Jeg har et aldri så lite dillemma. Enern (ni år) kom hjem fra SFO idag, helt oppløst i tårer. Hun klarte nesten ikke fortelle hva som hadde skjedd, men stykkevis og delt kom det etterhvert frem at hun hadde fått en overhøvling av en SFO-ansatt uten å ha gjort noe som helst. For en jente som aldri gjør noe galt og alltid er snill og grei var dette omtrent verdens undergang. Hun hadde fått beskjed om å skamme seg, og det var spesielt sårende.
Dette hadde skjedd:
En gutt i klassen hennes hadde bedt henne si en setning om og om igjen, i hurtig tempo. Da hørtes det ut som om man sa noe stygt om denne SFO-ansatte, men det fant jo ikke enern ut før hun hadde sagt det. Bestevenninnen til enern hadde ropt til den ansatte: Enern sa at piiiiip! hvorpå den ansatte gikk rett i utskjellingsmodus. Enern hadde ikke fått sagt noe som helst før hun hadde fått huden full og overhøvleren hadde snudd på hælen og gått.
Jeg ringte moren til bestevenninnen for å høre om datteren hadde fortalt noe om dette hjemme, og for å bekrefte enerns versjon. Venninnen brøt fullstendig sammen av dårlig samvittighet for at hun var skyld i at enern fikk ufortjent kjeft. Hun bekreftet det som hadde skjedd, og at de ikke hadde rukket å si noe som helst for å forklare seg. Jeg må si jeg syns det er litt rart at det ikke gis rom for forklaringer, men på den annen side så har det vært mye rart som har skjedd der oppe.
Nå vil ikke enern gå på skolen imorgen, for hun er så skamfull og redd for at denne ansatte skal være sint på henne. Hva ville du gjort?
Selvsagt tuller jeg ikke. En offentlig unnskyldning er på sin plass. Hun fortjener å drite seg ut for det hun gjorde og de andre barna + din datter fortjener å se en voksen legge seg langflat etter en tabbe, samt at da skjønner alle at slik oppførsel er ikke lov fra en voksen.
Jeg spør fordi jeg lurer på om jeg overreagerer. :sparke: Jeg syns dette er uakseptabel oppførsel av en voksen, men hadde egentlig regnet med å få høre "get over it" eller noe i den duren.
Hehe, du skulle sett den listen jeg hadde med ting jeg ønsket å ta opp på foreldremøtet, ting jeg hadde reagert på som ble fortalt hjemme. Jeg syns IKKE du overreagerer.
Jeg har litt klump i halsen ennå, jeg. Moren til bestevenninnen ringte meg tilbake etter en stund, og da hadde jeg hulking i stereo. Jentene satt og gråt fortvilet, begge to.
Huff dette hørtes ikke bra ut, og tror jeg ville tatt det opp med en gang (i morgen) Dra sammen med din datter til skolen i morgen og få snakket med den det gjelder. Kanskje hun kan ta det opp på en ok måte på SFO og forklart ting for barna. Håper iallefall det ordner seg!!
Jeg opplever her når jenta mi på 11 år kommer og forteller noe som har skjedd på skolen mellom henne og en lærer at hun ikke vil være til stede når jeg snakker med denne læreren. Hun begrunner dette med at hun syns det er ekkelt og at hun er redd for å få mer kjeft fra læreren. Snakk med datteren din og hør om hun vil være tilstede når du snakker med denne ansatte. Vil hun ikke så ikke tving henne, men oppford henne til likevel å bli med, for det er tross alt lettere for henne og forholde seg til denne ansatte etterpå. Så slipper hun og komme dagen etter og ikke vite noe om samtalen dere har hatt.
Det er vanskelig det der med konflikt mellom voksen og barn for den voksne (opplever i allefall jeg ofte) vrir og vender på sannheten og gjenforteller situasjonen på en mer neddyssende måte enn det den egentlig var, i stedenfor å si sannheten. Det er jo feigt gjort og det lærer jo barna at det er greit å lyve.
Skjønner godt at du har lyst til å lappe til denne personen (det hadde nok vært min første reaksjon også). Be om et møte og snakk med h*n. Lykke til.
Jeg hadde enkelt og greit tatt den ansatte ved SFO for meg, og bedt vedkommende tenke seg om både to og tre ganger før h*n sprekker neste gang!
Skal man bli sint på et barn, bør man pokker meg finne ut om det er en grunn til å bli sint først! En kjapp samtale med datteren din og venninna hadde løst denne floka på en grei måte! Dette hadde tydligvis ikke den SFO-ansatte tid og/eller interesse av.
Jeg syns vedkommende skylder jenta di en stor unskyldning! :nemlig:
Jeg hadde tatt dette opp med den ansatte og sagt at du forstår reaksjonen hennes (neppe noe gøy at hun tror at ungen kaller henne noe), men at det ikke var tilsiktet. Fortell hvordan det skjedde og at jenta de var helt knust og ikke ville gå på skolen. Og spør så til slutt den ansatte om hva hun mener er en grei måte å fortelle jenta di at dette er opp og avgjort og at den voksne nå vet hva som virkelig skjedde.
