Vi har ønsket oss et antikkbeiset sett med bord og stoler til barna (i barnestørrelse). Svigermor var innom og lurte på hva vi ville ha, og vi viste henne det.
Så går hun ut og kjøper et annet sett, rundt bord og runde flater på stolene med et kattetryne trykt på bordet og stolene. Hun spurte om vi var fornøyde med det, og mannen svarte ja.
Uff..Veldig vanskelig,vet akkurat hvordan du har det nå,har opplevd slikt selv.Utrolig irriterende når man vet hva man vil ha,attpåtil viser henne det,så går hun hen og kjøper noe helt annet:o Men hun har nok gjort det i beste mening,selv om det er mager trøst akkurat nå.Du får være takknemlig likevel,og tilby deg å bytte det inn i det rette" for henne,så slipper hun stresse ut igjen;) Kanskje begge parter blir fornøyd da..lykke til.
Tja, det er jo ikke så særlig taktisk å spørre hva dere ønsker for så å gå ut å kjøpe noe helt annet. Så jeg vet ikke helt, jeg ville nok sannsynligvis svart det samme som mannen din. Jeg prøver i størst mulig grad å være takknemlig for det både vi og lille får.
Det interessante spørsmålet her er vel hva forskjellen i pris var på det dere ønsket dere og det dere fikk ...
Det er mye jeg ønsker til ungene mine (og meg selv) som det ikke kunne falle meg inn å nevne hverken for mine foreldre eller mannnens, siden jeg vet det er dyrt. Hater å ønske meg gaver, da jeg føler jeg kan virke storforlangen om prisen er høy.
Det hun kjøpte tror jeg var dyrere enn det vi ønsket oss, og hun hadde sagt hvor mye penger som var til rådighet på forhånd. Hun eeelsker å shoppe og det er fra hennes mor ...
Om det dere fikk var dyrere enn det dere ønsket, tror jeg faktisk at jeg hadde blitt litt snurt. Men hadde likevel holdt kjeft, tatt imot med glede og tenkt som så at hun gjorde det jo bare for å være snill.
Om du og din svigermor har et godt forhold, der dere kan prate om det meste, kan du jo kanskje nevne det. Si at du er takknemlig, men at du ønsker å bytte, da det andre settet står bedre til resten av interiøret. Så kan ungene få noe annet de trenger, av de resterende pengene.
En liten bord og stolhistorie her i fra til å hjelpe på å sette i perspektiv.
Podens mormor sier: Jeg skal kjøpe bord og stoler til ham til jul.
Til jul kommer gaven: Et bord fra biltema, - stoler må han få etter jul, for de var utsolgt ... (og; vi var vel på hjemplassen ca hver tredje måned på den tiden). Bordet manglet skruer, og biltema har de ikke her vi bor, og mormor kom seg jo ikke på biltema, for da måtte jo min bror ta seg tid til å kjøre henne. Så da ble det ingen stoler, ikke nye skruer, og et bord satt opp intil en vegg for at det skulle stå støtt. Det holdt ikke særlig lenge før det knakk ... Vi brukte hagebarnestoler til.
Når det er sagt, så synes jeg det er veldig leit når folk kjøper noe annet enn det som blir ønsket. Greit nok at vedkommende som kjøper "likte sååå godt" det de kjøper, og "bare måtte kjøpe det". Men da kjøper de jo mer for sin egen del enn mottakeren. Det er liksom som at de ikke skjønner at mottakeren kansje heller likte bedre det de ønsket seg, enn det de selv falt for... Også blir man litt lei seg når man blir spurt om hva en ønsker, og giveren kommer med noe annet, som om de ikke bryr seg, - hvorfor spørre i utgangspunktet da liksom.
