Dagens spørsmål fra meg er om dere som foreldre, eller de som jobber i barnehage/skole har erfaring med eller en bevisst tanke bak hvilken av foreldrene som blir ringt opp dersom barnet må hentes pga sykdom?
(Laaang og fiiin setning som skal dekke både foreldre og de som ringer...)
Det slår meg nemlig at det nesten uten unntak er jeg (mamma) som blir ringt opp når et barn må hentes. Og det til tross for at for 98 % av dagene er Andamannen som henter etter endt vanlig barnehagedag. Jeg lurer derfor på om det er tilfeldig, om det er gammel vane å ringe mødre, eller om det er fordi etternavnet mitt begynner på A og dermed kommer tidligere i alfabetet/ringelisten enn Andamannens?
De ringer til meg for at de gidder ikke prøve alle 4 nrene til min mann. :fnis:
Og er han hos kunde så tar han ikke telefonen. går rett til talepost. han er it mann. mens meg får de tak i på mobilen når jeg er hjemme og på klinikk telefon når jeg er i praksis. De vet hvilke dager jeg er hvor.
Så henter jeg de\den om jeg er hjemme ellers må jeg ringe mann. eller skriver sms
De ringer først til meg, og prøver mannen om de ikke får svar hos meg. Når de ringer meg så må jeg bare ringe videre til mannen om ungene må hentes, for nesten uansett er det han som må hente dem.
Hos oss er det meg de tar kontakt med, for jeg jobber i bhg til barna :blunke:
Men når det er sagt, så ringer vi til den foreldren som pleier å hente :jupp:
Det har kun skjedd to ganger at vi har fått telefon fra barnehagen, begge gangene har det vært til meg. Ingen naturlig grunn til det, egentlig, ettersom det stort sett har vært pappaen som har hentet og levert mest.
Barnehagen ringer først til meg. I år er det uansett mest logisk mtp at jeg er hjemme i fødselspermisjon, ellers jobber jeg nærmest barnehagen, så sånn sett kan det også være greit å ringe meg.
Jeg jobber selv i barnehage, og har ringt den av foreldrene som jobber nærmest barnehagen de gangene jeg har måttet ringe pga henting av sykt barn. Om det er sovespørsmål e.l., ringer jeg nok først til mamman.
Jeg tenker egentlig aldri over hvem jeg ringer om et barn er syk i barnehagen. Så lenge vi ikke har fått spesifikke beskjeder. Jeg ringer bare det nr som jeg finner først, og så prøver jeg det andre (de andre) om jeg ikke får svar.
De har kun ringt en gang fra barnehagen, ift Hannah. Det var i høst, og da var jeg hjemme i permisjon. Er litt mer praktisk siden vi bor 1,5 km unna. Istedet for å ringe mannen som jobber 1 time + unna.
Før ringte de alltid mannen, nå ringer de oftest meg. Aner ikke hvorfor, mulig vi satt opp nummere i den rekkefølge på lappen, og motsatt på den oppdaterte versjonen.
Meg. De ringer først hjemme, så mobilen min, så evt jobb. Ikke greit for de å vite hvor jeg er;)
Men tror aldri ungene har blitt syke i barnehagen/skolen når pappaen er hjemme og ikke til sjøs. Ville tro at de da ville ringe han, hvis den som ringer da vet at han er hjemme. Men jeg vet sannelig ikke, tror noen er en smule "gammeldags" i barnehagen...
Den ene gangen de har ringt fra barnehagen har de ringt mannen, vi har sagt ifra om at han har telefonen tilgjengelig hele arbeidsdagen. Men i det latterlige barnehagen eldste gikk i en liten stund ringte de alltid meg, til tross for at vi hadde gitt samme beskjed der. Men styreren der var av dem som mener at :falskskingrestemme: moooor er nå viktigst for barna da :falskskingestemme:
:gruble:
Usikker. Jeg kan ikke huske sist de ringte meg, i hvert fall.