Takk for respons - det er godt å høre at jeg ikke var på bærtur. Jeg ringte faktisk denne ansatte da enern fortalte hva som hadde skjedd, og la igjen beskjed på mobilsvaren hennes om at jeg ønsket at hun skulle ringe tilbake. Intet svar. Jeg ville forklare henne hva som hadde skjedd, og at enern var veldig lei seg og følte seg urettferdig behandlet. Nå tror jeg jammen meg jeg skal be henne å oppklare hendelsen med jenta, og gjerne unnskylde seg også.
Jeg også synes oppførselen er uakseptabel, men jeg regner med at du gir den ansatte muligheten til å forklare seg ovenfor deg - på samme måte som datteren din sin oppførsel var uakseptabel, men den ansatte burde ha latt henne få muligheten til å forklare seg. Og hvis datteren din hadde fått forklart seg hadde det vel ikke vært noen sak iom dette var en misforståelse? Og det er slik jeg oppfatter oppførselen fra den voksne også - en misforståelse.
Jeg er ikke akkurat den som biter hodet av folk, det gjør jeg stort sett bare på nett. :knegg: Det er jo en misforståelse, og feilen ligger hos den voksne som skjeller ut en uskyldig UTEN å undersøke hva det dreier seg om, og i tillegg ikke gir rom for oppklaring.
Jeg skjønner ikke at hun kan ha trodd at enern sa noe sånt, hun er den siste som ville vært frekk - og det vet denne voksne.
Slik er vår gutt også, men likevell opplevde vi
noe lignende med storebror.Læreren hadde fått forklaring etter at storebror var på vei hjem, og hun ringte da på mobilen min og ba om unnskyldning til meg, og skulle be om unnskyldning til storebror dagen etter. Det var en "spak" storbror som kom hjem fra skolen, men utrolig lettet da han skjønnte at læreren hadde forstått hvordan det han sammen. Så om ikke læreren ringer deg opp igjen, hadde jeg ringt til hun svarte meg. Lykke til.:klemme:
Alle mennesker kan misforstå og bli sinna, men å skjelle ut noen uten å høre den personens side av saken er rimlig uakseptabel spør du meg.
Jeg ville ikke latt dette bare ligge i allefall.
Ville nok ikke krevd en unnskyldning i all offentlighet, men synes abslolutt en unnskyldning er på sin plass.
Har selv opplevd at sønnen min kom gråtende hjem etter å ha blitt skjelt ut.
Fordi han ikke kunne fortelle læreren hvilken takt hun klappet i................
(med tonedøve foreldre er det enkelt å forstå hvordan han ligger an på det området..)
Får ta med at den læreren skremte de fleste ungene med sinnet sitt da.
Alle sider har en sak. Også den SFO-ansatte. Hun kan ha hatt en dårlig dag, kanskje er dette en "lek" som har versert i lengre tid og som hun var lei av, kanskje er hun lei av at de små (åpenbart) har liten respekt for henne (da mener jeg den som fant på det "stygge" verset i utgangspunktet - det var kanskje ikke tilfeldig at det var akkurat denne ansatte som ble nevnt?) og kanskje var det enda noen faktorer vi ikke vet. Jeg ville hatt dette i bakhodet mer enn behovet for unnskyldning og oppreisning.
Selvsagt var det utrolig trist for datteren din. Og urettferdig. Og lumpent av den andre (som antakelig har fått en skikkelig lærepenge). Men verden er nå engang urettferdig; og jeg prøver i liknende tilfellere selv å minne meg på at det ofte er bedre de små lærer det på SFO o.l. i små porsjoner fremfor å først møte det i form av en drittsekk av en kunde, en mobber av en sjef eller en smisker av en kollega.
Ta det opp med den ansatte og forklar misforståelsen, men ta det rolig. Tenker at når hun hører selv hva som skjedde og hvor lei seg jenta ble så ønsker hun nok helt sikkert selv på eget initiativ å skvære opp med henne.
Ja, jeg bare poengterte at hvis du skjellte ut den ansatte UTEN å undersøke hva det dreide seg om, er du like god som den ansatte - forskjellen er bare hvem som er "offeret". Jeg antar at du ønsker å være "bedre" enn henne.
Jeg trodde ikke nødvendigvis du kom til å gjøre det, det var mer en kommentar til de i tråden som sa at "du skulle troppe opp og kreve en unnskyldning". Mulig jeg har misforstått dem også. Jeg synes det er viktig at man ikke gjør de samme feilene selv som man vil til livs.
Jeg syns ikke det er noen unnskyldning for å skjelle ut niåringer om man er ansatt i skolen. Ta det opp med henne og si at det er uakseptabelt, at datteren din gruer seg til å gå på skolen og at det var et uhell.
Den SFO-ansatte har ikke annet å gjøre enn å legge seg langflat og be om unnskyldning. Hun overreagerte og det bør hun innrømme.
