Dixie Diner sa for 17år siden:

Himmel for en overskrift i avisen. Men nå ble jeg glad, for dette forslaget har jeg virkelig ventet på! Jeg synes det er helt glimrende og skjønner ikke at det ikke er blitt slik enda.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Link:

www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=547491

Esme sa for 17år siden:

Jeg er helt enig, jeg håper virkelig det går igjennom.

Og kudos for at du lenket i andre innlegg. :hjerter:

HSJ73 sa for 17år siden:

Ja, dette har jeg ventet på også, veldig bra! :riktig:

kokosbolle sa for 17år siden:

Jeg er helt enig i dette.

zeppelin sa for 17år siden:

Kudos?

Hvorfor i andre innlegg?

:blond:

Jeg syns det er helt greit at de kan bruke organene. Det har jo ingen betydning for de neste livene man skal leve uansett, for det er vel i en annen dimensjon, annen sfære eller hva det nå er :D

Men, hvordan ville du selv reagert på denne beskjeden "beklager, vi kunne ikke redde din mann. Men vi har gitt lungene, hjertet og nyrene til noen andre som trengte det"

Kirsebær sa for 17år siden:

Så bra forslag.

Jeg lurer på hva og hvordan de tenker de som er imot dette, og de som ikke med glede melder seg som donorer. Så jeg håper det er noen her inne som representerer den gruppen også.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Fordi om man linker i det første innlegget, så havner hele denne tråden inn på VG-artikkelen nederst, som "blogg". Og da får vi en haug med nett-troll inn hit.

Leste du nett-diskusjonen? Herregud for noen fjotter! "Åja, nå skal staten stjele organer" osv.

Anne C sa for 17år siden:

Jeg hadde faktisk blitt glad for en sånn beskjed. Hvis mannen ikke kunne reddes uansett så hvorfor ikke gi bort organer som han da likevel ikke trenger lenger? Jeg tviler på at de to beskjedene ville komme i samme setning.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg har kjent litt på den, og kjenner at det hadde vært helt greit. Det å miste et familiemedlem er utrolig smertefullt. Det blir ikke MER smertefullt om man kan redde noen andre.

Blondie sa for 17år siden:

Fantastisk forslag! :nikker:

Kanina sa for 17år siden:

Ja, dette er jeg også for. Men hvordan skal man vite at folk er imot? Må de registrere seg noe sted mens de er i live? Holder det at de skriver et "anti-donor-kort" og har i lommeboka? Eller at de har gitt uttrykkelig beskjed til evt pårørende?

Esme sa for 17år siden:

Kudos kan oversettes med kred kanskje.

Om man lenker i første innlegg så kommer FP opp under "De som har blogget om dette" og så følger alle debattantene fra stedet etter. Man unngår det om man lenker i innlegg to. Så det kommer an på hvilket sted man lenker til om man ønsker at det skal tiltrekke seg debatttanter derfra.

Jeg har sett VG-debatten og jeg ønsker i hvertfall ikke at de skal komme inn hit. Jeg husker med grøss en gang hvor oppsop fra dypet av folkehavet kom inn her og skulle diskutere dødsstrafff.

annemede sa for 17år siden:

Jeg er for.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg klarer ikke lese slike diskusjoner. Jeg blir så oppgitt ...

Jeg syns organdonasjon er så selvsagt, at de hadde ikke trengt å opplyse meg om det en gang, om de ikke hadde vært pålagt det.

Jeg har ikke noe forhold til kroppen som er igjen etter noen har dødd.
Og det tenker jeg uavhengig av både religion og overbevisning ellers. Kroppen er jo bare ingenting etter at mennesket som levde i den har dødd.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg klarer ikke la være å tenke på Monty Python! :knegg:

...men ja, veldig godt forslag. Helt enig.

Nebbia sa for 17år siden:

-Can we have your liver?

:riktig:

Fibi sa for 17år siden:

Jeg synes også dette er et fantastisk forslag! :jupp:

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg syns det er et veldig bra forslag. For jeg er en av dem som burde ha båret et donorkort, men så er det en eller annen tåpelig følelsesmekanisme som stopper det hele.

Divine sa for 17år siden:

På hvilken måte?

emm sa for 17år siden:

Signerer denne. Dette er et av de valgene jeg liker at blir tatt for meg.

Left sa for 17år siden:

Bra forslag, som jeg håper får gjennomslag.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg er helt for organdonasjon, men jeg syns ikke dette er greit.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Man står jo fritt til å reservere seg mot det om man vil.

Sitron sa for 17år siden:

Heller at de lager et offentlig register der man kan stå om man vil.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Hvorfor er det bedre?

Sitron sa for 17år siden:

Fordi da kan man tenke gjennom det på forhånd og ta et valg. Jeg ville gjort det selv. Når de snakker om å "ta" organene dine om du ikke nekter, så antar jeg at det gjelder de man har ansvar for også. Så uansett må de jo informere. Tull å komme til noen som har mistet barnet sitt og si; nå tar vi organene! Nei, takke seg til donasjonskampanjer, opplysning og register mens man allerede lever.

Blåbær sa for 17år siden:

De kan bare ta de, så sant jeg ikke trenger de selv lengre da... :knegg:

Irma sa for 17år siden:

Jeg synes dette er et godt forslag, samtidig som jeg ser at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig. Dersom familie ikke ønsker at organer skal fjernes, så bør de kanskje ha muligheten for å uttale seg? Litt av typen; den som tier samtykker kanskje? :vetikke:

Blåbær sa for 17år siden:

Enig.
Jeg syns nær familie bør være involvert.

Kanina sa for 17år siden:

Hva med en mellomting:
I de tilfellene hvor personen har gitt aktivt beskjed om å være donor så kan ikke de pårørende gjøre noe med det.
I de tilfellene der personen har aktivt nektet å være donor, kan ikke sykehuset ta organer.
Der det ikke foreligger noe eksplisitt/regisert ønske fra personen på forhånd, informeres de pårørende om, at dersom de ikke motsetter seg det, vil eventuelle organer doneres.

Jeg har ikke tenkt så nøye gjennom dette, da.

Esme sa for 17år siden:

Jeg er litt usikker på om nær familie skal få lov til å ha siste ord jeg, spesielt om det går på tvers av avdødes ønsker. Skal ikke den avdødes ønsker respekteres?

Sånn personlig så kan jeg tenke meg at om jeg hadde dødd så hadde det kunnet blitt føleri og irrasjonelle greier i min familie og enkelte hadde nektet at organer skulle blitt donert og jeg synes ikke de skulle få bestemme altså. Jeg synes at min beslutning skulle stått.

Et alternativ til utgangspunktet om at man må reservere seg er om man hadde hatt et register hvor man hadde tillatt organdonasjon og hvor pårørende ikke kan overkjøre bestemmelsen. Dette gjelder selvfølgelig voksne myndige personer. For barn gjelder det foreldrene ønsker uansett.

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg hadde hatt svært mange irrasjonelle følelser hvis noen skulle bruke mitt døde barns organer.

Det hadde vært helt forferdelig om de forlangte å få hele kroppen hans til forskning for eksempel.

Obelix sa for 17år siden:

Enig i forslaget.

Men hvis den døde ikke har reservert seg fordi de ønsker donasjon. Skal da pårørende har uttalelserett?
Eller misforsto jeg hva du mente her?

Agent Scully sa for 17år siden:

 Yeah,-- y-- y-- yeah, I know what it is, but... I'm using it, eh.

Inagh sa for 17år siden:

Håper inderlig dette er et forslag som går igjennom! :riktig:

Inagh sa for 17år siden:

Jeg hadde blitt dypt takknemmelig for at endel av min mann ga liv til andre mennesker. Men så er også jeg en av dem som har organdonorkortet liggende på benken, og som jeg bør få somlet meg til å få pårørende til å signere. :sparke:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Man trenger egentlig ikke donorkort, det holder at de nærmeste pårørende og kanskje også fastlegen vet om det. Jeg har ikke kort, men alle vet om mitt standpunkt.

Alfa sa for 17år siden:

Eg er heilt for dette forslaget :har ikkje lest heile tråden:

Hjertensfryd sa for 17år siden:

Veit om nokon som nettopp sto oppi dette. Sjukehuset spurte om å få bruke organene. Foreldra sa først ja, men sjukehuset tok dette opp igjen ved fleire annledninger og foreldra syntes det blei for masse "mas" om det. Når dei og fekk beskjed om at dei ikkje ville få vera der når han sovna inn, så sa dei nei. Dei ville vera der når han forsvann ut av denne verden.

Eg er for organdonasjon sjølv. Har donorkort i lommeboka og har i tillegg informert mine nærmaste om mitt valg.

Sitron sa for 17år siden:

Nettopp. Et register er eneste logiske løsning.

Hønni sa for 17år siden:

:værsågod:

Sitron sa for 17år siden:

Her er noe jeg ser for meg som et potensielt problem. Om barnet mitt skulle dø og vi visste det, type koble fra maskiner som holdt det i live, så hadde jeg jo selvsagt villet hatt barnet i armene, være der for det som den siste trygge havn, uavhengig om hvor lite et f.eks. hjernedødt barn vet hva som foregår. Ja, jeg innbiller meg dette, jeg har aldri vært der. Jeg ser for meg at det er en grusom ting å få røsket barnet bort og kuttet opp før jeg får sagt mine farvel. Jeg skjønner at det må til, jeg har all forståelse for det og jeg håper at jeg i en slik situasjon hadde klart å tenke på alle andre enn kun meg selv. Men jeg kan ikke si at jeg hadde klart det, uansett hvor mye jeg rasjonelt akkurat nå tenker at det er det eneste rette å gjøre. Hvordan kan noen vite hvordan de ville reagert i en slik situasjon, selv om man vet at det er riktig å hjelpe andre barn som trenger det?

Mams sa for 17år siden:

Jeg synes det er et flott forslag.
Det er jo såpass strenge regler for når de kan høste organer så jeg tror ikke det blir så mange etiske dilemmaer i den forbindelse.
De bruker jo kun organer fra mennesker som er hjernedøde.

Susse sa for 17år siden:

Jeg synes forslaget er flott, men da må det så klart kun gjelde voksne, myndige mennesker.

Go\jenta sa for 17år siden:

Signerer sitronen.

Irma sa for 17år siden:

Problemet med å vende på det kan jo være at avdøde ikke har ønsket å ta noe standpunkt, at det å donere ikke blir et aktivt valg. Jeg tenker at det kan oppstå situasjoner hvor pårørende ikke ønsker at organer skal doneres, og at det kan oppleves som en stor ekstrabelastning at dette blir tvunget igjennom. For eksempel når det gjelder ens barn, og man (naturlig nok) er i en akutt krisesituasjon. Jeg for min del tenker at det er viktigere hva min mann eller mine barn føler rundt dette når jeg er død, enn hva jeg synes om saken før jeg dør. Jeg forstår at ikke alle opplever det på samme måte. Jeg tipper at det å la familie ha uttalelsesrett ikke vil bli noe stort problem.

Bada-Bing sa for 17år siden:

Jeg vet at sirkulasjonen må holdes i gang slik at organene holdes friske, men trodde at dette var det en hjerte-lunge maskin som tok seg av slik som under hjerteoperasjoner der hjertet må stanses? Med andre ord at personen er erklært død men kroppen holdes i live? Eller er det sånn at så lenge hjertet slår, om det er av egen krafgt eller ikke, så er en person per definisjon i live? Noen leger her som kan avklare prosessen for meg?:confused:

saxpia sa for 17år siden:

Jeg synes det er et godt forslag :nemlig:

Esme sa for 17år siden:

Jeg kan sikkert sjekke opp dette, og det er ikke noe jeg har drevet med, men jeg ville tippe at det er som du sier, at man må holde sirkulasjon og blodomløp i gang, og det er jo nettopp det som pårørende ønsker at man skal slå av mens de er tilstede.

