Det lurer jeg på. Jeg merker at jeg ser litt "rødt" når jeg hører uttrykket, fordi det er gjerne svar på spørsmål der man gjerne kan drøfte litt, forklare sitt syn utifra hva slags barn man har og hvilken alder de har, men svarene er gjerne; Nei, jeg er hønemor/jeg er ekstremt hønemor/jeg er for hysterisk hønemor. Punktum. Ingen refleksjoner rundt om det er fornuftig, hemmende eller passende til barnets alder.
Jeg tolker nok uttrykket annerledes enn andre, og har "fordommer" mot hva det menes, men jeg synes i mange tilfeller at det er et selvgodt svar og et dårlig svar i forhold til hva som spørres om. Ref. tråden der det spørres om å la en 6-7-åring være alene en time på morgenen til mor kommer hjem. Nevnt som et konkret eksempel, ikke for å henge ut noen, og jeg vil gjerne ha tankene bak slike svar i denne tråden, kanskje jeg ser annerledes på det etterpå. :)
For meg er nok hønemor et negativt ladet ord.
For meg så lyder ordet av usikkerhet overfor andre individers evne til å takle ulike situasjoner og at man dermed har et større eller mindre snev av overbeskyttelse involvert.
For meg er det et temmelig negativt ladet ord. Jeg bruker ordet ikke om mødre som er fornuftige og ikke utsetter barn for unødig risiko, altså man er ikke hønemor om man sørger for ordentlig bilsikring og ordentlig kosthold f.eks. Jeg bruker ordet når jeg synes noen er så overbeskyttende at det er til hinder for barnet, så det kan være at jeg bruker ordet annerledes enn andre.
Så du tenker at en hønemor er en fornuftig mor, ikke en som overbeskytter?
Hvis jeg spør om min modne 8-åring kan gå alene til skolen sammen en kamerat, og noen svarer; Nei, jeg er altfor hønemor. Punktum. Så tenker du at denne moren er jammen meg gjennomtenkt?
For meg er hønemor lik mor med stort kontrollbehov, på grensen til det overbeskyttende. Om det er negativt eller nøytralt kommer an på hvem det er snakk om og i hvilken sammenheng det blir sagt. Positivt ladet synes jeg aldri ordet er.
Jeg tenker nok at det er en som er litt over streken mht å beskytte barnet sitt. Da liker jeg bedre uttrykket løvemor - som en som står opp for barnet når det virkelig røyner på.
JEg tenker at det er en som er litt over grensen mtp å beskytte barnet mot ALT. Jeg liker bedre løvemor; i det legger jeg en som virkelig står opp for barnet når det VIRKELIG trengs.
Jeg tenker at når man begrunner sitt svar med at man er hønemor så ligger det en erkjennelse av at det ligger et stort element av irrasjonalitet bak. :vetikke:
Hønemor er et negativ ladet ord. En hønemor overbeskytter ungene sine og hindrer dem normal utforldelse og utprøving av livet.
En hønemor får døtre som bor vegg i vegg, som aldri tør å ta egne avgjørelser uten mammas godkjenning og som lar mormor oppdra barnebarna. En hønemors sønn flytter aldri hjemmefra, men blir boende som evig ungkar hjemme hos mor,à la Marve Fleksnes.
:Lille Frøken Fordomsfull:
Jeg har sluttet å bruke ordet hønemor og gått over på høneforelder. Men sånn ellers så forbinder jeg det med overbeskyttelse i foreldrerollen. Litt selverkjennende på en måte. Verken positivt eller negativt så lenge det er passe doser, jeg tror de fleste foreldre er høneforeldre på et eller flere områder.
Hønemor, da ser jeg for meg en små hysterisk mor som er for overbeskyttende.
Ei vanlig høne er forvirret, kakler og flyr rundt. Ingen positiv egenskap å være ei høne som mor? :fnise:
Jeg er enig i de fleste over her, og jeg ser det ikke som et positivt ord.
Jeg er ingen hønemor, men vi har en hønefar i huset her. Til tider noe slitsomt!
:dulte: Det er slik jeg leser det også- og det er derfor jeg ikke savner noe mer drøfting eller mer inngående svar når noen skriver at de er hønemødre.
Jeg og syns ordet hønemor er negativt ladet.
Betydningen i ordet for meg er en irrasjonell trang til å overbeskytte.
