Hva skal man gjøre når man tar seg selv i å tenke: "Kanskje jeg skal begynne å stryke klær, det er jo en grei syssel mens jeg ser tv".
Begynner man så smått å stryke for så å innse at man går lei etter første arm?
Viser det seg at jeg faktisk liker det og at det jaggu er på tide?
Legger jeg meg på sofaen og venter til anfallet går over?
Det er faktisk kjekt å stryke klær mens man hører/ser på TV.
Problemet er bare at det blir så fint og lekkert i skapene, og man er så fornøyd når man kler på barn og seg selv,
at man ikke klarer å slutte med det.
Jeg er herved stuck med en balje med "strykeklær" som sverter samvittigheten og aldri blir tom
(i hvert fall ikke før mannen kan bruke begge beina igjen :gaah: )
I vår familie brukes det lite skjorter og bluser. Og når de brukes, henges de veldig pent opp i håp om å unngå stryking.
Forleden var jeg syk i flere dager, og da jeg plutselig fant ut at jeg måtte pusse to messing-lysestaker, da slo det meg at jeg antakelig var frist (evt. sykere enn først antatt).