En venn av meg har nå vært singel i et drøyt år. Han er på en måte en typisk familiemann og han føler ikke at livet hans er helt når han er alene. Han har er annenhverukepappa, jobber 100%, og er egentlig veldig hjemmekjær.
Han lurer litt på hvor han skal møte en potensiel ny kjæreste? Han er jo ute med kompiser og slikt noen ganger, men han er ikke veldig begeistret for fulle damer og sjekking på byen.
Hvor møter folk andre single mennesker?
Jeg er jo egentlig litt i samme situasjon, men siden jeg er sosial på så utrolig mange arenaer så har jeg aldri grublet på hvor jeg en eller annen gang skal møte noen. Jeg har litt lyst til å hjelpe ham litt på vei, men det er altså helt, helt uaktuelt å sette ham opp på date med mine venner. Det ville føltes helt feil.
Hva gjør man for å treffe nye folk om man ikke er utpreget sosial?
Joika: Du som er en slik dyktig datedame og har ditt eget forum og slikt? Er det seriøse mennesker på nett der ute? Han vil ikke ha noe tull. Han vil ha en kjæreste og leve lykkelig ever after. Hverdagsliv.
Er hun voksen, bor hun i nærheten av Trondheim og er hun klar for å treffe noen? Hvis hun har nekete tendeser er der ikke interessant i det hele tatt. :knegg:
Je, kanskje jeg kan hjelpe ham inn på slike nettsjekkesteder? Han er veldig skeptisk til slikt, men også veldig nysgjerrig. Jeg kjenner ham veldig godt så jeg kan jo hjelpe ham å opprette en bra, reklamerende profil. :glis:
Som sagt, jeg skulle gjerne presentert han for hyggelige damer, bare ikke vennene mine, og ikke noen som bor langt utenfor Trondeim. Han kommer aldri til å ville flytte herfra nå. Og han vil ha et normalt hverdagsforhold.
Dette kommer sikkert til å bli en fjasete tråd etter hvert, men jeg lurer virkelig på hvordan jeg kan blande meg inn i dette på et vis, altså. :humre:
Tullet om bilde. ;) Er veldig for personkjemi som vinnende og avgjørende faktor.
[size=1][/size]
Det er ofte det som er problemet for "voksne" kandidater. Man har (ofte) barn og er etablert i miljøet rundt dem. Slik er det jo for svigerinnen min også. :)
Jeg møtte mannen min på jobb. Jeg jobber for et stort selskap, og jeg er alldeles ikke den eneste som har "intern" partner.
Jeg synes forøvrig at det er i dag er helt kurrant å møte potensielle kjærester på nett. Så kan man bli kjent uten at utseende er spesielt viktig, for i det lange løp så holder det å se ålreit ut (man trenger ikke være supermodell for å være attraktiv).
Ja, han kan det, og han er ikke helt fjern altså. Han kan være sosial også, men han trives nå engang best hjemme. Han er en morsom fyr som skriver godt (og prater godt også egentlig), så des mer jeg tenker på det er det sikekrt å opprette en profil et sted som er det mest riktige for hans del.
Og jeg tullet da jeg kalte deg idiot. :flau: Jeg så ikke at du var ganske så splitter ny før nå.
Men ja, jeg merker det jo selv også at det er en del andre kriterier som skal oppfyllles før man beveger seg inn på kjæresteløypa enn det var for noen år siden (før barn og sånn...).
Hvis du sier ifra når du er klar for noe annet enn tull så kan du jo rope ut. Jeg tror dere jobber med det samme også. :nemlig: Da har dere sikkert mange gleder og frustrasjoner å dele. :knegg:
Hvis du treffer ham og dere deler en flaske rødvin må du fortelle meg det. Han er nemlig ikke glad i vin, og den eneste gangen jeg vet at han har drukket drikke vin var på en date. Sikkert fordi det er så pent og romantisk med vin. :knegg: (han drikker andre ting altså, han er ikke helt kjip, lizzom. :blånn:)
Jeg klarer fint å dele ei flaske rødvin med meg selv, så det er ikke noe problem. Utover at det selvfølgelig må være noe galt med ham som ikke liker vin. :skeptisk:
Selvsagt er det noe galt med ham. Han er jo mann.