Men liker dere det dere fikk? Liker barna det? Er det ok selv om det ikke var det du ønsket deg? Eller er det slik at du ergrer deg hver gang du ser det, og barna ikke er fornøyde? Hvis ikke, så har jo nabojenta et godt råd om å tilby deg å bytte, og bruke de resterende pengene på noe annet barna trenger. :)
Hvis ungene får se det, så er det vel en viss fare for at de er enige med svigermor og liker best det settet med kattene på. Så her må nok du bestemme deg for hva du vil før ungene får se det.;)
Hadde bare mannen din kunne sagt fra med en gang, da hadde det vært litt støtte der også, men nå sier det seg jo selv "hvem" som er misfornøyd.
Svigerforeldrene mine "bestemte" seg for at de ville kjøpe en sort recliner til min mann, så nå har vi en midt i stuen, mot min vilje. Mannen klarte selvfølgelig ikke å si fra før det var for sent. Festlig:mad:
Vet ikke hva jeg ville gjort jeg, sensitivt område:rolleyes:
Huff føler dette blir et problem jeg kommer til å komme borti ofte.
har en shoppinggal svigermor som ELSKER katter. Er det noe med pus på må hun ha det. og hun elsker å gi ting til folk, uansett om de har bursdag eller ikke.
Hun er fullt overbevist over at alle andre vil ha ting med katter på siden hun vil ha det.
Hadde hun sett dette bordet og stoler du snakker om hadde nok hun kjøpt det inn nå og ventet til den lille i magen min blir stor nok til å ta i mot det for å så prakke det på oss. Jeg har et godt forhold til henne men jeg har veldig stor vanskeligheter med å si neitakk til henne. Jeg vil jo ikke være utakknemlig for at hun kjøpe noe til oss. Men jeg trenger ikke få med fyrstikker når jeg henter ved hos henne.. eller kattemat på bok den dagen hun hadde kjøpt tørr for til oss fordi hun har rabatter og det har ikke vi.
Hun kjøper skolesekker og klær og leker og pynteting.. finner hun noe hun liker så kjøper hun det.. og så finner hun noen som er i rette alderen som kan få det. Det har sikkert ikke svirret tankene hennes at 5 åringen kunne tenke seg å velge ut skolesekken selv ? Jeg husker selv at det var det størrste når jeg begynte på skolen.
Nå sporer jeg nok helt av her.. Jeg ville nok ikke klart å bytte det, men jeg ville nok ønsket det veldig hardt. Fordi jeg liker at ting er sån som jeg ønsker det. og ikke sån som svigermor. ( tror faktisk hun har begynt å skjønne det pittelitt :D)
Det kan jo tenkes hun misforsto da, og tenkte det ikke spilte noen rolle at det ikke var akkurat det settet dere viste, men at det var vel så greit med noe som lignet? Siden hun spurte om det var ok, mener jeg.. I så fall får vel mannen din ta skylden, som sa det var ok. ;)
Tenkte jeg også... Det kan jo være at ordet "antikkbeiset" gikk henne hus forbi - og tror hun kjøpte akkurat det du ønsket deg, nemlig "bord og stoler til barna".
Ja - jeg synes du er litt utakknemlig - selv om jeg forstår frustrasjonen.... (men man kan ikke kontrollere alle detaljer her i verden. Dette var vel tross alt til barna?)
Kan det tenkes at svigermor skulle kjøpe det settet dere ønsket dere, men så har hun fått øye på et annet som var så mye søtere, og tenkt at dette blir de sikkert kjempeglad for å få?
At hun kanskje rett og slett har tenkt at dere sikkert ville like det mye mer for det var jo så mye søtere. Jeg har en sånn bestemor, og selv om jeg skriker inni meg av og til, så vet jeg at hun mener jo bare godt.
Hun spurte om det var ok, og fikk et ja. Jeg hadde iallefall blitt veldig lei meg om jeg spurte og de løy til meg. Å bruke tid og penger på en gave som motakeren ikke vil ha.
