I dag kom jeg til å tenke på en bekjent av meg som har en litt merkelig fobi, hun er redd for rør, rett og slett!
Hun våger altså ikke å gå inn i et bygg hvor det er synlige rør, f.eks. i taket.
Hvordan er det med deg, har du en eller flere fobier?
Ja, og jeg skal IKKE avvennes ved hjelp av konfrontering, takk!
Slanger.
Jeg klarer ikke se dem på TV eller på bilde engang. Jeg har kommet langt på helbredelsens vei bare ved å kunne skrive om det...
Det er så ille at mannen min ringer/msner og advarer meg dersom det er slike bilder på forsiden av nettaviser.
Jeg har blitt bedre med årene, og har faktisk klart å overvære et show på Moulin Rouge (der det er tre stooore pyton med). Visste om det på forhånd, og drakk dertil mye rødvin på middagen på forhånd....Men det gikk, jo.
Jeg har ikke det samme fobi for edderkopper, men kan lett sette meg inn i situasjonen til dem som har det slik, så jeg mobber aldri ;)
Har det fra mamma, og er veldig påpasselig med å ikke overføre samme irrasjonelle frykt til datteren min.
Jeg er redd for høyder...da vi kjøpte vår første leilighet i Oslo, satte jeg grensen på 5. etasje...vi endte opp i 9. og jeg måtte holde meg fast til gelenderet hver gang jeg var på verandaen...
Min bror har bakteriefobi...og den ultimate opplevelsen i så måte var da han giftet seg med sin store kjærlighet, en knakandes kjekk dame fra Ukraina, og det var invitert til bryllup i hennes hjemland....der er det vanlig å være flere hundre gjester, og ALLE skal kysse munnen til brud og brudgom! Tror du han måtte trosse sin bakteriefobi da eller?! Alt han tenkte på for hvert kyss han tok i mot, var alle de små basiluskene :meelopers: :meelopers: :meelopers: :meelopers: som streifet hans lepper...stakkar mann!
Jeg har fobi mot skitt av typen "hår i sluken". Urgh! Jeg brekker meg bare ved tanken. Klarer nesten ikke renske gulvfilla heller. Tror det er kombinasjonen fukt-hår-støv som setter meg ut.
Hi hi. Det fikk meg til å tenke på mannen min, han er også redd for basselusker. Svigermor har fortalt at da han var liten og satt og åt frokostblanding så satte han pakken rett foran tallerkenen sin for at de andre rundt bordet ikke skulle spytte i maten hans når de snakket :fnise:
Hihi...det var kanskje en pakke med frokostblanding broren min skulle hatt til å beskytte seg med da...eller bare trekke hele esken over hodet kanskje:peode: ? Litt av et trix det der! Skal nevne det trixet for han!
OIOIOIO! Fikk akkurat vite av mannen at vi i helga skal ligge på hotell i 20. etasje!!!! ( Vi skal på team Eckbo og helaften i hovedstaden...:elsker2: )Og jeg med høydeskrekk....hvordan skal jeg klare det da????????? HJELP?:what: :neglebit:
Jeg var på toppen av Eiffeltårnet, fikk mannen til å ta et bilde av meg og så stresset jeg ned igjen. Jeg er ikke spesielt redd høyder, men Eifelltårnet er smalt på toppen!!
Jeg liker ikke edderkopper.
Ellers har jeg vel en slags ekstrem forbi mot sonden som tannlegene bruker.
Jeg har TO ganger kjøpt billett til toppen og gitt meg på platå 2. Jeg har i ettertid fått bekreftet av manenn min at det nok var rette avgjørelser...
Og jeg har ikke engang høydeskrekk. Tror jeg. ;)
Slanger og ormer. Er på Alexas nivå, om ikke enda verre.Blir også oppringt om noen leser om dem i aviser eller blader. De fleste i omgangskretsen min som er på ferier og kommer over slanger sender meg en tanke. Venner og venninner har sagt i fra til sine barn om at lekeslanger holdes utenfor min rekkevidde når vi er på besøk.Jeg blir fysisk dårlig bare av tanken på dem, skjelven og kvalmen. Man spøker ikke med Amo om slanger.:dåne: Jeg hadde nok dødd:nemlig:
Kan ikke huske å ha hatt det før jeg fikk barn, men nå er det plutselig flere ting.
Etter at vi flyttet i hus i sommer (det skal sies at jeg aldri har bodd i hus før, kun blokk og rekkehus), har jeg merket at jeg er en smule mørkredd.
Og noe husredd...
Vi har råkjeller, og den liker jeg ikke å gå alene ned i. Det er mange små rom der, og de er så mørke.
Det er flere ganger jeg har vært på gråten der nede, fordi jeg har blitt så redd. Men vaskerommet er jo der, så jeg må! Men da går det fort i svingene, ja.
Det med mørket: jeg HATER å strekke meg etter noe, når jeg ikke ser noe. Er så redd for å komme borti noe jeg ikke vet er der, eller aller minst noe som ikke skal være der.
Jeg klarer ikke svømmehaller. Klarer ikke å gå barføtt på fliser. Jeg blir syk
av det. :hehehe: Det er så ekkelt og vemmelig. Må helst ha badesko hvis jeg
MÅ i en offentlig hall.
Mus, rotter og centipedes har jeg direkte skrekk for, og her er det nok av dem alle sammen, så jeg betaler i dyre dommer hver måned for pestcontrol (de som kommer og sprayer slik at de ikke kommer inn i huset....). Her om dagen fant jeg en 13 cm lang og 2 cm bred centipede som lå halvdød og fløt rundt i bassenget. Fytti katta! :eek:
Ellers har jeg bodd i 21.etasje i mer enn 2 år. Det var helt fantastisk, men jeg måtte bruke et par uker på å bli komfortabel med å stå inntil vinduet og kikke ned.
Da jeg gikk gravid vurderte jeg å tape igjen navlen så jeg ikke skulle få "utovernavel". Om jeg kunne ha sydd den igjen hadde jeg gjort det(trenger ikke å vare gravid altså...)
Og brukte plaster, grøss, særlig om en er på offentlige badesteder.... kjempegrøss...
Jeg er redd for mus. Jeg hadde et ordentlig mareritt om mus da jeg gikk gravid med storebror. Drømte at babyen lå og sov så søtt inne på rommet sitt, men så kom det intelligente killermus på rommet. De spiste opp stemmebåndene til babyen først sånn at ungen ikke kunne skrike etter hjelp.
Jeg synes det er dritekkelt å vite at vi har mus i huset, men jeg har blitt bedre. Nå klarer jeg å sovne selv om jeg har hørt krafsing i veggen, det var ikke mulig før.
Edderkopper liker jeg ikke ... Jeg får helt grøssninger bare ved tanken på de ufyselige små krypene.
Jeg har også høydeskrekk, som bare blir verre med årene.
Jeg er fortsatt stolt og svimmel over at jeg i gravid tilstand våget meg opp i toppen på Holmenkollen. (Dog klamrende til rekkverket og med uttalesen "Nå er jeg er, nå går jeg!")
Jeg tror jeg er herlig fri fra fobier. Det er mye jeg synes er ekkelt, men lite som påvirker hverdagen og livsgleden
Godt at folk rundt deg er så omtenksomme. Jeg husker jeg måtte sjekke ei bok fro venninna mi på vgs. Vi skulle skrive om India, og jeg måtte love på tro og ære at det ikke var bilder av slanger i boka. Hun kunne ikke gå ut i regnvær, på grunn av mark i veien, kunne ikke spise spaghetti (fordi det minner om slanger) - og fikk anfall (seriøst!) dersom noen fortalte om slanger i beskrivende ordelag.
Hun fikk hjelp, blant annet ved å møte frykten - men det gikk selvsagt gradvis. Ikke sånn at hun ble kastet inn i slangeburet. Det endte med at hun faktisk tok på slangen. Hun er fortsatt skeptisk, men begynner ikke å grine av slager på tv eller i bøker lenger.
Er redd for å gå opp stiger...har litt slangefobi, men har prøvd å gjøre noe med det. Har holdt små slanger, men liker dem fortsatt ikke noe særlig :rolleyes:
Har vel ikke akkurat forbi, men det er ting jeg virkelig ikke liker.
Edderkopper (har ingen problemr med å drepe de da)
Er ikke redd for mørket, men liker ikke hva det kan skjule.
Trange gensere, hvor jeg ikke får ut hodet med en gang.
Kom på en fobi..
Tannleger. De er jeg livredde for.
Blir skikkelig uvel bare av lukta på venterommet.
Fikk prøve ikke Vival, men noe som heter noe tilsvarende. (kommer bare på Viagra og det er det IKKE)
Kom på det. Valium fikk jeg prøve.
Men da måtte jeg jo bare tisse ørten ganger mens jeg var der. Tror jeg var på do 6 ganger på en time jeg. (halvparten av tiden var mens jeg satt på venterommet) Og jeg som vanligvis går på do 3-4 ganger i døgnet for å tisse. (så nå vet dere det også..)
Klovner og ballonger. Kjenner jeg begynner å kaldsvette hvis så mye som foreslår sirkus. Og hva skal man med ballonger i barneselskap? De er skumle og kan sprekke.
Jeg er heller ikke veldig begistret for navler. Da mine to små ble født var det fars ansvar med navlerens.
Jeg har høydeskrekk. Det har kommet snikende med åra, lurer på hvorfor egentlig? Jeg blir redd for at jeg kanskje kommer til å hoppe. :confused: Merkelige greier.
Veps er jeg faktisk ikke det minste redd...
Edderkopper og stankelbein, derimot, hater jeg! Og jeg klarer ikke å drepe dem heller.