Jeg liker heller ikke vin. Og jeg er ikke mann. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal konkludere med. :gruble:
Så pent og vakkert det hadde vært om dere fant hverandre da. :rørt: Du hadde fått vinen og han hadde fått snuppekjæreste. :hjerter:
Jeg kan få ham til å legge inn et litt anonymt bilde og heller skrive en fantastisk sjarmerende profil. Også kan han sende bilde til de shan føler er bildeverdig. :nemlig:
Jeg skal sette deg på listen over mulige kandidater i framtiden. :nemlig:
Et kriterie for å være dama hans er selvsagt at hun må like meg. Vi har endel med hverandre å gjøre. Så kanskje er det best at du og jeg treffes først. :gruble:
For hvis vi ikke kommer godt overens så vil jeg ikke at du skal date han heller. :knegg:
Send mannen til Orkdal nå. Tove sier jo at hun er den kvinnelige versjonen av han - de er match made in heaven. Og så kan det være Bonus at Tove er ei flott dame - sånn estetisk sett i tillegg.
Hey! Er Tove enslig?
Tove: Er du en okay dame? Er du minst 30 år? Er du en slik som ikke lager drama av alt og ingenting? Skal vi treffes og da har jeg tilfeldigvis med meg kompisen min? :glis:
Nå har jo tråden for lengst sklidd ut, uten at jeg egentlig føler at jeg har plukket opp noen nye tips.
Jeg er vel på mange måter som kompisen din, men føler ikke at nettsjekkesteder er greia akkurat.
Jeg har hele tiden tenkt at når det blir riktig så vil det dukke opp noen, men så langt har det ikke skjedd.
Jeg hadde gitt opp menn jeg. Hadde så og si bestemt meg for å bli lesbisk siden hankjønnet hadde presentert den ene skuffelsen etter den andre, så jeg brukte tiden min på nerdete pc aktiviteter og der traff jeg Mett gitt. Så mye for min lesbiske tilværelse.
Så pc er et alternativ altså. Selv om jeg ikke akkurat var på et nettsted med amortendenser. Det var mer plaff og bang, men det fungerte. :D
Mulige arenaer er
Jobb: Herr Kompis er i utgangspunktet ikke positivt innstilt til å ha forhold til kolleger.
Barnehage/skole: Av de enslige mødrene som er i vår barnehage (vi har samme barnehage) er det bare nek. Seriøst.
På skolen til skolebarnet er det sikkert mulighet til å treffe noen, men da krever det at han gjør en innsats...
Nett: Han er litt gammeldags og syns nettflørt og nett sjekking er litt teit og flaut... Men jeg tror jeg kan overtale ham til å teste det ut litt, for han har snakkket om at han har tenkt på det som en mulighet.
På byen: Han kommer alltid i kontakt med folk ute, og alle damene han har hatt har han møtt ute. Men han liker ikke overstadig berusede damer og syns det er vanskelig å dra en prat videre over til flørt. :himle:
Herlighet.. .Når jeg ramser det opp slik så ser det jo ut som han er skeptisk til alt. Han er ikke det altså.
Etter hvert som barna blir mer aktive i idretter og slikt så er det vel mulig å treffe noen der også.
Og selvsagt gjennom venners venner.
Mulighetene er jo der. Hvis han virkelig vil treffe noen så er det jo ikke umulig.
Men på foreldremøter så er det altså noen single mødre som virkelig står på barikadene for de gale tingene... "La barna ha med seg en liten sjokoladebit i matpakken" og slikt.
Så da putter vi alle single foreldre i barnehagen i den båsen. :nemlig:
Ja, er ikke du singel da, Tove? blander meg i datekonsulentjobben Hun har jo konfirmant, så jeg håper hun har passert 30. Jeg har møtt henne og hun har utrolig god utstråling (og det sier jeg ikke bare fordi jeg ikke kan si hun er pen - for hun er pen også, selv om det ikke teller kanskje) - Og jeg tror Tove er mer tøff enn fjasete, for å si det sånn.