Har flere ganger hørt mødre bruke det om seg selv med et smil om munnen, tydeligvis i den tro at om man beskytter barna fra ALT har man virkelig gjort jobben sin. :rolleyes:
Her sa du det jeg "ser" for meg når noen sier hønemor om seg selv. Men tilleggende lett hoderysting over hvor uforsiktige og lemfeldige andre er. :dulte:
For meg er det hverken positivt eller negativt, egentlig. Jeg bruker det om meg selv når jeg selv ser at jeg muligens er noe overbeskyttende i en situasjon, og mener at motparten har godt belegg for å gjøre som h*n gjør, men at jeg likevel velger å ikke la mitt barn gjøre det. Om du forstår, ble litt klønete forklart?
Det kommer litt an på situasjonen, men mest er ordet "hønemor" for meg negativt ladet. Jeg tenker da på en som ikke lar barnet få utfolde seg selv om aktiviteten ikke er forbundet med unødvendig fare (ja, å klatre i trær kan være farlig, men likevel sunt for barn å gjøre).
Snakker vi derimot "hønemor" som maser på tenåringen om å ta vitaminpiller, som spør om hun har strømpebukse på, eller hun som uffer seg fordi matpakka ikke ble spist, så tenker jeg ikke negativt. Da er det mer en humoristisk og påpasselig mamma. :)
Jeg kan bruke ordet som beskrevet i andre avsnitt, med et smil om munnen. Da erkjenner jeg at jeg har en irrasjonell trang til å over(?)beskytte -jeg tror ikke at jeg har gjort en God Jobb (TM) da.
Samme her. Jeg kjenner jo at jeg mest av alt har lyst til å ha vesla i et gyllent bur til hun er 40 år, men er nok ikke mer overbeskyttende enn de fleste. Jeg synes jeg gjør en god jobb og lar henne utforske det meste og finne sine egne grenser, men jeg kjenner at tanken på feks. skolestart, første gangen hun skal ta bussen alene osv, river meg litt i stykker. Men det stopper meg jo ikke fra å la henne gjøre det.
Jeg syns hønemor er et negativt ladet ord. Som tidligere sagt i tråden så vitner det om overbeskyttelse, Fleksnes og han fra Linus i Svingen (hva det enn var han het) er gode tydelige eksempler på det.
Det hender at jeg bruker ordet en sjelden gang. Storepropell er den eneste i klassen som fortsatt bruker bilstol i bilen. Det er ingen som bruker pute heller. Når jeg ikke har tid eller ork til å argumentere ovenfor andre hvorfor han fortsatt bruker det så sier jeg kort og enkelt at jeg er hønemor når det kommer til trafikksikerhet.
For meg er hønemor en som passer på at barnet har det bra.
Jeg er fullstendig klar over at mange andre bruker det anderledes, og tolker det utfra hvordan det blir sagt.
Det du beskriver over ville jeg også tolket som en smule overbeskyttende mor ja. :nemlig:
Jeg synes det er forskjell når en bruker begrepet om andre. Da er det i mine øyne veldig negativt og betyr overbeskyttende på grensen til skadelig så.
Når noen bruker det om seg selv slik som i den omtalte tråden, så føler jeg det brukes defansivt og for å forsvare sitt ståsted. Jeg synes det er trist at man må forsvare at en synes 6 år er for ungt til å skulle være alene hjemme.
Enig. Kan finne på å bruke det om megselv.
Storebror var en biter før, og jeg merker det henger igjen hos meg enda.
Jeg løper litt etter han for å passe på i ivrig lek. Jeg prøver å senke skuldrene, og er blitt mye flinkere, men er litt hønemor på det punktet av og til.
Jepp. Pluss at man på en måte fritar seg selv for å måtte argumentere for en beslutning eller et standpunkt.
For meg er det negativt, i nær slekt med "hysterisk", som jeg også synes det er forunderlig at folk bruker om seg selv. Hvis man virkelig synes man er hysterisk, burde man ikke gå i seg selv, liksom?
Jeg tenker at en hønemor er en som er litt for overbeskyttende, men ikke så mye at det er skadelig. Typen som har de barna som går lengst i stilongs om våren osv. Synes ikke det er spesielt negativt, men heller ikke positivt.
