Jeg har flere veldig gode venner som jeg ikke (enda) har møtt IRL. Det går så fint, atte. Uvenner på nett går forsåvidt også greit, men det krever litt mer energi å være forbanna på en du ikke ser.
Jeg har nemlig ingen problemer med å tenke at folk jeg har en god tone med er nettvenner (altså, de som jeg da ikke har møtt IRL), men uvenner klarer jeg ikke definere noen som. Og så skjønner jeg ikke helt hvorfor. :blond:
Ja, jeg har en del nettvenner. Ikke bare herfra, men fra tidligere nettsteder jeg har vært på. Som jeg har hatt i mange år. Noen har jeg truffet, noen har jeg ikke truffet enda.
Det spørs hva du mener med uvenner. For jeg er heller ikke sint på noen etter en diskusjon eller fordi jeg er uenig med noen. Men akkurat som at noen virker så hyggelige at jeg har lyst å møte dem RL, så er det noen, og det kan godt være noen jeg ikke har kranglet med eller noe slikt, det kan være utfra hva de har skrevet i forskjellige tråder, så får jeg så dårlig inntrykk av personen at jeg rett og slett ikke har lyst å møte dem RL.
Pokker'n, dette skulle jo selvfølgelig vært en poll. "Har du nettuvenner og ikke nettvenner?", "Har du nettvenner og ikke nettuvenner?" "Har du både nettvenner og nettuvenner" og "aC, skulle ikke du egentlig jobbe nå?"
Jeg tror det kan være like lett som vanskelig å få seg både venner og uvenner. Om man først møter på de man går lett overens med, blir fort venn med så vil man ikke være like skeptisk til de potensielle uvennene. Derimot, om man treffer på disse først, vil man lettere ta på seg skepsiss brillene og videre, på en måte feie alle under en kam.
Det krever energi å ha både venner og uvenner. Men venner ønsker man jo å ha, og den energien er sånn som gir skikkelig god karma. Uvenner vil man vel helst slippe å bruke negativ energi på. Kanskje ikke alltid så lett dersom de aktuelle personene er midt i fleisen på deg, men på nett er det enkelt å gi beng.
Det er mye lettere å overse nettuvenner, så derfor eksisterer de ikke. Det er jo noen ytterst få personer her inne som jeg alltid er uenig med og som jeg synes uttaler seg lite diplomatisk. Det er jo bare til å la være å lese innleggene.
IRL-uvenner er jo ofte folk man ikke har noe valg om å omgås. Det er litt lettere å unngå å irritere seg over en person som befinner seg i samme rom og snakker VELDIG HØYT.
Tja, det kommer litt an på. I den andre tråden svarte jeg på om jeg tok med meg sinne over i andre tråder, forfulgte noen og fortsatte med å sende røde prikker andre steder osv. Og nei, det gjør jeg ikke. Men det er mennesker jeg er så uenig med at jeg ikke har noen interesse av å møte dem, også er det noen jeg rett og slett ikke føler at kjemien er på plass med, selv om vi ikke nødvendigvis er uenige i diskusjoner. I likhet med at jeg er rasende uenige med folk jeg liker til tider også.
Jeg føler egentlig veldig sjelden direkte "uvennskap" med noen, det blir ikke riktig måte å beskrive noen jeg ikke er interessert i å bli venn med. Uvenn er en mer aktiv handling, liksom.
Men å føle vennskap og god kjemi kommer litt mer av seg selv.
Det er vanvittig mange oppegående mennesker her på FP i forhold til en del andre forum. Det er brukere her som er lette å respektere, som stadig er morsomme, som jeg anser som sterke, solide individer. Men vennskap? Jeg har aldri følt behovet for å nærme meg noen her inne. Jeg er ikke slik som person. Jeg er ikke nær noen irl heller, for den saks skyld. Jeg er sikkert sær.
Jeg syns det ikke er det spor lett med vennskap på nett, jeg har aldri klikket med noen. Derimot er det langt lettere å mislike noen, men generelt sett så gir jeg bare blaffen i de og ignorerer mentalt brukere jeg ikke ønsker å ha noe med å gjøre.
Nei, jeg syns ikke det er lettere å føle et vennskap på nett enn et uvennskap. Men jeg tror det kommer veldig an på hvor følsom man er, og hvilket selvbilde man har. På en skikkelig dårlig dag kan jeg godt føle at noen er helt imot meg i en tråd, uten at det er noen åpenbar grunn. På en skikkelig god dag føler jeg at FP er fullt av de mest hjelpsomme, elskverdige og morsomme brukere. Så det svinger litt kan du si :knegg:
Sånn er det med meg også. Jeg er riktignok nær noen IRL, men det er svært få. Å skaffe seg venner på nettet blir rett og slett vanskelig for meg, tror jeg. Men så er det ikke det som er målet mitt heller.
Men det er absolutt mennesker her som det sikkert hadde vært morsomt å treffe, hadde jeg bare turt. :p
Jeg har blitt kjent med flere gjennom nett, men som venner har vi gått over til å maile i stedet for å skrive på åpent forum. Har flere venner jeg ikke har møtt i virkeligheten.
Jeg har ikke følt uvennskap her inne heller, er som flere andre her inne lettere konfliktsky og lar heller være å si noe enn å erte på meg noen. :redd:
En del av de jeg omgås på nett kaller jeg nettvenner. De er ofte mer oppdatert på meg og mitt liv enn det mine IRL-venner er. Mulig at dette har sammenheng med en fase i livet hvor jeg føler at jeg ikke har tid til å sosialisere så mye IRL som det jeg gjorde tidligere, og at nettvennskap ikke krever så mye av meg. Jeg styrer sosialiseringen mer selv.
Jeg har nettvenner og det hadde jeg aldri, aldri trodd at jeg skulle si.
Det er mennesker her på FP som jeg forteller mer til enn RL-venner og som jeg "snakker" med daglig. Jeg henter kunnskap, råd, trøst og deler gleder, og mange av de kloke damene her inne (som jeg kaller nettvenner) har lært meg utrolig mye. De aller fleste av dem har jeg møtt, men jeg har også nettvenner som jeg aldri har truffet.
For meg er det lettere å få nettvenner enn nettuvenner. De jeg misliker ignorerer jeg og jeg har ingen interesse av å møte dem eller på annen måte bruke tid på dem. Andre misliker jeg ikke sånn direkte, men jeg merker likevel at vi er veldig forskjellig og det er derfor ikke naturlig å bruke tid på disse heller. Andre reiser jeg 60 mil for å møte. :)
Jeg synes det er mye enklere å bli venner enn uvenner både på nett og i RL. Jeg tenker på folk som venner eller potensielle venner hvis jeg synes at vi er på bølgelengde og at det er interessant og/eller morsomt å prate sammen. Men hvis vi ikke er på bølgelengde og/eller det ikke er så interessant å prate, så tenker jeg jo ikke på vedkommende som en uvenn av den grunn, bare som noen som jeg antagelig ikke kommer til å bli gode venner med.
Jeg har ellers en hel drøss nettvenner her inne, og opptil flere som har blitt venner uten det prefikset også. Jeg oppfatter meg derimot ikke som å være uvenner med noen, hverken her eller der ute i verden.
Jeg har mange på nett jeg bryr meg om. Men ikke så mye at jeg vil merke det om de ikke er på nett på noen dager stort sett. Det er en del mennesker som engasjerer meg på ulike vis. Det er en del jeg kan like å treffe i RL, men så langt har jeg bare møtt én av de jeg kjenner på nett.
Det blir nok flere etterhvert. Det er jo noen beslektede sjeler her på FP. :lykkelig:
Jeg har mange venner jeg har blitt kjent med på nett, og som jeg omtaler som venner uten prefikset nett. Og jeg føler vennskap med mange jeg (ennå) ikke har møtt. FP er en god ting. :nikker:
Jeg har ikke hatt uvenner siden jeg var 12 tror jeg, og å føle uvennskap med en forumbruker har jeg til gode. Det er brukere jeg syns har en lite tiltalende væremåte, men jeg ser ikke på det som uvennskap. Derimot så ser jeg på de brukerne jeg finner tiltalende som potensielle vennskap. Jeg er glad i mange av FP-brukerne som jeg ser på som venner. Mange har jeg møtt, mange har jeg ikke møtt.
Det er folk jeg liker på nett, de kan jeg bli venner med for jeg velger å ha kontakt med dem. Det er folk jeg ikke liker på nett, de kan jeg ikke bli uvenner med for jeg velger å ikke ha kontakt med dem.
Jeg har ikke uvenner i RL, men jeg har folk jeg irriterer meg over og som kan gjøre meg veldig frustrert til tider. Det handler rett og slett om folk jeg i utgangspunktet ikke har god kjemi med og så er jeg tvunget til å ha kontakt og samarbeide med dem over lengre tid.
Jeg synest det er vanskelig å finne ut hvordan folk på nett egentlig er. Det er lett å like og bli sjarmert av de som skriver bra, men det betyr ikke at kløner er mindre interessante/fantastiske/feiende flotte mennesker.
Jeg har vel ingen direkte nettvenner og omtaler heller ingen av dere som venner. Heller folk jeg henger rundt med.
Det er forøvrig mange jeg kunne tenkt meg å møtt irl, men det betyr ikke at jeg må bli venner med noen for det. Synes bare det er hyggelig å møte nye mennesker.
Venner definerer jeg som de jeg har en klikk med i virkeligheten. Ikke på nett.
Uvenner på nett har jeg egentlig ikke tenkt over går an å ha.
Selv om man er uenig så er man ikke uvenner av den grunn.
For meg er det lett å få nettvenner, men det er dessverre også lett å miste dem. Ikke som at man har blitt uvenner, men at livet går videre, man har kanskje ikke så mye tid å bruke på internett og chatting i en periode, livene endrer seg fra hverandre.
Jeg har på en måte mange nettvenner synes jeg, samtidig har jeg jo møtt de fleste av den i rl nå. Så da er de jo litt rl-venner og. Men i og med det er en fysisk avstand så blir det mest kontakt over nett.
Men noen av mine aller beste venner har jeg fått gjennom nett. :hjerter:
Jeg har vært på nett i årevis, også på fora hvor jeg har hengt med de samme folka i lange tider. Likevel vil jeg ikke karakterisere noen av dem som venner selv om jeg opplever veldig god kontakt med noen få. De kan kanskje kvalifisere til betegnelsen potensielle venner, dvs. hadde jeg hatt "tilgang" på dem i RL hadde et par, tre stykker sannsynligvis blitt vennene mine. Med mindre de hadde vist fram mindre attraktive sider som ikke var så synlige/påfallende i cyberverden.
Det skal mye til før jeg anser noen som venn, dette er en utvikling som går over ganske lang tid.
Nja, jeg vet nå ikke det. Jeg vet i hvert fall om en felles nettuvenn vi hadde før, Vims, som i hvert fall jeg aldri, aldri, aldri kunne ha blitt venner med IRL.