Alle for en og en for alle, altså, med dobbeltmening i denne sammenhengen. :knegg: Kampsaker som dette gir velfortjent nekstempel, jeg ser det. Jeg synes dere skal treffe Tove. Hun har sjarmert meg ihvertfall og jeg er også litt som kompisen din, tror jeg. Med det estetiske og relativt geografisk nærhet i tillegg må det vel la seg gjøre? :krysser fingrene for en FP-romanse:
Jeg lurer på om jeg aldri mer kommer til å ønske meg en kjæreste? Hvorfor er det så mye dating og kjærestesnakk her for tiden? Våren er ikke kommet enda, altså. Og hvorfor balanserer Kirsebær? :sytete selvsentrert nattprat ra en som gruer seg til natten og drømmer om ensomme netter - siden sengekameraten er en fireåring som tisser i sengen hver natt:
:o Jeg er singel ja, er vel snill og grei, 38 år, stille og rolig, liker meg aller best sammen med de jeg er mest glad i. Menne...:eek:
Tusen takk, Bauche! :rørt:
Jeg kan være fjasete, om situasjonen tilsier det, men liker godt en god diskusjon om hva det måtte være. Elsker musikk. Jeg er også veldig glad i å fiske :o
Nå høres det nesten ut som om jeg byr meg fram her, men jeg svarer på spørsmål, gjør jeg ikke? :o
Tror nettet er et alternativ. Jeg vet ikke om jeg skal si det er bra eller dårlig.. det har sine fordeler og ulemper som alt annet. Mye blaserte folk, men også lett å få kontakt. :jupp:
Tror det beste han kan gjøre er å ha en postitiv innstilling, være villig til å prøve og feile, og ikke la frustrasjonen ta over. Det er mye mer sexy. :blunke:
Han er jo forelder også. :) Han blir jo ikke alene, det er jo flere menn her inne. Kjekt med fleremenn også. Er det ikke bare fornuftige menn her egentlig? ;)
Liker han friluftsliv?
Jeg tror Turistforeningen, og da særlig singelturene, må være optimale sjekkearenaer: Settingen er ihvertfall bra: lange turer, felles middag ved ankomst der man kan dele dagens opplevelser, gitar og peiskos, kortspill, en liten knert, lett å snike seg unna til soverom hvis søt musik oppstår .. og hvis man ikke er av den snakkesalige typen, så er det rom for "mystisk, tøff-men-myk mann som er på tur for å koble av og nyte stillheten (på en singeltur .. :flau:)". Eksempel:
Er du litt sliten, skal jeg ta sekken din, jeg tror jeg har et ekstra gnagsårplaster, vil du ha en Bixit til ->Kirkeklokker.
Det er ingen som trenger å bekymre seg for Kif hvis hun plutselig skulle bli singel, i alle fall. På den annen side, å runde av en sånn tur med "Vil du være med meg hjem og se frimerkesamlingen min og hilse på de tre ungene mine" kan legge en demper på stemningen.
Det var en fasinerende og morsom tråd på morgenkvisten. Ikke det at singellivet til Kirsebærs venn er morsomt, dette er jo dødens alvorlig.
Jeg som fersking blander meg inn og stemmer også på Orkdal. Legg merke til at jeg stemmer. Potensiell reality serie dette her.
Han er 38 år. Ung til sinns, men også moden, voksen og imponerende hvor han har kommmet seg i forhold til ansvar og konfrontasjoner det siste året. :nemlig:
-Kan han tenke selv?
-Skjønner han ting?
-Er han morsom?
-Kan han se på dårlige filmer og fjase samtidig?
-Gidder han stikke ut og kjøpe karbomat og godis?
:knegge:Nei, egentlig ikke. Han er ingen dott, men han er heller ingen bestemt og sta fyr. Han dilter ikke etter, men drar deg ikke etter håret inn i hulen heller.
Men han har blitt flinkere da, så det er mulig det er videre utviklingsmuligheter der.
Jeg, derimot, er tøff nok til å sette på plass mumriker når det måtte behøves. Men nå forsøkte jeg å finne min indre lesbe i helga, og jeg finner henne ikke noe sted, så det er litt dumt.
Jeg tror ikke jeg får ham til å registrere seg et sted som heter Sukker.no om jeg så betaler ham for det. :knegg:
Jeg var registrert på sukker i noen uker og vil ikke anbefale det nettstedet heller. ;)
Har mye kunnskap om veldig mye
Tenker selv
Skjønner ting, men kan være sjarmerende blond innimellom. :hjerter:
Er morsom
Kan se dårlige filmer, men blir litt rastløs.
Han kan nok være en god kjæreste som gjør det meste for å glede sin bedre halvdel.
Han er IKKE sporty.
Han er IKKE handy.
Nææh, det var på ingen måte ment nedlatende. I hvertfall ikke dersom han ikke er en som ligger på sofaen og disser. La oss si det sånn at jeg har vært på Sukker og sett mange i kategorien... Av typen førti og ferdig. Derfor føre vàr. Så da er han altså ingen tindebestiger (for det er jo den andre kategorien på Sukker) og ei heller ingen sofadisser. Høres jo lovende ut; en gylden middelvei.
Angående sofadissing; alt til sin tid. Sofadissing er greit i tide, ikke i utide. Stooor forskjell.
Relativt nyinnflytta i byen og skjønner ikke hvor alle varpene gjemmer seg. Så Kirsebær: Hvis vennen din er et eksemplar av varp-arten, er jeg forberedt på å kjempe. Med nebb og klør. :nemlig:
