Jeg og min mor har en kronisk diskusjon over setningen "det kostet (noen) dyrt". Mamma, som ikke har norsk som morsmål men snakker det perfekt og holder seg veldig til reglene, mener at ingenting koster dyrt. En ting koster mye (eller lite), men er dyr (eller billig). Jeg er selvsagt enig. Men så er det dette uttrykket, da - det kostet henne dyrt. Jeg reagerer ikke på at det ikke følger regelen, og jeg tenker at det ligger en forskjell i at man ikke sier det kostet dyrt, men det kostet noen dyrt. Jeg tror, uten å ha noen som helst faglig bakgrunn for det, at dette er et uttrykk som er godkjent i egenskap av å være nettopp et uttrykk. Men kan noen som har mer greie på språk gi meg innspill på dette? Eller må jeg ta kontakt med Hegge i Aftenposten for å få en avklaring så en av oss kan kaste inn årene en gang for alle?
kosteII [-å-] -et1 stå i en pris av; måtte betales med: hatten kostet 400 kroner / det koster (penger) å være kar / det koster flesk / det koster mer enn det smaker; det kostet ham dyrt (el. meget) å innrømme feilen / det kostet kamp å få loven vedtatt / han skal få svi, koste hva det (koste) vil 2 spandere: de kostet på seg en eventyrlig bryllupsreise / han har kostet på huset adskillige tusener; – ( litt.) hjelpe, besørge ved å betale utgiftene: de kostet gutten frem til examen artium
Etym.: gno. kosta , meng. el. mnty., mlat.
Det uttrykket har jeg sett i bøker og aviser ja. Har nok brukt det selv også, og har ofte hørt det muntlig. Jeg ser på det som et vendlig vanlig uttrykk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.