Jada, jeg er inspirert av Sannhetens øyeblikk på TVNorge.
Dette var spørsmålet som ble stilt til deltakeren, men jeg ble sittende å stusse litt over spørsmålet selv. Jeg har mange gode venner, men jeg vet ikke om noen av dem ville betegnet meg som sin aller beste? :undrer:
Snille mannen min sa at det er jo ikke noe å lure på da, jeg er jo hans beste venn hvertfall! :hjerter:
Ja jeg har en bestevenninne jeg ville gått gjennom mye for. Hun er min sjels venn, min ett og alt. Jeg vet det er gjensidig, vi snakker ofte om det, vi føler oss som tvillinger og kan simpelthen ikke leve uten hverandre.
Vi tenker likt, er like av utseende, har samme smak, humor og er flink til å glede hverandre.
Vi er ikke to, men en, på mange måter. Vi har vært bestevenner siden vi var små. :hjerter:
Jeg vet at jeg er hennes aller beste venn og vi tar godt vare på vennskapet.
Ja. Ihvertfall en. Kanskje to. :hjerter:
Mannen min ville kanskje sagt det om meg. Men jeg ser ikke på han som min beste venn. Han er Mannen i Mitt Liv™.
Jeg har ei venninne fra ungdomstiden og vi har hele tiden omtalt hverandre som bestevenner. Vi bodde sammen på hybel og var svært nære. Dessverre har både geografi og forskjellig livssituasjon skapt avstand mellom oss, men hun introduserte meg som sin beste venn da vi traff en gammel flamme tidligere i uken. Det var overraskende hyggelig. At jeg skal være hennes forlover i det kommende bryllupet gjør også at jeg blir glad for at jeg har en slik person i livet mitt.
Jeg har venner til forskjellig "bruk", men har nok ei som jeg er aller mest nær. Hun prater jeg med alt om, vi vet også når den andre har eggløsning. :skratte:
Mannen er vel likevel den som er min aller nærmeste og beste venn, og det omtaler han meg som også heldigvis.
Jeg har i allefall en venninne som nok regner meg som en sine beste venninner. Jeg ser på henne som min beste venninne. Hun er forloveren min og fadder til begge gutta mine.
Jeg har fire beste venninner. Men om jeg er deres bestevenninne vet jeg ikke. Jeg bryr meg i hvertfall veldig mye om dem. Enda de ikke kjenner hverandre en gang. Det er kanskje det mest sære med hele greia.
Jeg vet ikke om noen ville omtalt meg som sin beste venn, men vi har et vennepar som omtaler oss som sine beste venner og omvendt. Men det er veldig "oss fire", jeg tenker verken på ham eller henne individuelt som min beste venn.
Jeg har min aller beste venninne på andre siden av fjellet. Det er bare så trist at vi ikke kan treffes så ofte som vi ønsker. Det har blitt mye vanskeligere nå når ungene går på skolen.
Jeg er nok "en av mine beste venner" til ganske mange, men vet ikke om jeg er bestevennen til noen. Men det er likdan for min del også. Jeg har ingen spesielle bestevenner - men veldig mange gode venner.
Ja, har ei god venninne, som alltid har vært min beste venninne. Vi kjenner hverandre på godt og vondt siden vi ble født. Ellers ville nok sambo også si det ja.
Nei, jeg tror ingen ville betegnet meg som sin beste venn, men heller som en av sine beste venner. Jeg har veldig få venner, men de jeg har er gode venner. Jeg gidder ikke ha sånne halvveise venner. Orker ikke bruke tiden min på det. Da trives jeg bedre i mitt eget selskap eller med nettvenner :D
Jeg har en, helt sikkert. Har kjent henne så lenge jeg kan huske.
Mulig jeg har en eller to til. De er begge veldig nære, men de kan også ha flere nære og de utmerker seg ikke med å være "den første bestevennen". Men jeg vil si at jeg tror jeg har fler. :ja:
Jeg tror forresten at jeg som singel bruker mer tid på venner enn de som ikke er det. Så at jeg kanskje har flere nære venner enn venninner i forhold, syntes jeg er naturlig.
Hihi - jeg har funnet et mye kulere svar enn det jeg svarte først, så nå har jeg bestemt meg for å svare ja. Og påstå at Sitron betegner meg som sin beste venn. :erte: :skratte:
Mannen i allefall, som helt klart også er min aller aller beste venn :hjerter:...men det er nok i allefall ei som tenker på meg som bestevenninnen sin, og hun er jo også en av mine beste venner :)
Mannen, men det synes jeg egentlig ikke teller. Lillesøsteren min også, kanskje, men hun har mange nære venner. Jeg har én nær venn og noen andre venner som jeg både ser og prater med altfor sjelden.
Jeg har mange fantastiske venner, men også ei jeg betrakter som min beste venn. Jeg vet jeg er hennes beste venn, og det gjør meg ydmyk med tanke på hvor mange nære og gode venner hun har.
Nei, jeg har ingen som ville betegne meg som sin bestevenn. Egentlig har jeg ingen nære venner i det hele tatt. Et par tre sånne halvvenner har jeg. Folk jeg møter av og til, og kan skravle litt med på telefonen.
Ja, jeg er så heldig at jeg har to.:)
Den ene har jeg praktisk talt vokst opp sammen med, ettersom mødrene våre var bestevenninner. Den andre ble jeg kjent med i skolealder, og vi deler fortsatt stort og smått. Jeg har vært forlovere for begge to.
:nemlig: Hun er singel, festglad og har bodd rundt omkring i Europa de siste fem årene. Men det er veldig hyggelig de få gangene vi treffes da. :) Merker godt at vi har 15 års fartstid sammen..
Før gikk vi ut og inn hos hverandre nesten daglig, men nå har jeg uansett ikke mulighet til å bruke like mye tid på venner.
Jeg har en venninde som jeg vil tro ville omtale meg som en av sine beste venner (håper jeg i allefall....) , hun har flere gode venner det vet jeg så hennes aller beste venn er jeg nok ikke, men hun er deffinitivt min. Hun er en jeg kan dele alt med, vi har utrolig mye til felles og vi prøver å møtes jevnlig. Før var det sånn ca jevnt en gang i uka, men det er blitt litt sjeldnere nå som begge har fått barn og vi bor et stykke unna hverandre.
Eg har fleire nære venninner, og i grunnen fleire som eg vil karakterisera som bestevenninner (om ikkje det er ein logisk brist). Ei av dei er nesten som ei søster, sidan me har kjent kvarandre i over tredve år og kjenner familiane godt. Eg trur ho og vil seia at eg er hennar beste venn. Det er og to-tre andre som nok vil seia eg er blant deira beste venninner. Eg er heldig sånn!
Min kjære sier ihvertfall at jeg er hans beste venn, også har jeg en bestevennine som er som en kjær kjær søster for meg. Jeg vet at hun betegner meg som sin bestevenn ihvertfall.
Jeg er nok ikke bestevenninnen til noen, men en av de beste venninnene. Jeg har heller ingen bestevenninne, men flere nære og gode venninner som jeg vet stiller opp om det er noe.
Skulle noen ganger ønske jeg hadde en skikkelig close, men jeg er litt sånn som holder folk litt på avstand - så da får jeg heller skylde meg selv ... :sukk:
:rolleyes: Jeg er vel nesten der jeg også. Eller har vel et par venninneaktige, men vi er ikke "sånn" som sånne damer på tv. Fnisende, dullende, for ikke å snakke om klemmende. :vikframeg:
Jeg er ikke sikker lenger, hun som er/var bestisen min har bodd i utlandet mer enn halve livet vårt. Men at jeg har noen som betrakter meg som 'en av sine beste venner' er jeg sikker på, heldigvis.
Ja, jeg tror at det er 3 som vil kalle meg sin beste venn. Har selv 3 jeg kaller bestevenner, og er så heldig å ha mange goode venner rundt meg. Jeg skal jemmenmeg sette mere pris på dem!:nemlig:
Har ei barndomsvenninne som jeg har kjent i snart 30 år, og vi har alltid vært veldig nære venner. Vil nok betegne henne som min beste venninne, og tror hun også tenker det om meg.
Jeg klemmer ikke på venninne mine altså. :knegg: Vi fniser (men stort sett ler vi høyt og brautende), men vi verken duller eller klemmer, eller sier at vi er glad i hverandre, som sett på amerikanske tv-serier altså.
Og for å svare på HI så har jeg et par-tre som regner meg som blant sine beste, og jeg tenker det samme om dem. (Selv om hun ene er litt slem mot meg i blant, men nå har vi hatt det slik i så mange år at jeg har blitt vant til det. :fjortis: )
Jeg vet faktisk ikke om jeg er noen sin beste venn. Jeg har en håndfull som går under betegnelsen mine beste venner, og jeg ønsker jo at de skal si det samme om meg.
Jeg har ganske mange nære venner. Det oppdaget jeg når jeg fikk kreft. Venner er noe jeg verdsetter høyt. Vi møtes innimellom og går ut og spiser mat sammen. Vi hjelper hverandre innimellom også.
Jeg har ei venninne som jeg tror beskriver meg som en av sine beste venner. Hun bor langt unna, vi har kjent hverandre i 31 år, og selv om vi sees sjelden er vi på bølgelengde med en gang. Jeg var forloveren hennes i bryllup, og skulle jeg gifte meg er det hun som blir min forlover.
Utover dette har jeg venninner, men ingen så nære som henne. En del av vennegjengen min er de jeg jobber sammen med, vi er flinke til å finne på ting, men jeg er nok ikke bestevenn med noen av dem.
Mannen er min aller beste venn også da, og jeg hans.
Jeg er vel ikke slem, vel. :snurt: (Neida, jeg skjønte hvem du mente.)
Jeg har også flere som jeg regner som mine beste venner (eller nærmeste venner, som er det utrykket jeg foretrekker.) Dette er mennesker som stiller opp når jeg trenger det, som jeg kan snakke med om "alt" og som jeg ler masse sammen med. Monsoon er en av dem. Jeg er ikke noens "bestevenninne", men det er fordi de som regner meg som en av sine nærmeste venner også har flere nære venner. Jeg syns forøvrig det er en fin ting å være såpas priviligert på vennefronten som det jeg føler meg.
Jeg har noen nære venner, og tror vel at de vil betegne meg som en av deres nære venner også. I det hele tatt har hele vennegreiene blitt mye viktigere for meg nå enn før.
Jeg har tre nære venninner som jeg tenker på som mine beste venninner. Vet at iallefall den ene av dem regner meg som hennes bestevenninne.
Ble kjent med alle tre når jeg gikk på videregående. De fleste venninnene fra barndommen og studietia har jeg mistet kontakten med. Dessverre bor ingen av mine nære venninner i nærheten, men kontakten er alltid den samme når vi møtes.