Hvordan tror du du ville taklet å bo på motsatt side av landet av der du bor i dag for en periode? Kjenner godt hvor stedbundet jeg er og tror jeg ville fått problemer med å bo et annet sted. Det har med innstillingen å gjøre, trives godt her jeg bor og liker klimaet. Klima og trivsel har faktisk en sammenheng for meg, kjenner jeg.
Hva med deg? Er folk for lite villig til å flytte på seg for å lære andre steder å kjenne?
Hvis motsatt side betyr helt nor i Norge så er det ikke noe for meg. Opp til Trønderlag kunne jeg strukket meg. Og det har ikke noe med hvor langt det er men mer med klima og lysfohold.
Om motsatt side betyr nord Norge, så hadde jeg helt klart flyttet! Men jeg tror kanskje ikke jeg er representativ i silke spørsmål, jeg har tidligere flyttet til andre siden av jordkloden, og gjør det gjerne igjen. Finnes ikke stedbundet, men føler meg stort sett hjemme der jeg er så lenge jeg er sammen med mannen min og barnet vårt.
Jeg har alltid lyst til å bo alle andre steder enn der jeg bor :knegg:,så for meg hadde det vært bra. Jeg kunne bodd hvor som helst hvis tidsrammen ikke hadde vært for lang.
3 årsintervaller hade vært fint.
Hvis jeg hadde sett bort fra det praktiske, eller at dette hadde skjedd i prebarnperioden, så ville jeg bare synes det var spennende tror jeg. Jeg ser faktisk stadig vekk spennende jobber for meg i Tromsø.
Jeg kunne helt klart ha tenkt meg å bo nord i landet for ett år. Dessverre er jeg for feig og for lat til å ta barna ut av skolen og til å ordne praktiske ting som leilighetsutleie og slikt. :o
Det kan jeg helt klart gjøre. Spiller ingen rolle hvor i landet jeg bor så lenge jeg har en by i nærheten. Kunne også flyttet til utlandet for en periode.
Nå bor vi jo nesten på midten da, men jeg kunne sikkert funnet meg til rette både lengre sør og lengre nord for ett års tid. Jeg tror ikke at jeg ville flyttet lengre nord enn til Tromsø
Tja kunne sikkert ha flyttet mot Sandnes\Stavanger. Men ikke Oslo. Ikke trheim. Men kunne og gjerne ha flyttet hjem til Finnmark 1 år. Men mann er ikke med på det :(
Å ja, det kunne jeg med glede ha gjort bare jeg hadde fått med meg innboet mitt. :o
Ikke materealist, bare sær. Jeg trenger mitt for å kjenne at jeg er hjemme.
Jeg drømmer om å få bo ett år på Svalbard, og ett år på Jomfruland.
Svalbard blir nok aldri noe av, men Jomfruland har jeg ikke slått fra meg.
Jeg har vært på flyttefot omtrent hele livet mitt, så nei - jeg er nok ikke redd for å flytte på meg. Jeg håper riktignok at det er siste gangen når vi nå snart flytter ned til sivilisasjonen igjen.
Flyttet oppover hit vi bor nå for 3 år siden, pga skolegang, og intensjonen var å bli boende også etterpå, men logistikkproblemer gjør at den planen går i vasken. Jeg kjenner jeg er ganske fornøyd med det, for da slapp jeg på en måte å ta valget selv :knegg:
Nå skal storebror begynne i 1. klasse, så vi skal ikke flytte uten at det er tvingende nødvendig - og jeg kan ikke se hva det skulle være. Han skal slippe å gå på like mange skoler som mor. Innen jeg var ferdig med ungdomsskolen hadde jeg gått på 10 skoler.
Men maa vel kanskje legge til at jeg har bodd paa den andre siden av kloden i snart 3 aar:D, saa flytte til et sted hvor jeg kan hopppe paa et fly ofte, enn 12 timers fly tur hver 6mdt hadde ikke gjort meg noen ting .
Hverken mannen eller jeg er spesielt stedsbundne, så det tror jeg hadde gått helt greit. Jeg har familie på Østlandet, så det hadde nok vært mer fristende å bo der, men Nord- Norge hadde også gått greit, iallfall om det bare var for ett år.
Sånn i prinsippet tror jeg at jeg kunne likt det, men jeg tror jeg hadde taklet mørketiden i nord og alt regnet og lavtrykket på vestlandet dårlig. Jeg får hodepine av lavtrykk.
Om motsatt del av landet er Oslo, kunne jeg godt bodd der for et år. Hadde ikke flyttet nordover, synes 'mørketiden' er tung nok her. Nå er det nok ikke så aktuelt å flytte innenlands, jeg kunne godt tenkt meg et par år i utlandet, i forbindelse med jobb, men LøveMannen har ikke lyst.
Jeg er veldig stedbundet og måtte nok følt en slags tilhørighet for å kunne trives. Er veldig fjernt for meg å skulle bo et år i Kristiansand eller Gjøvik f.eks. Hva pokker tar man seg til der liksom? :fnis:
Jeg bor i motsatt del av landet. Har ikke bodd hjemme siden 1996.
Ikke helt det samme på østlandet som nordpå, men vi klarer oss da. Jeg synes folk er enklere å forholde seg til nordpå, og språket og omgangsformen er annerledes.
Men for meg er det å flytte greit så lenge mann og barn er med. Vi havnet her grunnet jobb, og etter at vi har fått barn så får jo de sine relasjoner.
Mine foreldre flyttet også rundt, så jeg er vant med det på en måte.
Assa, vi har liv vi som bor i Kr.sand også! :p:D:knegg: Men jeg skjønner hva du mener; jeg tenker jo litt det samme andre veien - selv om jeg synes det kunne vært artig å prøve!
Spurte mannen her forleden om ikke vi skulle ta oss noen år på Husøy, men DET var han ikke helt enig i! :hehehe:
Jeg vet heller ikke om jeg ville tatt med ungene bare for et år når de er så små, men jeg selv kunne fint gjort det. Vi flyttet til ukjent sted for noen år siden, kjente ikke en sjel her. Trives veldig godt, men tror ikke jeg ville revet opp ungene for en kortere periode nå når eldste har begynt på skolen.
Det hadde vært uaktuelt. Jeg grøsser ved tanken. Det er fordi jeg ikke vil bo noe annet sted enn Oslo så lenge vi skal bo i Norge. Dersom vi imidlertid snakker om å flytte til andre siden av jordkloden ville jeg vært entusiastisk. Jeg har veldig lyst på noen år i utlandet.
Da eldste var litt over året flyttet vi til Gjøvik. Der bodde vi i to år, mens mannen gikk på skole. Jeg var ung mor, og hadde problemer med å finne min plass der oppe. Jeg lengtet fryktelig hjem, og hatet Gjøvik intenst. Så begynte jeg å ta lillegutten med i åpen barnehage, og jeg fikk en ny verden. Der var vi noen mødre som fant hverandre, og vi møttes en kveld hver fjortende dag, der vi utvekslet sladder ol. Samtidig som vi jo fortsatte å møtes 3 dager i uken i åpen barnehage. Jeg begynte også på rideskolen, etter at minstegutten ble født. Der fikk jeg også ny omgangskrets.
Det jeg vi frem til, er at man må gjøre en innsats selv for å kunne trives. Dersom man klarer å gjøre sine bekjentskaper, kan man få nye venner man har livet ut. Tiden går raskere, og man trives bedre.
Hadde jeg den gangen hatt kjennskap til forumverdenen, tror jeg nok jeg hadde fått venner raskere. Så flytt, finn venner på forumet som bor i nærheten, meng deg med lokalbefolkningen og nyt det å ha muligheten til å oppleve nye ting.
:lengter tilbake til Gjøvik:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.