Hele høsten har de holdt på å diskutere denne sykelønnsordningen. Og de har stemplet alle oss som ikke er friske nok til å jobbe som unnasluntrere - det føler hvertfall jeg. For løsning er jo bare at den sykemeldte og arbeidsgiver skal snakke mer sammen, så blir man frisk og kan jobbe.
Men hva gjør disse politikerne selv? Mannen har drukket alkohol og går på stortingets talerstol. Og det blir det oppslag i avisen av. Derfor er mannen sykemelt ut året.
Blir litt irritert av sånt jeg. For det er missbruk av ordningen etter min mening.
Er det ikke litt kjapt å konkludere sånn, da?
Det er fullt mulig å være syk og drite seg ut samtidig. Noen ganger kan kanskje tabben være et resultat av at man faktisk ikke er seg selv pga. sykdom også.
Ja, her synes jeg også at du faller i den graven selv, Mumriel. Vi vet ikke bakgrunnen for at han er sykemeldt, og selv om det sammenfaller med en litt, hrm, skal vi si "uheldig episode", så er det altfor lettvint å trekke konklusjoner om at det er en sammenheng mellom dem.
Jeg synes man skal holde seg for gode til å spekulere over og trekke konklusjoner om andre folks arbeidsdyktighet på bakgrunn av så mangelfulle opplysninger (og det regner jeg med at du også er enig i, Mumriel).
Kloke ord over her, men uansett er det jo ikke folketrygden som betaler de første dagene så om det er missbruk av sykmelding er det jo ikke missbruk av trygd. flisespikker
Jeg vil også være forsiktig med å bruke ordet "misbruk". Her tror jeg helt sikkert at stortingsrepresentanten har fått en reaksjon på at han ble avslørt som gjør at han faktisk trenger å ta det med ro noen dager...
Men rent hypotetisk: Si at ovennevnte er grunnen til sykemeldingen. Er det da virkelig grunn god nok for sykemelding? Om det er gjengs oppfating er det ikke rart sykefraværet er stort her i landet. Sammenlignbar motgang kan noen og enhver møte i livet, uten at det kvalifiserer til sykemelding.
Nei kanskje ikke misbruk, men io.m. at det er en FrP politiker, og det er jo de som er mest på hugget med å karakterisere folk på en ikke-alltid-så-positiv måte, og snakker mest om trygdemisbrukerne her til lands, så må man kunne tenke tanken høyt uten å konkludere. Synes jeg da, men da havner man jo på samme nivå som FrP-erne, så det er vel best å la være å synse noe.
Jeg er enig med deg Mumriel. Nå kan det selvfølgelig ligge mer bak denne sykemeldingen enn det vi vet. Men slik det ser ut fra utsiden kan jeg ikke forstå at dette er noe annet enn det de har brukt hele høsten til å kritisert oss andre for å gjøre.
En annen sak er at jeg synes all kritikken som har vært mot de sykemeldte er ufin. Det ER som regel gode grunner til at folk blir sykemeldt, og det er betenkelig at enhver langtidssykemeldt blir misstentenkt til trygdemissbruker.
Eh... det er forskjell på å få drite seg ut og få berettiget refs av sjefen uten nyhetsoppslag, og på å drite seg ut, bli forsvart av sjefen men hengt ut i samtlige av landets tabloide presser.
Jeg mener at den psykiske påkjenningen ved å få så mye negativ presse smelt i trynet på denne måten helt garantert kvalifiserer til sykemelding pga nedsatt arbeidsevne. For det er vel nærmest helsefarlig å stille på jobb de nærmeste dagene for ham.
Om det er selvforskyldt eller ikke er sykemeldingsmessig selvsagt helt uvesentlig. Man får sykemelding etter bilkræsj også om man selv var skyld i den.
