Ja, grått hår er ikke noe nytt hos meg, men det begynner å bli vel mye nå, synes jeg, og selv om jeg hadde farget håret hver måned, ville jeg fortsatt ha sett grå hår i alle fall halvparten av tiden. For ikke å slite ut håret for mye, prøver jeg å la det gå ca. to måneder mellom hver gang det farges. Jeg behøver kanskje ikke si at pinsetten blir flittig brukt også ...
Hva gjør dere som har begynt å få grått hår med det? Er det bare hyppig farging som hjelper? Jeg har gitt opp å gå til frisøren, for det koster jo en formue (som jeg ikke har) når det skal gjøres så ofte som det trengs hos meg.
Samme her. Her brukes pinsetten flittig. Sa til frisøren min at jeg har så mye grå hår. Hun mener jeg ikke har det i det hele tatt da men. Nå kjenner jeg frisøren min veldig godt og får det billigere hos henne. Heldigvis.
Enten får du farge det oftere, eller la det gå sin gang. Jeg har også masse grått hår, og hadde vært nesten helt grå nå tror jeg, om jeg ikke hadde farget det. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det - det er nå en gang slik å bli eldre.
Noen som vet hvor ofte håret kan farges uten at det tar skade? Det er jo sikkert forskjell på produktene man bruker, men sånn generelt? Dagens hårfarger er vel ikke så aller verst i forhold til slik de var før, med tanke på kjemikaler?
Det er jo så forskjellig når man får grått hår. Det var jo en her over som sa det første grå håret kom på 20 årsdagen hennes. Jeg så mine første for noen år siden.
Jeg farger, men fordi det er kult med svart hår - det har ingenting med grå hår å gjøre. Har ikke ett eneste grått hår jeg. Jeg er bare mye lykkeligere med svart hår. Farger etterveksten jevnlig. Men som sagt - bare fordi det er pent. Jeg har naturlig mørkt hår uten ett eneste grått. :blånn:
Jeg har hatt gråe hår i så mange år at jeg nesten har glemt hvordan det var å ikke ha dem, jeg. Akk - jeg lar dem gro og forteller meg selv at det er et tegn på modenhet. :humre:
Mitt hår var for grått til å bruke pinsett allerede midt i tjueåra (da hadde i alle fall håret blitt tynt). Farget det jevnlig til jeg passerte 40, og vil ikke si at det sleit spesielt på håret. (hos frisør).
Etterhvert burde jeg ha vært hos frisøren og farget etterveksten nesten hver måned, og den fargingen ble rett og slett en tvangstrøye. For en ting er grått hår, noe annet er 2 cm grå ettervekst ....
Så jeg droppa hele fargingen og har ikke angret ett sekund. Eller kanskje noen ganger føler jeg at jeg blir gamlere med grått hår. Det har noe med at nesten ingen er grå i håret lenger, bare jeg.... (men det er nok bare på overflaten altså)
Jeg begynte å få grått hår da jeg var 21. De første årene farget jeg hjemme, men etterhvert måtte jeg bare la frisøren håndtere sakene. Det må bare koste det det koster. :sukk: Jeg er forresten 33 år nå og folk får litt bakoversveis når jeg løfter på manken for å "bevise" at jeg har grå hår. Tok et bilde da jeg hadde klippet med kort, kort og frisøren ikke hadde farget ennå og ja, det var grått!
Jeg var 21 da jeg fant mitt første grå hår. Gravid og hormonell var jeg også. Det endte med at jeg hulket i mannens armer i en time (mens han humret gomodig) over å ha blitt gammel før jeg ble skikkelig voksen. :knegg:
Nå har de formert seg som kaniner på viagra, og skulle jeg nappet ut alle de grå hårene, så hadde jeg blitt halvskalla. Takk og lov for hårfarge!
Jeg har i over 10 år hatt en stripe i luggen med grått hår, som stadig blir tykkere. Den har opp til nylig klart å bli dekket av annet hår som ikke er grått. Men nå går ikke det lengre. Jeg farger håret når den blir for tydelig, om kommer til å gjøre det til jeg føler meg gammel nok til å la det grå vokse fritt. Foreløpig er jeg bare 32 år, og synes det er for tidlig å "let it grow".
Fikk mine første grå for et par år siden, og jeg kan vel tidsmessig plasseres midt i førtiårene nå. Og ja, det koster ti tusen i året. :variabel hårfarge:
Jeg begynner snart å si som mannen: håret er ikke grått, det er bare solbleket.
Jeg får mer og mer grå hår. Moren min ble nesten hvit i håret før fylte 40 så jeg har litt å slekte på.
Godt å høre at jeg er i selskap med mange, i det minste! Husker ikke når jeg oppdaget mine første grå hår, men det er sikkert ti år siden. Minst. Jeg er ikke klar for å vise omverdenen mitt virkelige jeg helt enda, så enn så lenge fortsetter jeg å farge. Men jeg ser poenget ditt, Anuk, om at fargingen kan bli en tvangstrøye. Det er litt sånn jeg føler det allerede, men det blir litt som å velge mellom pest eller kolera, og da velger jeg å farge ofte en stund til.
Jeg synes det er for tidlig for meg å ha håret helt naturell. Jeg er 31, og etter at jeg fikk tvillingene har jeg fått ganske mye grått. Dvs det er helt hvite hår, så det synes ganske godt i mitt mørkebrune.
Etterhvert som jeg blir eldre tenker jeg at jeg kommer til å prøve å få til en gradvis overgang, ved å legge inn grå/hvite striper.
Mamma gjør det, og hun ser både fresh og naturlig ut (hun har forøvrig veldig "melert" gråfarge i utgangspunktet, så kanskje det ikke vil fungere på meg).
Jeg har ved en god del anledninger fått spørsmål om jeg har stripet håret, reaksjoner har ofte vært at det er stilig. Når jeg sier at det bare er naturlig grå hår, har folk blitt paffe.
Jeg har alltid hatt litt hvitt i håret, er egentlig litt rød. De andre i familien som er rødhårete har endt opp med hvitt hår. Begynner håret mitt å være preg av alderen allerede? :skremt:
Her har det grå håret formert seg voldsomt de siste årene. Begynte vel å se noen få grå striper da jeg hadde fått mitt første barn (6 år siden), men nå er det ganske mange. Synes det er litt kjipt siden det synes så godt i mitt mørke hår, men gjør ikke noe voldsomt mye med det for å få det bort. Farger håret innimellom med ujevne mellomrom - ikke nødvendigvis fordi det er så mange grå hår, men fordi jeg har lyst til å freshe opp fargen litt.
Nei, gitt - de grå har kommet for å bli. (Er forøvrig 35)
Akkurat nå er jeg litt glad for at jeg er kommuneblond (eller askeblond, eller kommunegrå om du vil) i utgangspunktet. Ser ikke for meg at jeg kommer til å oppdage de grå så godt. Enn så lenge skal jeg ta blonde striper når jeg gidder. Har farga håret mørkt flere ganger, men da ser etterveksten faktisk grå ut i forhold. :eek:
Jeg oppdaget min første grå da jeg var 21. Nå er jeg 28, og har masse. Jeg farger det hver 3.måned, det holder foreløpig.
Såpass forfengelig er jeg faktisk. :nemlig:
Jeg er 34, har mørkt blondt hår og kan nå se flere grå hår uten å løfte på manken. I tinningene og ved ørene er det flere, og de synes godt om jeg setter opp håret. Jeg har ikke brydd meg så mye om det, men nå har jeg funnet ut at jeg skal farge det en stund, slår meg sammen med de forfengelige bertene.
Men - jeg må si at jeg synes faktisk det er flott med helt grått hår. Mye bedre enn mørkt/svart hår med 2-3 cm lysgrå ettervekst i midtskillen. Jeg synes også det er stilig med mørkt hår der det er store innslag av grått. Så antakeligvis vil jeg bli litt motstrøms og gå bort fra hårfarge igjen om en fire-fem år. Hva med å gå tilbake til ufarget hår og heller legge inn en stripe eller to med en kontrastfarge i blondt, rødblondt eller svart? For å framheve at noe av håret er hvitt-grått?