Eller, det gjør jeg, men det var for å trøste mammahjertet etter en særdeles traumatisk avlevering. :knegg:
Samme her, selv om de aldri har ringt noensinne på de snart 4 årene hun har gått der. Men skulle de ringt, hadde de ringt min mann.
Forresten, nå lyver jeg her. Da eldste hadde en uke med gråting og "jeg vil hjem" for halvannet år siden, ba jeg dem ringe meg etter at hun hadde roet seg, så jeg ble beroliget.
De ringer meg først. Det er nok fordi det er mitt navn/nummer som står bak navnet hennes på ringelista. Får de ikke tak i meg, så ringer de mannen. Det er alltid jeg som henter (mannen leverer). Når de er syke, så varierer det vanligvis om det er jeg eller mannen som henter.
På skjemaet vi fyllte ut ved barnehagestart har vi selv valgt prioriteringsrekkefølge på hvem de skal ringe til. Det er meg, siden jeg er mest tilgjengelig.
Våre to (og vi foreldrene) er aldri syke bank i bordet. Er det noe, jobber jeg i bhg. Når vi ringer andre foreldre, går vi stort sett ut fra hvem som skal hente/har bil/tlf tilgjengelig:nikker:
Jeg vet ikke hvem av oss de ringer først, men det er lettest å få tak i mannen min på telefon. Jeg må ha lyden av på mobilen i forelesningene, så det er ikke alltid jeg ser at den ringer. Han er stort sett alltid tilgjengelig.
I vår bhg har de liste med prioritering, og der står jeg først av meg og mannen. Derfor ringer de alltid meg først. Det er forøvrig meg som leverer og henter mest også.
Et like interessant spørsmål er: Hvem ringer JEG når et barn er sykt og jeg sitter der med klasselisten? Jeg vil ikke være en sånn som bare ringer mora. Jeg tar som regel den øverste på lista og prøver med videre nedover. Noen barn har jo fire kontaktpersoner/ foreldre.
Når jeg ringer(på jobb i barnehage) så ringer jeg det nr som står først dersom foreldrene ikke har gitt noen spesifikk beskjed om hvem de ønsker skal bli oppringt først. Jeg har iallefall ingen bevisst tanke om at jeg skal ringe mor først.
Når det gjelder mine egne barn, så er det meg som blir oppringt, dette fordi mannen er student og dermed ikke alltid tilgjengelig, det kommer sikkert til å bli endret når han en gang i fremtiden er ferdig å studere.
Mannen min har blitt oppringt én gang, fordi guttungen sa at det var han som hadde bil den dagen. Ellers ringer de meg, både skole, sfo og barnehage. :gruble:
Tja... De har ringt meg, men det har vel vært fordi de har visst at mannen min ikke har vært tilgjengelig. Ellers sier vi gjerne fra på morgenen om hvem det bør ringes til hvis det er noe. I hvert fall hvis vi har mistanke om at de kanskje kan komme til å ringe.
Dersom jeg må ringe pga sykt barn i barnehagen ringer jeg den av foreldrene jeg tror det er lettest å komme i kontakt med og som lettest kan komme og hente barnet.
I barnehagen her har de spurt om hvem som skal ringes først. Vi har oppgitt mannen fordi han stort sett er i umiddelbar nærhet til barnehagen, i motsetning til meg.
Avdelingen til snuppa ringer til meg -på interntelefonen.
Ansatte på avdelingen til lilleprinsen prikker meg på skuldra og sier "synes ikke du også han ser litt sjaber ut i dag? Vil du ta tempen på han selv?"
:ansatt i samme barnehage som jeg har ungene mine:
Det er nok jeg som blir ringt først, men mannen blir ringt litt oftere nå i det siste.
I forhold til elevene mine pleier jeg å spørre hvem jeg skal ringe til. Det varierer litt hvem det blir. Noen ganger velger jeg den foreldren jeg vet snakker norsk, noen ganger den som jeg vet er hjemmeværende og noen ganger får vi ikke tak i noen....
