Jeg føler i grunnen for å si det akkurat nå. Det kjennes passende.
.. jeg husker dessverre ikke hvem som først tok i bruk uttrykket i en poll, men det er i grunnen helt fantastisk og i en helt annen klasse en "dustepoll", selv om denne også kan være nyttig.
Jeg blir fysisk kvalm av klippet, jeg så for mye på drømmehagen i første trimester av graviditeten da jeg bare ville spy hele dagen. Så jeg er litt ambivalent til drømmehagen, men det ble hoppsideisi likevel. :nemlig:
Jeg har sett barne-tv igjen. Hver gang jeg ser barne-tv, husker jeg hvorfor jeg hater det så inderlig. Jeg klarer rett og slett ikke å være likegyldig til det. Det rører ved et eller annet grunnleggende barnslig i meg, som får meg til å oppføre meg som en treåring. Ikke min treåring, selvfølgelig, han ba om å få legge seg klokka fem, men en hvilken som helst annen treåring. Jo verre programmet er, jo mer engasjert blir jeg. Drømmehagen er for tiden det ultimate helvetet.
I dag tenkte jeg at det hadde kanskje ikke vært så verst å være Hoppsideisi. Hun har tross alt et særdeles enkelt liv. Hun har et svar på alt, og svaret er alltid det samme; "Åh, Hoppsideisi!".
- "Hva synes du om krisen i Midt-Østen, Hoppsideisi?"
"Åh, Hoppsideisi!"
"Hva gjør du når noen blir mobbet, Hoppsideisi?"
"Åh, Hoppsideisi!"
Men livet er ikke så enkelt, ikke engang for Hoppsideisi. For plutselig får hun et dilemma, og da er ikke svaret like greit. Ninkelnonken eller Plinkelplonken? Stakkars Hoppsideisi er så uforberedt på et sånt dilemma at hun blir jo helt fortvilet. Jeg får rett og slett vondt i magen av å se på henne. Til slutt ender det med at både Ninkelnonken og Plinkelplonken drar sin vei og Hoppsideisi blir stående alene. Dette er jo beinhard realisme på sitt verste. :leppe: Jeg blir nesten på gråten av stakkars Hoppsideisi. Og alt hun kan si for å uttrykke fortvilelsen sin er "Åh, Hoppsideisi!". Nei, takke meg til ordets makt.
Heldigvis kommer Hinkelpinkel gående, og Hoppsideisi elsker som kjent Hinkelpinkel. Det er ingenting som en sjarmør i blått når livet byr på vanskeligheter.
Og før alle melder seg frivillig, så må jeg advare om at bloggen min ikke er gjennomgående morsom, altså. Den er full av samlivsbrudd og depresjoner og sånne kjipe ting. Og litt glitter og barne-tv-helvete.
Meaning
An exclamation made when encouraging a child to get up after a fall or when lifting a child into the air.
Klippet fikk meg til å tenke på uttrykket og jeg googlet det. Så lærte man noe i dag. :rolleyes:
Datteren min på snart 12 år satt å så på det her en dag, for som hun sa ( med glimt i øyet):" Jeg må jo oppdatere meg på barnetvfronten nå som jeg snart skal bli tante".
Dei har visst sendt episoden mumrik såg i reprise i dag, hjarteskjærande. Eg lurer og litt på om dette ikkje er fantasivennene til ein stakkars, skipbrudden Hinkel Pinkel? Han flyt jo omkring i ein liten båt. Hm, ikkje rart han er den siste til å legga seg for kvelden.
Hinkel Pinkel er nødt til å være i slekt med treåringen min. Det er ikke snakk om å være førstemann til sengs. Helst skal man være sist, og helst skal man luske rundt i krokene til mamma har lagt seg. Men det som er enda viktigere, er selvfølgelig å organisere bilparken på skikkelig måte før man legger seg. Den blå Lynet MækkQuiiin skal få sove i senga. Den røde Lynet MækkQuiiin skal også få sove i senga, mens Mack er så stor, at han får sove i dukkevogga. Først må han selvfølgelig tømmes for diverse andre bilder, de kan nemlig finne på å bråke sånn at Mack ikke får sove. Den blå bilen (Hudson) må stå parkert i legogarasjen under senga. Og det er ikke godt nok å plassere den pent og pyntelig i garasjen slik som uerfarne mødre kan finne på å tro når klokka passerer åtte og man har et intens behov for sjokolade og Tom Waits. Nei, man må åpne porten og kjøre den inn i garasjen. Selvfølgelig må man det. "Herregud, assa, mamma, assa, du skjønner ingenting!" Dinocohelikopteret kan heldigvis fly inn i garasjen, men det er viktig at rotorbladene er riktig, og ikke gæli. Gæli er gæli, og det kan man ikke ha noe av. Og så har man diverse babybiler som må legges og passes på og omsorgsfullt legges til hvile. Og det er ikke nødvendig å si "God natt" til dem, altså, for de hører ikke, og de kan ikke snakke. Nok en tåpelig feil av en mamma som virkelig ikke skjønner noenting og som virkelig begynner å få behov for sjokolade og Tom Waits. Og mens vi er inne på gæli, det er så mye som kan gå gæli. Puta, feks, den kan bli fryktelig gæli, den skal nemlig ligge i 90 graders perfekt vinkel, og gjør den ikke det, så blir det jo selvfølgelig gæli. Og når alle putene og bilene og greiene er på plass, så må dyna på plass. Og dersom mamma på dette tidspunktet har gitt opp og funnet sofaen, Tom Waits og sjokoladen og håper på det beste, så må man ikke tro at det går an å bre dyna over seg selv. "Æ gjøøør det ikke selv, assa, mamma, æ gjøør det ikke, assa!" Men det gjør mamma, for hun vet at når den lille pjokken endelig har alt på plass, sovner han. Og han våkner ikke før han får et intenst mammabehov utover natta, og det er i grunn bare koselig å ha den lille pipenesen godt plantet inn i øret mens de bittesmå armene klamrer seg rundt halsen på verdens beste mamma som ikke sover så godt likevel, så det er i grunn bare kos å ha en bitteliten mann der.
Er det noen som vet hvor Hinkel Pinkel har kjøpt den båten?