Bare en kommentar til dette; Denne SFO-ansatte er en som tuller og fjaser og strekker ungene til det ytterste. Hun har tidligere ertet enern til hun var helt på randen av å bryte sammen, for så å tulle det vekk. Det er derfor ekstra ille at hun ikke tåler sin egen medisin - og i TILLEGG lar en uskyldig lide.
Jeg har selv jobbet på SFO ved denne skolen, og kjenner de fleste ansatte fra innsiden. For å si det sånn; Vi har sagt opp etter jul og jeg gleder meg.
Selv om vedkommende hadde en dårlig dag e.l., er det viktig at hun ber om unnskyldning etter en slik episode. Dette høres ut som et alvorlig tilfelle av "verbal vold", og er ikke greit uansett. Selv hvis datteren din hadde gjort noe galt. Det er de voksnes ansvar å prøve å reparere skaden når slikt har skjedd, jeg håper du ringte henne i går kveld. Hvis ikke, gjør det nå! Forklar deres side av saken, og gjør det på en måte som gir rom for henne til å komme på banen på en bedre måte (ikke gå rett i angrep).
Jeg tar det først med henne direkte. Skulle det mot formodning ikke føre til noe, får jeg heller ta det videre. Sjefen hennes er veldig militant, så jeg VET hun hadde tatt tak i det sporenstreks om jeg hadde ringt. Jeg har ringt om noe annet tidligere, og det ble tatt seriøst.
Hun ringte ikke tilbake igår, så jeg sendte en melding litt senere. Hun svarte ikke på den heller. Jeg prøver igjen litt senere idag.
:dåne: Herregud, drit ut, kryp, slikk meg i ræva?? Er det noen måte å gjør det på? Hevn?
Safran: Jeg kan fostå hva sitronen mener, og jeg er delvis enig. Jeg hadde definitivt tatt kontakt med personalet. SFO-lederen. Slik oppførsel er uakseptabel.
Jeg synes kanskje det er litt blåøyd av hovedinnlegger å si at datteren hennes ALDRI gjør noe galt, et problem som kan være ganske stor for en evnt. lærer som ikke klarer å nå noen foreldre i ubehagelige saker. Nei, mine barn gjør ALDRI oe galt, det kan ikke vært dem osv... Sier ikke at dette har skjedd i H.I sak.
Uakseptabel oppførsel. Jenta di bær få en unnsydning fra den voksne som overreagerte/feilreagerte.
Og venninnen har kanskje bedt om unnskyldning allerede?
Så bør du nok også forklare jenta di at alle gjør feil. Alle kan ha en dårlig dag. At denne voksne rett og slett gjorde en feil. At det ikke er ok, og ikke enerns skyld.
Hvis du oppfattet det slik så tror jeg vi forsto hovedinnlegget på forskjellige måter. Jeg så det som en forklaring på hvorfor datteren var fullstendig knust, og slett ikke noen måte å lukke øynene for at datteren kan gjøre noe galt.
Jeg er enig med deg, når jeg får lest det slik du ser det.
Men jeg synes fortsatt at det kan være et problem at foreldre ofte ser på barna sine som små uskyldsrene engler. Og da tenker jeg ikke på H.I denne gangen ;)
Jeg er ikke den som springer rundt og "tar opp" ting - men denne hadde ikke engang jeg latt passere! Slik går det ikke an å oppføre seg. OK hun ble sint og såret, men da må man som voksen besinne seg og skvære opp etterpå slik at barnet ikke går hjem full av vonde følelser.
Ellers synes jeg Miss Norway hadde en veldig fin måte å løse det på.
La meg presisere; Her snakker vi om en jente som får de beste skussmål fra både venner, lærere, foreldre og SFO-ansatte. Hun er ikke typen til å bryte regler eller såre andre, og iallefall ikke være frekk mot voksne. I så måte tør jeg påstå at "aldri" er et passende ord i denne sammenheng. Alle barn gjør vel noe galt innimellom, det er ikke helt det jeg mente i hovedinnlegget.
Venninnen ba om unnskyldning, og var så lei seg, så lei seg. De er to alen av samme stykke, så de ordner alltid opp etter seg. Moren har omtrent identisk oppdragelse som vi har her i huset, så kommunikasjonen mellom oss voksne går på skinner.
Enern ble kraftig forsikret om at dette slett ikke var hennes feil, men det hjalp ikke så veldig igår.
Jeg synes ikke du overreagerer Safran. Det er klart dette skal tas opp, men unnskyldningen bør komme på den måten som passer best for jenta di. Hvis hun er som skolejenta mi synes hun først og fremst at oppmerksomhet er helt pyton, så selv noe så positivt som en unnskyldning for urettferdig behandling ville oppleves som en ny straff hvis den ble gitt i all offentlighet. Kanskje bare vissheten om at den SFO-ansatte har gjort en feil og forstått det er nok?