Jeg synes synd på mannen som nok er en klassisk "syndebukk" - det er vel ingen som tror at det er første gangen dette har skjedd??? Dessuten var det mange det gjaldt, fra andre partier også. Jeg har selv sett en tidligere stortingspresident være så beruset at han ikke kunne gå beint midt på formiddagen. I forbindelse med et offisielt oppdrag, med presse i nærheten. Husker at jeg tenkte etterpå at han hadde bra flaks den gangen.
Hvis noen får seg en psykisk knekk så mener jeg at det kvalifiserer til en sykemelding ja. Forøvrig mener jeg bestemt at det er helsepersonell og helsepolitikere som skal sette grensene for hva som skal være en sykemelding eller ikke.
Likevel opplever jeg at når man skal diskutere sykefravær som problem i Norge, så setter de fleste igang diskusjonen på feil grunnlag, fordi man egentlig ikke skjønner hva som virkelig er problemet med sykefraværet. Det er ikke korttidsfraværet som er problemet, det er de mange langtidssykemeldte som trekker opp.
Man skal ikke henge ut de langtidssykemeldte, men se på grunnene til at det er slik. Mye skyldes et tøft arbeidsliv, mye skyldes at folk blir skadet og må vente på behandling mm.
(Og det er her regjeringen ønsker å ansvarliggjøre arbeidgiverne mer enn i dag. Et eksempel kan være en stor arbeidsgiver som Gilde, hvor arbeidstakerne får belastningsskader pga ensidig arbeid. Hvem sitt ansvar er det da at arbeidstakerne blir langtidssykemeldt? Mange plasser har Gilde tatt ansvar, jeg vet om ihvertfall en av deres fabrikker hvor de har innredet trimrom, hvor fysioterapeut veileder ansatte i hvilke øvelser de bør gjøre, og hvor noe av treningen kan tas i arbeidstiden. Ved denne fabrikken gjorde det STORE utslag i langtidsfraværet. Hvis lignende reduksjoner kunne komme i andre bedrifter, ville ikke sykefraværet være et problem i det hele tatt.)
Jeg er veldig for å ansvarliggjøre arbeidsgiverne, slik at de legger til rette for sundere arbeidsforhold og miljøer - i samarbeid med de ansatte. Helt klart! Men måten det gjøres på er for lettvint etter mine mening. Å bruke en som allerede er syk som brekkstang og virekmiddel for å få til dette er brutalt.
Det er viktig å se større på bakgrunnen til at vi har så mange langtidsarbeidsudyktige. Stress og press og livstil som gjør at mange sliter seg ut altfor tidlig. Det skal enorm styrke og bevissthet til for å gjennomføree en vesentlig bedre livsstil en den massene følger. Så selv om jeg mener hver enkelt er ansvarlig for sitt liv og sin helse, må vi gjøre det enkler å leve sundere. Vi må samarbeide om å skape rom og valgfrihet.
Jeg betviler ikke at det helt sikkert har vært knalltøft for ham, og en sykemelding er sikkert på sin plass også.
Men - problemet er at det finnes ganske mange andre mennesker her i Norge som har gått på en smell på jobben. Enten de nå har driti seg ut, kommet i konflikter, jobbet for mye for lenge, eller av andre grunner har kommet i en situasjon der de trenger en sykemelding en periode - av såkalte "psykiske årsaker". Disse menneskene har måttet tåle at de blir misstenkeliggjort som trygdemissbrukere. Og det blir gjort alle mulige tiltak for å "tvinge" disse menneskene tilbake i jobb.
Såvidt jeg husker er ikk FrP sist i køen når det er snakk om trygdemissbruk og å få folk tilbake i jobb? Da synes jeg det blir litt påtagende at det kommer en sykemelding såfort det begynner å blåse rundt øra.
Det er jeg helt enig i - dessverre. Sånn er det med alle "usynlige" lidelser.
Det er jeg helt uenig i. Har man en psykiatrisk diagnose så blir den like respektert som en somatisk diagnose, dvs er tilstanden veldokumentert så får man sin behandling i fred uten å bli tvunget eller presset til noe. Med mindre det er medisinsk grunn til det (feks hvis det er snakk om jobbtrening for en som trenger gradvis tilbakevending til aktivt arbeidsliv) eller det ikke lenger ER grunnlag for behandling ut fra diagnosen.
Det er klart at den sykemeldingen vår FrP-venn har fått ikke kvalifisererer for hverken langtidssykemelding eller uførhet. Det er en mer akutt greie som trenger en kort sykemelding for å komme seg ovenpå igjen. Med mindre han går inn i en dyp langvarig depresjon; men da snakker man om en helt annen diagnose og helt annen oppfølging. Og behandling. Blant annet sykemelding.
Jeg må si at jeg av og til syns det VIRKER som om denne typen sykemeldinger blir brukt som et alternativt til velferdspermisjon eller lignende.
Det vriker rett og slett ikke sannsynlig at en garvet politiker skal bli så psykisk nedbrutt av 1-2 dagers mediehalloi at han blir arbeidsudyktig. At det er forbannet ufyselig for ham å være på jobb er noe annet.
Det kommer nok an på hva man mener med "press". Jeg ser at min mor, som har vært sykemeldt i et års tid og nå er på vei over i uføretrygd, opplever det standardbrevet som man får etter en måneds sykemelding eller hva det er, som skrekkelig fornærmende ("man skal legge til rette for arbeid... etc" ). Det er jo generelt ment, men hun tar det personlig.
Jeg antar at mange opplever det på samme måten. Hvem sin feil det er er jo et annet spørsmål.
Jeg skjønner at det kan virke slik, jeg synes også det er litt rart at det ble så "stort" som det ble, siden flere andre politikere også hadde drukket. Jeg synes ikke dette var noe å hause opp, bortsett fra at det vil være et lurt tips å la være å gå på talerstolen.
Mannen min kommenterte at det kan være en forhistorie som også spiller inn, samt at det er tydelig at noen har sladret spesielt på Sandberg, noe som kan være med på å gjøre det så vanskelig å takle.
Uansett tror jeg vi må unngå å diskutere enkeltsaker, fordi det er så veldig mye vi ikke vet noe om i denne situasjonen.
Jeg ser også at dette virker litt "out of character" for akkurat denne politikeren. Tidligere har han jo økt arbeidsmengden i slike tilfeller. Med intervjuer og tv-debatter etc.
Men min tanke da er at det muligens er mer enn akkurat det vi ser denne gangen. At dette ikke er en "lettvint utvei".
For alt vi vet kan det være andre årsaker bak som gjør at han tabbet seg ut også. Kanskje burde mannen vært sykmeldt allerede før bråket. osv.
Det er mye å spekulere i, men det viktigste er vel at det er en medisinsk vurdering som tabloidavisene (heldigvis) ikke har full oversikt over. Og da er vi vel pent nødt til å stole på at legen er en kompetent fagperson med selvstendig vurderingsevne. Om man mistenker noe annet så må man jo selvsagt også vurdere legen. Ikke bare pasienten.
Jeg vet at denne politikeren har sagt ting som er helt horribelt i forhold til andres sykmeldinger etc. Men jeg synes at vi ikke trenger å synke ned til det nivået. Selv om det kan friste å ta igjen med samme mynt.
Min erfaring som arbeidsgiver, er at det er fryktelig vanskelig å gripe tak i sykemeldinger i sin helhet. Ikke det at jeg skal friskmelde noen, eller overprøve lege, men det ER min plikt å prøve å tilrettelegge best mulig. Det er virkelig nærmest umulig å spørre om noe som helst uten å tråkke noen på tærne.
Jeg opplever en direkte sammenheng mellom lengde på fravær og motivasjon til å komme tilbake i jobb. I tilfellene hvor legen har beordret mine ansatte til å "slappe av hjemme" (uten noe som helst oppfølging av annet helsepersonell) på grunn av ikke-somatiske plager, har det til slutt endt i attføring/uførhet. Å sykemelde 100% i månedsvis av gangen uten noe som helst form for oppfølging eller krav til møte med arbeidsgiver er virkelig helt på tryne.