Frantzen sa for 17år siden:

En i min familie ble holdt kunstig i live (hjernedød) for at alle barna skulle rekke å se ham (store avstander), og han ble jo ikke erklært død før maskinene var av og hjertet sluttet å slå?

Jeg er forøvrig for forslaget så lenge det skilles mellom donasjon til andre mennesker og til forskning. Jeg tror det er flere som reserverer seg mot å gi kroppen sin til forskning, det føles også mindre meningsfullt for de som står igjen, f.eks foreldre til mindreårige. Jeg håper bare ikke at det skjer som en eller annen (kom for sent inn i programmet til at jeg fikk med meg hvem han var) sa, at når det plutselig kreves at man aktiv nekter så vil antallet negative svar gå opp. Vi har pr. i dag 80% positive svar på spørsmålet om donasjon slik jeg forsto det.

Blondie sa for 17år siden:

Viktig poeng. Det er nettopp dette som gjør det så vanskelig med ordningen som er i dag. Man tvinges til å ta stilling til noe slikt i en umenneskelig krisesituasjon. Ikke lett å tenke rasjonelt, og da er nok letteste utvei for mange å tenke "Nei!". Jeg mener det er riktig vei å gå at man uansett fjerner organer som kan brukes, men at man reserverer seg mot det. Da kan de som av bestemte grunner ikke kan leve med at ens kjæres organer blir donert bort, ta et bestemt standpunkt før krisen oppstår.

Jeg er nok litt farget at jeg har fulgt min svogers kamp for en nyredonasjon i mange, mange år. Han har brukt store deler av sitt voksne liv på å vente på en nyre. Organmangelen er betydelig og for mange fatal. Noe må gjøres, og jeg synes SV kommer med et nyttig og viktig innspill.

rine sa for 17år siden:

Jeg er helt for. Jeg er allerede organdonor, og jeg ville også donert organene til barna mine. Jeg skjønner rett og slett ikke tankegangen til de som motsetter seg dette. Ikke når man vet at man har muligheten til å redde liv ved å gi bort noe som man strengt tatt ikke trenger lenger.

Sitron sa for 17år siden:

Ja, jøss, jeg syns også det er helt vilt og vanvittig å tenke seg at man kanskje ikke klarer å tenke helt nøytralt og logisk når barnet ens skal dø/er dødt.

rine sa for 17år siden:

Det må du gjerne synes, men for meg ville mitt barns død få litt "mening" hvis det kunne komme noe godt ut av det for andre. Jeg har faktisk tenkt over dette, og selv om jeg selvfølgelig umulig (og takk Gud for det) kan forestille meg hvordan det er å miste et barn, så er jeg 99,9999 % sikker på at jeg ville sagt ja til organdonasjon.

Esme sa for 17år siden:

Nei, men om man har tenkt igjennom på forhånd hva man synes er riktig, så greier man å ta den beslutningen når man er i en svært stresset situasjon også, det har jeg ganske stor tro på. I hvert fall fungerer jeg sånn.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg ER jo for, jeg syns det er riktig å donere organer. For meg selv er det jo soleklart at det som kan gis bort, gis bort. Men likevel så er jeg ikke så sikker på om jeg hadde klart å tenke like logisk midt oppi en situasjon der barnet mitt døde og jeg ikke engang fikk lov til å holde den lille kroppen mens livet ebbet ut. Det er noe som står for meg som så sårt å bli frarøvet dette, at jeg ikke er sikker på hvordan jeg hadde taklet det. Jeg syns det er veldig merkelig at alle er så bastante på at SÅNN er det bare og det takler jeg selvsagt. Det er så forbaska lite selvsagt over akkurat det her, når det er snakk om ens barn så tror jeg de fleste ville gå over lik for å ha så mye med barnet sitt å gjøre som mulig, før det forsvant for godt. Se bare på han pappaen som mistet kone og datter i det raset i Bergen for noen år siden. Det var lett å følge mediestormen og si; men herlighet, la nå henne slippe! Men om det hadde vært så lett når man er midt oppi det ... jeg vet ikke.