Jeg har ikke skrevet noe jeg angrer på, men i et par debatter har jeg ikke forklart meg på en god nok måte, noe som ga folk inntrykk av at jeg stod for helt andre ting enn jeg faktisk gjør. Det er kjedelig når det blir slik, men samtidig er det å risikere en del av det å være på forum.
I en del tråder ser det nesten ut som noen angrer på at de postet innlegg i det hele tatt fordi poengene blir spikket fra hverandre og ofte tatt ut av sammenheng. Da kan man føle seg litt betutte og nærmest brukt. Kanskje man også angrer på at man poster innlegg.
Står du for alt du har skrevet eller angrer du (litt?) på noen innlegg eller formuleringer i innlegg?
Det er sjelden jeg angrer på det jeg har skrevet, eller hvordan jeg har formulert ting. (Sånn utenom at jeg er klar over at jeg er et brødhue når det gjelder grammatikk. Så der angrer jeg mye, selv om jeg ikke helt hva jeg angrer meg for. :knegg: ) Jeg har derimot minst en gang angret på at jeg har utlevert meg for mye.
Ja, der har jeg også noe som har brent seg fast. Jeg følte at jeg ble stemplet som en som ikke ønsket å jobbe mot rasisme den gangen jeg ikke (ganske umiddelbart etter at det skjedde) mente at det uten videre var riktig å kalle handlingen mot Ali Farah rasisme. Det føltes helt merkelig, siden antirasisme har vært en viktig del av min identitet helt siden jeg var ganske liten. Selv om jeg kanskje ble oppfattet annerledes enn jeg ønsket, så kan jeg ikke si at jeg angrer på noe av det jeg skrev.
Det tror jeg noen kan synes er vanskelig. Selv om man står for det man skriver så har man ikke kontroll over andres måter å tolke en på. Det kan stikke dypt når man blir fremstilt, eller tolket, helt feil i forhold til hvordan man oppfatter seg selv. Og i noen tilfeller har jeg sett at hvis man forklarer og forsvarer så blir det tolket negativt.
Jeg kan ikke komme på noe jeg angrer på å ha skrevet, nei. Men av og til angrer jeg litt når jeg ser svarene. Enten fordi de er tatt ut av sammenheng,misforstått eller fordi de skuffer meg.
Og i motsetning til Sitronen så synes jeg, i aller høyeste grad, at det er mitt problem om jeg ikke klarer å få folk til å forstå hva jeg snakker om. Når jeg sier/skriver noe er det jo fordi jeg har en hensikt med det jeg vil kommunisere, da blir det selvfølgelig mitt problem om jeg formulerer meg slik at noe annet enn hensikten blir forstått.
Sant nok, men i mange av tilfellene synes jeg ting har blitt uklart framstilt. I utgangspunktet mener jeg at det er den som sender budskapet som har ansvar for å være såpass klar at det blir tolket riktig av det store flertallet. Hvis man mener at mange har tolket en feil, så har man faktisk vært uklar. Når det gjelder tilfellet jeg beskrev over her, så følte jeg vel egentlig ikke at det var uklarheter som gjorde at jeg ble oppfattet slik, men det jeg faktisk sto for. Det var nå iallefall en rar følelse.
Jeg angrer ikke noe jeg har skrevet her inne, men har blitt overrasket over hvilke meninger jeg har blitt tillagt og som overhodet ikke har stemt med det jeg har prøvd å si.
:nemlig:
Dessuten har jeg inntrykk av at tråder kan utarte seg, om en eller to legger ord i munnen på deg, legger det føringer for hvordan alle andre oppfatter deg også.
Niks - har aldri skrevet noe jeg angrer på. Men jeg skrev en gang noe unødvendig og teit til/om Sitronen (dette er lenge siden og før meg og Sitron ble bestevenner :hjerter:) der jeg tok feil pari i en krangel.
Jeg har aldri angret på noen innlegg, selv ikke de hvor folk har tillagt meg meninger, i de tilfellene driter jeg enten i det, eller så klargjør jeg ytterligere. Jeg er også temmelig forsiktig med å skrive private ting og de tingene jeg har skrevet her er helt ok at hvem som helst vet.
Jeg er som Tinetoff bråsint av meg, men skriver da innlegget først i wordpad og venter en halv time før jeg leser på nytt og enten sletter eller sender.
Ja, det må jeg innrømme at jeg også har gjort, og jeg har endret oppfatninger i løpet av diskusjonene... Det blir en "prøve-ut-meninger-fabrikk" dette..
Du skrev noe slemt til meg i en rød prikk og jeg outet det flere måneder etterpå i en krangel du hadde med en annen bruker. (En tråd den andre startet, der hun outet prikkekommentarer fra deg.) Jeg var piss-sur for den slemme kommentaren din (men ikke for prikken :knegg:), og fikk endelig en anledning til å vri ut av meg litt eder og galle. Det teite var bare at den andre brukeren var langt mer på viddene enn både meg og deg tilsammen.
Jeg tror ikke det, nei.
Jeg vet at noen innlegg er skikkelig rotete formulert, men det kan bli morsomt å se tilbake på dem når ammetåka har roet seg litt. :knegg:
Jeg kan ikke komme på at jeg angrer på noen. :gruble: Jeg vet jeg har ombestemt meg et par ganger idet jeg postet, og har slettet med det samme, men det har ikke akkurat vært "anger". Noen ganger kunne jeg sikkert formulert meg bedre eller annerledes, men jeg synes ikke sånt er ille nok til å gå rundt og angre på - det får man ta høyde for når man velger å engasjere seg.
Er det noen som husker hvem det var som hadde blingset med smileyene på grunn av fjern data på jobb? Som hadde forvekslet :) og :lol: eller noe sånt? Jeg husker at jeg lo så jeg grein av tråden med eksempler på hvor rart det kunne bli.
Å ja, det var helt fantastisk! Jeg nevnte nettopp den tråden for mannen min i går. Det var noen som (da) var ny på NM, og brukte :skratte: som vanlig smiley fordi animerte gif-er ikke virket hos henne. Det var hysterisk morsomt med en del av de eksemplene hun kom med. "Håper det går bra på helsestasjonen. :skratte:" og "Så søt baby du har. :skratte:" og sånt. :haha:
Men jeg husker dessverre ikke hvem det var, jeg heller.
Jeg angrer ikke på noen av innleggene mine eller trådene mine her inne. Det hender jeg angrer litt når jeg ikke har postet innlegg. Noen ganger gidder jeg rett og slett ikke bli med på diskusjoner, fordi jeg mener det er så mange her innne som klarer å ødelegge en god (eller dårlig) diskusjon med å bli sur/furten eller såret.
Da skulle jeg selvsagt ha postet det jeg tenkte å poste likevel, men når jeg kommer dit at jeg angrer for at jeg ikke postet det er det gjerne for sent.
Uff ja. Jeg har vendt meg til å sjekke hva smileyen skal bety, har nok rotet til et par tråder fordi jeg har trodd den skulle bety noe annet enn den faktisk gjorde.
Jepp det har jeg.
Det er et par ganger jeg har lagt opp til å være morsom hvor det ikke har gått så ufattelig bra akkurat.
Ellers står jeg for det jeg skriver som regel, også der hvor jeg ombestemmer meg for hva jeg mener. (Gjerne rett etter at Skilpadda har uttalt seg. :gruble:)
Også tror jeg at jeg har bomma med den :rørt: smileyen et sted hvor det var noe som var trist, men jeg husker ikke hvor. Håper den som evt fikk den skjønte at det var pent ment.
Et par ganger har jeg angret på å ha engasjert meg i tråder med temaer som står meg litt for nær - rusavhengighet, for eksempel. Jeg har skrevet ting som kanskje har vært hakket for personlige, og blitt veldig lei meg for motbør og røde prikker.
Jeg sier ikke noe jeg ikke kan stå for, men det er ikke alltid det jeg skriver får frem det jeg mener. Har angret på formuleringer jeg i ettertid har sett var egnet til å misforstå /var skrevet ut fra at jeg hadde misforstått den jeg svarte på, eller var krassere enn de hadde hørtes ut inne i hodet mitt.
Selvsagt har jeg skrevet innlegg jeg har angret på. Jeg ser ofte rødt i opphetede debatter og da kommer det av og til lite gjennomtenkte argumenter på slutten. Det er ikke ting jeg ikke mener eller kan stå for, men det er ting som kommer feil ut og som med fordel kunne fått bli i "tenke sitt"-boksen. Oftest rekker jeg å slette før noen ser dem.
Neisjda.
Det er mulig jeg har blitt litt mer rasende forbannet enn nødvendig; men jeg har stor nytte av å bruke ignore-funksjonen - om enn midlertidig.
Det er nok et par innlegg jeg har kassert før de kom på trykk, men det er nå så.
Jada. Jeg angrer av og til. Jeg angrer på måten jeg hoppet inn i dette formuet for to år siden, i influensadøs og uerfaren som bare det. Det var en diskusjon om store barneflokker som ble til en diskusjon om "heltene på forumet" og hieraki, og det å invitere til et glass vin midt i en diskusjon. :knegg: Jeg husker at him var veldig diplomatisk da, som skrev:
Det er merkelig å komme inn som ny. Jeg husker en gang jeg hadde lest på et forum lenge - og så kom det en diskusjon som jeg bare måtte blande meg inn i. Det var jeg uenig med en av "sjefene" og det endte med at nesten hele forumet fortalte meg at jeg var nok litt rar som hadde så pussige meninger. :lol: Jeg var forresten uenig i at det var OK å amme hundehvalper.
Jeg visste jo ikke engang hva det var å grønnprikke dengang, men hadde jeg visst det skulle du fått en, him. :D
Jeg har blitt litt mer anonym (spesielt her ute i det åpne), og fikk litt angst etter å ha utlevert meg selv litt for mye. Dette er heldigvis lenge siden.
I denne sammenhengen velger jeg å ikke tolke "angre" som en veldig stor og alvorlig, bøye-hodet-sitt-i-skam, greie, og vil vel si at selvfølgelig har jeg angret på enkelte ting jeg har skrevet.
Det går ikke på mine synspunkter som sådan, mer sleivete formuleringer og krasse vendinger. Jeg forsøker å være diplomatisk og så klok som jeg bare evner - men samtidig er jeg som type glad i å være litt impulsiv og synes fort det blir i overkant kjedelig å måle hvert eneste ord på gullvekt.
I tilfeller jeg har blitt oppfattet som respektløs, angrer jeg egne formuleringer - men ikke synspunktene bak.
For min egen del, angrer jeg meg på at jeg ikke har vært klok nok til å trekke meg ut av tråder der mine (og andres) innlegg har blitt tømt for innhold i iveren etter å kverulere og plukke fra hverandre hvert minste lille meningsberende enhet.
Sånne tendenser kjeder meg i hovedsak - men kan dessverre også provosere i en slik grad at jeg svarer i affekt. Affekt-svar er gjerne ikke mine stolteste øyeblikk.
Jeg angrer heller ikke på noe jeg har skrevet, men jeg har også blitt utsatt for merkelige tolkninger, og i den forbindelse angrer jeg på at jeg enkelte ganger har latt være å ta til motmæle. Det er noen nek der ute som mangler både røde prikker og sarkastiske kommentarer slengt etter seg.