Jeg synes at hønefar var et veldig merkelig begrep ettersom en høne per definisjon er hunkjønn. Det er samme som en hoppefar eller en tispefar. Hva er det? En hemafroditt, en transseksuell far? Jeg skjønner at det kan være greit med kjønnsnøytrale ord, men jeg synes det blir litt innviklet når man benevner noen med et ord som tilhører det annet kjønn. Jeg hadde stusset like mye over en hingstemamma.
Det er et godt poeng. Det jeg ikke liker er at det å være beskyttende overfor barna henges på kjønn. Hanefar er knapt et begrep. Hva skal jeg erstatte høneforelder med da? Vanskelig dette her. :knegg:
Hva med å kalle en spade for en spade? En overbeskyttende forelder. Hvis det er snakk om førstegangsforeldre så er jo alltids førstegangsforelder en eufemisme som duger. :knegg:
Så lenge vi har mannlige jordmødre og kvinnelige formenn så går det selvsagt an. Det aner meg av en eller annen grunn at en mannlig hønemor blir mindre akseptert som begrep enn en kvinnelig formann.
For meg er ikke ordet VELDIG negativt, men jeg har egentlig aldri lagt så mye vekt på det. Betydningen er klar, man er overbeskyttende og/eller lar ikke barnet gjøre noe som han sikkert mestrer.
Jeg kan finne på å si at jeg er litt hønete, da blir det mer tullete, evt se sånn ut :eek: og si at "han er jo bare en baby" (på 5,5 år), slik at f.eks min kjære kan be meg ta meg sammen. :knegg:
For meg er det et mer positiv ord enn negativt. Har selv brukt ordet hønemor om meg selv, men jeg er ikke overbeskyttende. Poden får sykle alene til venner ( med hjelm da) og han overnatter hos kompiser osv. Jeg har ment jeg var hønemor da jeg ikke ville at ungene skulle i barnehage før 3 års alder. Har heller brukt åpen barnehage + vært dagmamma, så de fikk sosialisering selv om jeg var i nærheten. Jeg hadde ikke greid å vite at andre skulle passe mine når de var så små. Det har nok med kontroll å gjøre også, at jeg ikke hadde taklet å vite at JEG ikke hadde kontrollen over dem. Etter som årene går, og de blir eldre så har jeg slappet mer og mer av, så nå er jeg ikke noe spesielt hønete av meg.
Jeg henter frem igjen denne gamle tråden, for jeg synes hønemor-beskrivelsen florerer for tiden. Jeg opplever fremdeles at den som kaller seg hønemor ser på seg selv som fonuftig og ansvarsfull (det er de sikkert også), mens jeg fremdeles mener at hønemor er et negativt ladet ord og en slik mor jeg absolutt ikke vil være.
"Hønemor" har ingen umiddelbar negativ klang for meg. Hønemødre er gjerne litt overbeskyttende, men ikke nødvendigvis mer enn at det bare er litt sjarmerende. Min "mor" (hun er ikke egentlig min mor, men mer enn noen annen) er litt hønemor, og om jeg kan bli litt oppgitt, så blir jeg mest av alt bare glad for den noe ekstravagante omsorgen.
Jeg er enig, 007, men vil tilføye at jeg ikke oppfatter de som kaller seg hønemor for å egentlig mene de er hønemor. De mener de er fornuftige og ansvarlige, men da innenfor det man bør være og ikke over i det man egentlig tenker på som hønemor.
For meg er hønemor et veldig negativt begrep, da tenker jeg på foreldre som er så overbeskyttende at det er til plage for barnet og i en slik grad at barnet blir mindre selvstendig enn hva det burde.
Jeg mener som du. For meg er ordet ladet med overbeskyttende klang og en selvtilfreds tone som sier litt at de som ikke er sånn er litt/mye uansvarlig og slepphendte.
Jeg bruker ordet om meg selv, alternativt kunne jeg sagt hysterisk mor, men hønemor høres litt bedre ut. Det er negativt ladet, og vitner om man er mer engstelig en man behøver, for min del.
Jeg ser på det som negativt, men bruker det om meg sjøl. Grunnen til det er at jeg innser at jeg hadde hønemor sjøl og nok levde litt for beskytta, jeg skulle vært pusha litt mer i noen situasjoner, og jeg må jobbe med meg sjøl for ikke å overbeskytte egne unger. Samtidig vil jeg jo ikke se helt bort fra magefølelsen min og den bakgrunnen jeg har, så jeg lever greit med å ikke gi like mye slipp som mange i den typen tråder du nevner. Når jeg bruker hønemor om meg sjøl, er det likevel ikke noe selvforherligende ved det, snarere tvert imot.
