Jessica sa for 15år siden:

www.nrk.no/nyheter/1.6509343

Jeg er enig i dette, men det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

Niobe sa for 15år siden:

Jeg ville ikke hatt poden i barnehage før han var to år, nei. Jeg var hjemme et år ekstra i ulønnet permisjon, men jeg er ikke enig i at vi dermed hadde så veldig god økonomi. Året var godt planlagt og forberedt.

Travolta sa for 15år siden:

Jeg ser absolutt poenget. Samtidig er jeg uenig. Min 1-åring stortrivdes i barnehagen fra første stund. Der fikk hun selskap av andre barn og gjorde mange artige aktiviteter. Vi forsøkte dog etter beste evne å gjøre dagen så kort som mulig.

Å ha barn hjemme krever mye, deriblant tilstrekkelig stimuli. Jeg synes jeg merker forskjell bare på jenta mi på 7 måneder; hun liker seg i selskap med andre barn, og blir utålmodig hvis hun bare er sammen med meg hele tiden.

Jeg kunne tenkt meg å ha mine barn hjemme lenger enn 1 år, jeg ser absolutt fordeler. Men det var også annerledes før da "alle" var hjemme og man hadde et sosialt nettverk. Hvis det hadde vært slik i dag, så skulle jeg gjort mye for å utsatt barnehagestarten litt.

Tinka sa for 15år siden:

Kan være enig i at det er det beste for ungene, men folk flest har ikke økonomi til å gå hjemme et år uten lønn.

Interference sa for 15år siden:

Jeg vil ikke ha Lille i barnehage før hun er minimum 2 år, håper vi klarer å få det til økonomisk og praktisk.
Det burde være mulig å tilrettelegge bedre for å kunne være hjemme lengre med barna om man ville det.

Bluen sa for 15år siden:

Har ikke denne artikkelen stått på trykk 59 ganger før? :skeptisk:

Det er forskjell på barn, og det er forskjell på voksne. Jeg er ikke i tvil om at jenta mi hadde det mye bedre i barnehage enn hun ville hatt det hjemme sammen med meg fra hun var drøyt ett år gammel.

Koma sa for 15år siden:

Jeg synes intervjuet suger. Smith kaster ut seg med påstander:

Tenk hvordan han skremmer folk med slike uttalelser? Skulle gjerne likt å lese forskningen som viser at barn som begynner tidlig i barnehage har økt risiko for å utvikle disse sykdommene.

Vi har ikke noe valg mtp. å sende barna i barnehage tidlig. Men jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke hadde ønsket å være hjemme ett år til. Ihvertfall ikke på fulltid.

Katta sa for 15år siden:

Jeg tror det kommer an på både barn, foreldre og barnehagen. De fleste ettåringer trenger vel på ingen måte å gå i barnehage, men at det er de som får ADHD og adferdsproblemer synes jeg er en drøy påstand. Det er tross alt ganske vanlig for ettåringer å gå i barnehage. Og en god barnehage kan skape trygge rammer rundt smårollingene hvis de vil, det har vi selv erfart.

Tangerine sa for 15år siden:

Elinblu sa det.

noen sa for 15år siden:

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til slike artikler når det ikke henvises til konkret norsk forskning. Jeg ser at Lars Smith "støtter seg på internasjonal forskning". Jeg går ut fra at dette utdypes i intervjuet med Apollon (som ikke er tilgjengelig på nett enda), men det interessante er jo om dette er forskning som kan overføres til norske forhold. Det vi trenger er norske longitudinelle studier. Inntil de foreligger, blir det meste synsing, mener jeg.

Simone sa for 15år siden:

Enig. Barnehage i andre land kan vere noko heilt anna enn barnehage i Norge.
Mitt første barn begynte i barnehage då ho var 2 år. Mitt andre barn begynte då ho var 1 år. Når eg samanliknar dei no ser eg heilt tydelig at ho som begynte då ho var 1 år fungerer langt bedre sosialt i lag med andre samtidig som ho er langt tidligare med språket enn eldste var. Eg trur at eldste ville hatt godt av å begynne tidligare i barnehage, men det er jo umulig å vite no i etterkant.

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Jeg savner også at disse påstandene blir bakket opp av forskning. Slik det fremgår nå er det jo bare synsing og denne psykologens personlige meninger, og det blir bare for dumt i mine øyne.

Det kan hende det stemmer, samtidig synes jeg at det blir veldig ensidig. At barn har individuelle behov blir det f.eks. ikke fokusert på i det hele tatt.

Dessuten er jeg mildt sagt møkklei alle synsere, eksperter og andre som får plass i media med meningene sine om små barn i barnehage. De har enda ikke måttet produsere noe som helst bevis for det de sier, og er i så måte uinteressant.

jane sa for 15år siden:

Neivel.

mosol sa for 15år siden:

Jeg kjenner at jeg får litt klump i magen av sånne artikler. Vi har fått plass til lillesøster fra august, da er hun 15 måneder. Storesøster begynte da hun var 14. For meg er det helt tydelig allerede at lillesøster er et skikkelig sosialt vesen som har stor glede av andre barn, men jeg kan heller ikke vanskelig se for meg at det optimale kanskje ikke er hele dager på 7-8 timer som det fort blir. (Vel, hun sover jo gjerne et par timer også, da.)

Vi kunne nok klart oss på en inntekt for en periode hvis vi knep litt igjen, men da sannsynligvis på mannens inntekt og ikke min, det hadde blitt litt trangt. Men jeg har lyst til å jobbe, og jeg har ikke en jobb hvor jeg kan jobbe 50 %. Det kan godt hende at jeg kunne fått til en deal om 80 %, men det ville bare betydd lavere lønn og like mye jobb.

Storesøster hadde en litt tøff start i bhg, da både bhg, barna og alle de voksne var nye. Men det tok ikke lang tid før hun stortrivdes. De har høstet mye erfaringer med de aller minste barna siden storesøster startet, og de skjermer dem i mye større grad nå (det er en ganske stor bhg). Kjenner at jeg gruer meg litt til lillesøster skal begynne, men vil forsøke å flekse til så bra dager som mulig.

Tallulah sa for 15år siden:

De fleste utenlandske barnehager er ganske annerledes enn norske - både med tanke på pedagogisk innhold, arealer, krav, antall barn, antall voksne osv. så jeg syns ikke det nødvendigvis er overførbart til norske forhold.

Ellers er det forskjell på barn og det er forskjell på barnehager. Barnehagen Glitterbarnet gikk i før var ikke bra for små barn. De var ustabile, hadde høy gjennomtrekk av personale, lite rutiner og lite kompetanse. Men det betyr jo ikke at barnehager på genrell basis er dårlige for små barn.

Jeg syns allikevel at det er bekymringsverdig at den raske oppbyggingen av nye barnehager gjør at krav til pedagogikk, personale, antall og areal blir firet på, for dette er ikke til barnas beste.

Niobe sa for 15år siden:

:nemlig:

Jeg er litt lei av å diskutere barnehagedekning. Det er på tide å diskutere bedre kvalitetssikring av barnehagehverdagen.

noen sa for 15år siden:

Jeg deler denne bekymringen. Samtidig ser jeg at her vi bor er det nå flere plasser enn barn og foreldrene kan endelig ha et valg i forhold til hvor barna skal gå. Da kan vi velge vekk barnehager som kjører med minimum ift bemanning, som stort sett bare bruker ufaglærte osv.

Bokormen sa for 15år siden:

:dulte:

Isolde sa for 15år siden:

Jeg er drit lei av sånne artikkler. Ingen forskning, ihvertfall ikke i forhold til norske barnehager.

Barnehagene i Norge og skandinavia er helt anderledes enn 99% av alle andre steder i verden. I norge er det pedagoger og pedagogisk opplegg fra første dag. Mens i store deler av verden, ink England, Usa, Tyskland hvor forskning som oftes kommer fra hvor 0-3 år består av lavtlønnede kvinner som ikke har noen utdannelse.

Det finnes mye forskning som viser alle fordelene barna får av å gå i barnehagen. Bedre sosiale ferdigheter, språkforskjeller, bedre skolestart osv.

bønna sa for 15år siden:

Jaja. De mener nå så mye rart. Det kommer an på barnet og barnehagen. Eldste kunne kanskje ha hatt fordel av å være hjemme lengre, han var forsiktig av seg og bruke laaaang tid på å bli trygg; men yngste (1,5 år) kjeder vettet av seg og meg når vi er hjemme en dag, og har det bedre i barnehagen med all den stimuli han får der. Det er også en liten barnehage med totalt 27 barn, og stabile voksne.

Travolta sa for 15år siden:

Jeg synes barnehagehverdagen er mer travel nå som hun er 4,5 år. Da hun var ett sov hun jo i tillegg en stund på dagen, slik at den gikk raskere. Det var færre barn på avdelingen og generelt et roligere tempo.

Nå blir hun mer sliten av å være i barnehagen selv om hun trives godt. Jeg er hjemme i permisjon dette året, og merker godt at 4-åringen setter pris på kortere dager. Og av og til får hun en fridag hvor vi tar det helt med ro hjemme. Og det skulle jeg ønske man hadde mulighet senere, men sånt går jo ikke når begge foreldre har jobb. Da blir dagene lenger og mer slitsomme. Dessverre.

trøtt sa for 15år siden:

Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.

Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.

Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.

Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.

Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.

Tallulah sa for 15år siden:

Ikke sant.

Hvis det ikke er nok gode barnehageplasser til barna har man jo ikke et valg, noen må jo gå i de dårlige barnehagene også. Men selvfølgelig må det være nok plasser også.

Men jeg tok nok utgangspunkt av situasjonen her i Oslo, med drøssevis av ufaglærte, barnehager uten reelt uteareal fordi det finnes en park i nærheten (som de aldri får dratt til, fordi personalet er syke og de ikke kan dra på tur uten et visst antall voksne), samleavdelinger med stort antall barn samlet - både store og små, barnehager under trafikkmaskiner osv.

noen sa for 15år siden:

Jo, men når de mindre gode barnehagene ser at søkningen dit blir for lav i forhold til antall plasser, har de valget mellom å bli bedre eller å legge ned. Dit har vår kommune kommet nå. :nikker:

Ja, situasjonen i Oslo er ille. Der vil det enda være en lang periode der man firer på kravene for å få full dekning, og dette går ut over et stort antall barn. Jeg er helt enig i det altså! Hvordan ligger man forresten an i forhold til utdanning av førskolelærere? Jeg vet det er opprettet flere studieplasser, men det er vel lenge til man vil ha mange nok. Og annet personale i barnehagene? Hva skjer der i forhold til å øke kompetansen? :vetikke:

Simone sa for 15år siden:

Når det gjeld 1-åringar er omsorg og nærhet langt viktigare for meg enn pedagogisk opplegg. Så at kvinner og menn uten pedagogisk utdanning tar seg av min 1-åring har eg ingen problem med. Eine assistenten på småbarnsavdelinga i vår barnehage er heilt fantastisk. Ho er oppriktig glad i alle barna og dei elskar ho. Maiken spring inn i armane hennas om morningen.
Pedagogar er meir viktig når dei blir litt eldre. Syns eg. Men det er mi personlige meining. Så eg er ikkje så bekymra for mangelen på pedagogar. Men store barnehagar med hyppig utskifting av personale er eg skeptisk til.
Då Maiken var 1 år fekk vi eigentlig plass i ein barnehage med nesten 300 barn som var nyopna. Har vore veldig hyppig utskifting av personale der i starten, så er glad for at vi fekk plass i samme barnehage som storesøstra i siste liten. Mesteparten av det pedagogiske personalet pluss eit par av assistentane har jobba der i snart 20 år! Kan vere både fordelar og ulempar med det, selvfølgelig, men eg syns det er greit at eg faktisk kjenner dei voksne der no etter å ha hatt barn der i tre år.

Tallulah sa for 15år siden:

Det er jo kjempebra!

Jeg vet ikke helt. Vår bydel driver med et prosjekt hvor ansatte får deltidsutdannelse under arbeid, og det fungerer veldig fint. I vår barnehage er vi heldige, vi har fire pedagoger (en av dem underviser på HiO), og to under utdanning. Dette gjør at kunnskapsnivået er høyt og kompetansen veldig fersk og interessant.

Jeg vet også at HiO har hatt ulike kampanjer for å øke søkemassen, men om de har fått det til vet jeg ikke. Et "problem" i Oslo er at nabokommunene (spesielt Bærum) kan tilby så mye mer, og de kjører digre annonsekampanjer hvor de gir stipender, startkapital, leiligheter osv. til pedagoger som vil jobbe i Bærum. Så alle som blir utdannet blir jo ikke værende i Oslo. I tillegg er utdannede pedagoger veldig lite villige til å flytte på seg over store avstander, i Trondheim utdanner de jo for mange, men en forsvinnende liten andel av dem velger å flytte på seg.

Travolta sa for 15år siden:

I barnehagen vår ser det ut til å være vanskelig å ansette førskolelærere pga. av dårlig lønn. Nabokommunen Lørenskog gir bedre lønn, og mange prøver derfor å få jobb som ped.leder der. Forståelig nok.

Tallulah sa for 15år siden:

Det har ikke bare med pedagogisk opplegg å gjøre, men kunnskap om hvordan unger reagerer på ulike situasjoner f.eks. Greie å opprettholde rutiner og godt arbeidsmiljø gjør at man får en bedre arbeidsplass, som igjen gir mindre sykdom og gjennomtrekk. En arbeidsplass blir også mer attraktiv hvis kompetansen er høy, og de ansatte har mulighet til å utvikle seg. Alt dette blir bedre med utdannet personale er min erfaring.

noen sa for 15år siden:

Ikke menn? ;)
Personlige egenskaper spiller stor rolle når det gjelder å ta godt vare på barn, men som i mange andre yrker ser jeg som en fordel med et minimum av utdanning, f.eks. barne- og ungdomsarbeider fra vgs eller fagbrev.

Isolde sa for 15år siden:

Glitter sier alt jeg vil si i dag nesten.

Jeg er småbarnspedagog og studie består ikke av "hvordan lage god samling for små barn" Men hvordan små barn reagerer, tilknyttnings teorier. hvordan utvikle sanser osv.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Jeg føler at dette alltid blir en håpløs diskusjon. Som Elinblu nevnte er det utrolig stor forskjell på barn, foreldre og barnehager.

Litt prinsippielt føler jeg at dette er en sak som er vanskelig å få til å gå i balanse. Likestillingsmessig er man ikke tjent med at kvinner jobber deltid eller tar ut lenger permisjon. Samtidig klarer jeg ikke å tro på at barn på 11 måneder har best av eller godt av av å tilbringe 8-9 timer i barnehage hver dag. På sett og vis har jeg klart å akseptere at dette er og forblir en slags konfliktsak, som strengt tatt bare kan løses med kortere arbeidsdager for småbarnsforeldre, eventuelt i kombinasjon med lengre permisjon, da altså både fedre og mødre.

Simone sa for 15år siden:

Grunnen til at det stod kvinner var at nokon lengre opp brukte det. Har retta det no. Har ingenting i mot menn. Har ein mann uten utdanning på småbarnsavdelinga til min snart 2-åring og.

mammamia sa for 15år siden:

Barnhager er kommet forå bli, så hvis det skulle komme forskning som viser at barn kan ta skade av å gå i norske barnehager må noe gjøres med barnehagene. Jeg ser godt at for enkelte barn kan det å gå i barnehage føre til negativ utvikling. De tre første årene er jo særdeles viktif mtp tilknytning. Kanskje burde det stilles strengere krav til hvor mange små barn som er på samme avdeling. I vår kommune har den ene barnehagen integrert store og små barn i en avdeling på 16 barn, den andre har rene småbarnsavedlinger på 9 barn. Jeg ville ikke valgt å la min 1 åring gå sammen med 16 barn. Barn under tre år trneger et helt annet pedagogisk opplegg enn førskolebarna. Denne debatten fører ingenting konstruktivt med seg hvis den skal føres med utsagn som " jeg kan ikke skjønne at foreldre våger å sende barna i barnehage...." Dette skaper bare dårlig samvittighet.

noen sa for 15år siden:

I tillegg til de som starter på fulltidsstudier, legges det forresten til rette for (samlings- og nettbaserte deltidsstudier) at flere av de som jobber i barnehager i dag skal ta førskolelærerutdanning på deltid. Dette synes jeg er bra. Dette er motiverte studenter med mye praksiserfaring. Jeg vet ikke om Oslo kommune har satset på dette enda.

Simone sa for 15år siden:

Då burde det kanskje bli krevd pedagogisk utdanning for å få lov til å få barn? For alle vi foreldre uten pedagogisk utdanning veit ingenting om korleis barn reagerer på ulike situasjonar?
Klart det er viktig å ha gode rutiner og eit godt arbeidsmiljø. Men dette er vel mulig å oppnå sjølv om det er underskudd på pedagogar ein periode? Ein assistent med 15 års erfaring klarar vel å ta seg av den biten?
Eg seier ikkje at det ikkje er behov for pedagogisk personale på småbarnsavdelingar, men eg meiner det også er andre eigenskapar enn kunnskap om pedagogiske teoriar som er viktige.

Tjorven sa for 15år siden:

Som alle andre sier, det er forskjell på både barn, barnehager og foreldre.

Når det gjelder snuppa, så var vel ingen i tvil om at barnehage fra ett år var det eneste riktige. Hun hadde et ekstraordinært behov for kontakt med andre barn. Hun drev meg til vanvidd og jeg var ikke noen ekstremt god mor på det tidspunktet (søvnløshet gjør rare ting med psyken). Helsesøster var villig til å skrive brev med krav om prioritering til snuppa.

Knerten er mer "normal". Jeg ser at han helt klart hadde hatt det fint hjemme sammen med oss et år til. Men jeg er ikke noen veldig god heltidsmor. Og så ser jeg jo at han trives i barnehagen også. Han har vært syk noen dager, og da jeg leverte i dag så var han veldig glad og ga alle barn og ansatte en god klem når han kom.

Serafin sa for 15år siden:

Jeg er hjemme med vår 07 unge. Å si at vi har god økonomi er bare tull. Men med 1 dagunge 1/2 tid + kontantstøtte + barnetrygd + litt studier, så har det gått sånn ca rundt.

Éowyn sa for 15år siden:

Here we go again....

Det er på tide at det kommer forskning på norske barnehager i stedet for at psykologer skal bruke studier fra ander land og bare skal plukke ut det som passer best til sin egen synsing. Jeg er ikke bekymret for barna mine. Vi foreldre klarer fint å skape tilknytning uten å se hverandre 24/7.

Og hvem er det som som regel er hjemme utover foreldrepermisjonen? Jo, mor. Så nok en gang- mors inngang på jobbmarkedet er roten til alt vondt. Mor har jo all skyld hvis det er noe "i veien" med barna. :rolleyes:

Bokormen sa for 15år siden:

Men for de som er motstandere av barnehage er det jo utmerket å basere seg på utenlansk forskning. :knegg:

Éowyn sa for 15år siden:

En ting til. Det er jo en del små barn som går hos dagmamma pga manglende barnehageplass. Artikkelen sier ingenting om det. Er det bedre/verre/like ille?

Tjorven sa for 15år siden:

Helt enig i at det blir utrolig feil å synse noe som helst basert på utenlandsk forskning. Så vidt jeg har forstått er det veldig stor forskjell på barnehagerpedagogikk i utlandet og her.

Knerten er 7 timer i barnehagen hver dag. Han sover 3 timer og måltidene varer tilsammen litt over 1 time. Det vil si at det er 3 timer igjen hvor han leker med de andre barna, har samlingsstund, blir kledd på og av osv. Det er ikke voldsomt mye tid "uten" foreldre.

Nessie sa for 15år siden:

:riktig:
Her og.

Daisy sa for 15år siden:

Jeg kan se at det kanskje er best for noen barn å være hjemme et ekstra år, men for min gutt var dette overhodet ikke tilfelle. På ene siden suger jeg i å aktivisere ham, ihvertfall da han var 12 mnd, og på andre siden ser jeg hvordan han blomstrer i bhg. At det skal føre til ADHD er meg fremmed.

Både jeg og faren føler sterk tilknytning til ham, og det gjør han til oss også, og jeg føler ikke at å gå i bhg har svekket denne prosessen..

Når alt dette er sagt så kan jeg jo se for meg at å stue inn mange små barn i en bhg med skiftende personale kan oppleves som stressende for små og store barn. En sånn bhg vil jeg ikke ha barna i. Ikke før eller etter fylte to år.

Blondie sa for 15år siden:

Jeg er forsåvidt enig, selv om to av mine barn har startet opp som ettåringer. Det er jobb og økonomi som har styrt avgjørelsen.

Serafin sa for 15år siden:

Jeg tror ikke barn tar skade av barnehage. Så langt derifra.
Vi søkte jo barnehageplass vi, men fikk ikke plass. Samme med gutten som jeg passer. Han sto litt høyere opp på listen enn oss, så han starter i barnehage i neste uke.

Vi har søkt igjen fra høsten av. Men jeg kommer nok til å være restriktiv med hvilken barnehage han havner i. Som noen sier her oppe så er det mye "kaos" i Oslo barnehagene, for de er så opptatt med å få fulldekning. Og jeg skal jo uansett gå hjemme i permisjon.
Men får han plass i noen av førstevalgene våre, blir det noen dager i barnehagen i uka fra høsten.

Tallulah sa for 15år siden:

Jo, det var det jeg skrev om at de drev med i vår barnehage. :)

:himle: De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Selvfølgelig er det mulig å oppnå, men min erfaring er at det går mye bedre i de barnehagene hvor det faktisk finnes pedagogisk personale. Og selvfølgelig er det også andre ting som er viktig, det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Det ene utelukker ikke det andre.

noen sa for 15år siden:

Auda! :stikker og kjøper lesebriller:

Nora H sa for 15år siden:

Men de er vel flere enn en person på 12 ett-til treåringer? Hvis ikke kan de umulig klare å dekke disse små barnas behov.

Jeg skal ikke ha datteren min i barnehage før hun er tre år minst. Inntil da drar vi i åpen barnehage for jeg ser hvor glad hun er i samvær med andre barn. Likevel tror jeg det er best og tryggest for henne å ha meg, faren sin eller besteforeldre i nærheten. Heldigvis er jeg heldig sånn sett. Jeg jobber 50% natt og får alltid famile til å passe henne når jeg må sove på dagen.

Jeg er enig i artikkelen, jeg tror barn har det best med sine nærmeste omsorgspersoner når de er under to-tre år. Klart det er individuelle forskjeller, men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

Simone sa for 15år siden:

Nei, eg ser den. Men eg kjenner faktisk foreldre som meiner at det KUN skal vere personale med pedagogisk utdannelse i barnehagar. Og då lurar eg veldig på korleis dei samtidig kan meine at dei sjølv er kompetente til å ta seg av sine eigne barn. Dersom det er så viktig at personar som tar seg av barn har pedagogisk kompetanse burde det i såfall vere obligatorisk med barnehage for alle barn.

Bokormen sa for 15år siden:

Blant dem jeg kjenner som er motstandere av barnehage til små barn er det en klar overvekt som har rolige, forsiktige barn. Jeg møtte en dem av dem i går, og treåringen hennes satt rolig og fornøyd i vognen sin. :knegg: Det er veldig fjernt fra de barna jeg har i alle fall.

DM sa for 15år siden:

Æsj, jeg blir bare sur av slike svarthvitt-polariserte diskusjoner. Barn er forskjellige, foreldre har forskjellige evner, familier har ulike livssituasjoner.

Tjorven sa for 15år siden:

Men hvor fremmede blir barnehagepersonalet? Knerten forholder seg til de tre samme (flotte) menneskene hver dag. Han kjenner dem godt nå (veldig mye bedre enn besteforeldrene sine f.eks). Han har kjent dem så lenge han har levd, for de var der hver dag vi hentet og leverte snuppa i barnehagen mens jeg var i permisjon.

Simone sa for 15år siden:

Ja, eg kan sikkert ramse opp 10 ungar eg veit om som absolutt burde vere i barnehage, men som ikkje er det. Og 10 andre ungar som går i barnehage men som sikkert ville hatt det minst like bra heime.
Mine har det best i barnehage. Eg er elendig som heildagsmor. Hatar f.eks å vere ute i regn og vind. Så ville antageligvis blitt lite utetid. Dessutan er det ingen andre ungar heime på dagtid der vi bur, så det hadde blitt kjedelig.
I tillegg er eg heilt ræva på alt som har med forming, tegning og handarbeid å gjere så dei hadde gått glipp av all moro i forbindelse med sånt.

noen sa for 15år siden:

Definerere du alle som fremmede som ikke har kjent barnet siden fødselen? Mine barn har i den flotte barnehagen de går nå, etablert gode, nære forhold til de som jobber der. For meg er dette trygge, faste omsorgspersoner. Vi har hatt valget mellom å la barna være hjemme med en av oss, i barnehage eller hos besteforeldre, og det valget var veldig lett.

kiki sa for 15år siden:

Det kan nok være noe i det. Jeg er en av de som mener barn under to år har det bedre hjemme, men jeg er nok farget av at min gutt er en stille, rolig, forsiktig og sjenert gutt. Jeg vil derfor moderere meg til å si at hva som er rett for et barn kan være feil for et annet. Noen ettåringer har sikkert godt av å begynne i barnehage. Min gutt hadde ikke hatt godt av det, det er jeg sikker på.

(Han sitter dog ikke i ro i vognen. :humre: )

Nora H sa for 15år siden:

Jeg er sikker på at det er mange flotte mennesker som jobber i barnehagen som gjør en strålende jobb. Likevel tror jeg de fleste barn har det best hos mor eller far når de er under to år, med tanke på den tryggheten det gir dem å vite at foreldrene alltid er i nærheten når de trenger dem.

bina sa for 15år siden:

Kanskje er jeg preget av at jeg ikke har så små barn lenger. Men det jeg tenker er at det er på tide at noen begynne å snakke om innholdet, og ikke om hvem som eier huset.

Det er omtrent som å si at barn som vokser opp i røde hus har det bedre enn de som vokser opp i hvite.

Man bør heller se på hva man fyller barnas dag og liv med. Det gjelder både om barna er hjemme og om de er i barnehage. Jeg hører svært ulike erfaringer med barnehager, både for de minste barna og for de større. Det er skremmende at forskjellen på barnehager kan være så stor - men realiteten er at det er personavhengig.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at en barnehage med store utskiftinger i personalet eller mye sykefravær hos de ansatte påvirker spesielt de små barna negativt. Jeg er heller ikke tvil om at bar som går i barnehager hvor de voksne er mest opptatt av sine egne pauser og kaffekoppen preges av en mangel på voksenkontakt og oppmerksomhet.

Tilsvarende er jeg heller ikke i tvil om at barn som er hjemme sammen med en mor som ikke bryr seg om dem - eller en som overdriver og overbeskytter i ett og alt - heller ikke har det bra.

Det handler derfor etter mitt skjønn ikke om barnehage kontra hjemme. Det handler om kvaliteten på det tilbudet som gis. I regjeringens iver etter full barnehagedekning har barnehagen gått fra å være et slags pedagogisk tilbud til å være tilnærmet oppbevaring. En kommune måles på barnehagedekningen - ikke på barnas trivsel og utvikling.

Jeg tror at de fleste foreldre er fullgode "barnepassere" for sine smårollinger. Jeg tror også at for de fleste barn er det helt greit å gå i barnehage, selv om barna er små. Det er vanskelig å si hva som er mest optimalt - foreldrenes kjærlighet og omsorg, kontra sosialisering med andre barn - for det er så mange faktorer som spiller inn.

På foreldre-fronten har det vært mye utvikling de senere årene, foreldre i dag er veldig bevisste, tilegner seg kunnskap - og det har vært mye fokus på oppdragelsesmetoder, foreldrerollen, osv. Det er bra. Jeg håper vi snart ser dette innenfor barnehagene også, for der opplever jeg at utviklingen har stoppet opp. Der kan man fortsatt komme til en avdeling med erfarne ansatte, og oppleve at oppdragelsen følger metoder som resten av verden har forlatt for 20 år siden.

Jeg vil derfor håpe at alle disse undersøkelsene, artiklene og diskusjonene fører til en diskusjon om kvaliteten på barnehagene, i stedet for å sette det opp i mot det at barn har foreldre (noe de vel skal ha selv om de går i barnehage også.)

Nora H sa for 15år siden:

Jeg definerer vel fremmede som når barna blir overlatt til mennesker de ikke kjenner eller føler seg trygge på. Jeg er helt med på at barn har godt av å ha omgang med andre barn, men når de er under to år er det gjerne båndet mellom mor/far og barn som er det viktigste for barnets utvikling.
Nå er det nok forskjell på barn, barnehager, foreldre osv, men stort sett tror jeg det aller tryggeste er at de får være med foreldrene når de er helt små, altså under to eller tre år.

mamz76 sa for 15år siden:

Samme her, men jeg så jo at mine barn trivdes veldig godt i bhg fra 1 års alderen
En nabo mener at barn ikke har behov for å gå i bhg, men være sammen med foreldre, men barn har godt av å være med andre barn og få det pedagogiske bhg har å tilby.
:)

Travolta sa for 15år siden:

Jeg er selvsagt enig i at kvaliteten på barnehagen må være god. Men det gjelder jo også foreldrene dersom barna skal være hjemme med dem. Jeg synes barnehagen gjør så uendelig mye bra som man kanskje ikke gjør hjemme. Jeg anser meg selv for å være en god mor, men jeg må innrømme at jeg ikke gjør halvparten av det de gjør i barnehagen sammen med barna. Jeg tror barnet mitt får en mer variabel hverdag i barnehagen enn å være hjemme hele dagen med meg. Mitt barn trenger det sosiale nettverket som barnehagen gir.

Det optimale for meg hadde heller vært kortere arbeidsdag, og dermed kortere dag i barnehagen. Og som nevnt tidligere ser jeg heller at hverdagen for 4-åringen er mer stresset enn den for 1-åringen.

Mrs. Longbottom sa for 15år siden:

Det er min erfaring også.

Isolde sa for 15år siden:

Det er veldig personavhengig hvor mye barna får ut av barnehagehverdagen. Det finnes veldig få småbarnspedagoger der ute. Studie ellers inneholder veldig lite om de minste barna. Fordi det finnes veldig lite forskning på de.

Gunvor Løkken har forsket på småbarns lek de siste årene og i 96 kom en av hennes første bøker på området ut. Bøkene hennes og denne forskningen har gjort stor forskjell for de som har lest det.

Å møte barn i barnehagen og få mest mulig ut av dette trenger man våkent blikk og kunnskap. Noe så "enkelt" som tilvenning til barnehagen har jeg hatt 3 forelesninger om. Fordi hvordan man reagerer i denne situasjonen påvirker hverdagen for barna i stor grad. Min opplevelse er at assistenter kan være kjempeflinke, assistenter med mye erfaring enda flinkere. Men de er uansett ikke pedagoger. Og kunnskapen til pedagogene er unnværlig for å få en god kvalitet i barnehagene.

I Sverige har de en del barnehager som bare har pedagoger faktisk.

bina sa for 15år siden:

Min erfaring er at det ikke handler fullt så mye om kunnskap. Kunnskap er viktig for mange ting, men for de enkle tingene i hverdagen handler det om personlighet. Tenker da på hente / bringe-situasjonen, blant annet. En pedagog er ikke nødvendigvis flinkere enn en assistent. Noen ganger kanskje til og med tvert i mot, fordi pedagogen resonnerer ut i fra sin fagkompetanse, mens assistenten vurderer barnet og situasjonen og baserer seg på sin fornuft. Noen ganger står kompetanse i veien for fornuft.

Lotta67 sa for 15år siden:

Har ikke lest gjennom hele tråden, men mine to gutter begynte da de var 2 1/2 og 1 1/2. Da hadde storebror vært hjemme med meg og babyen i permisjonen og det syntes jeg var helt greit og veldig koselig. Men jeg må innrømme at jeg syntes det var godt da de begynte i barnehage. De begynte i samme småbarnsavdeling der det var ni barn og de fikk en veldig rolig start med 9-14 i begynnelse i lang tid før vi økte. Alt i alt syntes jeg dette var en god måte å gjøre det på, selv om jeg nok kunne ha tenkt meg litt mer tid hjemme med minstemann, men siden de er så tette, tror jeg det var bedre at de begynte i barnehagen sammen og at de kjapt fant seg til rette og fant trygghet der.

Isolde sa for 15år siden:

Det finnes en del dårlige pedagoger. Personer som går igjennom studiet uten å egentlig ha en spesiell interesse for det. Men jeg er helt overbevist om at studie gjør noe med deg som person i de fleste tilfeller. Og sjansen for å treffe en dårlig pedagog er mindre enn dårlig assistent. Men jeg synes egentlig blandingen er bra. Både faglærte og ufaglærte.

Men en ting jeg ser er at de som velger småbarnspedagogikk har en helt annen interesse for faget enn mange andre. Kanskje jeg er veldig heldig med klassen min men de som bare driter i faget og surfer gjennom studiene på andre, kommer fyllasyk på skolen flere ganger i uken osv. De er vekke. Enten har de slutta eller så har de valgt andre fag ( ser de spesielt i drama og utefag fordypning ).

Simone sa for 15år siden:

Enig. Pedagogar, og då særlig unge nyutdanna, har ein tendens til AV OG TIL å overanalysere det dei observerer. Prøve å anvende det dei har lært heile tida. Ein pedagog kan ha fått A på alle eksamenar på førskulelærar-studiet og likevel ha ein personlighet som skapar usikkerhet i f.eks hente/bringesituasjonar. Eg foretrekker å levere til min yndlingsassistent. Særlig viss ungen har vore sjuk og vore vekke frå barnehagen nokre dagar. Ho veit nemlig akkurat korleis ho skal håndtere den usikkerheten som gjerne oppstår når eit barn ikkje har vore i barnehagen på ei stund. Ho kjenner barna godt og veit at det som fungerer på mitt barn ikkje nødvendigvis er det riktige for eit anna barn. Og eg seier ikkje at denne yndlingsassistenten min er fantastisk fordi ho ikkje er pedagog. Ho hadde sikkert vore ein heilt ypperlig pedagog. Men personlighet er altså ofte viktigare enn pedagogisk kompetanse.

gajamor sa for 15år siden:

[

En av fordelene med faglærte skal være at de skal holde seg faglig oppdaterte. Om de gjør det, det er en annen sak. Men som pedagog er det en del av jobben at man reflektere over det man gjør, har endringskompetanse (kan og vil endre det man alltid har gjort), og tilegner seg nye teorier.

Simone sa for 15år siden:

Men av og til kan det vere greit å drite i alle teoriane og følge intuisjonen!

Niobe sa for 15år siden:

:jupp: Poden går (heldigvis) i en veldig god barnehage, med stabil personalsituasjon. De ansatte er på ingen måter fremmede for ham, men gode omsorgspersoner og viktige voksenpersoner for ham. Jeg synes det er viktig å ikke være "ett og alt" for ham, men at han også blir sett av andre, kompetente og ansvarlige voksne.

bina sa for 15år siden:

Skal være og er er forskjellige ting. Så også blant faglærte.

Isolde sa for 15år siden:

Synes du uttaler deg veldig sterkt om noe det ikke virker som du kan noe om. Teorier og pedagogikk er viktig i barnehagen. Men også personlighet.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg gikk ikke i barnehage i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt trygg på andre mennesker og har aldri vært det heller. Dessuten er jeg en idiot på sosial kompetanse. :datapunkt:

Begge ungene mine har gått i barnehage fra de var halvannet. Begge er gode sosialt og tillitsfulle og greie. Ingen av dem har ADHD eller flass eller noe som helst annet som kan skyldes barnehagen. Den ene vil jeg nesten si er en begavelse på sosial kompetanse.
:to datapunkt til:

bina sa for 15år siden:

Akkurat det jeg mener. Personlighet er viktigere enn utdanning i de hverdagslige situasjonene. Likevel vil jeg gjerne ha pedagoger i barnehagen for å sikre at det blir et pedagogisk innhold også.

Tallulah sa for 15år siden:

De fleste barn har vel flere enn en forelder også, har de ikke? :snill: Jeg kan ikke skjønne at det er dumt med fagkompetanse. Når man har 12 barn som skal være sammen er det veldig greit at de som er sammen med dem kan litt om hvordan barn samhandler, når det utviklingsmessig er på tide at de gjør visse ting, faresignaler osv. Og det tror jeg ikke alle foreldre kan alt om, nei.

Jeg kjenner ingen som mener at det kun skal være pedagogisk personale i en barnehage, men jeg ser ikke noe galt i det, hvis det er det. Det er ganske annerledes å gi en stor gruppe barn en fin og fruktbar hverdag, enn bare ett eller to.

Jeg er for øvrig veldig enig i Binas innlegg, det er ikke noe automatikk i at alle foreldre er bra for barna sine de første leveårene, like lite som alle barnehager gir barna et godt og fullverdig tilbud.

Kjære vene, det er jo derfor man har tilvenning i barnehage. Man setter ikke fra seg ungen første dagen og går sin vei i 9 timer. Mine barn kjenner barnehagepersonalet veldig godt, er trygge på dem og glade i dem. I den forrige barnehagen var det ikke slik, men det var ikke barnehagerpå generelt grunnlag sin feil, det var den aktuelle barnehagen sin feil. Den var dårlig.

Éowyn sa for 15år siden:

Jeg håper at det er noen som vil forske på norske forhold. For det kunne vært interesseant å se om det virkelig er barnehagen som har "skylden" for lidelser presentert i sitatet ovenfor. For hva med alle de voksne som i dag har en eller flere av disse? F.eks. Hvor mange av 40-åringen og oppover har gått i barnehage kontra hatt hjemmeværende mor?

bina sa for 15år siden:

Er du pedagog? Du snakker som en. Og det er ikke egentlig et kompliment. Det er veldig typisk at pedagogene setter seg litt på sin høye hest og synes at assistenter egentlig er bare et nødvendig onde som trekker ned barnehage-ansattes status og anseelse.

Spesielt for de små barna er trygghet langt viktigere enn nesten alt annet. Og da må de som jobber med barna ha en personlighet som gir barna trygghet. Personlighet får man ikke utdelt på lærerhøyskolen.

Som foreldre er man kompetente på egne barn. Man er også kompetente på erfaringer med barnehagen. Mange ganger kan foreldre være vel så kompetente og erfarne som de ansatte i barnehagen. Og min erfaring er at litt for ofte møter pedagogene både foreldre og assistenter og til dels barna med en ovenfra og ned-holdning som er svært kritikkverdig. Greit nok at de har en høyskoleutdanning, men de er da gudhjelpemeg ikke allmektige eller allvitende for det.

Lisa sa for 15år siden:

Jesper Juul kommenterer saken:

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2962011.ece

annemede sa for 15år siden:

Jeg kjenner jeg får vondt i magen av sånt. Det er ikke alltid det er så greit å ha ungene hjemme. Og åpen bhg er ikke en løsning når man har barn som er hyperallergiske, da sammensetningen av barna varierer hele tiden, og de voksne må informeres på nytt og på nytt og på nytt. Total isolasjon er ikke heller noe særlig, og hvem gidder å komme på besøk når man ikke kan servere noe særlig god mat? Og ikke minst, maten må lages også.
Ja til bhg!

Simone sa for 15år siden:

Jada. Teori og pedagogikk er viktig, spesielt for å kunne fange opp barn som treng ekstra oppfølging. Men av og til kan det vere ein hemsko å kunne for masse teori. Av og til kan det vere greit med litt Rema 1000 filosofi. Dette er det veldig vanskelig å sjå dersom ein er pedagog sjølv. Må nesten vere på utsida for å sjå det. Og det er ikkje berre pedagogar dette gjeld. Samme situasjon kan overførast til mitt eige yrke. Hender rett som det er at eg spør mannen miin (som jobbar innanfor eit heilt anna fagfelt) om råd fordi eg ser at det kan vere nyttig å få synspunkt frå ein som har eit heilt anna perspektiv på saka.
Men eg syns ikkje at eg uttaler meg om noko som eg ikkje har peiling på. Budde med to førskulelærer-studentar i tre år og der gjekk det ca eit dusin andre førskule-studentar ut og inn også, så eg var vitne til hundrevis av diskusjonar mellom dei i forbindelse med erfaringar frå praksis. Den eine eg budde med var og er mi beste veninne, og for å kunne hjelpe ho med en del skriftlige oppgaver(ho har dysleksi) måtte eg sette meg inn i litt pedagogikk.

Nessie sa for 15år siden:

Det finnes gode assistenter, det finnes gode pedagoger, det finnes dårlige assistenter og det finnes dårlige pedagoger. Sånn er det med alt. Jeg synes det er bra at vi har assistenter i barnehagen, men jeg synes likevel at vi skulle hatt 2 pedagoger og 1 assistent istedet for omvent. Siden det faktisk er en pedagogisk drevet virksomhet. I min verden finnes det mange pedagoger med varme fang og mye omtenksomhet, de sitter ikke med nesa i ei bok.

Simone sa for 15år siden:

I min verden også. På småbarnsavdelinga til min snart 2-åring er det to pedagogar. Ei med fantastisk personlighet(ikkje fullt så fantastisk som assistenten, men likevel) og ei som er veldig usikker av seg(noko som barna merkar). Sålenge det er ei småbarnsavdeling det er snakk om meiner eg fremdeles at personlighet er vel så viktig som pedagogisk kompetanse. Derfor hadde det ikkje gjort meg noko om den eine pedagogen hadde blitt bytta ut med ein assistent sålenge assistenten har riktig personlighet. Kravet om pedagogisk personale kombinert med mangelen på førskulelærarar gjer i dag at barnehagar må ansette det dei finn av pedagogar sjølv om dei får eit dårlig inntrykk av personen på jobbintervjuet. Og dette diktar eg ikkje opp, det har eg høyrt frå mine førskulelærerveninner. Ei av dei er styrer.

Tallulah sa for 15år siden:

Det hadde vel ikke gjort noe om det var en pedagog med riktig personlighet heller? Det du etterlyser er jo totalt uavhengig av mangel på pedagogisk kompetanse.

Ja, jeg enig med deg i at det er dumt. Og det er ett av problemene med at man har bygget ut brått og i det tempoet de har, og lukket øynene for fødselsboomen. Men det gjelder ikke bare dårlige pedagoger, det er mangel på assistenter og vikarer også, og mange av dem som får jobb er heller ikke gode barnehagearbeidere.

Nessie sa for 15år siden:

I (blant annet) Trøndelag er vi som regel litt bortskjemte der, og har som oftes flere å velge i. :ja:
Men uansett personlighet på intervju, man kan liksom aldri grantere seg mot "uønskede" personligheter. Det er jo der en ped.leder uansett har ansvar, gjennom å feks gi veiledning etc.

Jessica sa for 15år siden:

Jeg vet nå iallefall veldig godt at når vi hadde små barn på midten av 1990-tallet (første runde) hadde vi ikke mulighet til å være hjemme noen av oss. Da barna mine var 3 og 5 år kunne jeg redusere til 90% slik at jeg kunne få litt tid med barna hjemme om ettermiddagen. Vi var ikke høyt utdannet på den tiden og hadde høye boutgifter i en større by. Vi bodde i rekkehus utenfor byen. Det var knalltøft. Jeg skjønner ikke at noen kan sitte å si at alle kan få til det om de prioriterer det. Det er ikke sant. Jeg har aldri vært noe luksusdyr. På den tiden kjøpte jeg knapt klær til meg selv og barna mine arvet en del klær av min søsters barn. Vi hadde en gammel bil Jeg kuttet ned på gaver. Nieser og nevøer fikk gaver for mellom 50 -70 kr.

Vi valgte til slutt å flytte sørover for å få mer tid med barna våre. Vi leide leilighet hos min svigermor en stund slik at jeg kunne jobbe 50% et år og mannen min 50 % året etter. De to årene er jeg veldig glad for at vi kunne ta. Så jeg skjønner ikke at andre ut i fra seg selv kan si at det kun er snakk om prioritering. Det er tull. Det gjelder en del, håper jeg, men ikke alle...

Kråka sa for 15år siden:

Også enig, men så kan vi diskutere hva som er god lønn. Jeg har vært hjemme selv i mange år, men likevel klart oss greit. Nå begynner jeg snart i jobb igjen og minsten er 3 år og 3 mnd. Vi greide det med reduksjon av livets goder, men føler ikke vi manglet noe likevel.

Isolde sa for 15år siden:

Ja jeg er pedagog ( sa det lenger oppe i tråden). Jeg synes assistenter er utrolig viktig i barnehagen. Fordi de ser på ting med andre øyner og fordi de ofte er der fordi de virkelig ønsker å jobbe med det. Det er jo ikke akkurat godt lønnet arbeid så man jobber ikke lenge med det om man ikke ønsker.

Veldig mange pedagoger er og foreldre og klarer å se på ting med andre øyner og.

På en avdeling så er det jo ikke pedagogisk leder som bestemmer alt. Assistentene er jo og med i diskusjoner og får si sin mening og denne meningen teller! Ihvertfall når jeg jobber.

Men det er ikke bare personligheten som gir trygghet. Det er og hva denne personen gjør, og hvorfor den gjør det.

Som fek ved en leveringssituasjon. Et barn gråter når foreldrene går. Mange ville her avledet " Vink hade til mamma i vinduet og så skal vi finne en bok" "Se her, denne boken like du jo så godt" osv osv osv. Dette ser både jeg og mine medstudenter hele tiden. Avledning fungerer jo så godt. :rolleyes: Men vi har lært hvorfor man ikke skal avlede. Hvordan barnet da kan få en negativ opplevelse av dette ved at det ikke får lov til å føle sorg, ikke får satt ord på følesene det har. At det er lei seg.

Mange assistenter vet dette, mange vet ikke. Og de som vet det vet det ofte fordi det har fått veiledning fra en pedagog. Enten den pedagogen som er der nå eller en pedagog som var der for 10 år siden.

Er enig med guniss at 2 til 1 med hovedvekt på pedagogsiden hadde vert helt topp!

Her i kommunen er det pedagogmangel for tiden. Fint for meg. Dumt for kvaliteten i barnehagene. Avdelingen jeg tar over til sommeren har ikke pedagog nå. Det er trist :(

Hønni sa for 15år siden:

Jammen bra at det ikke er dekning da, sånn at snuppa var to før hun fikk plass.

:himle:

Dronningen sa for 15år siden:

Mine to første startet rundt 1 år, og hadde nok vært hjemme sammen med meg om de hadde fått bestemme selv. Det vil de nå også. ;) Minstemor starter når hun er 1 år og 4 mnd. Håper det går smidigere, og at hun vil trives raskere da hun er mer vant til unger og lyder og lek. Jeg får ingen god følelse i magen av å tenke på at de startet rundt 1 år, men de hadde vel ingen fare heller. Det var vel bare ikke helt sånn som det hadde vært om man hadde fått alt man kunne ønske seg, men livet blir nå sjeldent helt sånn. De klarer seg jo fint nå, og har jo etter hvert fått et "liv" i barnehagen med venner. De trenger jo det også, men det var jo først noe som kom når de ble eldre.

Jeg ser forøvrig at de i barnehagen som vi er trygge på og som ungene liker er de som virkelig ser og hører barnet. Det spiller ingen rolle om de er pedagog eller ikke, men de må se barnet og svare ut far barnets premisser. Jeg ser faktisk ganske tjapt om de snakker forbi eller over ungen, og det er det vondeste jeg opplever. Å ikke bli hørt eller å bli oversett er fryktelig for et barn. "Se meg for den jeg er på det nivået jeg er". Har man voksne som gjør det, så blir hverdagen god. Samt at de må kjenne dagens barnekultur, ha et realistisk syn på hva et barn er, ha humor, og ikke gjøre narr eller le av ungen. Har faktisk vært borti de som har ledd når et av barna mine snakket, fordi det var blanding av 2 dialekter. Da var ho mor ikkje nådig.

Stellebord sa for 15år siden:

Ja, med Storesøster som var et relativt rolig og hjemmekjært barn tenkte jeg ofte at barnehage var best etter at barna hadde fylt to. Kanskje helst tre. Hun begynte i barnehage da hun var to, og trivdes egentlig ikke godt før hun var nærmere tre. Lillesøster er nok av et helt annet kaliber, og jeg tviler egentlig ikke et sekund på at hun hadde likt å være i barnehage allerede nå (hun er ni måneder). Hun har nok fortsatt fem måneder hjemme, og bevares hun/vi nyter livet hjemme, men jeg er ikke bekymret for barnehagestart.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg gidder ikke lese tråden, men jeg må jo si at jeg ikke begriper at denne diskusjonen kommer opp med få måneders mellomrom. Enhver idiot bør begripe at barn har ulike behov, for ikke å snakke om hele familien.

trøtt sa for 15år siden:

Jeg sa ikke at alle kunne få det til, jeg sa de fleste. De fleste jeg prater med som sier de ikke har råd, har råd, men de er ikke villig til å gi avkall på noe. Det er helt greit, men kan de ikke bare si det istede da?

Nora H sa for 15år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du sikter til her, men jeg har aldri sagt det er dumt med fagkompetanse. Tror du blander meg med noen andre :undrer:
Jeg lurte på om de er fler enn en person som passer på 12 små barn i barnehagen. I såfall burde det være det når de er fra 1-2 år gamle. Hjemme har barna en forelder som kun er der for dem og evtentuelle søsken.

Jeg vet jo man har tilvenning, men synes likevel det er lenge for en 1-2 åring å være fra foreldrene i 9 timer hver eneste dag. Eldre barn, derimot, har nok godt av å være i barnehage. Jeg snakker kun om de helt små. Og selvfølgelig er det forskjell på barn og barnehage, men jevnt over tror jeg en 1-2 åring har det bedre sammen med foreldrene når det er snakk om så mange timer på dagen.

Nora H sa for 15år siden:

Jeg gikk i barnehage fra jeg var to år og jeg hatet det. Jeg var et fryktelig sjenert barn og jeg likte helst å leke alene med mamma i nærheten. Jeg er ikke heeelt idiot på sosial kompetanse, men er en skikkelig enstøing den dag i dag :humre:

Tallulah sa for 15år siden:

De aller færreste er i barnehagen så lenge. Når Glitterbarnet begynte i barenehagen var han der mellom 4 og 6 timer, inkludert soving og spising.

Man kan jo ikke ta utgangspunkt i de verste ytterpunktene og gå ut i fra at alle har et slik.

Che sa for 15år siden:

For noen barn er nok barnehage heftige greier i ung alder. For lillebror her i huset, så kan det kanskje være det. Han er jo verdens daffeste barn og sitter stort sett som en buddah og chiller'n :knegg: - At han har det best å være sammen med meg ett år til, er forøvrig en sannhet med visse modifikasjoner - jeg er nemlig et troll av kjedsomhet når jeg går hjemme.

nylig begynt på jobb og har plassert poden i barnehage

Vi håper å få han inn til han er 1,5 år.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Nå svarer jeg uten å ha lest annet enn HI. Barna mine var veldig klare for barnehagen når de begynte der, 9 måneder gamle. De har aldri vært utrygge, har ikke hatt annet enn snev av fremmedangst (og når den kom var de som jobbet i barnehagen kjente og kjære). De er sosiale og utadvendte og får lett venner.
Jeg gikk selv aldri i barnehage og er til tider både usosial og usikker i sosiale sammenhenger.

Dronningen sa for 15år siden:

:nemlig: Jeg også. Egentlig litt rart å lese det du skriver, for det får meg til å reflektere litt rundt mine egne barneår. Når jeg tenker tilbake så var dette tydelig fra jeg var liten, og bedret seg egentlig ikke. Heldigvis er mine barn ikke så asosiale som meg selv, men trives også godt hjemme. De første årene har det derimot vært en del gråt ved levering i barnehagen for mine unger. Det synes jeg er vondt.

Nora H sa for 15år siden:

Nei, jeg vet at ikke alle er der så lenge. Jeg sa 9 timer fordi du brukte 9 timer som eksempel i innlegget ditt som jeg svarte på.

Nessie sa for 15år siden:

Peder kommer til å være i barnehage fra ca 08.00 til max 16.00. Fort en 8-8,5 iløpet av en dag. Med en fridag i uka. Jeg tror det går helt fint.

Tjorven sa for 15år siden:

Jeg har bare ekstremt gode minner fra mine 6 år i barnehage (gikk fra jeg var 5 måneder til jeg var 5,5 år). Ungene mine ser også ut til å stortrives. Det har aldri vært noe problem å levere, men det hender rett som det er at de ikke vil hjem.

Både jeg og ungene mine er forholdsvis utatvendte.