Er det egentlig litt bekymringsfullt at så mange ikke angrer en eneste ting de har skrevet, men heller velger å sette fokuset på hvordan alle andre har feiltolket innleggene deres? :knegg:
...jeg ser foresten for meg hvordan dette kan bli min nye hyppig brukte unnskyldning her på FP: "Du kan da ikke bli sur på meg for det innlegget - det var jo skrevet i affekt!" :humre:
:gleder seg til å komme unna med hva det skal være:
Ja men se, du har jo innrømmet det selv. Du hadde ikke sett klippet av Ida Marie en gang, og allikevel kaller du meg tantete. Og nå må du ro i land. HA HA. Nå kan du angre nå. :pekele:
Jeg tror ikke jeg angrer på noe spesielt, ikke som jeg kan huske hvertfall. Jeg har vandret noen år på forum nå og har lært meg å ta med både det gode og onde. Selvsagt kan jeg være litt for skarp noen ganger, men da innser jeg det som regel og tar imot rødprikkene uten å bli sint eller såret.
Næsj, det er da forskjell på å tenke at et innlegg som var så dårlig skrevet at folk misforsto kanskje ikke var på topp og å gå rundt å angre liksom. Jeg angrer sjelden på at jeg gjør ting, selv om det viste seg å være ulurt i ettertid, jeg tok beslutningen der og da og ferdig med det.
Jeg skriver så få og ufarlige innlegg at det ikke er noe å angre på. Det forhindrer allikevel ikke at jeg ganske ofte våkner med fylleangst etter en kveld med vinkos foran PC-en. :flau:
Det ser imidlertid ut til at jeg ikke er så frigjort i "fylla" at det gjør noen forskjell på hva jeg skriver.
Sier litt om oss som ikke angrer eller om du og Zöe som tross alt er ganske, tja, tydelige i meningene? :knegg:
For ordens skyld: Jeg synes ikke det er noe feil altså, jeg synes det er mye bedre enn enn å skrive tusen innlegg med "Signerer" eller "Klemme".
Men noen er jo så lite synlige at jeg kvepper plutselig når jeg ser noen jeg ikke kjenner med noen og tusen innlegg. Ikke så rart om ikke alle har noe å angre på da tenker jeg.
Jeg husker godt for lenge siden da du var ny og kjeftet på Mim fordi hun plutselig organiserte vinkveld midt i en tråd. :knegg: Og da hadde jeg nettopp begynt selv.
Sånn for å være litt mer saklig da, jeg tror nok at det finnes brukere på FP som stort sett er på andre underfora enn meg og derfor så har jeg ikke lagt merke til dem.
Ja, jeg var litt bråkjekk mot Mim der, kalte jeg det en hersketeknikk? :knegg: Hun har fått en rose engang. :sorry: Til mitt forsvar må jeg si at hun var ganske så bråkjekk selv mot unge frøkner med tre år på lærerhøgskolen.
Du er hjertelig velkommen inn i barselprat-tråden da. Hadde vært fint med en leges uttallelser om farge og konsistens. Ja, på bæsjen altså. :jupp:
Det sier litt om diskusjonene når (nesten) samtlige av FPs debattanter står frem i en felles tråd og i nærmest klartekst sier les hva jeg skriver, da, det er du som misforstår. :knegg:
Et av eksemplene jeg refererer til var engang jeg sa at jeg ikke syntes festdrakter til barn var fine, der jeg fikk så det haglet i bøtter og spann fordi jeg nærmest så ned på alle disse håpefulle, søte i 17.maitoget hvis foreldre ikke prioriterte eller hadde råd til "ekte" bunader. At jeg målte dem etter klærne de hadde på, når de selv var så fornøyde med finstasen. Det var ikke akkurat en komplisert tråd. :hehehe:
Fornuft kontra følelser er også en gjenganger. Man vekter forskjeller, og derfor blir ting oppfattet veldig ulikt. Det nevnes jo også her. "Føleri" er for noen litt fremmed som rettesnor. :nemlig:
For å svare på HI, ja jeg har en gang slettet en tråd like etter at den var lagd. Var for personlig fant jeg ut.
Ellers angrer jeg ikke på noe jeg har skrevet, det har hendt at jeg har formulert meg som en kråke med talefeil som prøver å skrive men jeg står for det jeg skriver.