Jeg må kommentere det Solen skriver om å være blåøyd. Jeg er ikke enig med deg, Solen, i at det er naivt å tro at ens eget barn ikke ville gjøre noe galt. Av mine tre ville jeg tro at storesøster aldri ville finne på noe galt på skolen.
Guttene tror jeg er troendes til nesten hva som helst når det gjelder for eksempel å ødelegge ting, knuse ei rute, leke herjete så noen blir skadet og liknende. Ikke noe ondskapsfullt, men dårlig impulskontroll og liten sans for årsak/virkning ville absolutt gjøre sitt til at guttene kunne havne i trøbbel.
Storesøster er ingen engel hjemme, langt i fra, men utenfor hjemmet er hun stille, beskjeden, forsiktig og redd for å få oppmerksomhet til og med der hun er trygg. Sannsynligheten for at hun skulle si eller gjøre noe galt på skolen med viten og vilje er like stor som for at det kommer to torsdager på ei uke.
Jeg skjønner godt at du er lei deg, Safran:dakars:
Nå syns jeg du har prøvd å ta kontakt på ulike måter med den SFO-ansatte, og når hun ikke gir tilbakemelding, kan det være på sin plass å snakke med lederen.
Jeg skjønner forresten Solens generelle kommentar, men siden jeg har møtt Enern så ser jeg godt hva Safran mener. Hun er virkelig en veldig "snill jente".
Selv "snille jenter" kan selvsagt få et nykk - jeg husker jeg helt ut av det blå endte opp med å gjøre et "pyk" med gutta i klassen sånn i 4. klasse. Læreren var lamslått. :knegg:
Hvis du ikke får noe svar i dag heller, er det på sin plass å ta kontakt med nærmeste leder. Man kan ikke oppføre seg sånn overfor barn, å skjelle dem ut på den måten er helt uakseptabelt. (ja, overfor voksne også, selvsagt ;) )
Jeg har møtt enern, og maken til grei og veloppdragen jente skal man lete lenge etter. Selvsagt kan den snilleste jente få et røkk, men det virker jo ikke som dette er tilfellet nå. Å bli urettferdig straffet er noe som sitter veldig dypt i magen på meg, det er ingen ting som gjør meg sintere. Å få kjeft og straff for noe man ikke en gang får lov til å forklare seg om, det trigger alle strittepunktene mine og ejg blir rasende, krenket og sint. det er slike ting jeg sliter ordentlig med å tilgi og komme over.
Jeg mener det er best at den ansatte bør få anledning til å forklare seg først samt at Safran får fortalt sin versjon, før man trekker inn overordnede. Dersom man evt. ikke kommer noen vei etter å ha snakket sammen, ja da er det vel på sin plass å snakke med overordnede ja.
Oj, du må fortelle hvordan det gikk.
Jeg hadde absolutt tatt det grundig opp med de ansatte, ikke bare vedkommende som gjorde det, men også h*ns overordnede.
Og vedkommende burde så absolutt legge seg flat og gi jenta di en ordentlig unnskyldning.
Jeg synes det er viktig å understreke det som Polyanna sier - for slike situasjoner vil hun nok komme opp i igjen senere - og da er det viktig at ungene ikke blir helt satt ut...
Jeg tror helt sikkert at denne situasjonen er slik du beskriver den Safran - imidlertid har jeg opplevd å bli oppringt fra SFO fordi min supersnille, beskjedne jente hadde fulgt med et par venninner og gått utenfor skoleområdet... To dager på rad ble jeg oppringt! (Den andre dagen hadde de sneket seg inn i et klasserom og skrevet på hele tavle. Venninnen hadde skrevet mye stygt om den assistenten som hadde snakket til de tidligere den dagen, mens min frøken "bare" hadde skrevet pene ting - ala Xx er snill... Men - hun var med på å gjøre gale ting...)
Min erfaring er, som lærer i barneskolen, at noen av de som er veldig beskjedne og "snille" hjemme godt kan finne på sprell på skolen. Hos oss har vi ikke så høy terskel for å irettesette ved stygg snakk og f eks hvis noen går fysisk til angrep på en annen. Da spiller det ingen rolle hvem som begynte eller hvem som la i hvem, hvis du skjønner. Det er selvfølgelig aldri snakk om utskjelling, det ser jeg ikke noe poeng i! Men det jeg skulle fram til er at jeg alltid ringer hjem dersom jeg har irettesatt noen litt skarpere enn vanlig. Og det synes jeg man som voksen skal gjøre! Og i hvert fall dersom man har gått over streken!
Jeg husker en gang jeg selv skrev masse stygge ord på noen lapper som jeg gjemte på rommet mitt. Tror det var jeg og en venninne som hadde det veldig morsomt med stygge og grisete ord. Og det gikk som det måtte gå, mamma fant skribleriene - og jeg fikk kjeft så det holdt. Da ble jeg veldig, veldig lei meg, for jeg hadde jo ikke ment noe galt med det. Kom til å tenke på denne episoden da jeg leste om jenta di! Dette med interessen for stygge ord hører jo alderen til. Jeg synes absolutt man skal se mellom fingrene på sånt, i hvert fall hvis det dreier seg om et og annet tilfelle.
