Av en eller annen grunn har jeg behov for å lese dypere bøker som spiller på følelser, det trenger ikke være en sann historie, men noe som rører meg. Jeg har nettopp lest "Bedøvelse" av Elin Brodin og trenger en bok i samme gate. Jeg orker ikke lese lange tunge bøker for tiden, trenger noe relativt lett.
Hvis du ønsker en sterk, men lett bok vil jeg anbefale Bienes hemmelig liv.
Idas dans og Karlsvogna er triste og sterke bøker, men ikke særlig lette synes jeg.
Det kommer litt an på hva man legger i lett. Bienes hemmelige liv er jo lettere underholdning, mer sånn lese-på-stranda-bok, kanskje. De to andre, spesielt Idas dans, er tyngre følelsesmessig, men leses ut på en dag fordi man ikke klarer å legge den fra seg når man først har begynt. Ikke tung å komme gjennom, liksom. :dårlig på forklaringer:
1000 strålende soler er en sterk, men ikke en lett bok (og jeg synes ikke den sto helt til forventningene).
Jeg leser for tiden trilogien "Nattens brød" av Johan Falkberget. Den har tungt språk, men det er få bøker som griper meg så sterkt som Falkbergets. De har en dybde, symbolikk og realisme som overgår det meste. Det blir en litt annen sjanger enn de bøkene som er nevnt over.
"Den lukkede bok" leste jeg for noen år siden og likte den abslutt ikke, men ser mange som anbefaler den, så jeg tror jeg må lese den igjen for å finne ut om jeg fremdeles ikke liker den, er nok litt rar på den måten.
"Bienes hemmelige liv" har jeg lest og jeg likte boka godt.
Jeg vil helst lese en bok av nyere dato, men likte f.eks "De gjorde et barn fortred" godt og den er ikke akkurat ny, så det er ikke et must.
Hanne Ørstavik har jeg lest en del av og jeg vurderer å lese en av bøkene hennes på nytt, men hvilken skal jeg ta? Jeg liker godt mor-barn tematikk og generelt bøker der relasjonen får hovedfokus og der følelsene til personene kommer fram og smitter.
Jeg tar gjerne imot flere tips, skal uansett ta vare på forslagene deres.
"The Woman Who Walked Into Doors" av Roddy Doyle. Jeg antar det finnes en norsk oversettelse hvis det er ønskelig.
Roddy Doyle er han som skrev The Snapper og Commitments og disse andre herlige irske bøkene/filmene. Denne er skrevet i samme ånd, men med en veldig sterk historie.
Leser ikkje så mange triste bøker. Men hugsar me las My Girl på språkreise tilbake i 1991. Veninna mi leste på do og kom hikstande ut med boka i hånda og buksa på hælane; han døøøøøødeeeeee.
Den synes jeg også er kjempefin! Og den er ikke ensidig trist. Det er en skildring av forfatterens oppvekst med en pappa som er alkohliker. Den er trist, men også morsom, vittig og rørende på en bra måte. Hun skriver utrolig bra!
"Ikke uten min datter" av Betty Mahmoody (tror jeg hun het). Gammel bok, men jeg ble iallfall veldig grepet av historien - etter hvert. Jeg opplevde henne som rasistisk og dømmende i den første delen av boken, men det tok seg opp etter hvert.
Dette er med forbehold om at det sikkert er 15 år siden jeg leste boka, så det er mulig jeg ikke hadde likt den like godt i dag.
Ikke uten min datter
Gulldronning, perledronning
På vei til en venn
Meg eier ingen
Jeg har lest disse bøkene også. "Gulldronning, perledronning" av Margareth Skjedbred kan jeg anbefale, særlig til spesialpedagoger, folk som jobber innen barnevernet og andre som jobber med barn som har opplevd særs vonde ting da den viser tilnærmingsmetoder som er alternative.
"Meg eier ingen" er også en veldig god bok, anbefales!!
En av de sterkeste bøkene jeg har lest er "Vi kaller ham Anna" - en bok om mobbing (husker ikke forfatteren) og "Nikki", som er en bok om en gutt med adferdsproblemer som skyldes hjemmeforholdene. Han vokste opp i et hjem med festing og narkotikamisbruk og var veldig preget av det. I denne boka hører vi om dem som står rundt han (lærere og diverse fagpersoner), en sterk bok som bør være obligatorisk for lærere og andre som jobber med barn.