Jeg har lært leksen min. For mange år siden fikk jeg noen "glass" i julegave av svigerfars kjæreste. Mannen sa ikke noe, jeg mente vi skulle spørre om vi kunne bytte. Resultatet ble flere har nå 12 stykker i kjelleren. Jeg hater dem og hun skjønte jo til slutt at det ikke var min greie. Nå spør jeg heller om å bytte.
:knegg:
Typisk mannfolk.
Mannen min ville nok kanksje sett på det (har mine tvil siden det ikke er akkurat ting som går under hans interessefelt) Hadde han likt det hadde han sagt det, hade han ikke likt det hadde han også sagt det. Dog lite innpakket, men rett ut.......
Er for øvrig enig med Sitron. Jeg tviler på at barna har "antikkbeiset bord" på ønskelisten sin, ;) , så for dem er nok pusekatter helt toppers. Men så var det hvor bord og stoler skal stå da? Dersom ungene ikke får bruke dem fordi mor synes de er gørrstygge og helst bare bør tas ned fra loftet i nødsfall, ja, da synes jeg dere skal være ærlige og si til svigermor at dette nok ikke var i den stilen dere ønsket.
Vi sa til besteforeldrene at vi ønsket oss en rød brio komfyr , og aller helst en i tre (men er jo dyrt da), så jeg forklarte tydelig at det var en rød brio komfyr vi ønsket, og at dette nesten er tre i våre øyne og passer bra inn på lillemors rom.
Så var vi i middag søndag og skulle få med pakken (vi skal ikke feire jul sammen), som er stor som et uvær.. og jeg aner mine mistanker. OG i det vi skal gå sier de: "jeg tror vi fikk DET siste de hadde", og da vi kommer hjem så sier jeg til mannen at dette må vi finne ut av, -så jeg åpner litt i siden av pakken..og oppdager vi at det er et DIGERT PLASTKJØKKEN - med blinkende lys og lyd og det hele :eek: Ikke det jeg hadde sett for meg og ikke noe jeg ønsker i hus.
MIn løsning er å få søsteren min til å kjøpe briokomfyr til jul,- så kan jeg si at vi fikk dobbelt, - og at vi kan bytte det... :o ...
SØsteren min synes forøvrig jeg er passe gal og at jeg snart kan begynne å gå med lilla sjal, - men gikk til slutt med på avtalen.
Alternativt så plasserer vi det i kjelleren...
Det blir jo litt dyrt å ønske seg dette av noen andre, men kanskje dere kan kjøpe et slikt dere vil ha selv om noen mnd. og plassere dette på hytta eller et annet sted? Eller rett og slett si at dere ikke likte det.. men det har jeg selv problemer med som du ser :haha:
"Åh svigermor, for en flott gave, det var utrolig søtt altså. Men lille "snørr" og lille "dritt" (dvs poden(e); min anm.) var hos naboene/barnehagekompisen/så på barneTV og ble HELT fascinerte fordi de der hadde barnemøbler som var likt voksenmøblementet. Og så tenkte jeg at vi skulle ha det samme, så kanskje vi tar å bytter det i noe som likner mer på "voksenmøbler". Hvis ikke du synes det er dumt da? Det er jo SÅÅÅ synd hvis de blir lei seg de små... ikke sant..."
Det er lov å ljuge når det gjelder interiør, altså! :knegg:
At hun spør hva dere ønsker dere, og kjøper noe annet var litt rart.
Men ellers blander ikke jeg meg i hva andre kjøper til mine barn i gaver.
Liker ungene det så er det mer enn godt nok, så sant det ikke er leker/møbler som er farlige for dem
Eneste jeg har sagt ifra om, er hva jeg IKKE vil ha i hus, ellers er det fritt frem.
Hvis dette er veldig viktig for deg (tror ikke barna dine bryr seg men..)
så kan du jo ordne det før jul slik at det blir slik som du vil.