Håper den ansatte på SFO kommer med en unnskyldning. Å ikke engang svare når du tar kontakt er dårlig gjort. Dersom Enern får skussmål på å være en snill og grei jente burde det også mer enn en liten ting til for å få det til å sprekke for en av de ansatte. Hun burde tatt dette opp med Enern på en helt annen måte.
Jeg hadde blitt rimelig forbanna på den ansatte. Å behandle en ni-åring på denne måten går ikke an spør du meg. Kjefting er IKKE tingen.
Har du ikke lest hovedinnlegget skikkelig? Det var jo faktisk ikke det som skjedde.
Klipp: En gutt i klassen hennes hadde bedt henne si en setning om og om igjen, i hurtig tempo. Da hørtes det ut som om man sa noe stygt om denne SFO-ansatte, men det fant jo ikke enern ut før hun hadde sagt det.
Dette kan ikke sammenlignes med å eksperimentere med stygge ord.
Jeg synes først det er uvesentlig hva som har skjedd for å skjelle ut et barn foran de andre på den måten er ikke akseptabelt uansett.
Selvsagt skal du ta det opp, men jeg tror det er best å gjøre det uten datteren din tilsted i første omgang. Be om vedkommenes versjon men ikke utbroder det du vet/har fått høre. Si at du vet barn noenganger vektlegger bare halve sannheten eller noe slil. La vedkommende fortelle uten å gå i forsvar. Når du har fått hennes versjon da stiller du utdypende og kritiske spørsmål.
Jeg ville også ha krevd en offentlig unnskyldning. Barn skal ikke lære på SFO at så lenge en er stor så kan man verbalt angripe folk.
Nå har jeg vært og snakket med henne, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro. Dvs - jeg vet faktiskt hvem jeg tror på, men dette er vanskelig. Først snakket jeg med den ansatte, som stilte seg helt uforstående til hele episoden. Hun hadde slett ikke skjelt ut noen, og ikke vært sint på noen. Hun fortalte en helt annen historie enn jentene. Jeg hentet derfor inn enern for at hun skulle høre den ansattes versjon, og kanskje kommentere hva som skjedde. Hun holdt forsiktig fast ved sin versjon, og at hun hadde fått kjeft. Den ansatte hevder hun hadde vært "mest sint på" bestevenninnen, og sagt at HUN burde skamme seg hvis hun lurte enern til noe sånt.
Jeg: Så du var altså sint?
Hun: Nei, ikke egentlig. Kanskje litt. Men jeg kjeftet ikke. Det var isåfall på bestevenninnen.
Enern: Men hun sto jo BAK meg, og du så på meg da du sa det.
Hun: Nei, du må ha misforstått. Jeg skjønner ingenting.
Enern protesterte ikke mer, og jeg sa at jeg ikke skjønner hva som har skjedd. Men jeg gjør jo egentlig det. For mens vi sto der og snakket, så kom en gutt gjennom rommet, og hun ba ham gå ut. Et par minutter etter kom han tilbake, og hun nærmest skrek til ham at han skulle gå ut. Og så smalt hun døren etter ham.
På vei til bilen møtte jeg bestevenninnen og moren. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og den ansattes historie. Hun sto bare og måpte; Det var ikke sånn! Hun sto jo og SÅ på enern da hun sa det! Hun VAR sinna! Hun kjeftet på henne, rett opp i ansiktet og så snudde hun og gikk.
Jeg har ingen grunn til å mistro jentene, og jeg VET hva slags tone denne ansatte har. Jeg syns det er drøyt at hun står og lyver meg rett opp i ansiktet. Nå er jeg egentlig mer sint enn noensinne. Jeg har IKKE lyst til å la dette passere.
Oj, det hørtes jo ikke bra ut i det hele tatt. Det er skremmende at denne damen faktisk er et forbilde for barna, i og med at hun er ansatt i SFO. Det minste hun burde gjøre, var å anerkjenne den opplevelsen jenta di hadde av situasjonen og bedt om unnskyldning. Nei, dette tror jeg faktisk at jeg ville tatt opp med den nærmeste overordnede og bedt denne om å ta en prat med damen. Jeg skjønner godt at du er sint, og stakkars Eneren må vel være mer frustrert etter dette møtet?
Nå hadde jeg gått et skritt videre. Hvis det er snakk om en assistent dette her, ville jeg gått til SFO-lederen. Evnt. gitt beskjed til rektor på skolen....
Jeg må jo legge til at hun sa "jeg vet at du ikke har gjort noe galt" og klemte henne, men likevel forteller hun ikke sannheten og DET syns jeg er ille. Enern er heldigvis ikke mer frustrert, men virker litt forvirret. Det er veldig vanskelig for meg å lære henne hvordan man skal oppføre seg når de voksne ikke gjør det hun får beskjed om å gjøre!