Jeg har brukt ordet om meg selv senest i dag, og mener med det at jeg er fullt klar over at jeg er et stykke over på den overbeskyttende siden av foreldrespekteret, men godt innenfor normalen. Det er negativt ladet, men ikke ille. Litt som å kalle seg selv dårlig husmoremne, uten at man dermed er kandidat til Syke samlere.
Og Kattas tillagte mening om at den som kaller seg selv hønemor, mener andre er Dårlig Mor, er iallfall feil på meg. Også Esmes tanker om psykisk hemmende adferd. Jeg brukte det for å indikere at jeg var klar over at min mening kom fra en person som liker å være godt på den sikre siden.
Og jeg oppfatter ikke det ordet som så innmari dramatisk å si om seg selv, men hersketeknikkete å bruke på andre, og kaller meg selv heller det enn "guttejente". :knegg:
Opplysende tråd - jeg levde i den villfarelsen at alle opplever at ordet "hønemor" har en negativ klang, også de som kaller seg det selv.
Jeg vil for alt i verden ikke være en hønemor, men jeg er det innimellom likevel. Om jeg skulle kalle meg det selv, er det med en fortsemmende selvsinnsikt og slett ikke selvtilfredshet.
Jeg inviterer stadig ikke-hønemødre til å tenke høyt sammen med meg, for jeg er oppvokst med en erkehønemor og jeg vet rett og slett ikke alltid når jeg er overdrevent bekymret og når jeg har en fornuftig bekymring. Både mannen og svigermor er gode sparringspartnere. Når svigermor mener at noe er farlig, da er det farlig. :knegg:
Jeg mener også at om man er hønemor støtt og stadig så står man i veien for en sunn utvikling av trygghet og selvstendighet hos sine barn. Jeg synes rett og slett ikke det er noe å kokettere med og jeg tenker at om noen bruker uttrykket med litt stolthet i stemmen, så kan det være en idé å ta en runde i tenkeboksen.
Jeg synes det er negativt. For meg er en hønemor en som er for beskyttende, som gjør ting for barna sin alt for lenge (slik som å vaske klær ig smøre matpakke til barn som går på videregående og sånn :knegg:). Vedkomnende rister misbilligende og ørlitegrann sjokkert på hodet av meg som lar 12-åringen dra alene både på stranden og til storsenteret.
Nei, jeg mener ikke at de som kaller seg hønemor nødvendigvis mener andre er dårlige mødre altså, mer at de innser at de selv er på den overbeskyttende siden av skalaen og harsellerer litt med det ved å bruke et litt negativt uttrykk om seg selv samtidig som man mener man er godt innenfor det som er helt greit og egentlig kanskje til og med passe.
Litt i samme kategori som sjuske. De som kaller seg selv for sjuske mener nok neppe at de er veldig urenslige, men mer at de harsellerer med at de befinner seg på den litt mer rotete enden av skalaen, og gjerne bevisst på den måten at de synes det er fornuftig.
Katta, jeg skjønner hva du mener, og er dels enig. Jeg syns ikke at jeg selv er over i patologien, og syns dermed både det å være hønemor og sjuske er helt greit, så lenge det ikke skader noen. Derimot mener jeg ikke nødvendigvis at min målestokk er den rette for alle, derav den selvironiske tonen. Det går helt sikkert bra å velge barnevakt som er 14-15, selv om jeg personlig er litt engstelig av meg og derfor heller ville valgt 16-17.
Jeg får legge til at jeg har en hønemor og en hønemormor av den mer ekstreme sorten, og det farger nok min egen skrekk for å bli en selv. Når omsorgspersoner er så bekymret for alt mulig, blir verden et farlig sted - og en slik grunnholdning kan ha ganske negativ innvirkning på et barnesinn. Jeg tror mange kan stå i fare for å bagatellisere effekten av egen hønemødring - men slett ikke alle, helt sikkert.