Så lenge du bare farger etterveksten går det som regel ganske greit med håret.
Jeg fant mine første som 24-åring, og nå, ti år etter tipper jeg at 40% av håret mitt er grått.
Uten at jeg vet helt sikkert, så tror jeg at alle grå hår egentlig er hvite, men de ser ofte grå ut fordi resten av håret er mørkt.
Jeg farger håret mitt, men det har jeg gjort fast fra jeg var nitten uansett. Jeg har tenkt til å bli en gammel, blek dame med knallrødt hår og leppestift.
Jeg er et godt stykke over 40 og har ikke oppdaget noen grå ennå. Må nok være genetisk. Jeg er ei heller redd for å¨eldes og å få rynker men må innrømme at den dagen mine første grå kommer så vil jeg nok streve en liten stund. Men så går livet videre.
Ha ei god venninne som fikk grått hår i begynnelsen av 30 årene og hun har farget etterveksten hyppig helt til hun ikke orket mere. Hun kler det gråe håret kjempebra.
...lurer på om jeg har grå hår jeg! Nettopp blitt 38 år og aner faktisk ikke om jeg egentlig kunne ha oppdaget de første små grå. Muligens en påminnelse om at jeg kanskje burde studere meg selv mer nøye i speilet? :cool:
Jeg har ikke oppdaget noe grått enda. Mamma er snart 64 år og hun har fortsatt ikke noe grått hår, så jeg håper jeg har arvet hennes gener der. Har desverre arvet hennes små pupper også, det plagde meg grønn i tenårene men nå ser jeg at det er en stor fordel å ha små fordeler når jeg jogger... :knegg:
Tror det er ganske vanlig. Slik var det for meg også da jeg oppdaget de første grå - de var av en helt annen tykkelse enn mitt ellers fine, glatte hår.
Hadde håpet at det å få flere skulle gi manken et løft, men det er dessverre like slapt som før :mumle:
Fikk mine første grå som 16-åring. Nå er jeg 36, har farger håret jevnlig. Jeg er mørk, og synes det er litt for tidlig å bli grå. Dessuten er jeg naturligvis ikke jevnt grå, bare "flekkete", det er ikke pent.
Jeg er snart 26 år og har masse grå hår. Det irriterer meg voldsomt, så jeg farger håret ca. annenhver måned. Jeg burde egentlig gjøre det oftere, men det gidder jeg ikke.
Godt å høre at jeg ikke er alene om åreknuter! Det er ille, det! Jeg har (foreløpig) ingen revmatisk lidelse, men grått hår og åreknuter holder lenge. Spesielt fordi jeg er særdeles ille plaget med åreknuter.
Jeg har operert to legger og ett lår, totalt tre operasjoner. Og etter siste svangerskap trengs det nok to-tre operasjoner til. Min mor har verken åreknuter eller grått hår, så forfengeligheten min strekker seg ikke lenger enn at jeg ønsker å se yngre ut enn henne, i det minste! :p
Jeg har også fått noen grå.. Men de ligger heldigvis ikke i skillen. Er lys, så det sees ikke så godt heller.
Mamma ble grå over natten hun. Først fikk hun en tykk tripe med grå hår da jeg ble født (var veldig syk), og da pappa døde ble hun helt grå. Hun var bare tredve.
Jeg oppdaget mitt første grå hår da jeg var 24. Nå er jeg 38, og det har blitt temmelig grått. Jeg bruker alt for mye penger på å farge håret hos frisøren. Tidligere farget jeg det selv, men min erfaring var at det slet enormt på håret. Vet ikke om det er kvaliteten på hårfargen som har skylda, eller om det er fordi frisøren er så mye flinkere enn meg til å bare farge ettervekst.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