Hadde det vært meg, så ville jeg tatt i mot og vært fornøyd hvis barna var det.
Det er lov å si ifra når man ikke liker det ...
Selv om det kan være vanskelig av og til.
Hilsen Ru, stolt eier av Spidermanregntøy til poden. Næmmen, sett på maken! Det er luftehull under armene. Det kan nok ikke den lille baderen bruke! Huffameg så trist!
Vær ærlig, si at du hadde håpet at hun hadde kjøpt det du ønsket og bytt !
Eller ta en hvit-løgn, dersom du absolutt ikke liker dem, kommer du til å irritere deg grønn over at du ikke byttet de.
Spesielt dersom du skal brukes i stua eller en plass der de blir lagt merke til (og absolutt ikke passer inn).
Lillegutt har fått en dal gaver jeg ikke er så glad i, jeg stuer de i skuffer og håper han ikke kommer til å like de... :rødme:
Jeg er enig med de som mener at svigermor nok har gjort det med godt hjerte. Du har sagt du vil ha det ene settet, så har hun sett det som "du sikkert ikke visste fantes, men som var myye finere", så har hun kjøpt det.
Om du virkelig vil bytte det, så kjenner vel du din svigermor godt nok til at du finner en pen måte å si det til henne på?
Dette minner meg litt om den gangen vi fikk tilbud om å få den ene massasjestolen til svigers. Den kostet en liten formue, og var omtrent like stor som hele stua vår. :knegg: Vi takket for det generøse tilbudet, men sa som sant var at vi ikke hadde plass. Men da foreslo svigermor at vi kunne sette vekk sofaen (!) og sette stolen der i stedet. Det ble ikke noe av...
Mannen i huset hadde nylig bursdag, og hadde egentlig ingen spesielle ønsker. Han sa at om folk ville kjøpe noe, var gavekort på ikea eller byggmakker det han ønsket seg, siden vi pusser opp hus nå, og det er dyrt. Resultatet var som en del her inne har lest at halve slekta spleiset på et juleservise. :knegg: Jaja, det er vel tanken som teller.
Det kommer litt ann på åssen svigermor du har tenker jeg, om det er ei som vanligvis respekterer ønskene dine, så hadde jeg tatt det i "god ånd", men om hu ikke er helt av den typen.....BYTTE BYTTE BYTTE!!!!!!!!
Hun respekterer sjelden ønsker, stakkar mannen min fikk en liten skyllebøtte i går pga at han hadde svart uten å tenke seg om. :flau: Jeg ønsker å være takknemlig, men føler de har null respekt. Først sa vi at vi ønsket oss uteklær... eller vanlige klær. Dette var ikke et godt nok ønske tydeligvis for de fortsatte å mase, deretter sa vi bord og stoler, så spurte de hvilke. Så viste jeg det vi ønsket oss mest, vi må ha de i stua... subsidiært to andre sett. Det første settet hadde de ikke inne, det er greit, de to andre settene likte ikke hun derfor gikk hun i en annen butikk og kjøpte det fjerde settet.
Det er som å høre mamman min; hun ber om ønskelister, gjerne spesifert med bilde!
Ikke en gang har det skjedd at noen har fått noe av det som har stått på listen (en gang forresten, FischerPricekjøkkenet som W ønSket seg)!!
Jeg mener nå at hvis dette stadig gjentar seg og de til og med kjøper ting dere har sagt dere IKKE vil ha så burde de tåle at dere bytter. Om ikke annet trenger de jo å skjønne at dere ikke gidder å jatte med i all uendelighet.
Så flott! Min første reaksjon da jeg leste innlegget ditt var at du vil hate å ha kattetryner i stua di - i og med at du kaller de nettopp kattetryner.
Jeg sa til mannen min at det var motiver på bordet og stolene :utspekulert: han hadde tydeligvis ikke sett dette da han sa de så fine ut. Han ringte til sin mor ... :dramaqueen: