Amelie sa for 15år siden:

....eller har fjernadoptert et eller flere barn?

(poll kommer)

Mjau sa for 15år siden:

Jeg er Planfadder. Er veldig fornøyd med Plan.
Men har en plan om også å bli fadder i en annen org. SOS barnebyer kanskje.

Pelikan sa for 15år siden:

Har vært Plan-fadder i 11-12 år

Nessie sa for 15år siden:

Nei. SOS Barnebyer her.

Amelie sa for 15år siden:

Dere som er faddere: I hvor stor grad syns dere at dere får fulgt opp adoptivbarnet deres, i forhold til helse, utdanning, motta brev og bilder osv.

Hvor aktive er dere selv? Sender dere brev/bilder?
Eller betaler dere bare inn fast sum i mnd?
Er det sikret at det barnet dere har fått navn og bilde på, får pengehjelpen dere sender til organisasjonen?

Acsa sa for 15år siden:

Vi har fjernadoptert ei jente som bor på et barnehjem i Ukraina. Prosjektet drives av Kvinnegruppa i Norges Fredslag, hvor vi kjenner flere aktive. Vi er 100% sikre på at pengene kommer fram og brukes bra; en del spesifikt til barnet og en del til forbedring av forholdene på barnehjemmet.

Skilpadda sa for 15år siden:

Jeg er fadder gjennom SOS Barnebyer. Fadderbarnet mitt nærmer seg 20, og jeg tror jeg kommer til å få et nytt når han flytter ut. Han bor i Rwanda, og jeg har ingen direkte kontakt med ham ut over det brevet og bildet jeg får en gang i året, fra barnebyen om hvordan det går med ham, og et privat brev fra ham.

Alfa sa for 15år siden:

Eg har eitt barn gjennom Plan, men vurderer fleire. Eg synest det er nesten litt flaut å berre ha eitt når eg tenker på kor lite det eigentleg kostar meg.

Zip sa for 15år siden:

SOS barnebyer her.

rine sa for 15år siden:

Har to fadderbarn. Ett i SOS- barnebyer og ett plan-barn. :nikker:

gurgle sa for 15år siden:

Redd Barna-fadder her.

Mjau sa for 15år siden:

Det syns jeg hørtes interessant ut for vår del. Kunne tenkt meg å støtte en litt mindre organisasjon. Da får man litt mer personlig forhold til det hele også.
Har de noen sider på nettet eller?

Bærekraftig sa for 15år siden:

Jeg er både Planfadder og SOS-barnebyfadder.

Barbarella sa for 15år siden:

Foreløpig har vi bare fadderbarn gjennom www.mitandi.com
Da betaler vi 300 kr. i året, som går til å dekke skoleutstyr, lunsj hver dag, skoleuniform, legesjekk og medisin. I tillegg går 50 kr. til biblioteket ved skolen.

Vi skal få oss et fadderbarn til, sannsynligvis gjennom Plan.

Acsa sa for 15år siden:

Det står noe her: fredslaget.no/index.php?module=folder&action=view&page=46

Du kan gjerne kontakt meg dersom du vil vite mer! :) Ulvefars tante er med i gruppa og har vært på barnehjemmet flere ganger.

Mjau sa for 15år siden:

Takk :)
Jeg skal kikke litt, så spør jeg deg når jeg finner ut hva vi gjør :)

Tonjemor sa for 15år siden:

Jeg ønsker å fjernadoptere, men har enda ikke funnet organisasjonen som passer for oss. Jeg har et litt ambivalent forhold til Plan, jeg syns de er for store og er redd mye av pengene går bort i administrasjon. Jeg har også lest et sted at Plan sine prosjekter er tidsbegrenset og de kan derfor velge å trekke seg ut av områdene de er i.
Er litt skeptisk ja.

Dali sa for 15år siden:

Vært Plan-fadder til to forskjellige barn gjennom 6-7 år nå. Har også "fjernadoptert" leger uten grenser, støttes med 175 kr per måned. :jupp:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg har vært Plan-fadder. Nå er jeg SOS barnebyer fadder.
Følge opp og sånn - asså - der er jeg ikke så veldig flink nei. Det er mest en økonomisk greie. Men jeg viser ungene brevene som kommer fra kameraten vår og minner dem om at det er barn der ute i verden som fremdeles ikke har playstation 3 og enda er blide.

Tallulah sa for 15år siden:

Jeg er fadder for en SOS-barneby, ikke bare ett bestemt barn. Vi får info om SOS-barnebyers arbeid generelt, samt brev fra den aktuelle barnebyen to ganger i året. Og det er jeg fornøyd med.

emm sa for 15år siden:

Vi er Plan-fadder. Jenta vi er fadder for bor i Guatemala, hun har bare bestemor og fem søsken igjen av familien sin. Plan er med å bygger opp landsbyen med skole og bedre vei. Slik at de får tilgang til lege og sykehus som ligger to timer unna.
Utenom å betale den faste summen, som går til fellesskapet, skriver vi et par brev i året. Vi har sendt gave ca en gang i året, og det må være fra Plan-butikken. En gang sendte vi en ball og den andre gangen fargeblyanter.

Vi skal melde oss som SOS-fadder også, synes det opplegget virker fint.

Sue sa for 15år siden:

Takket være denne tråden ble jeg inspirert til endelig å få gjort noe med ønsket om å bli fadder. Valget falt på SOS og vi får etter 2-3 uker et barn fra der behovet er størst.

Retz sa for 15år siden:

Har ei lita jente i india gjennom Fadderbarnas Framtid.

krystallklart sa for 15år siden:

Nei, det er jeg ikke. Men skal ikke se bort i fra om jeg med tid og stund kommer til å bli.

Mirr sa for 15år siden:

Ja :)
Ble planfadder for noen måneder siden.

Superior sa for 15år siden:

Jeg har vært, men sa opp når jeg ble aleine. Da følte jeg ikke det gikk rundt.

Callisto sa for 15år siden:

Jeg er Redd Barna fadder.
Vi støtter et barn i Etiopia men summen på 225,- i mnd dekker skolegang, bøker etc for 4 barn.

Zefid sa for 15år siden:

Vi har to fadderbarn gjennom sos-barnebyer.
Ei jente fra Vietnam som nærmer seg 16år og en gutt fra Rwanda som er 8år.
Vi sender ikkeno annet enn penger, men får bilder og brev fra barnebyen og fra barna selv en til to ganger i året.
Begge barna har vi hatt fra de var rundt to år gml så jenta har vi "hatt" i 14-15år.

Nessie sa for 15år siden:

Signerer (:sjokk:) dette. Latskapen råder.

Estrella sa for 15år siden:

Ja.

Mississippi sa for 15år siden:

Zulufadder her, det er organisasjonen til Mari Maurstad.
Får masse mail om hvordan det står til i Zululandsbyen, er desverre ikke så flink til å skrive selv, men sender avgårde noe til jul og bursdag.
www.zulufadder.no/index.php?page_id=1

Var Plan-fadder før, men barnet "mitt" flytta til et område som ikke dekkes av Plan … :confused:

Nenne sa for 15år siden:

Vi har to barn i SOS barnebyer.

Tangina sa for 15år siden:

Nå klarte jeg å stemme både nei og har fjernadoptert. Har fadderbarn i en SOS-barneby, og vi er fornøyde med informasjonen og oppdateringene vi får. Vår samvittighet er imidlertid svart når det gjelder brev og gaver fra vår side.

Ina sa for 15år siden:

Jeg har fadderbarn via Scanaid.

Jessica sa for 15år siden:

Har stort sett sendt et brev i året. Jeg syns det er vanskelig å skrive disse brevene. Vet ikke helt hva jeg skal fortelle.

Vi får bilde en gang i året og oppdatering om familien og lokalsamfunnet de bor i. Vi betaler kr. 220,- i måneden. Dette har vi gjort i 12 år cirka. Jeg må bare stole på at pengene går dit de skal. Det kommer rapporter om hva som Plan har gjort i Benin som er landet vårt fadderbarn bor i.

Ru sa for 15år siden:

Jeg har en hel barneby i Angola. Jeg er ikke så veldig for de der enkelt-barn-fadder-greiene.
:vrang:

Blondie sa for 15år siden:

Jeg har fadderbarn via Misjonsalliansen og har hatt det siden jeg var 15 år gammel.

Kahlan sa for 15år siden:

Ikke Planfadder, men SOS barneby

rajraj sa for 15år siden:

Jeg får av forskjellige diffuse grunner en vond smak i munnen av hele fadderordningen, jeg.

Det er noe med å markedsføre fattige barn som en salgsvare nærmest og å spille på følelser på den måten blant annet reklame på tv og internett gjør, som byr meg skikkelig i mot. Det, pluss at man kan "bestille" seg en gutt eller jente fra en bestemt verdensdel, som etter tildeling blir i en slags evig takknemlighetsgjeld til en velgjører i et fjernt, rikt land. Dette ble ytterligere forsterket for min del da SOS barnebyer åpnet i Bergen, der det var helt uaktuelt at barna skulle få en personlig fadder. (Jeg skjønner argumentet med at det ble for nærme med en fadder i Norge til en barneby i Norge, altså, men likevel.)

Samtidig har jeg hørt så mye forskjellig om barnebyene/planordningene med tanke på hvordan det fungerer i praksis: At det faktisk er vanskelig å få barna til å fungere godt utenfor barnebyen når det er blitt voksne. Jeg vil understreke at dette ikke er noen dokumentert informasjon. Men sammen med den følelsen jeg har for denne type bistand fra før, så er det nok til at jeg tenker at det er bedre å gi min pengestøtte generelt, enn til et bestemt fadderbarn/en bestemt barneby. (Jeg gir ikke noen fast støtte, men gir når jeg har litt ekstra til diverse organisasjoner som Flyktningehjelpen, Amnesty og Røde Kors.)

safran sa for 15år siden:

Nei. Jeg støtter på andre måter.

maggypop sa for 15år siden:

Jepp.

Mamarazzi sa for 15år siden:

Ja, vi støtter ei nå 15 år gammel jente via SOS Barnebyer i Sao Paulo, Brasil. Har bidratt via denne fadderordningen i ca 5 år. Vi har ikke så mye annen kontakt utover julekort og bursdagsgaver... Vi støtter også en SOS Barneby. Håper det bidrar like mye som jeg tror.

Mine foreldre har støttet en gutt i Vietnam i 10-12 år. Nut er nå 18 år, og ønsker å opprettholde kontakten med min mor og far, som har vært jevnlig i mange år.

Amelie sa for 15år siden:

Jeg syns det er flott når man får fulgt barnet over flere år, og ser resultater av den lille hjelpen man gir. Spesielt koselig med forhold som dine foreldre og Nut, at han vil holde kontakten med dem.

Rajraj: Jeg skjønner litt hva du mener, men er ikke helt enig med deg. Dessverre ser det ut til at vi som har det godt, trenger sterke virkemidler selv om det er vondt å se, selv om det spilles på samvittigheten vår og selv om vi aldri kan hjelpe alle. Men det er viktig at vi som givere ser at hjelpen kommer frem, gjerne med konkrete resultater.

Hvordan hadde du helst sett det skulle vært "markedsført"?
Ellers er jeg forsåvidt enig i at det kan være vel så bra å gi til selve hjelpeorganisasjonen, enn et navngitt barn. Men dette med å gi til et spesielt barn gjør at giveren føler en annen type forpliktelse. Og hvorfor ikke? :vetikke:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Rajraj - jeg ser poenget ditt. Men for meg var alternativet å enten bidra likevel eller å ikke bidra, og da falt valget på at det er bedre at en eller annen unge får mat, klær, skole og legehjelp gjennom en ordning som er litt guffen, enn at ungen ikke får dette i det hele tatt.

Jeg forventer selvsagt ikke en millimeter takknemlighet, ikke engang en tanke om det fra noe fadderbarn, men det hadde vært hyggelig om ungen klarte seg i livet.

Bomull sa for 15år siden:

Plan-fadder til ei lita jente i Honduras. Har vært fadder i mange mange år, det er vel 10 år nå tror jeg, minst. Sender en liten oppmerksomhet/brev ca to ganger i året, og mottar tegninger mm. i retur 2-3 ganger, i tillegg til brev fra Plan om hva som har skjedd i fadderbarnets område den siste tiden osv. Betaler hver måned.

Fadese sa for 15år siden:

Er fadder gjennom Røde Kors, men gir ikke til et bestemt barn.

rajraj sa for 15år siden:

Jeg vet ikke helt, egentlig. Som jeg skrev i det første innlegget mitt, så gir dette meg en vond smak i munnen. Det betyr ikke at jeg er fullstendig i mot fadderordningen. Jeg ser jo at den engasjerer folk, deriblant mange som kanskje vanligvis ikke ville bidratt. Og det er bra. Jeg mener likevel at den markedsføringen som blir gjort for å "verve" nye faddere (tv-reklamen med store, triste barneøyne) og den forpliktelsen giveren føler er lite langsiktig og helhetlig rettet, med tanke på utviklingen i de landene der nøden er størst. Dette henger sammen med mitt syn på bistandsarbeid generelt.

Jeg mener for eksempel at tv-reklamen bidrar til bildet av u-landsbarn, og med det u-land generelt, som hjelpesløse og ute av stand til å ta tak i ting på egne vegne. Samtidig mener jeg at forholdet rik fadder - fattig barn er med på å reprodusere avhengigheten og "klasseskillet" (et forsøk på å bruke et ladet ord på en mild måte), som fattige land har til rike land, ned på individnivå. Ja, alle monner drar og ja, det kan kanskje virke bedre å bidra i en ordning som ikke er optimal. Og for alt jeg vet så er fadderordningen en del av løsningen på hvordan man kan få gjennomført en snuoperasjon gjennom den kommende generasjonen i de forskjellige fattige landene. Men altså, vond smak i munnen, og ikke overbevist om at dette er måten å gjøre det på.

Så svaret på spørsmålet ditt Amelie, hvordan jeg ser at det helst skulle vært "markedsført", er vel at jeg mener det ikke burde vært markedsført i det hele tatt. Opplysningsarbeidet om hvordan tilstanden for fattige barn (og voksne) burde kunne tilrettelegges slik at det i større grad kommer fra disse menneskene selv, at de selv er talspersoner for egen situasjon. Hjelpen herfra kunne i større grad gått på å tilrettelegge for at denne informasjonen ble samlet og nådde frem. På samme måte som jeg mener at hjelpearbeid i enda større grad bør gå ut på å tilrettelegge for lokale tiltak for deretter å trekke seg ut, slik at avhengigheten ikke bekreftes igjen og igjen.