Og nattsvermere :grøsser:
Jeg er redd usynlige biler :sparke: - man VET jo ikke om de finnes eller ikke i og med at de er usynlige :rolleyes: - Det er ikke helt sant, men det var i mange år at tanken slo meg hver gang jeg gikk over gata uten å gå over overgangsfelt..
Nå er jeg litt redd for å være hjemme alene (men ikke fobisk) - Jeg er redd rotter (men har aldri sett noen ville) og veps ble jeg fysisk kvalm av tidligere
Ellers er utovernavle sikkelig ekkelt.....
Ballonger ja: De er jeg redd jeg også...Da jeg var gravid jobbet jeg på SFO og de skulle på aketur da jeg var 7 mnd på vei. Jeg hadde litt skranglete bekken, så jeg kunne ikke være med - så hva ble jeg satt til? JO, å blåse opp ballonger til karnevalet dagen etterpå - og det var maaaaaange ballonger altså! - Jeg var helt utslitt i nakken etterpå, for jeg hadde spent meg sånn
Det er den klassiske ormer eller slanger. FYSJAMEG. :eek: :eek: :eek: , Alt annet kan jeg gå med på. Til og med mark i rompa, til nød :cool: (fjernes fort da :cool: )
Tinetoff: Nøyaktig hva er ekkelt med bananer? :undrer:
Jeg liker ikke edderkopper og slanger, men jeg er ikke redd dem. Veps er ikke ekle, de er bare søte og noen ganger litt innpåslitne. Jeg jager dem bare vekk.
Ellers blir jeg litt skjelven av høyder. Jeg har vært inne i (den gang) verdens høyeste bygning (Petronas i Kuala Lumpur). To ganger faktisk. Og verdens høyeste telecom-tårn, Menara, i samme by. Jeg fatter ikke at jeg turde. Jeg får skjelven bare av Tyholttårnet.
hihi. Det er ikke kjempeuvanlig at barn, gjerne i barnehagealder får mark i rompa. Du som er i karibien skulle ikke blitt veldig overasket hvis barnet ditt får mark, etter å ha spist sand. Skjer stadig vekk med familier på ferie i Hellas, Tyrkia og Spania. Og også i Norge. Barn spiser snø, får i seg sandkorn og alskens fra barnehagen. Vips, mark i rompa. Jeg får ikke helt fullstendig fnatt av det. Bare nesten. Og du :confused:
Ja! Her får jeg hjertebank og håndsvette bare av å skrive om det.
Ellers er jeg ganske redd for speilet på badet om kvelden. Tror visst det skal dukke opp et eller annet morderisk uhyre hvis jeg ser inn der. Men jeg tror ikke det er så galt at det kan kalles en fobi.
nei jeg har edderkopp fobi.. jeg blir rett og slett helt lammet og får ikke puste.. men den må være litt svær altså.. er de små så klarer jeg å hive en sko på den eller noe..
også har jeg høydeskrekk da.. men jeg tror ikke det er en fobi.. bare en hysterisk skrekk.. hehe..
:knegg: Det synes jeg også. Den mest effektive måten for å få meg til å våkne er om mannen klyper meg med tærne - da blir jeg våken da gitt...(enda mannen sine tær er veldig fine sammenlignet med andre mannetær)
Jeg måtte slå opp fobi i Wikipedia, siden jeg ser at vi definerer det forskjellig:
Jeg får et forferdelig sug i meg og får lyst til å hoppe om jeg er høyt oppe. Tenker ikke på dette som en fobi, gir bare litt ekstra spenning i hverdagen. :)
En liten liste over fobier (hentet fra wikipedia):
Huff, ja æsj! Lange tånegler, stygge negler og stygge tær! Blæh! Synes det er mange (både kvinner og menn) som ikke fornekter seg når de har på sandaler... med lange helst gule tånegler, generelt stygge tær og til slutt litt osteskorpe på hælen-:sjokk: og på med sandalene!!
Ang tær: Jeg husker en gang da jeg var i svømmehallen, så var det en dame som hadde mistet den ene kontaktlinsen sin. - Jeg hjalp naturlig nok til med å lete - og jeg fant dem....De lå OPPÅ den ene stortåa hennes. - Men for alt i verden om jeg maktet å ta den opp, for hun hadde lange, tykke og gule tånegler og en skikkelig liktorn i tillegg...:grøsse:
Bauche skal slutte å snakke om tær
Prinsen sine tær (og mine egne) er fine...(men så er det jeg som har ansvar for å klippe tåneglene på dem begge og da :knegg: )
Jeg har ikke bananfobi, men jeg er enig med TInetoff. Litt gamle, brune bananer er veldig ekle. Og om en unge spiser slik banan og søler, vil det lukte ekkelt bananguffe på klesplagget....
(mitt første vognminne er fra da jeg skulle sitte i vogna til datra til venninna til mamma. Den var brun med hvite striper og hadde en flekk innmorst banan i stoffet - jeg nektet å sitte der! )