Det er veldig lenge siden jeg leste den, men likte den veldig godt.
Jeg begynte på en bok av Camilla Gibbs for en del år siden. Ord uten lyd, tror jeg den het. Den handler om en jente som misbrukes av sin far og ble alt for sterk for min del. Tror den er selvbiografisk.
Hun har også skrevet "Et uvedkommende liv". Det er også en bok om omsorgssvikt og handler om et søskenpar og om å overleve. Det er mange morsomme episoder i boka og den er ikke så tung som "Ord uten lyd", men absolutt en bok med stort alvor.
Da bør du absolutt lese Idas dans! Utrolig gripende historie om forholdet mellom mor og datteren med kreft. Jeg tror jeg gråt fra første side og gjennom hele boka. Anbefales virkelig.
Et glass melk, takk er som en annen her sier grusom. Jeg får helt vondt bare jeg tenker på den. Men den kan også virkelig anbefales.
Jeg skjønner ikke hvordan man skal klare å lese bøker om mobbete/misbrukte/mishandla barn etter at man selv har blitt foreldre :( Jeg får så vondt inni meg, orker det bare ikke uansett hvor bra bøkene er.
Folk er nok forskjellige der. Noen klarer å distansere seg noe, eller ser på det med følelsene som en "opplevelse" på en måte. Jeg har problemer med verden som den er, og må stenge mye av nyhetsbildet ute. Jeg kan heller ikke lese bøker som dette, og hvis jeg hadde gjort det hadde jeg faktisk kunne fått en så følelsesmessig nedtur at jeg hadde fått konkrete vansker med å fungere. En fysisk reaksjon. Men tror dette varierer sterkt fra person til person. Jeg levde meg også veldig inn før jeg fikk barn.
Jeg er en litterær (og filmatisk) tåreperse fra naturens side, og jeg skygger unna alt som handler om barn og vold/misbruk/omsorgssvikt eller lignende. Hvis jeg skal ha gråteorgie holder det med Brokeback Mountain.
Jeg er altså ikke av dem som klarer å distansere seg.
Jeg har følt meg nærmest hudløs siden forrige fødsel og kan ikke en gang lese nyheter som beskrive barn som har det vondt på en eller annen måte. Tåler ikke å høre om så mye annen lidelse heller, og beskytter meg mot mye. Håper virkelig det går over.
Boken tar for seg tiden etter en datters suicid. Tiden fram til begravelsen. Foreldrenes liv, familiens historie, datterens oppvekst. Kan vel knapt finne tristere tema, men muligens ikke den type bok du letet etter? Den er ganske.... mørk liksom. de foreldrene (som boken primært handler om) hadde ikke akkurat et godt forhold etter hvert). Jeg likte boken da. Er glad i bøker som gjør dypdykk inn i menneskesinn og forkvaklede relasjoner :rolleyes:
Den siste veien av Per Hansson - Ola på 22 har kreft Gift av Alexander Kielland - barndom Jonas av Jens Bjørneboe - barndom Albertine av Christian Krogh - prostitusjon I never promised you a rose garden av Hannah Green - schizofreni Vinterbarn av Dea Trier Mørch - livet på en føde- og barselavdeling Moren av Maxim Gorkij - om styrke, oppofrelse og kampvilje Det blødende hjerte av Marilyn French - kjærlighet/kvinnesak Sybil av Flora Rheta Schreiber - dissosiering til det ekstreme (også kalt multipel personality disorder)
Holly og hennes ektemann Gerry levde et perfekt liv sammen. Så da han dør av svulst på hjernen, faller Hollys verden helt sammen. Hun orker ikke leve, spise eller skjøte sine vanlige plikter, men noen måneder senere dukker det opp en overraskelse. Gerry har etterlatt seg Listen. Listen er på ti brev for ti måneder fremover. De skal minne henne på å leve videre og gir henne små nyttige oppmuntringer og vink.
Ikke mor-barn relasjon, men dog relasjon: Høytleseren av Bernhard Schlink. Virkelig gripende. Den går på kino for tiden som The Reader, jeg fikk boka før jeg visste om filmen. Den handler om en 15 år gammel gutt som innleder et forhold til en dobbelt så gammel kvinne. Endel år senere møter han henne igjen i en rettssal.