Nå er det så sjeldent at de har behøvd å ringe oss, så det blir litt vanskelig å føre noe form for statistikk. Jeg har gidd beskjed om at begge kan ringes, men så fremst ikke sambo er på reise så er han den som alltid har telefonen innen rekkevidde.
I barnehagen der jeg jobber er det litt hipps om happs hvem vi ringer. Vi ringer den vi tror har mulighet for å hente raskest.
Jeg er ped.leder, og når jeg har behov for å kontakte foreldrene, så ringer jeg som regel den jeg føler det er lettest å få tak i. Man ønsker jo ikke å sitte evigheter i telefonen, for å prøve det ene nummeret etter det andre...;)
Ringer vel også oftere den man har mest kontakt med ved henting/levering...noen ganger er det far, andre ganger er det mor :ja:
Det er meg som ringes. Min samboer står som kontaktperson nr. 2. Ellers har jeg ikke noe familie her vi bor, så det er enten meg eller han. Barnefar bor ikke her på denne kanten av landet uansett, så han er ikke blandet inn i noe.
Jeg tror faktisk ikke at de noen gang har ringt meg pga at en av ungene har blitt syke. Men regner med de hadde ringt meg siden mannen jobber i Bergen og vi bor i Bodø.
Jeg har vel blitt oppringt fire ganger til sammen i alt fra eldstejenta begynte i barnehagen. Dvs. på 6 år. Tre ganger på yngstejenta og en gang på eldstejenta. Ørebetennelse, tryning sånn at hun måtte sy, og oppkast.
Ellers har det og hent at de bare har ringt for å opplyse om en episode hvis en av unga har falt og slått seg, men ikke så farlig at de må hentes. Det synes jeg er veldig OK.
Nå går eldste på SFO og jeg har fått telefon der et par ganger, men det har gått på om eldstejenta skulle gå hjem da og da på klokkeslettet.
I løpet av tre barns "barnehagekarriere" har jeg enda ikke fått telefon om å hente pga sykdom eller annet!
Regner med de ringer meg hvis det blir aktuelt. Jeg leverer og henter alltid fordi bhg ikke er åpen når mannen drar på jobb/kommer heim.
Eg er lærar. Når nokon born vert sjuke spør eg dei om nokon av foreldra er heime, er dei det ringer eg den. Dersom ingen er heime ringer eg som regel den som jobber nærast. Ofte har barna ei meining om kven dei trur det er enklast å få tak i/ få til å kome. Har fått telefon om at mine barn har vore sjuke i barnahagen 2-3 gongar, mannen har ikkje fått telefon om det. Eg leverer og henter som regel.
Barnehagen ringer meg om det skulle være noe. Vi har selv bedt om at det skal være slik iom at jeg jobber 7 km unna, og min mann jobber 7 mil unna.
De dagene han har hjemmekontor har jeg bilen og må uansett hente Jonas om det er aktuelt. Men da kan jeg bare droppe Jonas av hjemme, og dra tilbake på jobb.
I barnehagen var det så enkelt som at de spurte om de helst skulle ringe til den ene eller den andre. Den som helst skulle ringes ble satt øverst på lista - og dermed ble det automatisk til at 98 % av samtalene gikk til meg (som sto øverst grunnet mer fleksibel jobb enn mannen).
På skolen har vi til dags dato ikke blitt oppringt på grunn av sykdom, så der vet jeg ikke hvem de ville prioritert. Vi har blitt oppringt om en del andre ting, og der ser det ut til at praktiske ting og beskjeder går til mannen mens hendelser og problemer går til meg. Og det er i grunnen helt greit for oss.
Nå, det høres ut som om jeg (heldigvis) kan parkere en løs teori om at det over det ganske land "alltid" er mor som blir oppringt, og det er jeg glad for.