Skjedde det noe komisk under din fødsel? Noe som ble sagt eller gjort som kan forlenge livet med en god latter? Jeg vil gjerne leve leeeenge, så fortell da vel! :jupp:
For å rette opp en misforståelse her...jeg bare SPØR. Noen lurer på om jeg har tenkt til å bruke det dere svarer her i denne tråden i boken min...Det var ikke derfor jeg spurte...da hadde jeg heller spurt direkte spørsmål om det er noen som evnt ville være med i en bok. Og det kommer jeg til å gjøre også etterhvert. Jeg bruker INGEN innlegg til noe som helst, bare så det er sagt! Litt folkeskikk har jeg jo da. Jeg bare spurte et spørsmål...ok?
Hvis du har tenkt å bruke disse historiene i boken din, synes jeg du burde si det når du ber om å få høre dem, i stedet for å si bare at du har lyst til å leve leeenge.
Ah! Nei, kjære snille deg! Jeg bare spurte! Jeg stjeler ingens historie! Det var bare et spørsmål....om jeg ville spørre om noen hadde en historie TIL boken, så hadde jeg spurt om det! Dette ble heeeelt feil... Skal rette opp hovedinnlegget så ingen misforstår meg!
Jeg synes det blir litt betenkelig når du legger ut denne tråden og 5 minutter senere sier du skal skrive bok om temaet.
Da får jeg ikke akkurat lyst til å svare ...
Det er helt klart at jeg skriver bok om dette tema,det er min presentasjon, for det er meg. Men fordi jeg spurte eier av forumet på pm om akkurat det om å spørre om slike gullkorn, syntes hun at jeg skulle bli litt kjent her inne og kanskje lage en slik tråd som dette, FØR jeg evnt spurte om noen VIL bli med i min bok....derfor. Så jeg har IKKE spurt noen noensteder et direkte spørsmål på om noen vil være med i en bok. Jeg fulgte egentlig bare et forslag jeg fikk...Og når jeg spør om det så spør jeg tydelig og klart om det.
Ne nei nei...dette tar jo litt av her...og blir helt feil. For å gjøre dette helt klart: Dette var et spørsmål. Ikke noe mer. Jeg har ikke invitert noen i min bok. Om jeg inviterer noen, SPØR jeg om lov. Jeg bruker ALDRI bidrag uten tillatelse. (Og de som bidrar, som har bidratt allerede, har gitt tillatelse og er også anonyme i boken. Hvis noen lurer på HVORDAN jeg gjør det.)
Da jeg fødte Iben i januar i fjor, så hadde jeg egentlig lyst å få filmet hele seansen. Det gikk ikke av diverse grunner.
Men fødselen satt hvertfall i gang, uten kamera og der sitter jeg på sengekanten med pressrier, hodet står i åpningen og jeg roper til fødselspartneren min; Finn frem fotoapparatet! Ene jordmoren knakk sammen av latter og den andre utbrøt at det var nå det første hun hadde hørt av en sånn kommentar fra en fødende med hodet i åpningen. :knegg:
Vel.... vi ventet leveranse fra Elkjøp den dagen jeg fødte med vaskemaskin og div. Jeg fødte 2 dager før termin og trodde det skulle gå greit.
Det første jeg presterte å si etter at jeg fikk vite at Ida hadde 10 fingre og 10 tær var til min mann: "Husk å ringe Elkjøp nå da og si at de ikke må komme idag" :D Jordmora mente jeg kanskje hadde andre ting å bekymre/glede meg over akkurat da ja :D
Mannen hadde lagt kameraet i fødesenga, og når vannet gikk på nest siste pressri, druknet det. Komisk og tragisk. Vi har ingen nyfødtbilder av Storm, men de lo godt på jobben til Mannen når han skulle forklare hvorfor jobbkameraet ikke virket lenger. :knegg:
Beklager om jeg misforstod deg, men du er ikke førstemann som vil skrive en slik bok, og det er flere før deg som har bedt om historier på andre forum. Da ligger skepsisen tjukt utenpå for min del.
Sikkert mest komisk for meg og mannen min da, men en velmenende barnepleier kom trillende med en TV utpå morgenkvisten. Jeg hadde vært innlagt siden klokken 15.00 dagen før. Der setter hun på TV2's frokost-tv og kvitrer "Jeg tenkte dere kunne trenge å slappe av litt, så jeg hentet God morgen Norge til dere".
Jeg: :tullerdu:
Mannen: :tullerdunisse:
Begge etter at hun var gått ut: :rofl:
Vi er ikke akkurat frokost-tvs største fans kan du si. Og slappe av???
Det forstår jeg. Men jeg er nå engang oppdratt slik at man spør pent om lov...og det er vel en grei regel? Og når man så spør, så spør man i klare ordelag. Jeg ihvertfall.
Jeg hadde pressrier midt i et vaktbytte og det strømmet inn med nye folk da jeg lå der og var helt rød i toppen og peste og pustet. Da rien ga seg klistret jeg på meg et smøøørblidt fjes og presanterte meg med fornavn og etternavn for alle sammen.. hehe jeg husker det ikke da.. det er eks-samboeren min som fortalte meg det etterpå og da lo jeg godt.
Tror egentlig ikke det skjedde så mye morro.
Med unntak av at min mann sendte mld tidlig om morgenen til sine foreldre (i seks tida)
og fortalte at vannet var gått og vi var på sykehus.
Neste morgen sender han også mld tidlig (seks tiden da også)
og skriver: Nå skjer det ting.
Gutten ble ikke født før tolv timer senere :knegg:
Og de kommende besteforeldre hadde fått ødelagt to morgener :fnise:
ikke saa innmari mye morro skjedde da jeg skulle foede men noen snodige episoder hadde vi.
dagen da foedselen skjedde, ca ei uke etter termin med am badeball istedet for kropp ble jeg rastloes og vi dro paa besoek hos et racerbil team i hjembygde som vi hadde "ehem" importert noen data-greier for...
vi bel grundig innfoert i dataens innvirkning paa motor og mens vi saa paa loep-statistikker og greier som jeg ikke forstaar kjente jeg de foerste riene. Jeg sa "oi naa skjer det ting her" og fikk til svar "nei, her var det litt elendig, ting skjedde foerst senere i det loepet" foer de fattet at jeg ikke snakket om bil....
senere i foedselen satt jeg aa sleit med aa holde tilbake pressriene mens aapningsriene fremdeles sto paa og jeg husker at jeg ville ta av meg sjorta for jeg var saa varm og jeg husker tydelig at jeg ba om hjelp med knappene uten aa faa det foer jeg vrengte sjorta av meg...
Soestra mi sa etterpaa at de ikke oppfattet at jeg ba om hjelp men at jeg plutselig rev sjorta av meg med noe banning og et hjertelig "huff!!!"
under pressinga ogsaa saa dukket det visstnok opp en haand foer hodet kom og jeg fikk litt panikk naar jeg hoerte jordmora si "hvor hoerer denne til da?"
Kan ogsaa fortelle en annen historie som kommunejordmora fortalte meg om at hun hadde hjulpet under en foedsel hvor Far hadde vaert saa nysgjerrig at han nesten kom i veien for jordmora, helt til hodet begynte aa komme ut og plutselig begynte mannen aa sige sakte frammover. jordmora lurte faelt paa hvor naere han faktisk ville se foer han svimte av og falt framover og landet med fjeset midt oppi "action omraadet". jordmora sa at den babyen ble foedt paa rekord tid pga at Mor hadde total latterkrampe og at baade jordmor og barselspleier hadde troebbel med aa konsentrere seg om jobben sin....
far tilbragte resten av foedselen i en stol med et lekkert blod-merke i panna
Jeg hadde en veldig flott og positiv fødsel. Under fødselen var en legestudent fra Irland (men han var opprinnelig fra India) med. Dette var hans første fødsel. Jeg brukte ham som fotstøtte og det var det mest naturlige i verden. Han stod og så ned mellom bena mine og sa ting som amæjziiiiing, wånderfoooollll m.m på sin indiske engelske. Samtidig lå jeg og pludret sirka de samme ordene i sengen. Jeg husker at Pelenmannen lo til meg og ristet på hodet. Han syntes nok at jeg var litt sprø som lå der og snakket euforisk på engelsk med indisk dialekte, mitt under en fødsel. Legestudenten var en god fotstøtte i hvert fall og etterpå var han nok like høy som meg og Pelenmannen.
I tillegg klarte jeg å presse ut litt fostervann som sprutet i en flott stråle rett opp i brystlommen til livmoren, ikke en dråpe kom utenfor og nesten hele lomme ble full. Det lo vi godt av.
Jeg glemte en annen ting da... Jeg hater å bli mast på..... Jordmor spurte meg om jeg ikke ville opp å gå litt, det ville hjelpe... GÅ??? JEG??? OPP AV SENGA??? ALDRI!!!! Noe sånt lirte jeg av meg.... Vel, hun gikk ut kom tilbake 15 min etterpå, og hvor var jeg??? Joda, ved siden av senga på mine ben.... :D Hun bare så på meg og sa: Åja, du står allikevel ja.... og så gikk hun ut med et smil :)
Må vel nevne at jeg hater "besserwissere" når jeg har vondt :fnise:
Har forresten en historie jeg ogsaa. Naar jordmoren skulle undersoeke morkaka etter foedselen, saa sprakk den og lagde et forferdelig soel. Folk ble litt forferdet og mumlet at slikt skjer veldig sjelden og de kunne ikke huske sist slikt hadde skjedd. :o
Det kunne faktisk vi fortelle dem, for akkurat det samme hadde skjedd etter min soesters foedsel for x antall aar og maaneder siden. :D
Var ikke helt med der og da jeg, men har moret meg veldig naar jeg har tenkt tilbake paa denne blodige hendelsen og hvor paffe de ble naar vi fortalte om min soester.:eek:
Vel, her var det sambo som liksom skulle hjelpe meg med og huste og puste. Så da spyttet han like godt tyggisen sin opp i håret mitt. Han så ikke hvor tyggisen selv landet, så han fortsatte med pustingen.
Da lillebror var kommet ut og vi var glade og lykkelige, kjente jeg noe ekkelt i håret mitt. Seigt og fælt og en skikkelig floke. Sambo sa bare: Åh var det der den landet, tyggisen min. Måtte klippe mye av mitt lange hår.
Vi har ledd mye av den tyggisen i ettertid:digger: !
Jeg hadde ganske nyfarget rødlig hår før fødselen. Jeg lå lenge i badekaret før jeg plutselig fikk pressveer. Det endte opp med at jeg stod og fødte, og jeg holdt rundt jordmorstudenten som var med, hun holdt meg oppe. Håret mitt var klissvått, og jeg fikk se etterpå at den fine hvite uniformen hennes var helt rød av hårfarge. Stakkars, lurer på om hun noen gang fikk den ren.
Ikke annet enn at korridoren utenfor fødestuen der jeg fødte ble regnet som et ikke-egnet-oppholdssted for de som ikke hadde gått i fødsel ennå. :sparke:
Ble fortalt dette av min romvenninne på barsel som resolutt hadde blitt geleidet bort derfra av sin mann. "Nei, dette kan du ikke høre på nå."
Morsomt? Kanskje.
På første fødselen fant de ikke hjertelyden til fosteret. Til slutt tok jeg instrumentet fra jordmora og plasserte det der jge mente hjertet var, og da kom lyden. JM skulle heve ryggen for meg, den gikk ned, hun skulle legge den ned, og fotdelen gikk opp. Jeg fikk kontrollen selv. Jordmora sa jeg måtte gi beskjed når jeg ville begynne å presse. Jeg ville ikke presse så jeg lå en stund med pressrier uten å si et ord. Jeg hadde jo ikke lyst til å begynne enda ...
Når jeg fødte snuppa utbrøt jordmora rett etterpå mens hun sjekket hvordan det stod til der nede: "Jøss, skal det være sånn?". Hun hentet flere sykepleiere og leger som spurte masse rare og ganske intime spørsmål (Bla. "Har noen sagt til deg under f eks oralsex at du ser litt rar ut":eek: Dette husker ikke jeg, men sambo husker det veeeeldig godt!). Dette måtte jeg svare på to minutter etter jeg hadde født, og fikk ikke lukket sammen beina før etter et kvarter! Etter sikkert ti mennesker hadde sett konkluderte de med at "Ja, ja... Du er vel bare sånn."
Aner til dags dato ikke hva de snakka om... Gynekologen min forstod ikke hva de siktet til, jeg var helt normal...:hmm:
Litt unødvendig oppførsel i en sådan situasjon spør du meg!
Under min siste fødsel ødela jeg sengen på Rikshospitalet:o
Jeg spente så hardt ifra med bena i enden på fødesenga at den rett og slett løsnet og falt av:o Jordmoren hadde aldri opplevd maken til krefter før:D
Sønnen min kom rett etter og jeg ble livredd for at han skulle falle på gulvet.
Etterpå fikk vi oss en aldri så liten latter kan du si:lol: :lol:
Ja den var ganske drøy, men iom. at alt gikk helt fint gadd jeg ikke styre masse for å nøste opp i det. Så lenge jeg fikk avklart at jeg var som jeg skulle bryr jeg meg ikke så mye. Selv om jeg kanskje burde iom. at jeg aldri har fått papirene fra fødselen heller (April 2003)... :rolleyes: Hmmm...Kanskje på tide å gjøre noe med det...
Jeg hadde en jamrer i rommet ved siden av, jeg. Jeg lå og hørte på bråket hennes i timesvis og fikk ikke sove pga henne. :sur: Jeg kjempet med lang åpningstid. Hadde hun bare kunnet holde tåta og tenkt på oss andre. Hadde jeg ikke vært lenket fast hadde jeg reist meg og bedt henne holde kjeft.
Det er urkvinnen i oss som kommer frem, kan du skjønne!
Det begynner som en liten lyd nederst i strupen ... Så bygger det seg opp, og så kommer det dypt fra innerst i urkvinnekroppen et dypt og meget mannelig BRØL!
Jeg vet ikke om andre synes det er komisk, men jeg synes det i hvert fall:
Jeg fødte tvilling1 klokka 7.20 om morran - og så stoppa riene til tross for fullt drypp. Tida gikk og gikk - 7.30 - 8 - 8.30 - 9. Ingen rier. Vi venta og venta, legene blei mer og mer stressa sjøl om tvilling2 hadde det bra. Så kom det inn ei ny jordmor litt over 9 som heiv meg over på sida, og da starta riene med en gang. Fra ingen aktivitet overhodet til full pakke på 10 sekunder. Ved fotenden av senga sto det to gynekologer, to jordmødre og en barnepleier. Etter noen rier kjenner jeg plutselig at det "knepper" i magen min - så går vannet med et splæsj og spruter ut over alle 5. De ser ikke ut. Deretter kjenner jeg at ungen glir ut av meg. Det er setefødsel, og det går så fort at gynekologen som skal forløse hodet ikke rekker å få på seg hansker, og det er såvidt han klarer å fange opp kroppen så han kan forløse hodet kontrollert. Han skreiv i journalen at gutten blei "skutt ut" på ei ri, så jeg tenker han var ganske stressa. :knegg:
Fødestua så ut som et slaktehus etterpå, og jeg husker godt at jordmødrene og legene sto og diskuterte etterpå hvordan de skulle komme seg fra føden i 7. etasje til garderoben i kjelleren uten å skremme vettet av folk. Selv i lykkerusen over å ha fått to friske unger ble jeg veldig opptatt av det, og syntes det var utrolig komisk. :knegg:
På første gikk vannet på morran(på gulvet...), og med en stressa ekskjæreste som bare løp i bilen med kofferten og ropte at jeg skulle forte meg, tok det litt av da jeg fant frem vaskebøtte for å vaske gulvet før jeg var klar til å dra.
Da vi kom på sykehuset og alt var godt i gang gikk jeg naken ut av rommet og over gangen på do(Og jeg er forferdelig sjenert....) og da en dame kom og banket på dodøra og lurte på hva jeg dreiv med, ropte jeg "jeg driter".
Under fødselen lå jeg på siden og en jordmor hjalp til å holde beinet mitt oppe, hun sa hu ville flytte den litt bakover og jeg sa "neitakk", og da hun gjorde det alikevel 2 sekunder etterpå, vrei jeg meg bakover, tok tak i armen hennes og vrei den bakover alt jeg orket(og det var litt skjønte jeg på lyden hennes....) og sa "IKKE EN GANG TIL....."
anser meg selv for å være en rolig og fattet person, men ikke under fødsler gitt....
:riktig:
ikke verst... du maa ha gjort inntrykk...:lol:
men det sier jo litt om hvordan erfarne jormoedre faktisk har peiling da i og med at hun visste hvordan hun skulle faa ting igang igjen....
Kom ogsaa paa at da vannet mitt gikk snudde jeg meg til soestra mi og sa i det jeg trodde hva hvisking (jeg snakket vistnok hoeyt) "jeg trur jeg har tissa paa meg..." jeg forsto plutseli hvorfor jordmora lo da jeg kikka ned og saa en total oversvoemmelse paa golvet ved foettene mine...
i foelge soestra mi saa var ogsaa min stoerste bekymring under pressriene om jeg hadde baesja meg ut.... jeg spurte visstnok flere ganger...
lurer paa om jeg har et saannt anal retentiv problem...lol
Skjønte ikke jeg heller etter første fødsel. Etter den andre derimot... Jeg er sikker på at jeg hørtes ut som en brølape. :flau: Etter den fødselen har jeg litt problemer med å forstå hvorfor ikke fødestuene er bedre lydisolert.
Vel, så morsomt var det vel ikke, hadde vært mye morsommere om det hadde skjedd 6 timer senere.
Dette skjedde under min andre fødsel, resultatet ble en flott gutt, forresten.
Klokka 3 på natta fikk vi tildelt fødestue, og etter en røykepause hadde min mann lagt mobilen tilbake i jakkelomma. Klønete som han er klarte han samtidlig å ringe opp sin svigermor. Mamma visste jo at det var fødsel på gang og spratt opp av senga for å få høre nyheten om sitt nyankomne barnebarn. Isteden satt hun det neste kvarteret og hørte på mumlende stemmer, før hun slukøret måtte gå til sengs for å vente videre...
Kirsebær:
Den jordmora hadde jeg fått dilla av.
Åpne deg som en blomst.............. :dåne:
Lilleville:
Sorry, men måtte le. Selv om det var veldig unødvendige kommentarer ja.
Fikk tildels samme spåørsmål under etter siste fødsel.
Da spurte nemlig jodmora om jeg var fornøyd med syinga etter de andre fødslene. Tror jeg så ut som et spørsmålstegn da gitt.
Hun satt jo da mellom bena på meg og "broderte"
(og kort tid etterpå sjekket hun at endetarmen ikke ble sydd sammen :eek: )
Eller hun sjekket for andre gang.
Første gangen var rett etter fødselen og da fikk jeg beskjed om å knipe sammen. (for det var jo enkelt.................)
Når jeg skulle ha nr 2, gikk vannet etter en eller to pressveer.
Jordmora ble en smule våt (hun var våt fra puppene og ned for jeg hadde mye fostervann) Og hun fant fram gummistøvler som stod i skapet.......
Etter at hun hadde sydd meg skrøt hun veldig av stingene sine, for de var sydd slik at de ikke syntes (stingene utvendig var sydd innover)
Kan ikke si det til en person som er kronisk nysgjerrig.............
Heldigvis hadde jeg fått i gang tarmen igjen før jeg så med speil.......
(men stingene syntes ikke de...)
Fra min fødsel kan jo fortelle at da jeg fikk epidural og ble bedøvet, spøkte jeg med at det var godt anestesilegen ikke var kjekk, så fæl som jeg så ut.
Under pressriene ringte telefonen inne på fødestua. Jordmødrene så på hverandre og tok telefonen. Jeg høret i bakgrunnen at de hvisket til sambo "det er moren hennes". Jeg sa at jeg ville minsann snakke etter jeg var ferdige med rien jeg var mitt oppi. Fikk røret og snakket i 2 min før neste pressri kom. Litt merkelig å snakke med moren sin mitt i fødsel, men tenkte ikke noe mer på det ;) Moren min derimot var helt fortvilet. Hun følte hun hadde trengt inn på sterkt privat område. Men hun kunne jo ikke noe for at resepsjonen på sykehuset hadde satt henne rett inn på fødestuen. Hun bare spurte etter meg, hun ;)
Etter min samtale sa jeg til sambo at han kunne ringe sine foreldre og fortelle at nå var vi snart ferdige. Han ringte og presterte å si at nå har fødselen akkurat startet. Hvorpå jeg roper ut; Ikke akkurat startet, den er snart ferdig!! :mad: Hadde jo holdt på i 18 timer, så syntes nettopp begynt var å ta litt vel hardt i ;)
Når Tilde kom ut av magen var det første jeg spurte om "Har hun hår?"
Førstemann: Det første jordmor sa var: "En gutt! Å gurimalla så store føtter han har!!!!"
Andre gangen så ergret jeg meg mye over at den fine sveisen frisøren akkurat hadde gitt meg ble ødelagt av fuktigheten fra badekaret. Det skulle jo bli tatt en masse bilder, og jeg ville se fin ut!!! :mumle:
Under utdrivningen ligger hun med beina i bøyler da det er tid for legevisitten. Overlegen toger inn med flagrende frakk og en flokk av andre flagrende frakker bak seg. Jordmor spretter opp, mors føtter blir lagt flatt ned og dyna glattet fint ut. Litt sånn giv-akt. "Hvordan har vi det her da?" spør overlegen. "Jo takk, her har vi det bra!" sier jordmor, frakketoget flagrer ut igjen, og det er opp med dyna, opp med beina og så videre med fødselen.
Det komiske hos oss skjedde på vei til føden. Klokka var halv elleve på kvelden, jeg hadde kjempevonde rier og kjente at jeg begynte å få lyst til å presse.
Etter 7-8 minutter kom vi ut på E-18. Der var det stillestående kø (veiarbeide)!! Det skjer jo aldri, så sent på kvelden.
Det verste var at vi stilte oss pent i køen og begynte å vente.
Etter litt fikk jeg mannen til å kjøre forbi og frem til veisperringen. Der stod en politimann og viste med en myndig hånd at vi måtte stoppe.
Mannen åpnet vinduet og gaulet "hon ska føda!"
Da skal jeg si politimannen begynte å fomle etter telefonen :knegg:
Han fikk ringt andre enden av veisperringen og stoppet motgående trafikk, så det gikk bra. Vi rakk frem :ja:
Mamma's første fødsel på 60-tallet: 18 år og alene, siden fedre fikk ikke være med. Hun fikk lystgass når en av nonnene skulle sy henne etter fødselen, og lurte fælt på hvem det var som visste så mye rart om henne. Denne personen snakket og snakket om ting nesten ingen andre visste om. Joda - det var nok en høy mamma som utbroderte alle sine hemmeligheter. :humre: Og ikke nok med det, hun klarte jo ikke å holde kjeft, så til slutt kom det fra nonna som var opptatt med å sy: "Kan du holde fred og ligge stille, kjøttet er jo seigt som på ei gammel geit!"
:knegg:
Og etter at min eldste søster var født, sto pappa og mammas lillebror på trappa til KK og ringte på. En brysk nonne lurte på hva de ville? "Vi skal inn og se barnet vårt!" kom det i kor fra dem.
Da jeg ble født, i 1977, kom jeg en måned forsinket. Min mor var sikker på terminen, da mine foreldre hadde forsøkt og forsølt og fosøkt i flere år. Hun ver 100% sikker på unnfangelseøyeblikket, og ut fra den, var min termin 10.februar(min fars bursdag). Legene ville ikke tro henne da hun begynte å gå laaaangt over tiden, så de ville ikke sette i gang noen fødsel. Da jeg endelig kom 10. mars, poppet jeg ut i gangen mellom fødestue og ankomstrom. Huden min var så skrukkete og flassete etter flere uker for lenge i livmoren at min mor utbrøt: "Fysj for en stygg unge! Hun ligner jo på svigerfar!" :snurt:
Min mor er veldig flink i dag til å si at jeg ikke ligner på ham lenger, men er blitt en vakker ung dame! :D
Siden det var jeg som startet denne tråden her, så får jeg fortelle en liten snutt fra min andre datters fødsel. Jordmoren var svensk og utbrøt i det hodet sto i åpningen: "Titta! Nu kommer huvudet! Rotthår!"
Mannen min, som forøvrig hadde plassert seg på behørig avstand til "DET" der nede, av tidligere erfaringer da "alt vrengte seg" i første fødsel...(hans traumatiske beskrivelse) hoppet rimelig kjapt opp mellom bena mine der "DET" skjedde alikevel. "RØDT HÅR????" spør han høyt og tydelig og lurer på i sitt stille sinn, siden verken han eller jeg har rødt hår...,om kanskje postmannen har rødt hår...?!Men jordmoren kommer den stakkars postmannen til unnsetning og forklarer: "Rotte hår!" De små korte hårene på babyens hode liknet i følge jordmoren på rottehår...Så ut av musa kom ei rotte, forstå det den som kan!!!!
Tinkeliten ble kom via keisersnitt. Jeg hadde spinalbedøvelse og det var ganske rart å kjenne at de herjet med innsiden av magen min - uten at det gjorde vondt. Sambo satt på min side av forhenget og hadde problemer med å holde seg alvorlig når han så ansiktsuttrykkene mine. Det var som å kjøre berg og dalbane, bare at jeg lå helt i ro.
Særlig pen var han heller ikke, kunne vi konstatere da det ble løftet opp en blå rynkete bylt. De er ikke alltid så pene i uke 32 - men det kom seg heldigvis fort!
Vel. Jeg skulle altså få epidural. Og godt var det. Men jeg måtte vente på anestesilegen, fordi hun var litt opptatt ett annet sted for øyeblikke.
Jeg grep tak i den stakkars jordmorens frakk, trakk henne innti meg, og gav henne en lekse om budsjettering, feilprioritering og hva mine skattepenger skulle brukes til. Nemlig å ansette flere anestesileger. :o Stakkars dame. Min kjære var så flau at han unnskylte seg med at han måtte legge flere penger på parkometret. Jadda.
Det gjorde jeg også. Spurte flere ganger om ikke jeg kunne få gå hjem så kunne vi fortsette neste dag. :rolleyes:
Ellers så tror jeg min mann husker den siste fødselen ganske godt. I mangel av noe bedre å bite på, så tok jeg tak i låret hans under en pressrie og bet det jeg var god for. Stakkaren gikk med svart lår i flere uker etterpå.
Det var et par episoder som jeg ikke akkurat greide å se humoren i mens fødselen var i gang, men som jeg kan le av i dag. Som da sykepleierstudenten som skulle være tilskuer nesten besvimte og måtte gå ut. "Jeg er ikke så glad i å se blod og sprøyter og slikt skjønner dere" sa hun. Snakk om å velge feil yrke. :knegg:
Kan ikke huske noe annet enn da jeg skulle ha nr 1 og vannet gikk, lå på fødestuen og ventet på at de skulle fjerne dryppet fordi jeg ikke fikk noen rier,Men så plutselig gikk vannet og jeg sa til mannen at nå gikk vannet, mannen kommer bort til meg og står å tramper i den lille vanndammen som ligger på gulvet og påstår at det er nok bare fra beina hans, (det regnet ikke ute den dagen eller,men han var helt i ørska) Herregud da mann sa jeg, jeg kjenner jo at det renner fra meg, han ser dumt på meg og så løper han ut i korridoen og på vei til å finne en jordmor, halvveis finner han ut at det kanskje er dumt og kommer inn igjen og trykker på alarmen ved sengen. har ledd litt av dette i ettertid, det var ganske så komisk å se på han.
"Min" var veldig kjekk, husker at jeg regsitrerte det, og brydde meg filla. Men jordmor og barnepleier ble helt på styr da han kom. :fnis:
Nummer to var en ABC fødsel, og da bannet jeg visst mye, på engelsk (snakk om teit). Jeg banner veldig sjelden til vanlig. Det komiske var at jeg ba om unskyldning hver gang jeg hadde sagt noe stygt. :knegg:
Nr. 2: Etter han var kommet ut spør jeg om jordmoren vet om Mette Marit også hadde født denne natten. :lol: Jeg tenkte på henne, hun hadde jo termin rundt de dagene. 3. desember fødte hun prins Sverre.
Kanskje ikke så komisk for andre, men jeg har fliret godt i etterkant av fødselen.
Utdrivelsen tok rimelig lang tid og var helt for jæ.... vond, jordmor prøvde å oppmuntre meg med at de hadde sett hodet i åpningen flere ganger hvorpå jeg gaulet ut "kan du ikke bare dra hue ut da!!!". Da kom det tørt fra JM, "han har ikke nok hår". :knegg:
Når pressriene begynte,og jeg var kommet opp i fødesengen, så fant jeg ut, at dette skulle vi jo være sammen om, så jeg tok godt tak rundt nakken og trakk han ned til meg.
Han fikk hjelp til å komme seg løs av jordmødrene. :ler:
Det var akkurat sånn jeg gjorde med nr 3! Bortsett fra at jeg tok tak i tskjorta hans,et fast knugende og sterkt grep om brystet oppunder halsen, sånn type: "Tøffer-du-deg-eller? Skal-vi-sloss?" Og jeg hadde jordmor på min side:D , så mannen slapp desverre ikke ut av mitt grep! Men måtte stå og bøye seg frem og tilbake, frem og tilbake tusen ganger før ungen endelig kom ut! Tskjorta så ikke ut da alt var vel overstått! Dyyyyp utrigning...og vondt i ryggen!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