Samtidig blir jeg også ganske grinete når mødre av den mer barske sorten slenger rundt seg med hønemor-beskyldninger når man tar valg og beslutninger som er tuftet på fornuftig forsiktighet. Jeg tror ikke at det er slik at vi som foreldre er nødt til å balansere på stram line for å lykkes - det må være litt romslighet i hva som kan sies å være innafor, når det gjelder både det ene og det andre.
Der er jeg også. Hvis jeg bruker det om meg selv, så er det kanskje med en liten latter fordi jeg vet at jeg har vært i overkant forsiktig, men ikke hverken curlet eller vært helikopter altså.
Mener du her eller i RL? Jeg synes ikke det er så mange som slenger rundt seg med hønemor-beskyldninger her i alle fall, jeg for min del grublet bare litt rundt selve ordet.
Jeg synes sjuskebegrepet også er ganske morsomt, men selv ville jeg aldri kalt meg for en sjuske. Rett og slett fordi jeg ikke er det, og jeg tror ingen som kjenner meg ser på meg som en sjuske heller. Jeg kaller meg ikke hønemor heller, selv om jeg smører matpakke til 20-åringen når det passer seg slik.
Jeg er skikkelig lei av at hvert begrep skal overtolkes, herrefader det er jo bare noe man slenger om seg i dagligtalen.
Jeg kan sikkert ha kalt meg selv hønemor i enkelte sammenhenger, og da hadde jeg vel en ikke veldig analysert og gjennomtenkt tanke bak det.
Jeg er samstemt med Katta her ser jeg. Hønemor er et negativt ladet ord som jeg bruker om mødre som passer litt for godt på ungene sine. Men ikke over i kategorien hysterisk.
Selv er jeg en sjuske. Det er nok av folk her inne som omtaler ting jeg gjør (eller mest ikke gjør) som urenslig. Jeg er mer der at jeg synes det kunne vært både renere og ryddigere hos oss, men at vi lever greit med det.
Jeg kan godt kalle meg selv litt hønemor, og ikke være særlig fornøyd med denne selvinnsikten. Jeg skulle gjerne slappet av mer i forhold til en del ting. Særlig i følge mannen. :knegg: Men jeg forsøker alt jeg kan å ikke la det gå ut over ungenes behov for å bli selvstendige og selvhjulpne. Sjuskeskalaen er jeg høyere på, tror jeg. Mannen, not so much.
Nei, hanen selv kalles jo hanefar, og han har jo ingen "hønemoregenskaper". Jeg kalte eksen min hønefar allerede for 20 år siden, og det var absolutt ikke noe positivt over det. :gaah: For meg er hønemor er udelt negativt uttrykk om mødre som degger med ungene sine og stakkarsliggjør dem og gjerne også mener at deres eget barn objektivt sett er det viktigste barnet i verden. :snill:
I følge Wikipedia er dette hva en hønemor gjør, og det stemmer godt overens med hvordan jeg hønemorer. :nemlig: Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.
Jeg oppfatter "hønemor" som et humoristisk begrep de bruker om seg selv som er i overkant forsiktige og overbeskyttende med ungene. Jeg passer ikke inn i betegnelsen i det hele tatt, men kan bruke det om meg selv likevel hvis jeg har vært litt vel krisemaksimerende.
Jeg får ingen sterke følelser om noen slenger det ut eller bruker det i en debatt. : laidback:
Jeg syns ikke hønemor er positivt ladet. Om jeg bruker det om meg selv er det i de tilfellene jeg vet at jeg er mer forsiktig enn normen, og sikkert mer enn jeg trenger å være. Om jeg bruker det om andre er det enten ment nedlatende, eller humoristisk. Jeg bruker det egentlig ikke så ofte, og minst om andre.
Ikke jeg heller. Noen syns sikkert at jeg har vært en hønemor oppigjennom, men jeg tror ikke jeg har brukt uttrykket så mye verken om meg selv eller andre.
Mine unger har f.eks. ofte vært de siste som har fått lov å sykle i trafikken og sånne ting, men jeg mener jo at jeg har rett i den sikkerhetsvurderingen. Trygg Trafikk er jo like hønemorete som meg når det gjelder det.
For min del er "hønemor" er kjempeteit uttrykk som jeg aldri vil bruke selv, det er noe jeg tenker at kjipe og litt fordomsfulle mennesker kaller andre.
Kan hende noen smykker seg med tittelen "hønemor" også, dem om det. Jeg er ihvertfall ikke noen høne, og ser ikke på andre mødre som det heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