Det er noe som ikke stemmer her, og jeg har lyst til å formidle til henne at hun må legge om tonen sin.
Dette synes jeg helt klart du må ta videre. Hun kan ikke oppføre seg slik mot ungene, hyle og skrike i vei for fillebagateller og så ikke vedkjenne seg sin egen oppførsel etterpå. Ikke bra. :niks:
Å være ansatt og jobbe med barn krever stor grad av pedagogisk innsikt, og det er det tydelig dette mennesket ikke har :tullerdu:
Å skjelle ut en niåring, foran en hel masse andre barn er stygt. Jeg synes det er et psykisk overgrep når voksne gjør det. Det er nedverdigende og det gagner ingen. Skal barn irettesettes så må det gjøres med kjærlighet og med respekt for barna.
Ta det opp med sjefen hennes, når hun i tillegg lyver og ikke klarer å se seg selv og den innvirkningen hun har på barna, så har hun ikke noe i SFO å gjøre.
Nei, selvsagt ikke. Har jeg sagt det da? Jeg mener bare at er man virkelig så mye bedre enn motparten når man kun er ute etter å få henne til å krype for deg og drite henne ut? Er DET den rette måten å gjøre det på?
For å presisere en annen ting, så synes jeg denne personen ikke burde ha jobbet på SFO i det hele tatt.
Altså, hun lyver deg rett opp i ansiktet, skjeller ut en annen gutt mens du er der, klemmer datteren din og sier jeg er ikke sinna på deg :confused: Altså hvordan menneske er egentlig hun derre dama??? Lurer på hva hun sa etterpå til datteren din jeg, og hva hun hadde sagt hvis venninna hennes også hadde vært der???
Nei, gå videre med saken. Sånn oppførsel bør IKKE tolereres :mad:
Jeg syns ikke du skal la dette passere. Det er viktig nå og presisere for jenta di at du tror på hennes versjon sånn at hun ikke føler at du tror hun juger eller noe sånt. Barn har så lett for å ta på seg skyld selv om de er uskyldige, fordi de kanskje blir redde for å få mer kjeft av den personen de har hatt en "konflikt" med (spesielt hvis dette er en voksen person). Vi voksne er dessverre flinkere enn barn til og ordlegge oss og "ro" oss ut av pinlige/vanskelige situasjoner noe som gjør at vi kanskje slipper mye billigere unna enn det vi burdte i visse situasjoner. Juging kalles det og hva lærer vi barna våre hvis vi slipper unna med å juge? Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt det opp med Sfo-leder og nytter ikke det så hadde jeg gått til rektor med saken.
Huff, kjenner meg så godt igjen i dette for dattera mi har vært borti dette et par ganger og det er slitsomt og vondt å se at hun blir stående igjen og ikke føler seg hørt av lærerene.
Jøss! Det er like før jeg tar til meg alt jeg har sagt.
Denne personen er bare en ting: FEIG.
FEIG som lar sitt temperament gå ut over ungene. Personlig så synes jeg at det er OK at barn ser voksne vise alle typer følelser (vel, nesten da), men det når det går ut over dem er det ille og uakseptabelt. Alle kan ha en dårlig dag og miste besinnelsen. Men hun er ekstra feig som ikke kan stå for det!
Hun er utrolig FEIG som lyver deg rett opp i ansiktet og SKREMMENDE FEIG som smisker med et lite barn i håp om å roe gemyttene.
Ta det opp med sjefen. Skriv et skriftlig, nøytalt hendelsesforløp sammen med moren til venninnen og vis hvor det avviker fra den voksnes "variant".
Jeg synes ikke denne personen kan fortsette å jobbe på SFO uten å få bedre selvinnsikt først.
En ting jeg er litt overrasket over i denne tråden - og som forsåvidt ikke har noe med hovedinnlegget å gjøre - er at det er så mange av dere som virker overrasket over at det jobber ukvalifisert personell på SFO.
Jeg har ikke selv barn i skolealder (eldste starter til neste høst), men slik jeg har forstått det av de jeg kjenner med skolebarn er hele SFO et giga sjangsespill, med en stor risiko for å treffe på mer eller mindre merkelige skruer - dette i motsetning til barnehagen.
Derfor lurer jeg på om dere som er overrasket selv har barn i skolealder og hvis dere har det kvaliteten på SFO der dere bor.
Min erfaring er at dette har mindre med kvalifikasjoner å gjøre, det handler om personlig egnethet. En person kan ha masse pedagogisk utdannelse og allikevel være ubrukelig i sin omgang med barn. Andre kan ha liten utdannelse og vinner barnas hjerter med en gang. Det er tross alt ikke faglig læring som er første prioritet på SFO - det er sosial omgang 90 % av tiden.
På "vår" SFO jobber det utrolig hyggelige og skvære damer (stort sett), heldigivis. De har tillit både hos barn og voksne, selv om de ikke har lang pedagogisk utdannelse.
