikke litt nå?
Man frarøver selvfølgelig barna sine erfaringer og opplevelser, hvis man er så engestelig at trygge og sikre aktiviterer må utelates.
For å myke litt opp den litt hissige stemningen.
Et bilde av Mjøsisen tatt nettopp fra verandaen vår (skulle akkurat nå ønsket vi bodde litt lenger opp i bakken så jeg hadde fått med litt mer av Mjøsa)
Men nå MÅ jeg gjøre noe fornuftig i huset og ikke bare surfe når jeg har en etterlengtet fridag....
Nå har vi heller aldri opplevd at barnehagen (ingen av de) drar på pilketur, så har aldri hatt dette problemet.
Har aldri holdt ungene hjemme av pga. turer før heller.
Om da denne dagen faller på en dag han alikevel er hjemme, så vil de like fullt snakke om dette i dagene etterpå.
Altså, uansett, om vi hadde holdt han hjemme, ser jeg ikke på det som noe problem.
Jeg jobber kun 2 dager i uka, så å holde han hjemme er ikke noe problem for meg, om det skulle være nødvendig.
Nå er jeg også den ekstreme typen som ikke ville sende treåringen min på barnehagetur i bil uten optimal sikring.
Heldigvis er ikke det et tema her, siden barnehagen aldri drar på turer som krever bil/buss.
..og OM det skulle skje, blir jeg heller med.
Svarer selvfølgelig ut i fra hvordan vi selv har det, at det kan være et problem for andre ser jeg.:)
Håper jeg ikke stikker hånda inn i et vepsebol nå men, jeg spør helt ærlig fordi jeg lurer på det.
Dere som er skeptiske til at ungen skal være med på isfiske, er dere generelt skeptisk til at ungene skal gjøre ting som kan ha en liten risiko, som båtturer, skogsturer etc?
Og er dere av den engstelige typen?
Altså, om dere sier at nei sånn er det ikke så tror jeg på det altså, jeg synes bare det er en sånn rar og merkelig tanke at isfisking i regi av voksne som sjekker isen er farlig.
Vi kjører båt hver sommer og kan fint gå i skogen (om noen skulle ønske det, ikke det beste jeg vet akkurat).
Jeg vet kanskje ikke nok om isfiske. Nå er det jo aldri blitt et tema her heller, så det er min unnskyldning.:nemlig:
Jeg har som Sitron barn i naturbarnehage. Og de gjør utrolig mye forskjellig. Men jeg stoler på at de har gode sikkerhetsmarginer når de befinner seg ved vann eller is. Jeg sender barna mine på to netters overnattingstur med barnehagen. På den turen padler de kano (to barn og 1-2 voksne i kanoen, alle med vest), fisker, bader og har det generelt veldig gøy. Barna klatrer i fjellsider og i trær. Om de en dag skulle ut på isen stoler jeg på at barnehagen har sjekket hvordan forholdene er, at de går et sted hvor det ikke er elveos og at de kontinuerlig teller barna. På isen er det tross alt flatt og veldig lett å holde oversikt.
I barnehagen har de hatt to alvorlige skader mens vi har hatt barn der. Det ene var beinbrudd og det andre var et hoggormbitt. Beinbruddet skjedde inne i barnehagen da gutten skulle hoppe ned fra en benk. Hoggormbittet skjedde selvsagt i skogen og barnet ble raskt fraktet ned og på sykehus.
Allikevel ser jeg at vi har forskjellige ting vi er redde for. Jeg har ei venninne som er veldig redd for kniver og ville hatt problemer med at barna bruker kniv i barnehagen. Jeg derimot synes det er fint selv om vi har vært på legevakten og sydde et sting. ;)
En mor til en elev jeg har hatt var redd for barnet sitt som hadde fått noen bittesmå skrubbsår på kneet og sendte med henne knebeskyttere på skolen dagen etterpå. Jeg er redd for hodene til barna mine, derfor er sykkelhjelm noe som blir prentet inn fra tidlig av, mens ei anna venninne mener at hjelm ikke er nødvendig.
Det jeg prøver å si er at vi alle er redde for noe. Oppgaven vår som foreldre blir da å sortere ut hva som er helt ok å være redd for og finne ut hvorfor vi er redde. Kanskje trenger vi mer informasjon om hvordan barnehagen tenker på sikkerheten i forbindelse med en pilketur. Kanskje skal vi bli med på tur den dagen?
Ikke for å kverulere, men nå sier du jo at ungen din godt kunne vært med dersom også DU var med. ;) Betyr det at du ikke stoler på barnehagepersonalet og vil være med for å "sjekke"?
Og i tilfelle det er slik: Hvilke aktiviteter i barnehagens regi er det du føler du må være med på/ overvåke? Hvor går grensen?
Jeg er ikke av den engstelige typen, men akkurat vann har jeg stor respekt for. Jeg er nok kanskje litt overnervøs når det kommer til akkurat det og der legger jeg skylden på et par opplevelser jeg selv hadde i barndommen. Det betyr ikke at jeg lar det gå utover ungene mine.
Vi har hytte ved vannet så vi er masse ute i båt, ellers kommer vi oss ikke til hytta. De får også lov til å være ute når vi er på hytta. :p Skal de være på brygga så må de tre yngste ha på seg vest. Eldste fikk ikke lov til å reise alene på stranda før hun var 13 år. Båttur med barnehagen skal guttungen på til sommeren og han prater ikke om annet. Det bekymrer meg ikke i det hele tatt for jeg tar det som en selvfølge at de har på seg vest (som jeg sender med så jeg vet at det er en bra type som er sikker). Jeg syns det er mye skumlere hvis man skulle gått i vannet på isfiske enn på en båttur med åpent vann.
På andre ting kan jeg nok være nervøs, men ikke mer enn normalt vil jeg tro. Jeg viser jeg det ikke til ungene. Jeg liker ikke at de drar langt bort med andre, men jeg lar de selvsagt få lov til det. Jeg kan ikke la mine redsler for at noe skal skje begrense deres liv. Det er også grunnen til at jeg kanskje hadde latt ungene dratt på isfiske selv om jeg hadde hatt det helt for jævlig hele dagen.
En sånn helt generell betraktning: Jeg har en følelse av at mange foreldre tenker at hvis det skulle skje en ulykke, så vil i hvert fall jeg være med! Det er bare noe jeg har observert i tidens løp, blant annet hos venner og familie.
Jeg foretrekker også å være med hvis ungene skal noe jeg er redd for. Ikke fordi jeg ikke stoler på de de reiser med, men fordi da er jeg der om noe skulle skje. Jeg ville vært med om de hadde styrtet med et fly for å sette det på spissen. :flau:
