Canelia sa for 16år siden:

Det er nok mannen det. Jeg kjører så mye hver dag til og fra jobb, og han tar bussen til jobb, så han har som regel litt kjøreabstinenser når helgen kommer. Passer meg perfekt!

Pia sa for 16år siden:

Umandig? :himle:

Myrsnipa sa for 16år siden:

Han kjører. Jeg sover. Perfekt.

Fadese sa for 16år siden:

Vi kjører cirka like mye, tror jeg.

Sonar sa for 16år siden:

Mannen kjører når vi begge er med. Jeg trives best med det. Jeg kjører bil hver dag, så kjøringen blir holdt vedlike. Jeg er blitt flinkere å tilby meg å kjøre på langturer, men jeg trives best med at han kjører. Slik er det bare.

Skremmern sa for 16år siden:

Ja, som regel. Men det hjelper ikke at man kjører jevnlig og mye hvis man kjører som en drittsekk. Man må i første omgang forstå og følge trafikkreglene, samt være klar over hva høy hastighet og f.eks. glatt veibane kan føre til. Jeg kjenner også en del eldre (50+) familiemedlemmer som kjører som de skulle fått lappen i går, til tross for 25 års erfaring.

Martis sa for 16år siden:

Det er stort sett mannen som kjører når vi begge er med i bilen. Han liker å kjøre og jeg liker å styre med musikken, lese i kartboken, la tankene vandre og ordne med ungene.

Jeg er ikke så veldig bekymret for mine egne kjøreferdigheter, da jeg pendler 10 mil om dagen til jobb (når jeg ikke er i permisjon) og jeg har kjørt bil ulykkesfritt i snart 18 ( :eek: ) år.

Acsa sa for 16år siden:

Jeg kjører mest. Det er en vanesak, han hadde ikke lappen de første åtte årene vi bodde sammen. Også kommenterer jeg kjøringa hans, det er også en vanesak, ettersom han øvelseskjørte i tretten år før han tok lappen, de siste fem med meg. Og det er ikke så veldig heldig for forholdet. :sparke: Men han kjører mest når det er skikkelig dårlig føre og til skogs og sånt, fordi det var så mye av øvelseskjøringa hans som var under den slags forhold mens faren hans sov ved siden av, så der er han mer dreven enn meg. :p

Pia sa for 16år siden:

Jeg klarer ikke å holde munn. Jeg tror jeg lever forut min tid, jeg overraskes stort av den siste tidens holdninger som kommer frem i diverse tråder. Jeg kan virkelig ikke forstå at det er så mange som fortsatt sitter fast i 50-tallets kjønnsmønster. Også på FP da, hva sier det om gjennomsnittet i resten av Norge? Umandig å ta konas etternavn liksom. Djiises.. Jeg er tydeligvis blitt rimelig naiv av å ha hatt foreldre som er fullstendig likestillte, for jeg visste virkelig ikke at det var så mye tradisjonelle kjønnsrollemønstre rundt om kring. Kjære skal ta mitt navn når vi gifter oss, rett og slett fordi jeg identifiserer meg sterkere med mitt etternavn enn han gjør med sitt, og fordi han gjerne vil at hele familien skal ha samme etternavn.

Blå sa for 16år siden:

Det er bare meg som har sertifikat og dermed er det tryggest at jeg kjører. :nemlig:

Jeg regner med at han tar sertifikat etter en stund, men jeg er glad for at jeg gjorde det først og fikk litt erfaring. Han er mer selvsikker enn meg og jeg kjenner oss godt nok til at jeg tror at vi lett hadde falt ned i en situasjon der han vanligvis hadde kjørt om vi hadde vært sammen og at jeg derfor hadde fått lite kjøretrening. Nå er vi så vant til at det er jeg som kjører at jeg tror at det er mindre fare for det.

Anne C sa for 16år siden:

Det er igrunn det som skjer når vi er på lengre turer og. Jeg blir så sinnsykt trøtt av å sitte i bil.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Og her var det omvendt, men akkurat de samme årsakene som dine. Men med en gang det går dén veien er man jo imot likestillingen.

Chanett sa for 16år siden:

Før delte vi på kjøringa, men etter at jeg fikk ryggproblemer kjører bare han. Jeg slapper av med beina på dashbordet og strikker, serverer unger og underholder mannen. :D

Jeg liker å kjøre, men kroppen er ikke så glad i det.

Pia sa for 16år siden:

Nei da, på ingen måte. Det er ikke til å stikke under en stol at mange sier/tror at de tar mannens etternavn fordi det er det mest spesielle eller what ever, mens man i underbevisshetens navn gjør det fordi det tradisjonelt sett er det mest vanlige. Men jeg har ingen problemer med å forstå at mange også gjør det uten å være farget av det tradisjonelle. Hadde jeg hatt et vanlig etternavn hadde jeg tatt Kjæres nydelige navn jeg, uten å ha tenkt noe videre over det.

løve70 sa for 16år siden:

Det er som regel LøveMannen som kjører om vi begge er i bilen. Dette fordi han liker bedre å kjøre bil enn det jeg gjør. Jeg fikk rett og slett litt nok av bilkjøring da jeg tidligere hadde en jobb som innebar mye kjøring. Jeg kjører mye nå også, så det er på ingen måte sånn at jeg ikke opprettholder kjøreferdighetene mine. Om vi kjører langtur, bytter vi selvsagt på å kjøre.

Mandarin sa for 16år siden:

Vi kjører begge to. Den som vil får kjøre.

Maverick sa for 16år siden:

Umandig. :grineler:

Snippa sa for 16år siden:

Det er så utrolig kjedelig å kjøre når noen sitter ved siden av og sover! Jeg liker best å kjøre av meg og gubben, men i det siste har han likevel kjørt minst like mye som meg. En av grunnene er at jeg kjeder meg fordi han setter seg rett til å sove, så da foretrekker jeg ofte at han kjører i steden :selskapssyk:

Kråka sa for 16år siden:

Jeg kjører, han leser bok. Han kjører når jeg blir lei. Jeg kjører mest, men så maler jeg hus og skifter dekk på bilen også da. :ja:

Muskat sa for 16år siden:

Ja, helt enig! Jeg blir sur når mannen sover når jeg kjører. :flau: Dermed blir det til at han kjører mest når vi er på langtur, jeg er våken uansett jeg. På korte turer kjører som sagt jeg oftest, da rekker han ikke å legge seg til å sove, og jeg får bestemme veien. :nemlig:

Erica sa for 16år siden:

Denne opplevelsen var vel en av grunnene til at jeg la ut denne tråden. Jeg er overrasket over hvor mange fastgrodde kjønnsrollemønstere jeg ser blant bekjente og omgangskrets, også når det gjelder dette med bilkjøring. Jeg måtte sjekke på FP hvordan det lå an her, og selv om mange sikkert har gode grunner til at det er mannen som kjører, så kan jeg ikke fri meg for at jeg syns det er overrepresentasjon av menn som kjører her. Er virkelig bilkjøring så spesielt at menn på generell basis liker det så mye mer enn damer? Eller er det slik at menn føler seg mindreverdig på et vis om de må være passasjer?
Jeg blir også provosert over menn som ikke slipper dama til bak rattet, og samtidig kritiserer kjøreferdighetene hennes.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Ja her er det hvertfall sånn at mannen liker det mye bedre enn meg. Jeg vet ikke hvorfor? :hmm: Det er bare sånn. Han er generelt med interessert i biler enn meg da og liker å mekke og sånt. Hadde det vært omvendt, hadde jo jeg kjørt mest. Jeg kjører som sagt uansett så ofte jeg kan alene, så jeg holder jo kjøreferdighetene mine vedlike. Dessuten er det litt sånn "like riding a bike", føler jeg.
Jeg synes det er dumt at man automatisk går ut fra at om mannen alltid kjører så er det kun pga. fastgrodde kjønnsroller, men jeg skjønner også at man lurer på hvorfor det så mye oftere enn menn som kjører enn kvinner. For det ER jo et godt spørsmål.

Zip sa for 16år siden:

Hipp som happ, men når me er på sommerferie er det mannen som kjører pga campingvogn. Den har ikkje eg lov til å kjøre med.

Pebbles sa for 16år siden:

Mannen.
Jeg elsker å kjøre bil, men mannen hater å sitte på. Siden jeg elsker å sitte på også og bare koble helt ut, er det greit for meg. Jeg kjører mye likevel, så å vedlikeholde kjøreegenskaper er på ingen måte noe jeg trenger å tenke på i så måte.

Anne C sa for 16år siden:

Det at mannen min kjører mest når vi er sammen har overhode ikke noe med noen fastgrodde kjønnsrollemønstre å gjøre. Men jeg blir så utrolig trøtt av å kjøre langt (jeg trenger nok bedre briller), og det blir ikke han. Vi liker å kjøre begge to, men jeg synes det er digg å slumre ved siden av han istede for å kjøre. Det synes ikke han. Som nevnt tidligere i tråden så kjører jeg totalt sett mer enn han pr uke. Dessuten så skal jeg ikke late som jeg er en bedre sjåfør enn han, jeg har bare hatt lappen i 5 år, han i 22. Og ja, han er mann OG en bedre sjåfør enn meg, men kun pga mer erfaring.

Pebbles sa for 16år siden:

Legger til at jeg baker, mannen skifter dekk, jeg handler klær til unger&gaver til familien, mannen måker snø. Og jeg... ser ikke problemet?

I min verden er det sånn at nå har likestillingen kommet så langt at vi er milevis forbi det stadiet at vi må være like for å være likeverdige.

Vi er 100% likeverdige i vårt hjemmeliv. Er like mye sammen med barna og deler på stell, deler på kjedelig husarbeid og bruker ca. like mye tid på jobb og fritid. At mannen kjører mer, jeg baker mer, han snekrer mer og jeg pynter mer - det er ikke noe problem overhodet.

Java sa for 16år siden:

Småturer - hipp som happ

Langturer - egentlig hipp som happ, men jeg vil gjerne sove så da kjører han. Det er ikke et inngrodd mønster, og lar seg lett endre ved behov. Før jeg ble så gammel at jeg benytter enhver anledning til å sove delte vi 50-50.

Anne C sa for 16år siden:

Signerer den! Jeg er utrolig glad for at jeg slipper å måke og skifte dekk, og han er glad for å slippe andre ting. Men vi er 100 % likestilte/likeverdige i forholdet vårt både oss i mellom og i forhold til ungene og alt annet.

Nebbia sa for 16år siden:

Det er også viktig å holde tungen rett i munnen når man snakker om trender, enten det gjelder etternavn, matlaging eller bilkjøring. Man kan si noe om likestillingsmønster, ut fra hva en stor gruppe gjør. Hvis det er slik at sannsynligheten for et utfall er 50/50, vil det i en stor nok gruppe være omlag like menn som tar kvinnens etternavn som omvendt. Det samme ville man sett for bilkjøring. Nå viser det seg at virkeligheten ikke er slik. Den viser en klar skjevfordeling mellom kjønnene, og det er vanskelig å forklare forskjellene som noe annet enn kjønnsbasert.

Og til slutt et lite hjertesukk over dere som åpenbart tar det ille opp å bli puttet i bås for valgene dere tar; Det er helt uinteressant om dere har gjennomtenkte grunner for å handle tradisjonelt. Og det motbeviser heller ingenting at noen av dere handler utradisjonelt. Det er alle de individuelle handlingene som sammen skaper trender, men går ikke an å ta én individuell handling ut fra sin sammenheng og bruke denne som bevis for noe som helst.

-ea- sa for 16år siden:

Jeg synes det er litt ...pussig, kanskje... å se at noen av de som sitter i passasjerersetet liksom må nevne at mannen gjør sin andel av husarbeidet. :fnis:

Pebbles sa for 16år siden:

Hvorfor synes du det?

Trådstarter forundres over at det foretas så mange tradisjonelle valg i de tusen hjem og stiller seg undrende til det.
Jeg oppfatter det som om hun tolker det som mangel på likestilling?
Og om hun gjør det, synes jeg da det er langt fra pussig å diskutere bilkjøringen i sammenheng med likestilling generelt.

Pia sa for 16år siden:

Peker ned på Nebbia sitt innlegg.

:klapper:

Dixie Diner sa for 16år siden:

Sant nok. Jeg synes bare synes det virker som om noen mener man konsekvent skal handle omvendt av det man egentlig ønsker selv, fordi man for all del ikke må "gå imot likestillingen". Og jeg synes det er teit å automatisk gå ut fra at om man ser et par i en bil der mannen kjører, at han gjør det fordi de lever i en 50-tallsboble.

bønna sa for 16år siden:

Jeg er en av de som liker å kjøre bil, men sambo liker det enda mere.
Jeg liker å sitte ved siden av også, han liker det ikke så godt. Men dog; jeg er en av de få som han slapper av med å være passasjer til de gangene det skjer.

Vane og tradisjon er nok det som er grunnen til at han kjører mest. Jeg tar av og til initiativ til å kjøre, av og til sier han ja.

Kunne godt tenkt meg at det ikke var vane/tradisjon at mannen kjørte, men sånn er det jo ikke.
Kan legge til at jeg møker snø og han skifter på sengene, men av en eller annen grunn så er det så lett å bare sette seg inn i bilen der det er vanlig.
Vel, av og til når jeg setter inn barn på førersiden av bilen, og sambo setter inn barn på passasjersiden, så bare "sniker" jeg meg inni førersetet og lar passasjersetet være til sambo. Det er selvfølgelig helt greit.
Jeg mener egentlig at jeg er en bedre sjåfør på noen måter, og irriterer meg over kløning ved rygging osv. Samtidig er han bedre på oversikt i kryss og sånt, så det går begge veier.

Pingis sa for 16år siden:

Hos oss kjører mannen min, for det er han som har lappen. Men det er jeg som fyller bensin.

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg har diskutert dette før, og sånn er det jo bare. Hver gang jeg hører at en mann har tatt konas navn, så får jeg sånne "rødstrømpetanker" og ser for meg ei kone som virkelig skal vise hvor skapet skal stå. Jeg gjør det. Fornuften sier at et navn er et navn, og det burde være hipps om happ, og enhver har sin grunn, men følelsen er der like fullt. Sånn er det bare.

Jeg tror dessuten at man trygt kan velge tradisjonelt i ny og ne, om man har muligheten til å velge annerledes også. Det skiller oss i dag fra det som var før. Jeg kan kjøre hvis jeg vil, men jeg vil jo ikke. Det er kjedelig og slitsomt. Jeg kunne hatt bare mitt navn, begges navn, og ja jeg kunne nok kjørt igjennom mitt navn på begge, men jeg ville ikke det. Jeg ville ha bare hans. Tenk det.

Men politisk er jeg konservativ ja, og vekter frihet til individet veldig sterkt. Jeg har særdeles lite til overs for de som skal tre ordninger ned over hodet til en gruppe for å fremme en bestemt type endring.

Siw sa for 16år siden:

Vi deler på det,samme hvem som kjører bare vi kommer fram!

Pia sa for 16år siden:

Sånn er det bare? Er det ikke en ide å prøve å gjøre noe med disse følelsene da? Jeg tror det er relativt sjeldent mannen tar konas navn for at kona skal vise hvor skapet skal stå altså. Jeg hadde ihvertfall, som skrevet tidligere, ikke hatt noe problem med å ta navnet til Kjære om jeg hadde et navn som var mindre viktig for meg. Det å være likestillt i forhold til navn er for meg at begge alternativene er like naturlige, man behøver ikke blande inn mann/kvinne greia i tankerekken engang.

Anne C sa for 16år siden:

Er det egentlig noe forskjell på å påpeke at man deler på husarbeidet og det at man han en mann som har tatt konas etternavn?

Dronningen sa for 16år siden:

Hos meg jobber følelser separat fra fornuft. Sånn er det bare. Hvis du ikke er en slik person selv, så kan du ikke forstå. Du ser jo at jeg skriver det også. Det betyr jo ikke noe, og vet at det er opp til hvert enkelt på å vurdere åssen de gjør ting. Men den umiddelbare følelsen er sånn uansett, og tiltalte ikke meg da vi skulle bestemme oss for dette.

Hvorfor skal jeg gjøre noe med det, og hva skal man gjøre liksom? Jeg sier det jo ikke til noen ellers. På samme måte som jeg ikke sier alt jeg tenker om andre ting.

bønna sa for 16år siden:

Jeg synes det er sunt å etterstrebe at det er like naturlig for mannen å ta kona's etternavn som motsatt, og at det skal bli like naturlig at dama kjører som at mannen gjør det.
Enig med Pia. Det er bra å kunne kjøre bil, og gjør man det ikke, tror jeg man blir en dårligere sjåfør og dermed liker det mindre.
Jeg lærte meg i alle fall til å like å kjøre bil i de årene jeg bodde alene og måtte kjøre langturer selv.

Tallulah sa for 16år siden:

Siden det er noe du er klar over, er det jo kanskje noe du bør jobbe litt med, ikke bare si at sånn er det bare.

Pia sa for 16år siden:

Nei da er vi nok bare forskjellig skrudd sammen. Når jeg har en følelse jeg vet er et fordomm, så jobber jeg aktivt med å forandre på det. For å bruke et eksempel fra et annet utbredd fordomm Neida, jeg vet at innvandrere ikke nødvendigvis er kriminelle hele hurven, men jeg føler det sånn når jeg ser en. Sånn er det bare. :gal: Så nei du har nok rett i at jeg ikke kan forstå at du ikke klarer å kombinere følelser og fornuft.

Esme sa for 16år siden:

Nei, det skal man ikke. Og som sagt kjønnsroller og kjønnstrender er jo litt som motetrender også, man kjøper jo klærne helt frivillig, men samtidig så er det klart at man er påvirket av moten.

Og jeg tror nok at alle oss så tar vi noen "likestilte" valg og noen "tradisjonelle" valg. Men som gruppe, så er det helt klart at kvinner strikker mer for eksempel fordi det er det som er vanlig, mens tilsvarende hendte menn heller lander på treskjæring. Selv om det er frivillig og helt klart valgt. Og kjønnsrollene er klart en påvirker, når man gjør valg som er på tvers av kjønnsrollene (ute i verden da ikke her på FP) så får man jo mye mer pes enn hva man får for de tradisjonelle valgene.

Dronningen sa for 16år siden:

Ja jeg jobber med følelser kontra fornuft hver dag jeg. Ikke akkurat i forhold til tema som dette, som jeg mener ikke er spesielt viktig å dvele ved, men med andre områder her i verden som kan tappe meg for energi om jeg ikke flytter fokus. Men jeg har et følelsesliv som i svært mange saker lever sitt eget liv, og som ofte kan gi fysiske reaksjoner, selv om fornuften sier det er unødvendig og irrasjonelt.

En ting er dessuten å tenke eller føle noe. En annen ting er å handle ut fra det sånn at det går utover noen.

Candy Darling sa for 16år siden:

Det som er det interessante spørsmålet her er jo hvorfor det er sånn at så mange menn liker bedre å kjøre enn å sitte på, mens kvinnene ofte har det omvendt (eller i det minste ikke har noe i mot å sitte på). Ikke på individnivå, men på samfunnsnivå. Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er så mange menn som ikke trives i passasjersetet, ei heller at mange kvinner, særlig en generasjon eldre enn oss, ikke liker å kjøre når mannen sitter på.

Og hvis man synes det er et problem (samfunnsmessig, ikke individuelt), så er det jo bare én ting å gjøre, nemlig å endre atferd. Jo flere menn som sitter shot gun, jo mindre sannsynlighet er det for at enkelte føler det "umandig".

Blå sa for 16år siden:

Jeg skjønner godt at mange føler at det tradisjonelle er det mest "naturlige" og det som "passer best for dem". Det er jo det vi er vant til fra vår oppvekst og fra folk rundt oss. Jeg har for eksempel vokst opp med en far med sertifikat og en mor uten.

Som jeg sa så kjenner jeg mannen min og meg selv godt nok til at jeg tror at dersom vi begge hadde hatt sertifikat samtidig så ville han ha kjørt mest og vi ville begge ha syntes at det var naturlig. Fordi han er mye mer selvsikker enn meg. Det har selvfølgelig veldig mye med kjønn og sosialisering å gjøre. Og vi har klart å arbeide med det akkurat på det området nettopp fordi det bare er meg som kjører. Og jeg er glad for at mine døtre ser det som naturlig at det er en kvinne som kjører.

Som sagt, jeg forstår godt at det føles naturlig. Jeg synes likevel at man av og til kan sette spørsmålstegn ved hvorfor ting føles naturlig. Og jeg synes at det er spesielt stor grunn til å sette spørsmålstegn når det er det tradisjonelle som føles mest naturlig. I hvor stor grad er våre personlige preferanser styrt av vår sosialisering og når er det et poeng å prøve å snu det bevisst?

Java sa for 16år siden:

Jeg har tenkt på akkurat det, for jeg vil ikke at barna mine skal tro at det er mer naturlig at pappa kjører enn at mamma kjører. På korte turer kjører vi like mye, men på lange turer kjører han mest, fordi jeg liker å sove. Pappa kjører og mamma sover. :himle: Før vi fikk barn delte vi mer likt på den biten, jeg bør ta rattet mer nå også, jeg er jo en rollemodell.

Blå sa for 16år siden:

Jeg er egoistisk nok til at jeg har planlagt å fortsette å være hovedsjåfør på lengre turer. For da slipper jeg utdeling av kjeks og juice og megling i konflikter i baksetet. Og det er mannen blitt flink til etter flere år som passasjer. :nemlig:

Java sa for 16år siden:

Vi har fremdeles bakovervendt bilsete i baksetet. Når babyen mister smokken sin er det en akrobatisk øvelse å finne smokken og få den på plass igjen. Jeg er bedre til bilakrobatikk, og det er pga størrelse og ikke kjønn. :knegg: Det beste er å ha storesøsken som er bedre plassert og kan ta den biten.

Jeg har også gjort som du sier, vært egoist og valgt å kjøre for å få en mer behagelig tur om jeg har skjønt at soving allikevel utgår (selv om jeg sier at han kjører mest på langturer kjører han jo ikke hele tiden).

Camilla82 sa for 16år siden:

Mannen ;)

Bobbelur sa for 16år siden:

Det kommer an på hvilken bil vi bruker. Er det Mazda 323 vi kjører så er det som regel meg som er sjåfør. Er det Citröen C5 vi kjører så er det som regel han som kjører.
Til og fra jobb er det mest 'min' bil som blir brukt - og dermed meg som kjører. Skal vi inn til Oslo kjører vi ofte 'min' bil - den er minst og enklest å finne parkering til.
Mazdaen er 'min' bil siden jeg kjøpte den mens jeg var singel. Det var lenge den eneste bilen vi hadde - helt til vi flyttet 'på landet' og jobbet i hver vår by. Da kjøpte vi Citröen - som er hans favorittmerke.

knøttet sa for 16år siden:

Her kjører vi vel omtrent like mye begge to, for begge to liker veldig godt å kjøre bil :nikker:

Kjøkkenskriveren sa for 16år siden:

I hverdagen er det kona som gjør det aller meste av kjøringen, siden hun trenger bilen for å komme seg til og fra jobb (ser bort fra akkurat nå, mens hun har permisjon). Dermed blir det mest jeg som kjører når vi er på tur sammen, delvis for øvelse/vedlikehold og delvis fordi hun er drittlei av å kjøre til daglig.

Adele sa for 16år siden:

Det er jeg som kjører til daglig hos oss, sambo busser til jobb. Så de (få)gangene vi kjører sammen, vil han gjerne kjøre.

Candy Darling sa for 16år siden:

Ikke sant, Kanne, man er rollemodell, enten man vil eller ikke. For egne og andres barn. Jeg synes det er et problem for samfunnet hvis min og naboens datter også vokser opp med at det er unaturlig, umandig eller uvanlig at hun kjører med mannen ved siden av seg. Og fullstendig unødvendig. Som Skremmern sier, kvinner har til og med færre ulykker; hvorfor i all verden skulle ikke vi kjøre familien? :knegg:

løve70 sa for 16år siden:

Jeg ser faktisk, at jeg, for å være en god rollemodell for LilleVenn, bør ta en større del av bilkjøringen :nikker:

Pebbles sa for 16år siden:

Jeg er litt usikker på hvor langt en reell likestilling har kommet om man føler at man bør kjøre nøyaktig like mye som mannen for å være en god rollemodell for barna.

Bør man bake like mye?
Burde mannen min være like opptatt av pynt, nye lys og puter som jeg er?
Burde jeg også begynne å lese magasiner om jakt og fiske?
Og dra like mye på fisketur som mannen?

Man er utmerkede rollemodeller for barn når man har et likeverdig forhold og foretar valg i livet som gjør en lykkelig og føles riktig for en selv.

Anne C sa for 16år siden:

Den eneste grunnen til at manne min er mer selvsikker i trafikken enn meg er fordi han har hatt lappen i 22 år og jeg i bare 5 år. Nå er jeg kanskje litt mer uavhengig av mannen min enn han skulle ønske jeg var, jeg vil klare meg selv, han vil gjerne være mannen som passer på og hjelper kona si :D. Poenget er at han kjører mest på langturer fordi jeg ikke gidder og fordi jeg heller vil slumre i passasjersetet.

Go\jenta sa for 16år siden:

Mannen kjører alltid, siden jeg ikke har lappen.
Deilig å være passasjer...;)

Matir sa for 16år siden:

Her kjører vi vel ca like mye hver. Ingen har "førsterett" på å kjøre, slikt er bare teit!

Blå sa for 16år siden:

Zoë: jeg synes ikke at man nødvendigvis skal gjøre akkurat like mye av alt for å være likestilt. Men jeg synes at man av og til skal tenke gjennom hvor mange av ens individiduelle valg som er formet av sosialisering og hvor mye man viderefører denne sosialiseringen. Jeg synes også at det er stor forskjell på ting som er nødvendig å gjøre og ting som ikke er nødvendig å gjøre. Dermed vil jeg for eksempel helt se bort fra baking, pynting, jakt og fiske ogsåvidere. Ingen av disse aktivitetene er nødvendige i et moderne samfunn. Hos oss er det ingen som pynter og ingen som går på jakt eller fisker. Jentene mine har fiskestang og jeg har delegert til min bror å lære dem å fiske.

Fra et miljøvernsynspunkt kan det selvfølgelig diskuteres hvor nødvendig det er med bilkjøring også. Men det er et faktum at mange i Norge er avhengig av, eller oppfatter seg selv som avhengige av, bil og da synes jeg at det er greit å i hvert fall ha tenkt gjennom hvordan rollefordelingen er der og hvilke kjønnsrollemønstre man viderefører til sine barn.

Og til Anne C.: om din mann er mer selvsikker enn deg når det gjelder bilkjøring fordi han har hatt sertifikat lenger så er jo det en enda større grunn til at du skal kjøre slik at du kan oppøve den samme selvsikkerheten. Jeg har snart hatt sertifikat i fem år og jeg også og føler at jeg begynner å bli en ganske dreven bilist. Selv om jeg ikke kjører til daglig og derfor har mye mindre trening enn mange andre bilister.

Chanett sa for 15år siden:

For oss er baking nødvendig. Vi ønsker nemlig å spise ordentlig mat.

Pebbles sa for 15år siden:

Blå: om begge foreldrene kjører bil, synes jeg ikke det er nødvendig å gjøre et stort poeng ut av hvorvidt man bare kjører 30% mens mannen kjører 70.

Man skal absolutt tenke over sin rolle som rollemodell for små barn. For meg innebærer det å være selvstendig, tydelig på egne grenser, omsorgsfull og kjærlig, empatisk, moralsk, positiv, humoristisk etc etc (you get my drift) samt å gjøre valg i livet som gjør meg lykkelig.

Mine barn vet at kvinner kan jobbe i politi og brannvesen selv om ikke deres mor gjør det. Det er fullt mulig å oppdra barn til å skjønne at kvinner og menn er likestilte og har like muligheter uten å dele på bilkjøring og dekkskifting 50-50.

Éowyn sa for 15år siden:

Vel. Jeg skal nok finne noe annet å være rollemodell i bare fordi jeg ikke vil pine meg selv daglig. :snill:

Jeg måtte ut og kjøre i går kveld. Det var helt jævlig, for å si det mildt.

Mamarazzi sa for 15år siden:

50/50 tenker jeg...

Jeg kjører helst i storbyer :glis:.

Candy Darling sa for 15år siden:

Alt er mulig, Zoë. :generøs: Og som sagt, jeg er ikke særlig opptatt av hva du rollemodellerer for ditt barn. Jeg er opptatt av at min datter opplever det som like naturlig at hun skal ta rattet som sin mann, når den tid kommer. Og jeg er opptatt av at min sønn ikke skal føle det umandig å sitte shot gun. Jeg klarer ikke å se noen annen måte å gjøre det på enn at det skal være helt tilfeldig hvem av oss som kjører. Ikke lage et nummer av det, ikke telle, ikke ha klistremerkeskjema. Tilfeldig. Den som kommer først ut, eller setter inn ungen i bilsetet bak førersetet, eller den som ikke skal inn på bibiloteket eller hente en pakke.

Liker man ikke å kjøre, er det jo verre. Da må man finne ut om det er viktig nok for en at man vil endre det.

Inagh sa for 15år siden:

Jeg kan ikke fordra å kjøre bil, så stort sett er det mannen min som kjører. Skal vi kjøre veldig langt, bytter vi på underveis.

Skal vi hjem fra fest, bare ham og jeg, er det den som har tapt slaget om stein, saks eller papir, som kjører. :knegg:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg har fått en liten vekker av denne tråden, med tanke på hvilke signaler jeg sender ut til barna ved at mannen alltid er den som kjører. Så jeg skal kjøre mer når vi er sammen. :tøff:

Heldigvis har mannen min aldri hatt sånne idiotiske holdninger om at det er umandig å sitte i passasjersetet. Han sitter mer enn gjerne der, selv om han liker godt å kjøre.

Inagh sa for 15år siden:

Jeg tenker ikke så mye over hvilke signaler jeg gir til ungene når jeg overlater rattet til mannen min. I 99% av tilfellene de sitter i en bil, er det jeg som kjører. :knegg:

Anne C sa for 15år siden:

Jeg kjører hver eneste dag til og fra jobb, ca 5 mil hver dag. Så jeg er ikke redd for selvsikkerheten min når det gjelder kjøring. Bilen min har nesten kjørt 120 000 og jeg har kjørt omtrent alle de kilometerene.

Rose sa for 15år siden:

Mannen kjører som oftest. Jeg har ikke hatt lappen så lenge så jeg er så pysete :o

Pebbles sa for 15år siden:

Ja, sånn er det her også. Det er jo jeg som stort sett kjører rundt med barna.

Nå opplever ikke jeg det å kjøre bil som typisk mandig heller. Det er vel svært få av dagens mødre som ikke kjører bil.

Bobbelur sa for 15år siden:

Og det fikk meg til å tenke på hvordan jeg kjører bil og hvordan mannen kjører bil. For jeg kjører. Han pusletasler. Den som ligger 20 over farstgrensa på E18 er ikke mannen, og en av våre bekjente nekter å sitte på hos oss om mannen kjører. "Han kjøre så sakte at e blir gaaaaal!"
Jeg kan heller ikke si at jeg kjører uforsiktig, men jeg er overhodet ikke så forsiktig og defensiv i trafikken som han jeg er gift med.

annemede sa for 15år siden:

Skal vi nå en ferje eller noe, kjører jeg. Har vi bedre tid, kjører han.

Java sa for 15år siden:

En ting er om det er mandig eller ikke å kjøre bil, eller at barna ser oss kjøre bil mye uten at mannen er med. Noe annet er å vise den oppvoksende generasjon at det er like naturlig at både han og hun kjører selv om begge er tilstede.

Ulykkesstatistikken til unge menn som nettopp har fått lappen er høy, dessverre. Og de unge kvinnene sitter på, til tross for at de kjører selv. Det er et godt innarbeidet mønster. Akkurat det mønsteret hadde ikke gjort noe om vi jobbet med å bryte. Det handler ikke bare om å bli likestilte i forhold til hvem gjør hva mest, men i forhold til sikkerheten også.

Erica sa for 15år siden:

Dette syns jeg var et veldig godt innspill, og en konsekvens jeg ikke hadde tenkt på. Unge gutter er ofte mer vågale i trafikken enn unge jenter.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg husker jeg tok et par kids her jeg bor i skole da de var sjokkert over at det var jeg som hoppet ut av førersetet for å åpne en port en gang.

"Jenter kan ikke kjøre bil! :sjokk: "

Åh, joda, gutten min.

Tallulah sa for 15år siden:

Jepp, sinnssykt tiltro til egne egenskaper, og mer opphengt i teknikk enn hensyn til medtrafikanter.

Isolde sa for 15år siden:

Er som oftes mannen. Jeg kjører veldig mye i hverdagen og synes egentlig jeg får nok, er ikke så kjempeglad i å kjøre. Jeg kjører og hver gang vi er "ute" fordi jeg er avholds og han ikke. Vi bruker og min bil når vi kjører sammen og han ønsker å kjøre den av og til og fordi jeg har nyere bil enn han.

jolie sa for 15år siden:

Han. Det er såvidt han får skvist seg inn i passasjersetet pga bakovervendt barnestol i baksetet, så han foretrekker å kjøre.

Pebbles sa for 15år siden:

Jeg er litt usikker på hvorfor du finner sarkasme nødvendig?

Poenget mitt var ikke å fortelle all verden hva jeg "rollemodellerer" for mine barn, men å hevde mitt syn på rolemodellering generelt - nemlig at om man har integritet, selvtillit og er oppegående sosialt og emosjonelt, så ER man et god rollemodell for barna sine - for ved å være slik, vil man lære bort at de har muligheter til hva det skal være generelt.

Om noen da legger veldig stor vekt på bilkjøring og andre matlaging, spiller liten rolle i den store sammenhengen. Vi har alle våre fanesaker når det gjelder ting vi gjerne vil at barna skal kunne/mestre/like.

Chanett sa for 15år siden:

Nå kom jeg på hva som skjer første gang jeg har ny klasse i sløyd. Hver gang har jeg storøyde elever som er urolige for om jeg virkelig kan bruke den store sirkelsaga. Kanskje vi skal hente en mann? Om jeg ikke kjører når vi begge er med viser jeg i alle fall egne unger (og andres) at kvinner kan bruke sirkelsag, båndsag, kappsag, drill, snekre, bygge natursteinsmur, fuge fliser, klippe plen og mye mer. Så får det heller være om de tror at menn kjører best fordi mannen kjører når vi begge er med.

saxpia sa for 15år siden:

Stort sett mannen. Grunn? Jeg er en bedre passasjer enn han :knegg:

Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg beklager hvis du oppfattet det sarkastisk, Zoë, jeg mente det helt bokstavelig. Jeg driver ikke med misjonering på dette punktet, og jeg er sikker på at du velger de rollemodellene du mener er viktig. Som jeg har sagt hele tiden; HVIS man synes dette er et poeng, som jeg gjør, er det bare atferd som virker. :gjentar meg til det kjedsommelige:

Pebbles sa for 15år siden:

Ah.
Point taken!

Linda79 sa for 15år siden:

Vi bytter på, men er stort sett han som kjører. Helt greit for meg.

Retz sa for 15år siden:

Det kommer an på hvilken bil vi kjører. Jeg skal ha en jævlig god grunn for å la ham kjøre min bil og en enda bedre grunn for å sette meg bak rattet i hans.

Chanett sa for 15år siden:

I og med at jeg vet hvilken bil han har så er jeg enig med din vurdering. Makan til kasse.

happyfeet| sa for 15år siden:

mannen:p er ikke så glad i å kjøre bil selv:o