Jeg er ofte veldig oppgitt over samboeren min sin (manglende) evne til å tenke praktisk og logisk. Hvilken rekkefølge man bør gjøre ting i for at det skal bli effektivt, hvordan man skal pakke for å få plass til mest mulig, hvor man bør sette fra seg ting på boden for at det ikke skal rase ned i hodet på nestemann som går inn døra, hvordan man kan legge på sengetøy uten å bruke 2 timer osv osv.
Han mener at han ikke egner seg til sånne ting, og så lenge han prøver sitt beste, men ikke får det til, må det være godt nok. Jeg mener at det går an å lære, og at det går an å forbedre hva som er "sitt beste".
Jeg prøver å senke kravene mine til hva som JEG mener er godt nok, for det er ikke jeg som skal bestemme alt. Men jeg begynner å bli så lei av å måtte fortelle han hvor han skal sette fra seg ting for at det skal bli plass, pakke alt når vi skal noe sted, rydde opp på boden annenhver uke fordi han ikke setter ting der det ikke raser, generelt ha kontroll og ansvar på alle områder her hjemme.
Noen synspunkter? Kan man lære seg praktisk tenkning?
Ja det tror jeg helt klart. I alle fall så kan man lære seg hvordan man gjennomfører en og en oppgave praktisk. Jeg tror heller mange har problemer med en gang alle disse praktiske oppgavene skal settes i system i tillegg. Der svikter jeg. Jeg kan fint legge taktikk for hvordan gjennomføre pakking av koffert. Men i det jeg skal vaske og tørke klær til reisen, ikke skitne til det jeg skal ha med meg dagene før, og i tillegg finne frem alt så jeg ikke glemmer noe.... Det slår ikke feil, jeg har alltid med meg noe som er vått, og jeg glemmer alltid noe.
Men det er system i kofferten når jeg reiser. :nemlig:
Eh, nei. Dynetrekk på vrangen, ta tak i hjørnene på dynen gjennom rettsiden på trekket. Rist over, rist et par ganger til og putt hjørnene i andre enden på plass. Tar 30 sek.
Jepp - som sykepleierstudenter lærer vi det slik vi også, og det fungerer utmerket. :riktig:
En annen ting er at min erfaring med mannfolk og praktiske ting tilsier at de egentlig bare jatter med når vi tutrer.
Sambo er lik din, selv om han ikke er riktig så ille. Han skifter på senger osv. uten problemer, til og med på vår doble dyne.
Han også stapper inn i boden med det går, uten mål og mening. Benken kan være full av oppvask etter at han har ryddet på kjøkkenet. Tenker da at maskina er full av ren oppvask, og begynner å skulle rydde ut. Neida - den er tom. Hvorfor i helv.... ikke bare sette det rett inn når man rydder av?
Sånne ting forstår han ikke rett og slett. Eller han vil ikke forstå.
Jeg får lyst til å spørre om det er smekktett innimellom, for det kan faktisk virke sånn. :premenstruell:
Det meste kan trenes på, i det minste. Det er stor forskjell på hva slags anlegg man har medfødt, men vi kan forbedre oss om vi vil og øver. Det dummeste man gjør er vel egentlig å bestemme seg for at man/partneren/barna er håpløse til å rydde/huske ting/lage mat etc.
Tar ikke alle på dynetrekk på vrangen, altså? Det er jo den eneste måten å gjøre det på. Dessuten kjøper man selvfølgelig ikke dynetrekk med sideåpning. :niks:
Jeg tror forøvrig at alle kan lære seg å bli praktisk - det er bare et spørsmål om å gjøre ting ofte nok til å bli dritlei av at det blir gjort på en ineffektiv måte.
Enig. Jeg tar tar i hjørnene i kortenden på dyna og dytter de inn i hjørnene inni trekket. Tar tak utenpå trekket og rister et par ganger. Da er hele trekket på plass og jeg slipper vrenge trekket først. :nemlig:
Jeg er av den oppfatning at man helt klart kan lære seg å bli mer praktisk. Jeg har definitivt blitt det etter at jeg ble voksen og ikke minst etter at jeg fikk barn. Hadde rett og slett vært helt krise om jeg ikke hadde blitt mer praktisk. :knegg: Logikk har jeg derimot aldri hatt problemer med.