Helt enig med deg, Claire. Jeg tenker med en gang på de fantastiske assistentene i barnehagen til Vesla. De har gjort en strålende jobb i barnehagen i 20-30 år til luselønn. De hører hjemme der, og er der ene og alene fordi de elsker jobben sin og barna. I prinsippet kan de når som helst slutte og erstattes med hvem som helst. Det er trist at det skal være sånn.
Uff, dette er så vanskelig. Jeg kommer til å ta meg en tur til opp og snakke med denne ansatte, tror jeg. Jeg syns det er mer realt overfor henne at jeg tar det direkte fremfor å gå til sjefen. Det er nok fordi jeg fakisk har jobbet på base sammen med henne et halvt år, og hun anser meg som en slags venninne. Jeg lurte litt på om jeg skulle ta med meg jentene sånn at argumentene kommer frem direkte, men det er kanskje ingen hensikt å rote mer opp i det. Jeg vil iallefall få det klart frem for henne at jeg ikke liker at hun vrenger på sannheten, og at hun bør legge om tonen til barna.
Helten mener jeg ikke skulle ha tatt det opp i det hele tatt, og syns jeg blåser ting ut av proposjoner. :sur: Det er liten støtte å hente derfra, og det hjelper jo ikke til, akkurat.
Det er jo helt tydelig at dette er en umoden person! Den gangen jeg var 19 og jobbet i barnehage, kunne jeg sikkert finne på å gjøre noe slikt dersom en av foreldrene kom for å "ta opp" noe med meg... Det hadde jeg sikkert ikke taklet og så hadde jeg pyntet på historien og rotet meg fullstendig bort - både ovenfor foreldrene og barna.
Ta det opp med lederen - så kan de ta det videre og kanskje hjelpe denne personen både til å takle sinnet sitt og til å takle å løse konflikter.
Ta det opp med henne på tomannshånd, safran. Du viser at du følger med, at du ikke finner deg i hva som helst, uten at du går for hardt ut. Man må av og til som foreldre sette seg litt i respekt hos personell i skole/barnehage/SFO. Det er en vanskelig balansegang, fordi man er redd for at det i neste instans går ut over barnet, men hvis man tar det opp på en ordentlig måte så burde det ikke være noe problem. Lykke til. :)
Jeg kom på en ting. Jeg var vel selv på omtrent samme alder som din datter, men jeg var en skikkelig ugangskråke. Likevel visste jeg at læreren gjorde noe ulovlig da han tok meg med ut på gangen og dro meg i håret. Jeg sladret selvfølgelig til foreldrene mine og de andre lærerne mens lugger'n hørte på, og han nektet (selvfølgelig). Og vet du hva? Jeg ble så sjokkert og frustrert over at han kunne stå der å nekte når han visste hva som var blitt gjort.
Det føles faktisk som et overgrep, å stå der å være vitne til at en voksen juger når han vet at jeg vet sannheten.
Det overrasker meg ikke at slikt skjer på sfo. Det jobber få der med pedagogisk utdannelse, (på vår sfo hadde kun styrer pedagogisk utdannelse, og hun så vi aldri!) og mitt inntrykk er, (utifra den sfo min datter har gått på), at det er MYE kjefting og roping til elever. Men for all del, det er sikkert flotte folk som jobber på sfo-er rundt om kring også.....vi var kanskje ekstra uheldig?
Jeg ville tatt en ekstra prat med den sfo-ansatte dette gjaldt på nytt, og prøvd å komme til bunns i hva som egentlig har skjedd. Dersom hun har løyet, er det vil tvilsomt at hun vil innrømme det, så da blir det vel bare ord mot ord.
Dette er eksempler på hva jeg har opplevd på sfo det året jenta mi gikk der:
Jenta mi ble dyttet ned fra et lekeapparat og slått i ansiktet av en gutt som "de hadde under oppsikt pga utagerende oppførsel." Ingen voksne var ute akkurat da det skjedde pga en "glipp." Det skulle med andre ord alltid være en voksen til stede på den plassen der det skjedde. Ikke så sikkert at hele episoden var blitt avverget, men jeg er sikker på at jenta mi ville blitt ivaretatt på en bedre måte etterpå. Kan også hende at gutten ikke hadde gjort det hvis det hadde vært en voksen der,- slik det skulle ha vært.
Jenta mi hadde svært sterk allergi, og jeg gav dem muntlig og skriftlig beskjed om hva hun tålte og ikke tålte av mat, og at hun overhodet ikke måtte befinne seg i et rom med vaffel-stekeos der egg var inne i bildet.Det var såpass alvorlig at adrenalinsprøyten måtte ligge klar på personalrommet.
En dag jeg kom litt tidligere for å hente henne, satt hun midt i stekeosen av vaffelsteking. Jeg tok vedkommende for meg, og hun sa bare: "Jeg tenkte det var greit allikevel hvis jeg satte opp et vindu".
Jeg måtte skynde meg å ta jenta mi ut derfra og gi henne allergimedisin.
Etter dette måtte jeg stå skikkelig på for at vaffelsteking skulle skje på et rom hun ikke var i. (Ellers ble hun sendt ut alene, mens de andre satt og koste seg med vafler!)
Jeg hadde fylt fryseren på sfo med is og boller som datteren min tålte, slik at hun også skulle få noe når de andre hadde kosedager hver fredag i slutten av mnd. Første kosefredag ble hun rett og slett glemt! Og hun var for beskjeden til å si ifra. Hun var lei seg da jeg hentet henne kosefredagen etter, for da hun hadde hun heller ikke fått noe. Jeg gikk og sjekket i fryseren, og all den merkede maten var borte! Spist opp! De sfo-ansatte inrømte at noe antageligvis hadde blitt tatt da en annen jente hadde avslutnig der en annen dag.
4.En av de første dagene på sfo (bare 2-3 dager etter at skolen startet opp) presterte de å sende datteren min hjem rett etter skolen, for hun stod ikke på sfos lister ved en feil! (Bare flaks at jeg var hjemme den dagen) Jeg fikk ikke en eneste beklagelse etterpå!
Det jobbet flere unge gutter på vår sfo. De hadde så stygt språk med banning og o.l at foreldrene måtte ta det opp på foreldremøte. Noen barn, særlig endel gutter, tok etter det fæle språket deres, og hadde begynt å snakke veldig stygt.
Dette er noen eksempler på hva vi opplevde, bare i løpet av noen mnd.
Et vennepar av oss opplevde at datteren deres gikk fra deres sfo (en annen enn vår datter gikk på) uten at de voksne observert det, og da de kom for å hente henne, var hun borte! (Hadde gått hjem, og satt hos en nabo)
Den ansatte på sfo ble så fortvilet at hun la seg ned på gulvet og hylte og gråt. (skikkelig konstruktiv oppførsel!)
Etter alt jeg opplevde de første mnd jenta mi gikk der, sluttet jeg å ha noen særlig forventninger fra de som jobbet der. Jeg så kun på det som en oppbevaringsplass vi måtte bruke til nød.
Ikke meningen å kuppe denne tråden,- ville bare fortelle om mine opplevelser!
Dette er veldig viktig, og det er nettopp derfor jeg ikke gir meg på dette, og kommer til å gå opp for å snakke med henne etterpå. Jeg skal også snakke med læreren til enern, for den SFO-ansatte fortalte at læreren hadde kommet til henne igår for å høre hva som hadde skjedd. Enern hadde vært så lei seg på skolen og betrodd seg til læreren.
Jeg har akkurat snakket med moren til bestevenninnen igjen, og hun backer meg fullstendig opp. Hun er litt indignert på vegne av sin datter, som blir brukt som unnskyldning - den SFO-ansatte påsto jo at hun var "mest sint på henne". Det rare er jo at fordi det har vært et par hendelser tidligere iår, så har de to inngått en avtale om at moren skal få beskjed straks det er noen slike "episoder" der noen av hennes barn er innblandet på en eller annen måte. Og hvorfor har ikke denne ansatte da tatt det opp? Dette stemmer bare ikke.
Vår SFO er helt topp. Veldrevet og flott på alle måter. Lederen gjorde et helt supert inntrykk da vi var på foreldremøte før skolestart og det inntrykket har bare blitt bedre etter hvert. Hun har stålkontroll og alt på stell og er utrolig moderlig og omtenktsom og varm samtidig. De ansatte er stort sett voksne damer, som virker trygge, blide og sterke. Hver og en av dem ville jeg ha stolt nok på til å sende storesøster med dem ei uke på ferie om det så var. Vår SFO er byens største, de har ikke en kvadratcentimeter med egne lokaler, alt brukes felles med skolen og allikevel fremstår driften som strømlinjeformet. Behøver jeg å nevne at de får julegaver i år? :)
Sånn, da satser jeg på at saken er ute av verden. Jeg fikk sagt akkurat det jeg ville, på akkurat den måten jeg ville. Tonen var hele tiden god. Hun kom til slutt frem til at hun ikke hadde gjort ting helt etter boken, og sa seg villig til å fortelle det til jentene. Det gikk tydelig inn på henne, for det endte med at hun tok til tårene og måtte gå.
Da enern kom hjem fortalte hun at de begge hadde fått en forklaring og en unnskyldning. Jeg er veldig lettet, og kommer til å fortelle henne at jeg syns det var veldig fint at hun gjorde det.
Så flott, safran! Så flink du er som greide å ta det videre og få den ansatte til å gi seg uten at det ble krangel ut av det. Veldig godt og riktig gjort.
Jeg vil anbefale deg til å ta kontakt med vedkommne på SFO for å få en foklaring. Det og ikke gi barnet anleding til og forklare seg er helt uakseptabelt spesielt da pedagogisk personell er rollemodeller over for barna.
Hei
Ja nå har jeg lest gjennom tråden og ser at det ordnet seg til slutt. Etter mitt syn har du opptrått veldig modent og avsluttet det hele på en fin måte. Flott;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