Jeg får heller ikke det til.. :sparke: Her funker det bedre å ta den på fra retten.
Var du en av dem som brukte så lang tid på rommene dine at jeg måtte ta dem etter at jeg var ferdig med mine, og egentlig skulle ned på pauserommet og flørte med vaktmesterassistenen?
Jeg får det jo selvsagt til på vrangen, men mine fancy dynetrekk har så smal åpning (nederst) pga sånn synlig pynteknapperad etc. Da er det IKKE bare å riste litt for å få det til å vrenge se tilbake over dynen igjen; man må legge hele stasen fra seg og lirke det over. Dessuten stryker jeg ofte sengetøyet :kry: og da er det jo meningsløst å stryke det på vrangen.
Er dette den store: "kaller du meg dårlige stuepike" tråden? :humre: Jeg tar forøvrig ikke på dynetrekkene på den måten, men jeg er ikke effektiv heller - tro du meg. Men jeg tar igjen på andre områder.
Men til hovedspørsmålet. Ja, jeg tror alle kan bli bedre i alt, men det er nok ikke alle som vil utmerke seg. Tror det å være praktisk er som det meste annet, noe medfødt og mye trening. For ikke å snakke om motivasjonen for å lære seg noe.
Selvfølgelig,
jeg har da stolthet i livet ;)
(elsker å få besøk når jeg kan legge på strøkent sengetøy, eller nyter å legge meg i senga første gang etter sengeskift :knegg: Små gleder...)
Jeg har et yrke hvor det er viktig å være praktisk og har noen kollegaer som ikke er det. Etter min erfaring kan de lære å gjøre enkeltprosedyrer på en praktisk måte om noen lærer dem rekkefølgen på ting og hvordan det er lurt å gjøre det. Men jeg synes ikke de lærer prinsippene på en måte, det blir som om nesten hver prosedyre er helt ny.
Så min konklusjon er at man kan lære å gjøre enkeltferdigheter på en praktisk måte men at noen som ikke er praktisk kommer sjelden til å løse en helt ny oppgave på et praktisk vis.
Trekket er jo vrengt og så stikker du bare hendene rett inn og tar tak i hjørnene, for så å ta tak i hjørnet på dynen utenpå der igjen og svupp, så er det på.
Min mann er også til tider håpløs på det praktiske planet.
Han bruker så lang tid på ting at jeg får helt dånedippen.
Leser bruksanvisninger en time og slikt...
Tregheten blir jeg virkelig sprø av altså, ikke det at han ikke kan gjøre alt. :nemlig:
Når man vasker dynetrekket på vranga får man vekk loen som legger seg i hjørnene.
Jeg har jobbet litt på sengesentralen på Ulleål Sykehus.
Vi var ikke glad for å få dynetrekk på retta.
Det er noen mennesker som jobber med ræva foran. Som gjør ting så ufattelig tungvint at det koster dem både ekstra tid og energi.
Og jeg lurer alltid på hvordan de gidder å ikke gjøre det lettvint og praktisk.
Og til hovedspørsmålet; jeg vil tro det, siden mange av oss lærer oss det mens vi vokser opp. Vi tenkte neppe så praktisk og løsningsrettet som fem- eller tiåringer.
Men om det går an å omvende de upraktiske... sannerlig om jeg vet.
Sengetøyet kjennes mykere mot huden når det er strøket. Det betyr ikke at jeg stryker det, for jeg stryker aldri. Men jeg har en mor som kommer på besøk annenhver tirsdag og bretter tøy og insisterer på å stryke selv kjøkkenhåndklær. Og Ulvefars boksere. :humre:
Når det gjelder hovedinnlegget - nei, jeg tror ikke man kan læres opp til å automatisk tenke praktisk, men det betyr jo ikke at man kan lære seg rutiner og huske dem fra gang til gang.
